Endring 

Denne forskriften gjelder beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør fra arbeidsgiver for krav på skatt og arbeidsgiveravgift som nevnt i ligningsloven § 9-5 nr. 8, jf. folketrygdloven § 23-2niende ledd og skattebetalingsloven § 47 nr. 4.

1.   Når en arbeidsgiver ikke har levert eller har levert uriktige eller ufullstendige oppgaver over ytelser til de ansatte, jf ligningsloven § 6-2, kan det treffes vedtak om summarisk fellesoppgjør på arbeidsgiverens hånd.

2.   Endring Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan treffes når det vil medføre uforholdsmessig byrde for ligningsmyndighetene å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte skattyter.I vurderingen av om det er uforholdsmessig byrdefullt å gjennomføre ordinære endringssaker skal det blant annet legges vekt på om innberetningsfeilen gjelder små beløp for mange ansatte, om feilen gjelder flere år, omfanget av underlagsmaterialet og muligheten til å koble dette til den enkelte ansatte.

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan alltid treffes når antall ordinære endringssaker, hvor én skattyter for ett inntektsår regnes som én sak, samlet ville utgjøre enten

a.   minst 300 saker, og det gjennomsnittlige oppgavepliktige beløp pr sak som nevnt ikke overstiger 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp for noe inntektsår, eller

b.   minst 100 saker, og det gjennomsnittlige oppgavepliktige beløp pr sak som nevnt ikke overstiger 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp for noe inntektsår, eller

c.   minst 50 saker, og det gjennomsnittlige oppgavepliktige beløp pr sak som nevnt ikke overstiger 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp for noe inntektsår.

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan også omfatte skattytere som ikke kan identifiseres. Disse kan holdes utenom beregningen av om vilkårene i annet ledd er oppfylt. Det samme gjelder identifiserte skattytere som med hjemmel i folketrygdloven, sosialkonvensjon eller Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, er fritatt fra å svare trygdeavgift.

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan, selv om vilkårene etter annet ledd er oppfylt, ikke omfatte skattytere som for noen av de aktuelle inntektsår har mottatt en ytelse som nevnt i nr 1 som overstiger folketrygdens grunnbeløp for året. Dette gjelder likevel ikke for skattytere som nevnt i tredje ledd.

3.   Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan treffes selv om arbeidsgiveren i ettertid leverer korrigerte eller fullstendige oppgaver over ytelser til de ansatte, men dette forhold skal tillegges vekt ved vurderingen av om vedtak skal treffes. Det samme gjelder dersom mange ansatte ber om endring av ligningen.

Endring 

Endring Før vedtak om summarisk fellesoppgjør fattes skal arbeidsgiver varsles om dette og gis en passende frist for uttalelse.

Varselet skal angi hvilke forhold som omfattes av forslaget, eventuelt ved henvisning til ettersynsrapport, og et anslag over størrelsen av det krav som i tilfelle vil bli fremmet overfor arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren skal i varselet bli oppfordret til å gi opplysninger om eventuelle ansatte som vil kreve individuell endring av ligningen og ansatte som er lignet for den aktuelle ytelsen.

Vedtaket skal angi grunnlaget for å gjennomføre summarisk fellesoppgjør, jf § 2, inneholde en kort begrunnelse og herunder angi hvilke omstendigheter som er lagt til grunn, samt omfatte:

a.   Arbeidsgiverens navn.

b.   Arbeidsgiverens eventuelle anførsler i saken.

c.   Hvilke arbeidstakere oppgjøret skal omfatte, så langt mulig angitt ved navn, fødselsnummer og skattekommune, og ellers avgrenset på annen entydig måte når identiteten er ukjent. Slik avgrensing skal i tilfelle skje med angivelse av bestemt antall eller gruppe av arbeidstakere, henført til bestemt arbeidssted og/eller arbeidsoppdrag, samt hvilken tidsperiode aktuelle arbeidsoppdrag faller innenfor.

d.   Hvilke inntektsår vedtaket omfatter.

e.   Arten og verdien av ytelser som omfattes av oppgjøret.

f.   Beløpsmessig beregningsgrunnlag, spesifisert som nevnt i forskriften § 6 nr 1.

