Rundskriv

Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet 06.02.2009 av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Pensjon og ytelser, med enkelte endringer 17.02.2009 (ikke merket spesielt). 

Sist endret 27.06.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesfaglig fellesseksjon jf. overskriftene:
Generell kommentar
§ 22-17 første ledd - i hvilke tilfeller renter skal ytes og rentesatsen
§ 22-17 andre ledd - renteberegningen
§ 22-17 femte ledd - forskriftshjemmel 

Generell kommentar

[Endret 6/11]

Fram til 16. januar 2009 bestemte § 22-17 første ledd at trygden ikke ga renter ved etterbetaling av ytelser. Den som mente seg berettiget til renter måtte fremme krav etter erstatningsrettslige regler. § 22-17 er nå endret slik at det skal ytes renter ved etterbetaling i nærmere bestemte tilfeller, der det blir gitt ekstraordinær etterbetaling etter reglene i § 22-13 sjette ledd eller § 22-14 fjerde ledd og når Arbeids- og velferdsetaten retter ytelser som er gitt med for lavt beløp.

Rentebestemmelsen bygger på at det særlig er grunn til å gi renter når årsaken til forsinket utbetaling er feil fra Arbeids- og velferdsetatens organer. Ordningen skal dekke opp for det reelle tapet ved at den stønadsberettigede ikke har fått den ytelsen han eller hun hadde krav på til rett tid.

§ 22-17 første ledd - i hvilke tilfeller renter skal ytes og rentesatsen

[Endret 6/11]

§ 22-17 første ledd første punktum har regler for i hvilke tilfeller det skal ytes renter.

§ 22-13 sjette ledd og § 22-14 fjerde ledd gir hjemmel for å fastsette virkningstidspunktet for utbetaling av en ytelse lenger tilbake enn det som følger av hovedregelen i § 22-13 tredje ledd.  

Ved etterbetaling som følge av omgjøring etter klage eller anke, skal det bare ytes renter når virkningstidspunktet i det nye vedtaket er fastsatt med hjemmel i § 22-13 sjette ledd eller § 22-14 fjerde ledd.

Etterbetaling i medhold av § 22-13 sjette ledd

Renter skal for det første ytes når etterbetalingen skjer i medhold av § 22-13 sjette ledd.

Renteplikten omfatter alle tilfeller der det foretas etterbetaling med hjemmel i § 22-13 sjette ledd, det vil si både ved etterbetaling i medhold av leddets første punktum og ved etterbetaling i medhold av leddets andre punktum. Renter skal gis enten etterbetalingen skyldes at den som har rett til ytelsen åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere eller at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi etatens organer har gitt misvisende opplysninger.

Etterbetaling i medhold av § 22-14 fjerde ledd og når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp

Henvisningen til § 22-14 fjerde ledd innebærer at renteordningen vil omfatte tilfeller der etaten tidligere har gitt avslag på feilaktig grunnlag. Passusen ”og ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp”, er tatt med for å dekke også tilfeller som ikke direkte faller inn under ordlyden i § 22-14 fjerde ledd, men som i praksis likestilles med feil avslag. Det vises til rundskrivet til § 22-14, hvor det bl.a. sies:

Dersom et formelt krav er fremsatt, men ikke er blitt behandlet, likestilles dette med at kravet er “helt eller delvis avslått”.

Det samme gjelder dersom beregningen av ytelsen har vært feil slik at medlemmet ikke har fått full eller korrekt ytelse.

Tilståelsen av renter er ment begrenset til de nevnte tilfellene, det vil si der det hefter feil ved vedtaket som medfører at etaten på et senere tidspunkt foretar retting. Dette sies ikke klart i proposisjonen, men framgår av høringsnotatet, hvor det uttales:

”Rikstrygdeverket reiste i sin tid spørsmål om ei ordning med renter på grunn av feil bør omfatte saker der etaten av eige initiativ rettar feil som kjem for ein dag ved seinare revisjonar av ei stønadssak. I utgangspunktet går slike saker inn under regelen i folketrygdlova § 22-14 fjerde leddet, sjølv om det i vedtaket om retting eventuelt ikkje vert vist til desse reglane. Departementet meiner at desse sakene høyrer med i ei renteordning.”

§ 22-17 kommer altså til anvendelse både når ekstraordinær etterbetaling i medhold av § 22-14 fjerde ledd kommer etter krav fra medlemmet og som følge av at Arbeids- og velferdsetaten selv oppdager og retter feil etaten har gjort. Det er dette som ligger i formuleringen ”… og ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp”.

Når en ytelse gis med etterbetaling etter § 22-13 sjette ledd andre punktum eller § 22-14 fjerde ledd og renter etter § 22-17 , må det gå klart fram av vedtaket hvilket beløp etterbetalingen utgjør og hvilket beløp rentene utgjør.

Det organ som fastsetter virkningstidspunktet for utbetaling av ytelsen, skal også ta stilling til om det skal ytes renter ved etterbetaling.

§ 22-17 andre ledd - renteberegningen

[Endret 6/11]

Kalkulator for beregning av renter finnes på Navet.

http://navet/ansatt/Fag/Regelverk+og+rutiner/Rettskildene/Rentekalkulator (intern lenke)

Renter skal beregnes for hver av terminene etterbetalingen omfatter, fra den datoen den enkelte utbetalingen skulle vært foretatt fram til etterbetalingen blir effektuert.

Se nedenfor under rundskrivet til § 22-17 femte ledd når det gjelder rentesats.

§ 22-17 tredje ledd - fradrag i etterbetalingen

Leddet slår fast at det ikke skal regnes renter av de delene av en etterbetaling som går til dekning av andre ytelser fra folketrygden eller arbeidsmarkedsloven. Det samme gjelder sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Renten skal beregnes på grunnlag av de deler av etterbetalingen som gjenstår etter at slike fradrag er gjort.

§ 22-17 fjerde ledd – suspensjon av renteplikten ved forhold på stønadsmottakers side

Dersom stønadsmottakeren på noe vis er årsak til forlengelse av rentetiden, skal det ikke ytes renter for dette tidsrommet. Det samme gjelder dersom forsinkelsen skyldes noen som har opptrådt på vegne av stønadsmottaker. For den nærmere forståelsen av uttrykket ”på vegne av” vises det til merknader til § 22-15 første ledd.

§ 22-17 femte ledd - forskriftshjemmel

[Endret 6/11]

Departementet har gitt forskrift om rentesats. Renten skal utgjøre halvparten av renten etter § 3 i forsinkelsesrenteloven.

Historisk utvikling av forsinkelsesrenten finnes på www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/renter/forsinkelsesrenter-.html?id=429404