Rundskriv

§ 22-10 Utbetalingsterminer

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Juridisk kontor 01.05.97.

Sist endret 01.01.2004, jf. overskriften

§ 22-10 Andre ledd - Dagytelser

Generell kommentar

Paragrafen svarer i hovedsak til § § 4-9 , 15-1 nr. 1 til 3 og 15-4 i den gamle loven og stadfester tidligere gjeldende rett. En fordel med bestemmelsen er at man nå finner alle utbetalingsterminer i én paragraf og slipper å lete på flere steder.

§ 22-10 Første ledd - Engangsbeløp

Her er det listet opp de ytelsene som skal utbetales som engangsbeløp.

I den gamle § 15-1 nr. 2 stod det at disse ytelsene “utbetales uten ugrunnet opphold når det er godtgjort at vilkårene for stønad er til stede”. Denne ordlyden er nå utelatt.

Det følger av alminnelige juridiske prinsipper at oppfyllelse av en forpliktelse skal skje ved forfall. Det at forvaltningen skal handle uten ugrunnet opphold følger ellers av forvaltningsloven § 11 a for så vidt gjelder det å treffe vedtak. Det forutsettes imidlertid indirekte av andre regler at vedtak skal iverksettes umiddelbart, og hvis så ikke skal skje, må man varsle særskilt om det, jf. forvaltningsloven §§ 27 og 42 og trygderettsloven § 14.

En fordring etter folketrygdloven som skal ytes med et engangsbeløp, regnes som forfalt når medlemmet har satt frem krav og fått vedtak om ytelse. Når det gjelder fordringer på løpende ytelser, gjelder særskilt forfall for den enkelte termin.

§ 22-10 Andre ledd - Dagytelser

[Endret 1/04]

Her er det listet opp de ytelsene som gis pr. dag. Det er bestemt at de vanligvis utbetales etterskottsvis hver måned.

Bestemmelsen harmonerer med praksis de senere årene etter at Rikstrygdeverket i vedlegg til brev av 22.03.88 anbefalte trygdekontorene å utbetale disse ytelsene én gang i måneden av ressurshensyn. Før 1988 stod det i loven at de skulle utbetales hver 14. dag.

Ettersom det fremdeles er en del personer som få lønn hver 14. dag, eller kanskje hver uke, kan det være vanskelig for dem med en månedsutbetaling når økonomien er lagt opp etter en hyppigere utbetalingsfrekvens. Derfor er det i lovteksten åpnet for unntak fra månedsutbetaling. Vi anbefaler også trygdekontorene å ta ønsker om 14.-dagersterminer til følge dersom de er godt underbygget. Disse personene skal tilbake til arbeid snarest mulig. Store endringer i utbetalingsterminer bør unngås. Vi presiserer imidlertid at det ikke er meningen at dette skal bli noen hovedregel.

Fra og med 1995 har Rikstrygdeverket bestemt at rehabiliteringspenger og attføringspenger og annen attføringsstønad som er fastsatt med bestemte satser pr. dag skal utbetales den 25. i hver måned og den 19. i desember. Dersom disse datoene faller på en lørdag, søndag eller annen helligdag, skyves datoen frem til den nærmest foranstående virkedag. Dette har sammenheng med overføringen av ansvaret for attføringspenger til arbeidsmarkedsetaten og våre rutiner overfor den etaten når det gjelder utbetaling.

Tidsbegrenset uførestønad er i likhet med rehabiliterings- og attføringspenger en ytelse som utbetales pr. dag. Utbetalingsdato vil bli ca. den 25. i hver måned.

En slik ordning innebærer altså en viss forskottering i forhold til lovens ordlyd. Også etter ordlyden i den gamle loven skulle tilsvarende ytelser utbetales etterskottsvis, men i praksis ble også disse til en viss grad forskottert fordi de EDB-løsninger som er valgt ikke har gjort andre alternativer praktisk mulig.

Bestemmelser om utbetalingsterminer for dagpenger under arbeidsløyse er gitt i kgl. res. av 30. november 1979 i medhold av den gamle folketrygdloven § 4-9. Første gangs utbetaling i stønadsperioden foretas etter én uke. Senere utbetalinger av dagpenger foretas hver 14. dag. Ved avslutningen av stønadsperioden skal eventuelle resterende dagpenger utbetales snarest. Utbetalingene foretas etter anvisning fra arbeidskontorene.

§ 22-10 Tredje ledd - Månedsytelser

Her er det listet opp de ytelsene som gis pr. måned og utbetales innen utgangen av måneden. Hver utbetaling refererer seg til en kalendermåned.

