Utarbeidet 06.02.2009 av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Pensjon og ytelser
Generell kommentar
I § 22-17 andre ledd slik den lød fram til 16. januar 2009, hadde Arbeids- og velferdsetaten en hjemmel for å kreve renter ved tilbakekreving av ytelser i tilfeller hvor stønadsmottakere bevisst eller ved grov uaktsomhet hadde forårsaket feilutbetalingen. Hjemmelen ble ikke benyttet i praksis. Bakgrunnen var i stor grad at det heller ikke ble gitt renter ved etterbetaling til stønadsmottakerne.
Det framgår av forarbeidene at siden det innføres en regel om renter ved etterbetaling av ytelser etter § 22-17, så bør en også ta i bruk regelen om renter ved tilbakekreving av feilutbetalinger, avgrenset til nærmere bestemte tilfeller.
Ikrafttreden
Den nye lovbestemmelsen ble sanksjonert den 16. januar 2009. § 22-17a om renter og rentetillegg gis bare virkning i saker der vedtak om tilbakekreving blir gjort etter 16. januar 2009.
§ 22-17a første ledd – vilkår for rentetillegg ved tilbakekreving etter § 22-15
Rentetillegg skal bare kreves i tilfeller hvor tilbakebetalingskravet er hjemlet i § 22-15 første og andre ledd, og hvor den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. For en nærmere forståelse av begrepene ”forsett eller grov uaktsomhet” vises det til kommentarene til § 22-15 første ledd.
I de tilfellene vilkårene for å kreve rentetillegg er oppfylt, legges 10 prosent til tilbakekrevingsbeløpet.
I de sakene der det totale kravet mot mottakeren består både av en hovedstol (tilbakebetalingskravet) og rentetillegg, må det gå klart fram av vedtaket hvor stort beløp rentetillegget utgjør. Dette er viktig fordi mottakeren kan ha behov for en konkretisering av rentetillegget til bruk overfor Skatteetaten.
§ 22-17a andre ledd – vilkår for rentetillegg og forsinkelsesrente ved tilbakekreving etter § 22-15a (utbetalinger etter direkte oppgjørsordning)
Rentetillegg skal kreves i alle tilfeller hvor tilbakebetalingskravet er hjemlet i ftrl. § 22-15a. Dette gjennomføres ved at 10 prosent legges til tilbakekrevingsbeløpet. Det må gå klart fram av vedtaket hvor stort beløp rentetillegget utgjør.
I andre og tredje punktum framgår at det i tillegg skal kreves forsinkelsesrente regnet fra den fastsatte betalingsfristen inntil tilbakebetaling skjer. Forsinkelsesrenten beregnes på grunnlag av tilbakebetalingsbeløpet tillagt rentetillegg etter første punktum. Rentesatsen etter forsinkelsesrenteloven skal legges til grunn.