Vedtaket skal videre angi hvilken sats som skal benyttes ved fastsettelse av kravet på skatt, jf § 6 nr 2 og § 10 nr 3.

1.   Endring Beregningsgrunnlaget, som er grunnlaget for beregning av kravene mot arbeidsgiver etter § 10, skal fastsettes til det dobbelte av verdien av de skattepliktige ytelser som den ansatte har mottatt og som ikke er innberettet. Beregningsgrunnlaget skal spesifiseres på identifiserte skattytere. For andre skattytere skal beregningsgrunnlaget angis samlet for bestemt antall/gruppe slik avgrensing er gjort etter § 5 første ledd bokstav c annet punktum. Samlet beregningsgrunnlag skal spesifiseres pr inntektsår. Når skattesatsen settes til 35 prosent etter nr. 2 annet punktum, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ved å multiplisere verdien av de skattepliktige ytelser med 1,5385.

2.   Skattesatsen, som skal anvendes på beregningsgrunnlaget etter nr 1, jf § 10 nr 3 første punktum, skal fastsettes til 50 prosent. Når særlige hensyn taler for det, og det synes klart at marginalsatsen for den aktuelle gruppen ansatte ville være vesentlig lavere, kan satsen fastsettes til 35 prosent.

Vedtak skal sendes til arbeidsgiveren med opplysning om adgangen og fristen for å påklage vedtaket, jf § 8. Samtidig skal kopi av vedtaket sendes til skatteoppkreveren i arbeidsgiverens (hoved)kontorkommune, jf skattebetalingsloven § 12 nr 1 første ledd.

Endring Når vedtaket omfatter flere kommuner, skal kopi av vedtaket sendes til berørte skattekontorer og til Skattedirektoratet, jf. § 10.

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan påklages av arbeidsgiveren etter reglene i ligningsloven § 9-2.

1.   Når vedtak om summarisk fellesoppgjør er truffet, bortfaller arbeidsgiverens plikt etter ligningsloven § 6-2 til å levere oppgaver over ytelser som omfattes av vedtaket.

2.   Forhold som omfattes av vedtak om summarisk fellesoppgjør, jf § 5 første ledd, kan ikke etter at vedtak er fattet tas opp som ordinær endringssak for den enkelte skattyter eller være gjenstand for klage fra denne.

Endring 

1.   Kopi av skattekontorets vedtak sendes til Skattedirektoratet med anmodning om beregning av fordelingsnøkkel.

2.   Skattedirektoratet utarbeider fordelingsnøkkel som en prosentvis fordeling mellom kommunene, basert på vedkommende arbeidsgivers samlede innberetning av oppgavepliktige ytelser og på de skattekommuner som omfattes av innberetningene, og sender denne til skattekontoret. Den prosentvise fordeling beregnes med en desimal og for hvert av de aktuelle inntektsår.

3.   Skattekontoret fastsetter kravet på skatt etter vedtaket om beregningsgrunnlag og skattesats, jf. § 5 første ledd bokstav f og annet ledd og § 6. Kravet fordeles pr. kommune, og summeres pr. kommune for alle inntektsår.

4.   Skattekontoret fastsetter kravet på arbeidsgiveravgift. Avgiften beregnes av beregningsgrunnlaget for hvert inntektsår, jf. § 5 første ledd bokstav f og § 6. Ved avgiftsberegningen skal avgiftsgrunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i samme forhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktige ytelser i samme år fordelte seg.

5.   Endring Skattekontoret oversender de fastsatte krav etter nr. 3 og 4 til vedkommende skatteoppkrever etter skattebetalingsloven § 2-1.

Endring 

Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften gjelder også for saker som er under behandling ved ikrafttredelsen. Skattedirektoratet kan avgjøre spørsmål om behandlingen av saker som nevnt i foregående punktum.