Tidligere stod det at også disse ytelsene skulle utbetales etterskottsvis, men etablert praksis “syndet” mot lovens ordlyd. Som kjent har pensjoner etc. i alle år blitt utbetalt rundt den 20. i måneden og den 12. i desember, hvilket innebærer en delvis forskottering for de resterende dagenes vedkommende. Den nye ordlyden i dette leddet er således i samsvar med gjeldende praksis.

§ 22-10 Fjerde ledd - Valgfrie engangsytelser eller løpende ytelser

Her listes det opp de ytelsene som kan utbetales enten som et engangsbeløp eller som løpende ytelser. Bestemmelsen er ny i den forstand at det ikke fantes noen tilsvarende bestemmelse i utbetalingskapittelet i den gamle loven. Det fremgikk imidlertid av de enkelte stønadskapitler at det fantes valgmuligheter.

Det er medlemmet selv som kan velge i hvilken form vedkommende vil ha ytelsen utbetalt.

§ 22-10 Femte ledd - Feriepenger

[Endret 8/98.]

Til ytelsene etter kapitlene 8, 9 og 14 ytes det feriepenger, dvs. til:

•        sykepenger, jf. § § 8-16 og 8-33

•        stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom, omsorgspenger, jf. § § 9-9 og 8-33,

•        opplæringspenger og pleiepenger, jf. § 9-14 , og

•        stønad ved fødsel og adopsjon, jf. § § 14-5 og 14-15.

Feriepengene til sykepenger ytes med 10,2 % av utbetalte sykepenger for inntil de 48 første sykepengedagene (endring fra og med 01.04.98) av sykmeldingsperioden. For arbeidstakere som har fylt 59 år før 1. september i opptjeningsåret, forhøyes prosentsatsen til 12,5.

Feriepenger til omsorgspenger gis tilsvarende som for sykepenger.

For samlet utbetaling av opplæringspenger og pleiepenger i et opptjeningsår, gis det feriepenger bare for de 12 første ukene. Feriepengene utgjør 10,2 % av ytelsene.

Feriepenger til stønad ved fødsel og adopsjon ytes for de 12 første ukene av hver stønadsperiode. De utgjør 10,2 % av det samlede utbetalte beløp i opptjeningsåret.

I de tilfellene der arbeidsgiver har utbetalt full lønn under fravær med rett til noen av disse ytelsene, er det arbeidsgiveren som får utbetalt de feriepengene arbeidstakeren har rett til fra trygden, jf. § 22-3 andre ledd. Arbeidsgiveren betaler da ordinære feriepenger til arbeidstakeren på grunnlag av utbetalt lønn.

Feriepenger av sykepenger mv. utbetales i andre halvdel av mai i året etter opptjeningsåret. Dette utgjør et unntak fra de vanlige reglene i ferieloven som fastslår at feriepenger av ordinær lønn skal utbetales i tilknytning til ferieavviklingen eller ved arbeidsforholdets slutt. Mange medlemmer anser det å vente helt til mai året etter som urimelig, og det er hvert år stor pågang fra medlemmer som gjerne vil ha forskudd på feriepengene. Foruten å være fastsatt i § 22-10 er også unntaket fra hovedregelen uttrykkelig fastsatt i ferieloven § 11 nr. 7.

Begrunnelsen for unntaket er bl.a. at det kan komme refusjonskrav fra arbeidsgiver som har betalt lønn under sykdom i den siste delen av desember. Ettersom refusjon kan gis for inntil tre måneder før kravet ble satt frem, jf. § 22-11 tredje ledd, kan krav fremsatt inntil 31. mars bli tatt til følge. Trygden må ha en viss tid på seg etter dette tidspunktet for innsamling og behandling av data før feriepenger kan utbetales til “den som har rett til ytelsen”.

Når det gjelder spørsmål om forskuttering av feriepenger, viser vi til det som er skrevet om forskuttering i “Andre unntak fra de ordinære utbetalingsterminer” under sjette ledd. Det er trygdekontoret alene som skal vurdere om den som søker forskudd er i en “kvalifisert nødsituasjon”.

Rikstrygdeverket får hvert år mange telefoner fra enkeltpersoner som spør om det er mulig å forskuttere feriepengene. Angivelig har de fleste blitt henvist til Rikstrygdeverket fra trygdekontorene fordi feriepengene blir utbetalt herfra.

Vi presiserer at Rikstrygdeverket ikke har noen mulighet til å forskuttere, det kan kun skje i trygdekontorene. Forholdet må så rettes opp i kontrollisten som blir sendt trygdekontorene før utbetalingen i mai, slik at man unngår dobbeltutbetaling.

