Forskrift
F22.11.1999 nr 1160 Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr 14.
F22.11.1999 nr 1160
Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr 14.
2016-01-06
fsskd; fssd; Skattedirektoratets skatteforskrift
Hjemmel: L26.03.1999 nr. 14 §§ 5-12, 5-13, 6-13, 6-21, 7-11, 7-21, 9-5, 10-50, 10-70, 12-20, 14-5, 15-3, 16-30
F19.11.1999 nr. 1158
L13.06.1980 nr. 24 §§ 6-16 c, 6-17
F03.07.1992 nr. 497
L28.02.1997 nr. 19 §§ 23-2, 24-5
F20.09.1995 nr. 821
F18.11.1997 nr. 1168
Skattedirektoratets skatteforskrift
Fastsatt av Skattedirektoratet 22. november 1999 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 5-12, § 5-13, § 6-13, § 6-21, § 7-11, § 9-5, § 10-50, § 10-70, § 12-20, § 14-5, § 15-3 og § 16-30, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-12-24, lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-16 bokstav c og § 6-17, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1992 nr. 497 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 og § 24-5, jf. delegeringsvedtak 20. september 1995 nr. 821 og delegeringsvedtak 18. november 1997 nr. 1168.
Endret F17.12.1999 nr 1475, F14.01.2000 nr 33, F27.02.2002 nr 202 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002,
F16.06.2005 nr 596 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005, F26.09.2005 nr 1075 i kraft straks og med virkning
fra og med 01. 01.2006 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og nor NOKUS-beskatning,
ja. skatteloven § 10-63, F15.09.2005 nr 1065 i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2005, F04.11.2005 nr 1262
i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2005, F22.12.2005 nr 1676 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2006, F23.03.2006 nr 374 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006, F03.10.2006 nr 1122 i kraft straks med
virkning fra og med 1. januar 2007 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38
og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63, F15.11.2006 nr 1257 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2006, F13.12.2006 nr 1401 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007, F29.03.2007 nr 367 i kraft fra og med
inntektsåret 2007, F01.10.2007 nr 1099 i kraft straks med virking 01.01.2008 for beskatning av inntekt og tap på investeringer
i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63, F14.11.2007 nr 1251 i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2008, F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008, F01.10.2008 nr 1077 i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2008 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for
NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21, F05.12.2008 nr 1280
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009, F01.10.2009 nr 1248 i kraft straks med virkning fra 01.01.2010,
F26.11.2009 nr 1410 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010, F07.07.2010 nr 1078 i kraft fra og med inntektsåret
2010, F19.10.2010 nr 1355 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011, F01.10.2010 nr 1840 i kraft straks med
virkning fra og med 01.01.2011 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for
NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21, F01.03.2011 nr 209 i
kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010, F01.10.2011 nr 981 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar
2012 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven
§ 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21, F04.11.2011 nr 1075 i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2012, F02.12.2011 nr 1174 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011, F01.10.2012 nr. 916 i
kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2013 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf.
skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21,
F19.10.2012 nr. 980 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013, F01.10.2013 nr. 1198 i kraft straks med virkning
fra og med 01.01.2014, F24.10.2013 nr. 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014, F20.12.2013 nr. 1650
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014, F01.10.2014 nr. 1270 i kraft 01.01.2015, F31.10.2014 nr. 1367 i
kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015, F24.11.2014 nr. 1457 i kraft straks med virkning fra og med 01.01.2015
for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, F23.09.2015 nr. 1081 i kraft 01.01.2016, F12.11.2015 nr.
1305 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016, F22.12.2015 nr. 1842 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 1.
Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 2.
Kapittel 3. Skattested
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 3.
Kapittel 4. Formue
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 4.
Særlige verdsettelsesregler
§ 4-10. Boligeiendom
§ 4-10-1. Anvendelsesområde for verdsetting av flerboligbygg
§ 4-10-2. Verdsettelse
(1) Verdien av boligeiendommen settes til summen av beregnet verdi for hver enkelt boenhet.
(2) Boenhetens verdi skal beregnes etter reglene i skatteloven § 4-10annet ledd. For boenhet benyttet av eier til fast bolig, anvendes kvadratmetersatsen for primærbolig. For øvrige boenheter anvendes kvadratmetersatsen for sekundærboliger.
§ 4-10-3. Nedsettelse av ligningsverdi
Boligeiendommen regnes som sekundærbolig i forhold til reglene om nedsettelse av ligningsverdi etter skatteloven § 4-10første ledd. Dette gjelder selv om eier bruker en av boenhetene til fast bolig.
Kapittel 5. Alminnelig inntekt - bruttoinntekter
Arbeidsinntekt
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
§ 5-13-1. Innslagspunkt for trinn 2 ved fordelsberegning etter skatteloven § 5-13
Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13første ledd første punktum er 293 200 kroner.
§ 5-13-2. Bunnfradrag og kilometersats for varebil
Bunnfradraget i listepris for bil som omfattes av Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd er 50 prosent av beregningsgrunnlaget etter skatteloven § 5-13. Bunnfradraget kan ikke overstige 150 000 kroner.
Når vilkårene for individuell fastsetting av fordel ved privat bruk er oppfylt, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd fjerde punktum, fastsettes fordelen til kr 3,40 per kilometer.
Kapittel 6. Alminnelig inntekt - fradrag
Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt
§ 6-13. Opphold utenfor hjemmet
Krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet
§ 6-13-1. Fradrag for merkostnader til kost
(1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotell- eller pensjonatsats) gis når skattyter legitimerer arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:
a. dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise,
b. navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, og
c. type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.
(2) Skattyter som ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (hybel-/brakkesats).
(3) Høyere fradrag enn det som følger av sannsynliggjort bosted og fradrag for høyere faktiske kostnader enn satsene, gis når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Når skattyter har bodd på hybel/brakke uten kokemuligheter, kan fradrag likevel gis etter pensjonatsats.
§ 6-13-2. Fradrag for merkostnader til losji
Fradrag for merkostnader til losji gis kun når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Skattyter som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i brakke eller campingvogn som han selv eier, gis likevel fradrag etter en sats som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.
§ 6-21. Representasjon
Avgrensing av representasjonskostnader - fradrag for sosiale kostnader og kostnader til reklame mv.
§ 6-21-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om avgrensning av representasjonskostnader
1) Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettigede utover det som fremgår i denne forskrift.
(2) Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften.
§ 6-21-2. Kostnad til bevertning
(1) Endring Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.
(2) Det gis ikke delvis fradrag for kostnad ved bevertning som faller på eget personale i forbindelse med en tilstelning av representativ art.
(3) Journalisters kostnad til bevertning av intervjuobjekter mv. vil være fradragsberettigede når de etter forholdene må anses rimelige og ikke har karakter av selskapelighet.
