Rundskriv

§ 22-1 Hovedregel om hvem ytelsen skal utbetales til

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Generelt kontor

Sist endret 04.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnsskapsstaben, Juridisk seksjon jf overskriften:

Utbetaling til personer under vergemål (vergemålsloven)  (Omarbeidet i sin helhet med ny overskrift)

 

Generell kommentar

[Endret 3/00, 5/07]

Selve lovteksten fastslår her hvem utbetaling skal foretas til. Skal utbetaling foretas til noen andre, må enten den berettigede ha foretatt disposisjoner som overlater rettigheter til andre eller det må fremgå direkte av særlig lovhjemmel. Slike særlige lovhjemler finnes bl.a. i noen av de andre paragrafene i dette kapittelet.

Som nevnt i den generelle delen av rundskrivet, vil hoveddelen av kommentarene til kapittel 22 gjelde for folketrygdytelser. Men fordi mye av stoffet gjelder utbetalingsregler generelt med henvisning også til andre lover som har betydning i denne sammenheng, vil en del være anvendelig for de andre trygdene som administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

For utbetaling av gravferdshjelp etter kapittel 7 og utbetaling av barnetrygd gjelder det særlige regler, og vi viser til kommentarene til de enkelte ytelser.

Den berettigede

[Endret 5/07]

Normalt vil den som skal utbetale ytelser ikke være i tvil om hvem hun eller han skal utbetale til. Trygdeorganets vedtak vil vanligvis utpeke den som er berettiget til den aktuelle ytelse.

Ektefelletillegg og barnetillegg anses som en del av den ytelsen tilleggene er knyttet til, slik at det er denne stønadsberettigede som skal ha utbetalt disse.

Barnepensjon for to eller flere barn skal etter § 18-5 sjette ledd anses som gitt med et likt beløp til hvert barn. Ved utbetaling av barnepensjoner, skal for øvrig de vanlige utbetalingsreglene følges.

Har NAV lokalt utbetalt en ytelse til feil person, skal man straks utbetale korrekt beløp til rette vedkommende. Saken skal deretter behandles som en feilutbetalingssak der man må avgjøre om det feilutbetalte skal kreves tilbake.

Utbetaling til andre i medhold av særlig lovhjemmel

Selv om dette stoffet ikke fremgår direkte av folketrygdloven, finner vi det naturlig å omtale stoffet her i denne delen av rundskrivet. Det er en del av emnet “Hvem ytelsen utbetales til” og lister opp ulike kreditorer som har en lovhjemlet adgang til å kreve hele eller deler av en ytelse. Stoffet om skatt kompletteres i Vedlegg til rundskriv kapittel 21-00 om saksbehandling kapittel 22. Det samme gjelder behandlingen av trekkbegjæringer, prioritet m.v.

Utbetaling til personer under vergemål (vergemålsloven)

[Endret 6/00, 12/02, 5/07, 12/14]

Det er to persongrupper som er under vergemål. Det er personer under 18 år (mindreårige) og personer over 18 år som er satt under vergemål. 

Alle engangsutbetalinger som er større en to ganger grunnbeløpet (per 1. januar) skal utbetales til fylkesmannen når den som har rett til ytelsen er under vergemål (er mindreårig eller satt under vergemål). Dette framgår av vergemålsforskriften § 26 som lyder slik: "Grensen for når fylkesmannen plikter å forvalte finansielle eiendeler som nevnt i vergemålsloven § 48 for personer under vergemål, settes til et beløp lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), beregnet på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp per 1. januar hvert år."

Løpende og andre ytelser der beløpet er under to ganger grunnbeløpet skal i utgangspunktet utbetales til vergen. Enkelte ytelser kan imidlertid utbetales direkte til mindreårige som har fylt 15 år. Dette gjelder ytelser som skal erstatte eller kompensere for bortfall av arbeidsinntekt. Dette vil typisk være sykepenger, dagpenger og foreldrepenger. Disse ytelsene er betinget av at den mindreårige har hatt inntektsgivende arbeid. Det er da naturlig at disse ytelsene behandles likt med arbeidsinntekt. Det vises til vergemålsloven § 12 som omhandler mindreåriges inntekt. Bestemmelsens første ledd lyder slik: "En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler." Vergen kan imidlertid frata den mindreårige rådigheten, men når den mindreårige er over 15 år kreves det samtykke fra fylkesmannen. Dette er fastsatt i vergemålsloven § 12 tredje ledd. 

Ytelser som kan tilstås uavhengig av tidligere inntekt, skal ikke utbetales til mindreårige uten at vergen har gitt samtykket. Vergens samtykke i slike tilfeller bør være skriftlig.        