Rikstrygdeverket legger til grunn at det bør føres en streng praksis med hensyn til å forskuttere. Forskuddene bør fortrinnsvis begrenses til tilfeller der den berettigede er død og de etterlatte eller dødsboer søker om forskudd, men det kan selvsagt finnes tilfeller ved siden av disse der en forskuttering bør foretas.

Skifteretten eller andre bobestyrere vil normalt ikke kunne vise til en kvalifisert nødsituasjon. Vi legger imidlertid til grunn at disse instansene har et berettiget behov for å få avsluttet bobehandlingen, og forskudd bør derfor kunne utbetales til disse.

Feriepenger til arbeidstakere som er mye syke

[Endret 8/98.]

I tillegg til feriepenger de 48 første sykepengedagene (endring fra og med 01.04.98) yter trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiveren utbetaler til en arbeidstaker og får refundert av trygden etter reglene i § 8-20 , jf. § 8-33 . Vi viser til kommentarene til disse bestemmelsene.

§ 22-10 Sjette ledd - Andre utbetalingsterminer

Denne bestemmelsen tilsvarer § 15-4 i den gamle loven.

Det hender at personer som er bosatt i utlandet har svært lave ytelser. Til enkelte steder vil gebyrer o.l. i forbindelse med utbetalingen utgjøre en uforholdsmessig stor del av ytelsen, slik at det blir lite igjen av den ordinære terminutbetalingen.

Av denne grunn er det anledning til å bestemme at ytelsen skal utbetales i andre terminer enn de ordinære, fortrinnsvis i halvårlige eller årlige terminer. På den måten får stønadsmottakeren beholde mer av ytelsen enn ellers.

Etter den tidligere § 15-4 kunne man også gi mindre ytelser i form av engangsbeløp, altså en kapitalisert ytelse. Denne adgangen har aldri vært benyttet, og departementet så derfor ikke noen grunn til å ha med en tilsvarende regel i den nye loven.

Andre unntak fra de ordinære utbetalingsterminer

Under spesielle og akutte omstendigheter (katastrofehendinger) kan trygdekontoret, hvis det synes opplagt at det vil inntreffe en rett til ytelse, utbetale forskudd på forventet ytelse før formelt krav foreligger. Dette gjelder f.eks. ved dødsfall som vil føre til etterlattepensjoner.

Det må presiseres for medlemmet at ytelsen er et forskudd og at den utbetales under forutsetning av at det senere blir tilstått ytelse som forskuddet blir avregnet i.

Hvis det ikke blir gitt noen ytelse senere, skal forskuddet som en hovedregel refunderes. Unntak kan tenkes i helt spesielle nødsituasjoner. Når det gjelder krigspensjoner, er det positivt bestemt følgende i de to lovene: “Midlertidig utbetalt pensjonsbeløp blir å avregne i tilstått pensjon, men kan ikke kreves tilbakebetalt hvis pensjon ikke blir tilstått”.

Avvik fra de regulære utbetalingstidspunkter til ugunst for medlemmene må ikke skje. Det er altså ikke adgang til å holde løpende ytelser tilbake eller å utbetale løpende ytelser i lenger terminer enn de fastsatte. Medlemmene har krav på å få disponere sin ytelse til fastsatte terminer og med fullt terminbeløp med unntak av eventuelle trekkpålegg.

Trygdekontoret kan heller ikke fravike de fastsatte utbetalingstidspunkter til gunst for medlemmet ved å utbetale løpende ytelser i kortere terminer, jf. dog det som er sagt over om korttidsstønader hver 14. dag. For det første gir ikke lov eller forskrifter adgang til slike disposisjoner, for det andre taler hensynet til lik behandling av medlemmene mot en slik løsning. For det tredje ville det bli en administrativ belastning å håndheve en slik ordning, pågangen ville bli betydelig.

Trygdekontoret har ikke adgang til å utporsjonere terminbeløpet. Dersom medlemmet ikke klarer å disponere ytelsen innenfor terminperioden og ikke har noen verge, kan det være aktuelt å behandle forholdet etter reglene i § 22-6 .

I rene unntakstilfelle må trygdekontoret likevel kunne foreta en enkelt utbetaling før terminforfall dersom medlemmet kan vise til en kvalifisert nødsituasjon eller særdeles tungtveiende velferdsgrunner tilsier en slik løsning. Det må i så fall være et krav at vedkommende senere vil kunne klare seg med de regulære utbetalinger.

§ 22-10 Syvende ledd - Dagpenger

Forskriftene som er omtalt her administreres av arbeidsmarkedsetaten og vil ikke bli kommentert nærmere i dette rundskrivet. Vi viser ellers til det som er nevnt om utbetaling av dagpenger under andre ledd i denne paragrafen.