(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger minstesatsen for overnatting og diett etter statens reiseregulativ. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.
§ 6-21-3. Avgrensning av sosiale kostnader ved velferdstiltak, møter og tilstelninger som omfatter de ansatte i bedriften mv.
(1) Det gis fradrag for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser. Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig fordeling faller på de personene som er knyttet til bedriften. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager.
(2) Det gis fradrag for kostnader til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift.
(3) Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften.
(4) Det gis fradrag for kostnader til interne møter i bedriftens organer (generalforsamling, bedriftsforsamling, styre) når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.
§ 6-21-4. Gaver
Det gis ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser eller til deres familie. Det samme gjelder for gaver til forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.
§ 6-21-5. Reklame, gavegjenstand mv.
(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler.
(2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.
§ 6-21-6. Oppmerksomheter
Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser som ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensen nevnt i første punktum.
§ 6-21-7. Representasjonsbygninger, -båter og -biler
(1) Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger. Kostnad ved bolig som er stilt til disposisjon for bedriftens leder mv. er fradragsberettiget. Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter ligningsmyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller hvor bedriften ligger på et sted hvor det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og bedriften holder en større eller en mer kostbar bolig med dette for øye.
(2) Det gis ikke fradrag for kostnad til anskaffelse og hold av representasjonsbåter.
(3) Hvis det av representative grunner er kjøpt en mer kostbar bil enn den som ellers ville blitt anskaffet, skal fradraget for kostnader til bil reduseres tilsvarende.
Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig
§ 7-3. Andelshavere i boligselskaper
§ 7-3-1. Vilkår for ligning på andelshaverens hånd
(1) Ved vurderingen av om prosentkravet i skatteloven § 7-3tredje ledd er oppfylt, tas det normalt ikke hensyn til at boenheter i selskapet er fremleiet fra den enkelte andelshaver til tredjemann. Er andeler derimot utleid direkte fra boligselskapet, skal dette tas hensyn til.
(2) Endring Retten til å bli lignet etter skatteloven § 7-3 kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
§ 7-3-2. Dispensasjonsadgang
(1) Ligningsmyndighetene kan dispensere fra kravet om at minst 85 prosent av leieinntektene skal komme fra andelshavere mv.
(2) Dispensasjon kan blant annet gis i følgende tilfeller:
a. Når kravet om 85 prosent unntaksvis ikke er oppfylt i enkelte inntektsår.
b. Når formålet med utleie av lokaler til andre enn andelshavere mv. er å yte service overfor andelshaverne, for eksempel ved utleie av lokaler til barnehave, selskapslokale og lignende.
c. Når et forholdsmessig lite areal leies ut til andre enn andelshavere mv. og grunnen til at kravet om 85 prosent ikke oppfylles er at markedsleie for andre enn andelshavere mv. er forholdsvis høyere enn andelshavernes husleie.
§ 7-3-3. Søknad om dispensasjon
(1) Endring Dispensasjon for det enkelte inntektsår gis etter søknad fra boligselskapet til skattekontoret.
(2) Søknad om dispensasjon skal inneholde:
a. opplysning om den prosentandel av boligselskapets totale leieinntekter som i inntektsåret kommer fra andre enn andelshavere mv.,
b. antall andelshavere mv. og antall øvrige leietakere,
c. prosent av det totale areal som disponeres av andre enn andelshavere mv., samt deres formål for denne bruken, og
d. en kort begrunnelse for hvorfor ligning etter skatteloven § 7-3 vil gi et riktigere resultat enn ligning etter regnskap.
(3) Har boligselskapet i ett eller flere av de fem siste år ikke oppfylt kravet om 85 prosent, skal dette oppgis. Det skal videre oppgis hvorvidt det i disse årene er gitt dispensasjon.
(4) Søknadsfristen er 1. november i inntektsåret. Forutsatt at søknaden tilfredsstiller kravene i denne paragraf, skal den være behandlet og avgjørelsen være meddelt boligselskapet innen 15. desember i inntektsåret. Er avgjørelsen ikke meddelt boligselskapet innen denne fristen, anses søknaden som innvilget.
(5) Endring Boligselskapet kan klage til Skattedirektoratet over skattekontorets avgjørelse. Klage må leveres skattekontoret innen 14 dager etter at avgjørelsen ble meddelt selskapet.
§ 7-3-4. Ligningsmåte for boligselskap som ikke oppfyller vilkårene for ligning på andelshaverens hånd
Boligselskap som ikke oppfyller krav til å bli lignet etter reglene i skatteloven § 7-3, og som heller ikke har fått dispensasjon, skal lignes som eget skattesubjekt etter reglene i skatteloven kapittel 10.
Forskjellige bestemmelser
§ 7-11. Utfyllende bestemmelser om inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom
§ 7-11-1. Ligning av andelshavere i boligselskaper
(1) Fordeling av inntekt i boligselskap etter skatteloven § 7-3, det vil si borettslag og boligaksjeselskap, foretas fra og med det inntektsår da minst halvparten av leilighetene som selskapet skal oppføre er ferdigstilt pr. 1. januar.
(2) Andelshaver i boligselskap skattlegges for andel av selskapets inntekter og kostnader etter forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året. Som påløpt husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie for boenheter som er planlagt brukt som bolig for andelshaver, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.
(3) Når minst halvparten av leilighetene i boligselskap er ferdigstilt, skal andre inntekter og kostnader fra tidligere år summeres og fordeles til skattlegging hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år.
(4) Andelshaver som ved inntektsfastsettelsen skal direkte lignes for boligen og derved har krav på fradrag for påløpt husleie til boligselskapet i år fordeling skjer, lignes ikke for akkumulerte inntekter eller utgifter.
§ 7-11-2. Skattlegging i boligsameie av eierseksjon som ikke skal regnskapslignes
(1) For eierseksjon, jf. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 1første ledd annet punktum og annet ledd, jf. § 3, som sameieren bruker som egen bolig, skal eierseksjonens andel av sameiets felles skattepliktige inntekter, som for eksempel renteinntekter og gevinst ved realisasjon av sameiets eiendommer, regnes som inntekt.
(2) Det gis fradrag for eierseksjonens andel av sameiets felles fradragsberettigede kostnader, som for eksempel renteutgifter og tap ved realisasjon av sameiets eiendommer.
(3) Har skattyter vært sameier i boligsameiet en del av året, skal skattyters andel av sameiets inntekter og kostnader beregnes for det antall hele måneder skattyteren har vært sameier.
(4) I tillegg til eierseksjonens ligningsverdi, skal den enkelte sameier skattlegges for sin andel av felles bankinnskudd og andre formuesposter utenom boligkomplekset. Tilsvarende kommer den enkelte sameiers andel av felles gjeldsposter til fradrag. Boligsameiets felles formue og gjeld fordeles på boligsameiets sameiere pr. 1. januar året etter inntektsåret.
