Rundskriv
§ 22-15 andre ledd - Hvem tilbakebetalingskravet skal rettes mot
Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet
Rundskrivet til § 22-15 er delt opp i flere deler under overskriftene: Generell kommentar, første- til åttende ledd og Merskatt
Generell kommentar
Bestemmelsen er ny og regulerer hvem tilbakebetalingskravet skal rettes mot.
§ 22-15 andre ledd første punktum – kravet skal rettes mot ”mottakeren”
Bestemmelsen slår fast at tilbakebetalingskravet skal rettes mot den som har mottatt det feilutbetalte beløpet. Som mottaker regnes den som faktisk har fått pengene utbetalt til seg. Hvis feilutbetalingen har skjedd til en konto, vil det være eieren av kontoen som regnes som mottaker.
Departementet uttaler i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) s. 16 at penger på kontoen til en umyndig skal kreves tilbake fra den umyndige, selv om det er vergen som har vært uaktsom. Videre uttales det at feilutbetaling til et aksjeselskap eller et dødsbo på tilsvarende måte skal kreves tilbake fra selskapet eller dødsboet, selv om det er en representant som har vært uaktsom.
§ 22-15 andre ledd andre punktum - krav mot noen som har opptrådt ”på vegne av mottakeren”
Hvorvidt noen har opptrådt ”på vegne” av mottakeren må vurderes konkret ut fra situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Det vises til kommentarene til § 22-15 første ledd første punktum.
Forutsetningen for å rette kravet mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren er for det første at kravet ”ikke dekkes” hos mottakeren. Dette betyr at det må konstateres hel eller delvis insolvens hos mottakeren. Insolvens betyr at man ikke er i stand til å dekke sine forpliktelser, verken ved sine inntekter eller ved salg av eiendeler. Det legges til grunn at begrepet insolvens skal forstås på samme måte som i konkursloven § 61.
Dersom mottakeren er et selskap, og dette har gått konkurs, vil man umiddelbart kunne konstatere insolvens hos mottakeren. Dette fordi konkurs bare kan åpnes når det foreligger insolvens. Dersom mottakeren er en privatperson vil man som hovedregel ikke kunne konstatere insolvens før relevante innfordringsskritt har vært forsøkt uten hell. Privatpersoner kan imidlertid også slås konkurs etter konkursloven.
Den andre forutseningen for å rette kravet mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren er at vedkommende ”har utvist forsett eller uaktsomhet som angitt i første ledd”. For en vurdering av hva som ligger i dette, vises det til kommentarene til første ledd.
Hvis kravet skal rettes mot en som har opptrådt på vegne av mottakeren, må det treffes et eget vedtak om dette hvor vilkårene for tilbakekreving etter andre ledd vurderes og begrunnes.
Ftrl. § 22-15 andre ledd tredje punktum - krav mot en arbeidstaker for feilutbetaling til arbeidsgiver
Her gis hjemmel for å kreve tilbake fra arbeidstakeren beløp som er utbetalt til en arbeidsgiver som har forskuttert en trygdeytelse og som i utgangspunktet skal ha ytelsen utbetalt til seg, enten etter § 22-3 eller etter særskilt avtale om dette. Dersom det viser seg at arbeidstakeren likevel ikke har krav på ytelsen, har det skjedd en feilutbetaling.
Som oftest vil arbeidsgiveren ha mottatt pengene i god tro, slik at det ikke er grunnlag for tilbakekreving hos arbeidsgiveren etter første ledd. Kravet kan da rettes mot arbeidstakeren dersom han eller hun ikke har vært i aktsom god tro.
Dersom arbeidsgiveren har vært uaktsom i forbindelse med mottak av utbetalingen skal kravet primært rettes mot ham. For å kunne rette kravet mot arbeidstakeren i slike tilfeller, må det konstateres at kravet ikke kan dekkes inn hos arbeidsgiveren, altså at arbeidsgiveren er insolvent. Se nærmere om dette under kommentaren til andre punktum ovenfor. Forutsetningen for å kunne rette kravet mot arbeidstakeren er at vilkårene i første ledd er oppfylt. Han eller hun må altså minst ha opptrådt uaktsomt.