Hvem som er verge for mindreårige er fastslått i vergemålsloven § 16. Bestemmelsen lyder slik: "Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for den mindreårige etter reglene i barneloven , og som er myndig. Er den mindreårige uten fungerende verge, skal fylkesmannen oppnevne ny eller midlertidig verge."

 

Utbetaling av grunn- og hjelpestønad til barn

[Tilføyd 05/07]

I henhold til folketrygdloven § 22-1 og tidligere praksis har utbetaling av grunn- og hjelpestønad til barn skjedd til den konto som var oppgitt av verge.

For at utbetalingsrutinen skal være i overensstemmelse med vergemålsloven, skal grunn- og hjelpestønad utbetales til en konto i barnets navn. Kontoen skal disponeres av vergene i fellesskap etter finansavtalelovens § 25. Avtaler om disponering av kontoen anses å være utenfor NAVs ansvarsområde. Endringen trer i kraft umiddelbart og gjelder nye saker.

I løpende saker må NAV, dersom en av foreldrene ber om det, sørge for at ytelsene blir utbetalt til en konto i barnets navn. Det er opp til foreldrene å komme til en enighet om disponeringen av midlene.

Fullmektiger

[Endret 5/07, 4/13]

Etter forvaltningsloven § 12 første ledd har "en part rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen". Dette gjelder også utbetaling av innvilgede ytelser fra NAV. Dersom advokaten ber om det kan altså NAV med frigjørende virkning utbetale ytelsen til advokaten. Forvaltningsloven § 12 fjerde ledd fastslår at en advokat ikke behøver å fremlegge skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det. Sivilombudsmannen har uttalt (ombudsmannssak 2012/2803) at skriftlig fullmakt kun bør kreves når det er reell tvil om at medlemmet har gitt advokaten rett til å ta imot ytelsen på sine vegne.  

Stønadsmottaker kan ellers ved fullmakt gi andre anledning til å motta ytelser som er forfalt til betaling. Nå som NAV kontoret så og si uten unntak er kontantløse, er det mest praktisk at slike fullmakter presenteres på utbetalingsstedet, dvs. bank eller postkontor.

Den vanligste form for fullmakt til NAV kontoret går ut på at ytelsen skal settes inn på en bankkonto. I den sammenheng er det viktig at bankkontoen skal lyde på medlemmets navn. Hvis ikke har man å gjøre med overdragelse av uforfalt fordring på trygd, noe som i utgangspunktet ikke er rettsgyldig og strider mot § 12 rettergangsordningens ikrafttredelseslov.

Forskottstrekk for skatt - Skatteloven og Skattebetalingsloven

[Endret 1/03, 12/05, 5/07]

Ytelser fra folketrygden er underlagt skatteplikt som inntekt, bortsett fra engangsytelser, naturalytelser (tekniske hjelpemidler mv.) og ytelser som skal dekke bestemte utgifter (grunn- og hjelpestønad). Det innebærer at NAV lokalt må trekke skatt av de ytelsene som ifølge skatteloven er gjenstand for forskottstrekkplikt og foreta oppgjør med kommunekassereren etter reglene i skattebetalingsloven. Forskottstrekk for skatt skal foretas uoppfordret.

Det beløp som skal trekkes vil fremgå av skattekort som utstedes av ligningskontoret. Det er to måter å beregne trekket på, enten etter tabell eller prosenttrekk. Dersom NAV lokalt ikke har mottatt skattekort fra medlemmet eller har fått overført skatteopplysninger direkte fra Skattedirektoratet, skal det trekkes 30 % skatt av pensjoner o.l. mens det av sykepenger, arbeidsløshetstrygd o.l. (pensjonsgivende inntekter) skal trekkes 50 %.

Skattepliktige ytelser skal utbetales uten at det foretas forskottstrekk i følgende perioder:

•        Rehabiliteringspenger — 01.06.xx — 30.06.xx

•        Sykepenger og rehabiliteringspenger - 01.12.xx - 15.12.xx

•        Pensjoner - 01.12.xx - 31.12.xx

Hvis utbetaling for den skattefrie perioden skjer etter årsskiftet, skal det likevel foretas forskottstrekk for skatt. Det er utbetalingstidspunktet som er det avgjørende i den sammenheng.

Ved etterbetalinger kan tabelltrekk brukes også tilbake i tid (til og med desember året før), men bare dersom det tidligere ikke er trukket skatt. Ellers brukes prosenttrekk av etterbetalinger. Før det foretas skattetrekk av etterbetaling, må man ta hensyn til eventuelle refusjonskrav eller avregning i tidligere ytelser.

Trekk til Pensjonstrygden for sjømenn i ytelser etter kap. 8, 9 og 14

[Tilføyd 2/03, 11/05, 5/07]

Når arbeidsgiveren forskutterer ytelse etter kap. 8, 9 eller 14 til sjømenn som er arbeidstakere og krever refusjon fra NAV lokalt , skal arbeidsgiveren innbetale til Pensjonstrygden for sjømenn.