(5) Boligsameierens andel beregnes ut fra sameiebrøken, jf. eierseksjonsloven § 6åttende ledd og § 7første ledd c. Er en annen nøkkel for fordeling av sameiets fellesutgifter vedtatt etter eierseksjonsloven § 23annet ledd, skal denne legges til grunn for fordelingen.
§ 7-11-3. Skattlegging av eierseksjon i boligsameier som ikke er formelt seksjonert
Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 8.
Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv.
§ 9-5. Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap
§ 9-5-1. Gevinstberegningen ved realisasjon av andelsleilighet
(1) Som gevinst regnes differansen mellom andelens inngangsverdi og utgangsverdi, fratrukket omkostningene ved realisasjonen.
(2) Ved beregningen av gevinst eller tap skal det korrigeres for endringer i andelens forholdsmessige del av formue og gjeld i eiertiden. Formue omfatter i denne sammenheng bare de eiendeler som ikke inngår i boligselskapets ligningsverdi. Andelseierens innskudd regnes ikke som boligselskapets gjeld ved gevinstberegningen.
(3) Ved gevinstberegningen legges de bokførte verdier den 1. januar i realisasjonsåret til grunn. Dersom boligselskapets formuesstilling er vesentlig endret fra 1. januar til realisasjonstidspunktet, skal dette tas hensyn til ved beregningen. Dersom andelen realiseres før byggeregnskapet er avsluttet, legges dette tilsvarende til grunn.
(4) Når det må antas at vederlaget i betydelig grad er påvirket av at eiendeler som ikke inngår i boligselskapets ligningsverdi har en annen verdi enn den bokførte, eller at vederlaget er påvirket av vilkårene for selskapets gjeldsforpliktelser, skal det tas hensyn til verdiforskjellen ved gevinstberegningen.
Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Aksjonærbidrag
§ 10-20. Fradragsrett for aksjonærbidrag
A. Om oppgaveplikt for aksjeselskap som driver ny virksomhet
§ 10-20-1. Beregning av underskudd (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
§ 10-20-2. Melding til aksjonærene (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
B. Om registrering mv. av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som driver ny virksomhet
§ 10-20-10. Søknad om registrering (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
§ 10-20-11. Melding om avgjørelsen (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
§ 10-20-12. Klage (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
§ 10-20-13. Virkning av registreringen for senere år (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
§ 10-20-14. Aksjonærens oppgaveplikt (opphevet ved F04.11.2005 nr 1262)
Samvirkeforetak
§ 10-50 Bonus fra samvirkeforetak
§ 10-50-1. Legitimasjon av forbruksforeningers omsetning med medlemmer
(1) Forbruksforeninger, jf. skatteloven § 10-50 (2) a, skal legitimere sin omsetning med medlemmer ved at hvert enkelt kjøp registreres fortløpende med kundens medlemsnummer og kjøpesum, eller ved innlevering av kjøpemerker ved årets utgang. Kontantomsetning kan registreres elektronisk. Fakturert omsetning kan legitimeres ved fakturakopi påført medlemsnummer.
(2) Omsetningen med medlemmer skal fremgå av regnskapet, og vise medlemsomsetningen for hvert samvirkelag.
(3) Endring Dersom kontantomsetning med medlemmene ikke fullt ut kan legitimeres etter første og annet ledd, kan legitimasjonen suppleres på en betryggende måte som sannsynliggjør den totale medlemsomsetningen.
§ 10-50-2. Fastsetting av forbruksforenings omsetning
Forbruksforeningens omsetning med medlemmer legitimert etter § 10-50-1 blir å regne som forbruksforeningens totale omsetning med medlemmer.
§ 10-50-3. Legitimasjon av omsetning i andre typer samvirkeforetak
For øvrige typer samvirkeforetak som omfattes av skatteloven § 10-50, må omsetning med medlemmer og likestilt omsetning fremgå av regnskapsbilag som angir navn og eventuelt medlemsnummer.
§ 10-50-4. Samvirkeforetaks skattemessige næringsinntekt
Endring Samvirkeforetaks skattemessige næringsinntekt fra omsetning med medlemmer fastsettes til en forholdsmessig del av den totale skattemessig næringsinntekt i samme forhold som forholdet mellom medlemsomsetningen og foretakets regulære omsetning. Med skattemessig næringsinntekt menes her inntekten etter fradrag for finanskostnader og tillegg for finansinntekter og eventuelle utleieinntekter, men før fradrag for kjøpsutbytte, jf. skatteloven § 10-50.
Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskattland
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
Andorra
Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren Belize
Bermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Hongkong
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Kosovo
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Oman, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Paraguay
Palau (Belau)
Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Saint-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)
Saudi Arabia, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Serbia
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
UsbekistanVanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
Australia
Canada
Chile
India
Japan
Kina
New Zealand
Sør Afrika
USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
Kapittel 11. Omdanning
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 11.
Kapittel 12. Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
§ 12-2. Hva personinntekt omfatter
Fastsettelse av personinntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i særlige tilfeller
§ 12-2-1. Personinntekt og trygdeavgift når arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget er fastsatt
Den avgjørelse ligningsmyndighetene har truffet ved eventuell fastsettelse av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2første og annet ledd, blir å legge til grunn ved fastsettelsen av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven § 23-3 og § 24-1første ledd.
§ 12-2-2. Godtgjørelse forfatterhonorarer
§ 12-2-3. Karensgodtgjørelse
Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse som utbetales en arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling i en konkurrerende bedrift eller fra selv å etablere konkurrerende virksomhet i et bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse). Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt.
§ 12-2-4. Godtgjørelse for idrettsutøvelse som innbetales til fond for idrettsutøvere
(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse fra bedrifter og sponsorer mv. som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes ikke som personinntekt etter skatteloven § 12-2.
(2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd.
§ 12-2-5. Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere
(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a.
(2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.
§ 12-2-6. Godtgjørelse for pass av barn - dagmammavirksomhet
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a regnes godtgjørelse som en dagmamma mottar ved pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem.
(2) Utgiftsgodtgjørelse gitt etter Skattedirektoratets takseringsregler for barnepass som nevnt i første ledd, anses som medgått i sin helhet ved fastsettelse av personinntekten.
§ 12-2-7. Godtgjørelse for transport av skogsvirke
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport ikke har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av godtgjørelsen.
(2) Arbeidsgiveravgiften beregnes av samme grunnlag som fastsatt for feriegodtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende overenskomst for skogbruket.
(3) EndringSom personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av vederlagene. Slik godtgjørelse regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.
Kapittel 13. Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefelleskap
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 13.
Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Endring Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 14.
Kapittel 15. Skattesatser
§ 15-3. Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak
§ 15-3-1. Forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak
(1) Søknad fra et kommunestyre eller et fylkesting om forlengelse av fristen for forskuddsvedtak sendes Skattedirektoratet, og må være postlagt innen 24. oktober i året forut for vedkommende inntektsår.
(2) I søknaden skal det gis opplysning om:
a. grunnen til at det anses påkrevet å få forlenget den vedtaksfristen som er fastsatt i skatteloven § 15-3 første ledd,
b. hvor lang fristforlengelse det søkes om,
c. foregående års forskuddsvedtak, og
d. hvilket forskuddsvedtak (skattøre for inntektsskatt og promillesats for formuesskatt) det mest sannsynlig vil bli spørsmål om å nytte for det kommende året, eventuelt innstillinger eller vedtak som allerede måtte foreligge i saken.
(3) Endring Med søknaden må følge uttalelse fra skattekontoret om muligheten av å kunne gjennomføre forskuddsutskrivningen på forsvarlig måte og innen rimelig tid dersom den omsøkte fristforlengelse blir innvilget.
(4) Endring Gjenpart av søknaden sendes fylkesmannen og skattekontoret.
(5) Endring Erklæring fra skattekontoret som nevnt i tredje ledd kan sløyfes dersom kommunestyret eller fylkestinget erklærer at det anser det utenfor tvil at det må nyttes høyeste lovlige satser for inntekts- og formuesskatt. Søknad om utsettelse med forskuddsvedtaket sendes i så fall gjennom fylkesmannen. For øvrig gjelder bestemmelsene i første og annet ledd og gjenpart av søknaden sendes skattekontoret som nevnt i fjerde ledd.
Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap
§ 16-30. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap
§ 16-30-1. Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten
(1) Skattyter som krever fradrag som nevnt i skatteloven § 16-30, skal i vedlegg til selvangivelsen dokumentere:
a. Endring morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte.
b. det utbytte morselskapet har mottatt, eventuell kildeskatt av utbyttet som er betalt til datterselskapets hjemstat samt hvordan og for hvilken periode utbyttet er beregnet,
c. de selskaps- og regnskapsrettslige regler i datterselskapets hjemstat om inntektsår og utbytteutdeling,
d. inntektsskatten som datterselskapet faktisk har betalt til sin hjemstat og det skattemessige overskudd denne skatten er utlignet på, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til og de fire forutgående år når fradrag kreves for disse,
e. at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,
f. at beløpet er innbetalt til datterselskapets hjemstat, og
g. at beløpet utgjør endelig fastsatt skatt ved ordinær ligning i datterselskapets hjemstat.
(2) Når det foreligger skatteavtale med datterselskapets hjemstat er det i forhold til første ledd e tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av avtalen, samt hva slags skatt det kreves fradrag for. Kravet i første ledd g om at skatten må være endelig fastsatt ved ordinær ligning gjelder ikke hvor skatten er en kildeskatt ilagt etter skatteavtale.
(3) Endring Dersom det kreves at skatt betalt av datterdatterselskapet i utlandet skal tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt, gjelder dokumentasjonskravene i første ledd b - g tilsvarende vedrørende datterdatterselskapet. I tillegg må morselskapet dokumentere datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, og hvordan datterdatterselskapets utbytte er beskattet i datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte.
(4) Ligningsmyndighetene kan kreve ytterligere dokumentasjon, herunder kan kreves fremlagt regnskap for datter- eller datterdatterselskapet.
§ 16-30-2. Verifisering og oversettelse av dokumentasjon
§ 16-30-3. Opplysningsplikt om endret ligning
Et norsk morselskap som har fått fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datter- eller datterdatterselskap har plikt til å informere norske ligningsmyndigheter dersom datter- eller datterdatterselskapets ligning i utlandet endres slik at den utenlandske skatten tilbakebetales eller nedsettes.
Kapittel 17. Skattebegrensning
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 17.
Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 18.
Kapittel 19. Ikrafttredelse mv.
§ 19-1. Ikrafttredelse
(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter:
a. Forskrift av 18. juni 1970 nr. 9839 om forlengelse av frist for kommunenes og fylkeskommunenes forskuddsvedtak
b. Forskrift av 9. desember 1975 nr. 4926 om skattlegging m.v. av gevinst ved salg av andel/aksje i boligselskap
c. Forskrift av 24. juni 1976 nr. 8889 om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer
d. Forskrift av 27. februar 1992 nr. 99 om registrering m.v. av aksjeselskaper som driver ny virksomhet
e. Forskrift av 27. februar 1992 nr. 100 om oppgaveplikt for aksjeselskap som driver ny virksomhet
f. Forskrift av 30. oktober 1992 nr. 771 om ligning av andelshavere i boligselskaper
g. Forskrift av 30. oktober 1992 nr. 772 om adgang til prosentligning i boligselskaper
h. Forskrift av 9. desember 1992 nr. 1042 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet
i. Forskrift av 13. juli 1995 nr. 686 om beskatning av prosentlignet eierseksjon i boligsameie
j. Forskrift av 8. desember 1997 nr. 1283 om fastsettelse av personinntekt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i særlige tilfeller
k. Forskrift av 22. desember 1997 nr. 1431 om dokumentasjonsplikt ved krav om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap mv.
(2) Fra denne forskrifts ikrafttredelse opphører følgende å gjelde:
a. Riksskattestyrets rundskriv av 1. april 1974 (nr. 3538) om avgrensning av representasjonsutgifter mot sosiale utgifter og reklameutgifter m.v.
b. Direktøren for skattevesenets retningslinjer av 22. desember 1975 om fordeling av særfradrag mellom ektefeller som lignes felles med fordeling av skatten.
F01.03.2011 nr 209 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010. Ny § 4-10 med deloverskrift.
F07.07.2010 nr 1078 i kraft fra og med inntektsåret 2010. § 6-21-2 første ledd er endret. Før endring:
(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av vin eller brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres vin eller brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.
F16.06.2005 nr 596 i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005. Overskriften til kapittel 7 er endret, og underoverskriften er opphevet. Før endring:
Kapittel 7. Særregler om fastsettelse av inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom
Prosentligning
F16.06.2005 nr 596 i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005. § 7-12 er ny § 7-3. Før endring:
§ 7-12. Beregning av prosentinntekt mv. for andelshavere i boligselskaper
§ 7-12-1. Adgang til prosentligning i boligselskaper
(1) Ved vurderingen av om prosentkravet i skatteloven § 7-12 tredje ledd er oppfylt, tas det normalt ikke hensyn til at boenheter i selskapet er fremleiet fra den enkelte andelshaver til tredjemann. Er andeler derimot utleid direkte fra boligselskapet, skal dette tas hensyn til.
(2) Retten til prosentligning av boligselskap kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-12 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
§ 7-12-2. Dispensasjonsadgang
(1) Ligningsmyndighetene kan dispensere fra kravet om at minst 85 prosent av leieinntektene skal komme fra andelshavere mv.
(2) Dispensasjon kan blant annet gis i følgende tilfeller:
a. Når kravet om 85 prosent unntaksvis ikke er oppfylt i enkelte inntektsår.
b. Når formålet med utleie av lokaler til andre enn andelshavere mv. er å yte service overfor andelshaverne, for eksempel ved utleie av lokaler til barnehave, selskapslokale og lignende.
c. Når et forholdsmessig lite areal leies ut til andre enn andelshavere mv. og grunnen til at kravet om 85 prosent ikke oppfylles er at markedsleie for andre enn andelshavere mv. er forholdsvis høyere enn andelshavernes husleie.
§ 7-12-3. Søknad om dispensasjon
(1) Dispensasjon for det enkelte inntektsår gis etter søknad fra boligselskapet til ligningskontoret i boligselskapets kommune.
(2) Søknad om dispensasjon skal inneholde:
a. opplysning om den prosentandel av boligselskapets totale leieinntekter som i inntektsåret kommer fra andre enn andelshavere mv.,
b. antall andelshavere mv. og antall øvrige leietakere,
c. prosent av det totale areal som disponeres av andre enn andelshavere mv., samt deres formål for denne bruken, og
d. en kort begrunnelse for hvorfor ligning etter skatteloven § 7-12 vil gi et riktigere resultat enn ligning etter regnskap.
(3) Har boligselskapet i ett eller flere av de fem siste år ikke oppfylt kravet om 85 prosent, skal dette oppgis. Det skal videre oppgis hvorvidt det i disse årene er gitt dispensasjon for prosentligning.
(4) Søknadsfristen er 1. november i inntektsåret. Forutsatt at søknaden tilfredsstiller kravene i denne paragraf, skal den være behandlet og avgjørelsen være meddelt boligselskapet innen 15. desember i inntektsåret. Er avgjørelsen ikke meddelt boligselskapet innen denne fristen, anses søknaden som innvilget.
(5) Boligselskapet kan klage til fylkesskattekontoret over ligningskontorets avgjørelse. Klage må leveres ligningskontoret innen 14 dager etter at avgjørelsen ble meddelt selskapet.
§ 7-12-4. Ligningsmåte for boligselskap som ikke skal prosentlignes
Boligselskap som ikke oppfyller krav til prosentligning etter reglene i skatteloven § 7-12, og som heller ikke har fått dispensasjon, skal lignes som eget skattesubjekt etter reglene i skatteloven kapittel 10.
F15.09.2005 nr 1065 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. § 7-3-1 annet ledd er endret. Før endring:
(2) Retten til prosentligning av boligselskap kan falle bort selv om prosentkravet i skatteloven § 7-3 tredje ledd er oppfylt, dersom boligselskapets hovedformål ikke er å gi andelshaverne bolig i hus eiet av selskapet. Dette gjelder blant annet når en større andel av leilighetene fremleies, eller hvor leilighetene leies ut over lengre tidsrom.
F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008. § 7-3-3 første ledd er endret. Før endring:
(1) Dispensasjon for det enkelte inntektsår gis etter søknad fra boligselskapet til ligningskontoret i boligselskapets kommune.
F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008. § 7-3-3 femte ledd er endret. Før endring:
(5) Boligselskapet kan klage til fylkesskattekontoret over ligningskontorets avgjørelse. Klage må leveres ligningskontoret innen 14 dager etter at avgjørelsen ble meddelt selskapet.
F15.11.2006 nr 1257 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 7-11-1 er opphevet. Tidligere § 7-11-2 til § 7-11-4 er nå § 7-11-1 til § 7-11-3. Før endring:
§ 7-11-1. Inntil halvparten av boligeiendommen benyttes i eierens ervervsvirksomhet
(1) Benytter eieren minst halvparten av boligen til egen boligbruk regnet etter utleieverdien, gis det standardfradrag for de kostnader som knytter seg til den del av selve eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. For ervervsbruken innrømmes fradrag med 4 prosent av ligningsverdien for ervervsdelen. Etter krav fra eieren kan fradraget beregnes til 2,5 prosent med tillegg for kostnader som ikke vedrører selve eiendommen, men som særskilt gjelder ervervsbruken, som f.eks. lys, varme og vask.
(2) Ligningsverdien for ervervsdelen fastsettes på grunnlag av forholdet mellom utleieverdien av boligdelen og ervervsdelen.
F15.11.2006 nr 1257 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 7-11-3 henvisningen 7-11-3 endres til 7-11-2. Før endring:
Bestemmelsene i § 7-11-3 gjelder tilsvarende så langt de passer for eierseksjon som faller inn under definisjonen i eierseksjonsloven § 1første ledd annet punktum og annet ledd, jf. § 3, selv om formell seksjonering ikke har funnet sted.
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2005. § 10-20-1 og § 10-20-2 er opphevet. Før endring:
§ 10-20-1. Beregning av underskudd
Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 10-20, plikter å foreta beregning av samlet underskudd til fordeling på aksjonærene. Beregningen skal foretas på skjema fastsatt av Skattedirektoratet og skal vedlegges selskapets selvangivelse for underskuddsåret.
§ 10-20-2. Melding til aksjonærene
Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er registrert etter skatteloven § 10-25, plikter å sende melding til aksjonærene om selskapets underskudd, aksjonærens andel av underskuddet, samt fradragsberettiget bidrag innbetalt av aksjonæren til dekning av underskuddet. Meldingen skal gis på skjema fastsatt av Skattedirektoratet, og skal være sendt aksjonæren innen 20. januar i året etter det år fradrag kan kreves.
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2005. § 10-20-10 til og med § 10-20-14 er opphevet. Før endring:
§ 10-20-10. Søknad om registrering
(1) Søknad om registrering etter skatteloven § 10-25 første ledd sendes fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret) i det fylket selskapet har hovedkontor, med gjenpart til ligningskontoret i selskapets hovedkontorkommune. Vedlagt søknaden skal følge selskapets stiftelsesdokumenter og vedtekter, samt regnskap og årsberetning for alle år selskapet har eksistert. Dersom regnskap eller årsberetning ikke foreligger innen utløpet av søknadsfristen, plikter selskapet å sende disse straks de foreligger.
(2) Selskapet plikter uoppfordret å opplyse om ethvert forhold som kan ha betydning for om det drives ny virksomhet. Herunder plikter selskapet alltid å gi opplysninger om:
a. hvordan selskapets driftsmidler er anskaffet,
b. arten av varer eller tjenester som produseres eller omsettes,
c. hvilke produksjonsmetoder som nyttes,
d. selskapets kundekrets,
e. hvordan virksomheten er finansiert,
f. selskapets ledelse, ansatte og eierstruktur, samt
h. eventuell tilknytning for disse forhold til tidligere eller annen nåværende virksomhet.
§ 10-20-11. Melding om avgjørelsen
Fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret) skal så snart avgjørelsen foreligger sende melding om denne til selskapet og ligningskontoret i selskapets hovedkontorkommune. Selskapet skal straks underrette aksjonærene om avgjørelsen.
§ 10-20-12. Klage
Klage fra selskapet til Skattedirektoratet over avgjørelsen skal sendes til fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret). Skattedirektoratet skal sende kopi av avgjørelsen i klagesaken til fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret). Bestemmelsen i § 10-20-11 gjelder tilsvarende.
§ 10-20-13. Virkning av registreringen for senere år
Registreringen legges til grunn ved spørsmålet om selskapet driver ny virksomhet så lenge vilkårene i skatteloven § 10-20 annet ledd er oppfylt. Selskapet plikter uoppfordret å varsle fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret) om forhold som kan ha betydning for om vilkårene til ny virksomhet fortsatt oppfylles, jf. skatteloven § 10-25 tredje ledd.
§ 10-20-14. Aksjonærens oppgaveplikt
Aksjonæren skal sende inn kopi av avgjørelsen om registrering som vedlegg til selvangivelsen for det år fradrag kreves.
F02.12.2011 nr 1174 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011. § 4-10-1 første punktum er endret. Før endring:
Flerboligbygg med 5 eller flere useksjonerte boenheter som leies ut i næringsvirksomhet verdsettes etter bestemmelsene i § 4-10-2.
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 10-50 overskriften er endret. Før endring:
§ 10-50 Samvirkeforetaks bonus og avsetning til andelskapital
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 10-50-1 tredje ledd andre punktum er opphevet. Før endring:
Forbruksforeninger som ikke har elektronisk registrering av kontantomsetning, eller ikke betaler kjøpeutbytte, kan for inntektsårene 1998 og 1999 fastsette den totale kontantomsetning med medlemmer på annen betryggende måte enn nevnt i første ledd.
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 10-50-4andre punktum er endret. Før endring:
Med skattemessig næringsinntekt menes her inntekten etter fradrag for finanskostnader og tillegg for finansinntekter og eventuelle utleieinntekter, men før fradrag for kjøpsutbytte og avsetning til felleseid andelskapital, jf. skatteloven § 10-50 (1).
F26.09.2005 nr 1075 i kraft straks og med virkning fra og med 1. januar 2006 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63. Kapittel 10 ny siste underoverskrift med ny § 10-63.
F23.09.2015 nr. 1081 i kraft 01.01.2016. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
Andorra
Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Bermuda
BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Hongkong
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Kosovo
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Oman
Paraguay
Palau (Belau)
San-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)
Serbia
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
Usbekistan
Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
Australia
Canada
Chile
India
Japan
Kina
New Zealand
Sør Afrika
USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F24.11.2014 nr. 1457 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2015 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
Andorra
Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Bermuda
BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Hongkong
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Kosovo
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Oman
Paraguay
Palau (Belau)
Qatar
San-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth)
Saudi-Arabia
Serbia
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
Usbekistan
Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
Australia
Canada
Chile
India
Japan
Kina
New Zealand
Sør-Afrika
USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2014 nr. 1270 i kraft 01.01.2015. § 10-63 skal endres. Etter endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21 første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
Andorra
Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Bermuda
BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Hongkong
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Oman
Paraguay
Palau (Belau)
Serbia
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
Usbekistan
Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
Australia
Canada
Chile
India
Japan
Kina
New Zealand
Sør-Afrika
USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2012 nr. 916 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2013 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63-3 er endret. Før endring:
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
- Australia
- Canada
- Chile
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Sør-Afrika
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2012 nr. 916 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2013 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63-2 er endret. Før endring:
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Anguilla
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Montenegro
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- Palau (Belau)
- Serbia
- St. Kitts og Nevis
- Usbekistan
F01.10.2012 nr. 916 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2013 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63-1 er endret. Før endring:
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
F01.10.2011 nr 981 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2012 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Montenegro
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
- Australia
- Canada
- Chile
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2010 nr 1840 i kraft straks med virkning fra og med 01.01.2011 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Montenegro
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning.
- Australia
- Canada
- Chile
- Hviterussland
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Russland
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2009 nr 1248 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2010 for beskatning av inntekt og tap på investeringer fra lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning.
- Australia
- Canada
- Chile
- Hviterussland
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Russland
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2008 nr 1077 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger:
- Australia
- Canada
- Chile
- Hviterussland
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Russland
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2007 nr 1099 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2008 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. For anvendelse av fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38 er opplisting av land innenfor EØS-området uten betydning.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- Forente arabiske emirater
- Gibraltar
- Hongkong
- Man
- Jomfruøyene (amerikanske og britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Macao
- Marshalløyene
- Monaco
- Nauru
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:
- Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert sats
- Bulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemet
- Danmark
- Finland
- Hviterussland
- India, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Indonesia
- Japan
- Kina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Kroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaper
- New Zealand
- Russland
- Romania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Sverige
- Ukraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteter
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F03.10.2006 nr 1122 i kraft straks med virkning fra 1. januar 2007 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Cayman Islands
- Forente arabiske emirater
- Gibraltar
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske og britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Macao
- Marshalløyene
- Monaco
- Nauru
- St. Kitts & Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:
- Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert sats
- Bulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemet
- Hviterussland
- India, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Indonesia
- Japan
- Kina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Kroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaper
- New Zealand
- Russland
- Romania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Ukraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteter
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2013 nr. 1198 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2014. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
Andorra Anguilla
Bahamas
Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
Bermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba)
Caymanøyene
De forente arabiske emirater
Hong Kong
Isle of Man
Jomfruøyene (amerikanske)
Jomfruøyene (britiske)
Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
Liberia
Macao
Marshalløyene
Maldivene
Mauritius
Mikronesia
Moldova
Monaco
Montenegro
Nauru
Oman
Paraguay Palau (Belau)
Serbia
St. Kitts og Nevis
St. Vincent og Grenadinene
Usbekistan
Vanuatu.
F01.10.2011 nr 981 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2012 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Montenegro
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning:
- Australia
- Canada
- Chile
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2010 nr 1840 i kraft straks med virkning fra og med 01.01.2011 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Montenegro
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning.
- Australia
- Canada
- Chile
- Hviterussland
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Russland
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2009 nr 1248 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2010 for beskatning av inntekt og tap på investeringer fra lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21første ledd bokstav a.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning.
- Australia
- Canada
- Chile
- Hviterussland
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Russland
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2008 nr 1077 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16-21. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- De forente arabiske emirater
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske)
- Jomfruøyene (britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Liberia
- Macao
- Marshalløyene
- Moldova
- Monaco
- Nauru
- Oman
- Panama
- Paraguay
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger:
- Australia
- Canada
- Chile
- Hviterussland
- India
- Japan
- Kina
- Kroatia
- New Zealand
- Russland
- Ukraina
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F01.10.2007 nr 1099 i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2008 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63. Lavskattland
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg. For anvendelse av fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38 er opplisting av land innenfor EØS-området uten betydning.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Caymanøyene
- Forente arabiske emirater
- Gibraltar
- Hongkong
- Man
- Jomfruøyene (amerikanske og britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Macao
- Marshalløyene
- Monaco
- Nauru
- St. Kitts og Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:
- Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert sats
- Bulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemet
- Danmark
- Finland
- Hviterussland
- India, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Indonesia
- Japan
- Kina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Kroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaper
- New Zealand
- Russland
- Romania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Sverige
- Ukraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteter
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F03.10.2006 nr 1122 i kraft straks med virkning fra 1. januar 2007 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 og for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-63. § 10-63 er endret. Før endring:
§ 10-63-1.
Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10-63-2 og § 10-63-3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10-60 flg.
§ 10-63-2.
Følgende land anses som lavskattland:
- Andorra
- Bahamas
- Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren
- Bermuda
- Cayman Islands
- Forente arabiske emirater
- Gibraltar
- Hongkong
- Isle of Man
- Jomfruøyene (amerikanske og britiske)
- Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou)
- Macao
- Marshalløyene
- Monaco
- Nauru
- St. Kitts & Nevis
- Vanuatu.
§ 10-63-3.
(1) Følgende land anses ikke som lavskattland:
- Australia, med unntak for selskap som beskattes etter særskilt gunstige regler i Norfolk Islands-territoriet og selskap med inntekt fra bankvirksomhet som beskattes med redusert sats
- Bulgaria, med unntak for selskap som har særlige skattefordeler under frisonesystemet
- Hviterussland
- India, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Indonesia
- Japan
- Kina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Kroatia, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats i henhold til incentivordninger for nyetablerte selskaper
- New Zealand
- Russland
- Romania, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats eller som fritas for skatteplikt gjennom ulike skatteincentivordninger
- Ukraina, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats for inntekt fra nærmere bestemte aktiviteter
- USA.
(2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10-63-1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland.
(3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om "annen selvstendig innretning eller formuesmasse" som nevnt i skatteloven § 10-60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke.
F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008. § 12-2-1 er endret. Før endring:
Den avgjørelse ligningsmyndighetene i en kommune har truffet ved eventuell fastsettelse av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og annet ledd, blir å legge til grunn av ligningsmyndighetene i mottakerens bostedskommune ved fastsettelsen av dennes personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven §§ 23-3 og 24-1 første ledd.
F04.09.2006 nr 1021 i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2006. § 12-2-2 er endret. Før endring:
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse fra forelegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty).
(2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 første ledd bokstav a og b, jf. § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse fra forelegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).
F27.02.2002 nr 202 i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2002. § 12-2-2 er endret. Før endring:
§ 12-2-2 Godtgjørelse for avisartikler, forfatterhonorarer mv.
(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes:
a. godtgjørelse til forfattere av artikler, kronikker, inserater og lignende som er skrevet med sikte på å bli tatt inn i avis, ukeblad, tidsskrift eller annen publikasjon, herunder godtgjørelse for fotografier, tegninger og lignende som leveres sammen med artikkel mv.,
b. godtgjørelse for nyhetsmeldinger, fotografier og lignende, som leveres til presse- og telegrambyråer, aviser, ukeblad og tidsskrifter av andre enn byråer,
c. godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter som ikke beregnes etter salg (royalty).
(2) Som personinntekt etter skatteloven § § 12-10 første ledd a og b, jf. § 12-2 f, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).
F04.09.2006 nr 1021 i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2006. § 12-2-7 tredje ledd er endret. Før endring:
(3) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 første ledd a og b, jf. § 12-2 f, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av vederlagene. Slik godtgjørelse regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.
F17.12.1999 nr 1475 i kraft straks. Innledende overskrifter under kapittel 14 og §§ 14-5-1, 14-5-2, 14-5-3 og 14-5-4 oppheves. Ny tekst under kapittel 14 Før endring:
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
§ 14-5-1. Vareopptellingslister
(1) I forbindelse med årsoppgjøret skal det foretas en nøyaktig opptelling av varebeholdningen og settes opp en vareopptellingsliste.
(2) Vareopptellingslisten skal omfatte alle varer som skattyter eier, således også varer som antas uselgelige, og uten hensyn til hvor varen beror. Listen skal i det minste inneholde en spesifisert oppstilling over varens art, kvantum (med tydelig angivelse av måleenhet) og basisverdi for hver enkelt vare, jf. § 14-5-3, samt en summeringskolonne for basisverdiene.
(3) Ved utarbeidelsen av vareopptellingslister skal varelageret oppdeles i hovedgrupper. Ukurante varer bør føres opp som egen gruppe.
(4) Vareopptellingslisten skal inneholde opplysning om hvilken basisverdi som er lagt til grunn. Er det tatt utgangspunkt i forskjellige basisverdier, må det tydelig fremgå av listen hvilken basisverdi som er benyttet for den enkelte vare. Hvor basisverdi etter § 14-5-3 b er benyttet, skal listene for hver hovedgruppe vise anskaffelses-/tilvirkningsverdi og hvordan denne er beregnet.
(5) Vareopptellingslisten skal være ordentlig og oversiktlig ført. Den som har tellet opp, skal datere og signere oppstillingen. Er varenes verdi påført av en annen enn den som har foretatt opptellingen, skal dette fremgå av listen. Vareopptellingslisten (med underbilag) skal oppbevares i 10 år.
§ 14-5-2. Lagerregnskap
Skattytere som fører et betryggende lagerregnskap kan foreta opptelling av de forskjellige varegruppene i løpet av året, forutsatt at tilgang og avgang innen hver gruppe fra opptellingstidspunktet til datoen for årsoppgjøret kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. De foretatte vareopptellingene i året må dokumenteres etter bestemmelsene i § 14-5-1.
§ 14-5-3. Basisverdier
Som utgangspunkt for vurderingen skal en av følgende verdier legges til grunn:
a. Faktisk anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi for varer som er foredlet av skattyter.
b. Varenes kalkulerte utsalgsverdier eller annen basisverdi. Disse verdier kan bare benyttes hvis varelagerets anskaffelsesverdi/tilvirkningsverdi på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av de benyttede basisverdier.
§ 14-5-4. Verdsettelse
Varelageret verdsettes til anskaffelsesverdien eller tilvirkningsverdien for varer som er foredlet av skattyter. Til tilvirkningsverdien regnes råstoffer, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.
F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008. § 15-3-1 tredje ledd er endret. Før endring:
(3) Med søknaden må følge uttalelse fra ligningssjefen om muligheten av å kunne gjennomføre forskuddsutskrivningen på forsvarlig måte og innen rimelig tid dersom den omsøkte fristforlengelse blir innvilget.
F23.03.2006 nr 374 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Ny § 5-12.
F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008. § 15-3-1 fjerde ledd er endret. Før endring:
(4) Gjenpart av søknaden sendes fylkesmannen og fylkesskattekontoret.
F19.12.2007 nr 1567 i kraft 01.01.2008. § 15-3-1 femte ledd er endret. Før endring:
(5) Erklæring fra ligningssjefen som nevnt i tredje ledd kan sløyfes dersom kommunestyret eller fylkestinget erklærer at det anser det utenfor tvil at det må nyttes høyeste lovlige satser for inntekts- og formuesskatt. Søknad om utsettelse med forskuddsvedtaket sendes i så fall gjennom fylkesmannen. For øvrig gjelder bestemmelsene i første og annet ledd og gjenpart av søknaden sendes fylkesskattekontoret som nevnt i fjerde ledd.
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 16-30-1 første ledd bokstav a er endret. Før endring:
a) morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet ved utgangen av hvert inntektsår, fra og med det året det kreves kreditfradrag for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet,
F04.11.2005 nr 1262 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. § 16-30-1 tredje ledd andre punktum er endret. Før endring:
I tillegg må morselskapet dokumentere datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, og hvordan datterdatterselskapets utbytte er beskattet i datterselskapet, fra og med det året det kreves kreditfradrag for, til og med det året utbytte utdeles til datterselskapet.
F20.12.2013 nr. 1650 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014. § 5-12-1 er endret. Før endring:
§ 5-12-1. Anvendelsesområde
(1) Som skattepliktig fordel ved bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester, fastsatt etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-12 C, anses tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett.
(2) Levering av innholdstjenester, som for eksempel teletorg, overpriset sms/mms, databasetjenester, programvare, tv-sendinger og spill, omfattes ikke.
F20.12.2013 nr. 1650 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014. § 5-12-2 er endret. Før endring:
§ 5-12-2. Hva som skal anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste
(1) Ved fastsettelse av den skattepliktige fordelen anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste:
a) Fast offentlig telefontjeneste, for eksempel ISDN og PSTN (analog),
b) fast datakommunikasjonstjeneste, for eksempel bredbånd over kabel,
c) mobil offentlig telefontjeneste, for eksempel GSM og UMTS/3G,
d) mobil datakommunikasjonstjeneste, for eksempel trådløst bredbånd, og
e) IP-telefoni/bredbåndstelefoni, som er offentlig telefontjeneste.
(2) Mobil datakommunikasjonstjeneste over GSM- og UMTS-nettet anses likevel ikke som én elektronisk kommunikasjonstjeneste.
F22.12.2005 nr 1676 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Ny underoverskrift til "kapittel 5". Ny § 5-13.
F12.11.2015 nr. 1305 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016. I § 5-13-1 er "286 000" erstattet med "293 200".
F31.10.2014 nr. 1367 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015. I § 5-13-1 er "280 100" erstattet med "286 000".
F24.10.2013 nr. 1262 i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2014. I § 5-13-1 er "275 700" erstattet med "280 100".
F19.10.2012 nr. 980 i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2012. I § 5-13-1 er "270 600" erstattet med "275 700".
F04.11.2011 nr 1075 i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2012. I § 5-13-1 er "266 300" erstattet med "270 600".
F19.10.2010 nr 1355 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011. I § 5-13-1 er "261 600" erstattet med " 266 300".
F26.11.2009 nr 1410 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010. I § 5-13-1 er "257 100" erstattet med "261 600".
F05.12.2008 nr 1280 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. I § 5-13-1 er "249 600" erstattet med "257 100".
F14.11.2007 nr 1251 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. § 5-13-1 er endret. Før endring:
Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum er 243.300 kroner.
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 5.
F13.12.2006 nr 1401 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. § 5-13-1 "239.100" er endret til "243.300". Før endring:
Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum er 239.100 kroner.
Skattedirektoratet har ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til skattelovens kapittel 5.
F22.12.2015 nr. 1842 i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016. Ny § 5-13-2.
F29.03.2007 nr 367 i kraft fra og med inntektsåret 2007. § 6-21 er endret. Før endring:
Fradrag for sosiale kostnader og kostnader til bevertning, reklame mv.
§ 6-21-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om avgrensning av representasjonskostnader
(1) Fradragsrett som nevnt i §§ 6-21-2 til 6-21-7 tilkommer næringsdrivende og bare for kostnader som knytter seg til næringen.
(2) Rett til fradrag som nevnt i §§ 6-21-2 til 6-21-7 gjelder også for kostnader i utlandet.
§ 6-21-2. Kostnad til bevertning
(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bespisning av kunder eller forretningsforbindelser, herunder servering av leskedrikk, kaffe mv. uten tilknytning til matservering, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av vin eller brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres vin eller brennevin. I så fall gis det heller ikke fradrag for kostnad til mat.
(2) Det gis ikke delvis fradrag for kostnad ved bevertning som faller på eget personale i forbindelse med en tilstelning av representativ art.
(3) Ved reportasjearbeid anses bevertningsstedet som arbeidssted etter disse regler.
(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger minstesatsen for overnatting og diett etter statens reiseregulativ. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet kan ikke føres til fradrag med mindre helt særegne forhold skulle tilsi det.
§ 6-21-3. Avgrensning av sosiale kostnader ved velferdstiltak, møter og tilstelninger som omfatter de ansatte i bedriften mv.
(1) Det gis fradrag for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser.
(2) Det gis fradrag for kostnader til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift.
(3) Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på gruppen innehaver og personale med ektefeller.
(4) Det gis fradrag for kostnader til interne møter i bedriftens organer (generalforsamling, bedriftsforsamling, styre) når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.
§ 6-21-4. Gaver
Det gis ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser eller til deres familie. Det samme gjelder for gaver til forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.
§ 6-21-5. Reklame, gavegjenstand mv.
(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke er av særlig verdi.
(2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag.
§ 6-21-6. Oppmerksomheter
Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser i form av blomster, konfekt eller lignende vil normalt ikke anses som representasjon. Kostnadene er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall.
§ 6-21-7. Representasjonsbygninger, -båter og -biler
(1) Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger. Kostnad ved bolig som er stilt til disposisjon for bedriftens leder mv. er fradragsberettiget. Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter ligningsmyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller hvor bedriften ligger på et sted hvor det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og bedriften holder en større eller en mer kostbar bolig med dette for øye.
(2) Det gis ikke fradrag for kostnad til anskaffelse og hold av representasjonsbåter.
(3) Hvis det av representative grunner er kjøpt en mer kostbar bil enn den som ellers ville blitt anskaffet, skal fradraget for kostnader til bil reduseres tilsvarende.