Når NAV lokalt utbetaler ytelse etter kap. 8, 9 eller 14 til sjømenn som er arbeidstakere, skal NAV lokalt innbetale til Pensjonstrygden for sjømenn.

Dette følger av Lov om pensjonstrygd for sjømenn av 3. desember 1948 nr. 7, §§ 1 og 10.

Den skatterettslige definisjonen av selvstendig næringsdrivende er ikke avgjørende for hvem som regnes som arbeidstakere etter lov om pensjonstrygd for sjømenn. Etter denne loven har båtmannskap på fiske- og fangstfartøy alltid vært definert som arbeidstakere, uavhengig av den skatterettslige definisjonen. Til sammenligning defineres båtmannskap på fiske- og fangstfartøy også som arbeidstakere etter yrkesskadeforsikringsloven (se NOU 2005:3 Arbeidsskadeforsikring punkt 10.3.2).

Dersom det er tvil om en person omfattes av lov om pensjonstrygd for sjømenn, vil spørsmålet bli vurdert og avgjort av Pensjonstrygden for sjømenn som administrerer pensjonsordningen og herunder fører kontroll med at det innbetales arbeidstaker- og rederiavgift for personer som omfattes av trygden.

Sjømenn som er næringsdrivende, innbetaler selv trekket til Pensjonstrygden for sjømenn.

Trekkets størrelse skal framgå av blankett NAV 08-30.01 Inntekts- og skatteopplysninger - arbeidstaker som skal ha sykepenger, fødselspenger elleradopsjonspenger i punkt 5 . Er dette punktet ikke utfylt, og arbeidsgiveren ikke forskutterer ytelsen, må NAV lokalt kontakte arbeidsgiveren for å få opplysningene.

Utbetaling til kommunene til dekning av utgifter ved barns opphold i institusjon - Lov om barneverntjenester

Når en kommune har utgifter i forbindelse med plassering av barn i institusjon, kan kommunen kreve innbetalt til seg barnepensjon som barnet oppebærer etter lov om folketrygd. Refusjonsadgangen inntrer den tredje kalendermåned etter den måned plasseringen tok til.

Kommunen kan ikke kreve hele pensjonen til seg. Barnet (verge eller foresatte) har rett til å få utbetalt til seg et beløp som årlig minst skal tilsvare 25 % av grunnbeløpet samt 10 % av tilleggspensjon eller særtillegg.

Det ovennevnte fremgår av forskrifter datert 21. desember 1992 gitt med hjemmel i lov om barneverntjenester § 9-3 femte ledd.

Utbetaling til bidragsfogden etter trekkpålegg - Bidragsinnkrevingsloven

Blir bidrag ikke betalt ved forfall, kan innkrevingssentralen for bidrag inndrive det forfalte beløp ved trekk i pensjoner og andre ytelser som gis til livsopphold etter reglene i dekningsloven § 2-7. Dette fremgår av bidragsinnkrevingsloven § 8.

Utbetaling til kommunen - Vederlag for opphold i institusjon mv. - Helsetjenesteloven/ Sosialtjenesteloven

[Endret 5/07]

Dersom den som har rett til ytelsen er innlagt i institusjon eller privatforpleining og kommunen har stilt garanti eller helt eller delvis dekker utgiftene for oppholdet, kan kommunen kreve vederlag for oppholdet gjennom trygdeytelser til livsopphold. Dette fremgår av § 3 syvende ledd i forskrift om vederlag for opphold i institusjon.

Vederlaget betales ved at NAV lokalt overfører til kommunen inntil 75% av trygdeytelser som er mindre enn grunnbeløpet fratrukket et fribeløp, og inntil 85% av det overstigende. Det som blir igjen av trygdeytelser utbetales direkte til medlemmet.

Hvis vedkommende har inntekter utover folketrygden og derfor må betalte et høyere vederlag enn hva som dekkes av trygden, dekkes dette direkte av vedkommende selv.

Refusjon til kommunen for utlegg etter lov om sosiale tjenester - Sosialtjenesteloven

I § 5-9 i sosialtjenesteloven fastslås det at dersom en stønadsmottaker med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter folketrygdloven eller krigspensjoneringslovene, kan sosialtjenesten krev hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon på de samme vilkår også i etterbetalinger til ektefellen såfremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

Ettersom det oftest vil ta noe tid før et krav om trygdeytelser blir avgjort, vil medlemmet ofte være avhengig av sosial stønad til livsopphold. I medhold av ovennevnte bestemmelse kan sosialtjenesten på visse vilkår kreve refusjon for sine sosialhjelpsutgifter i etterbetalte trygdeytelser. Begrunnelsen for refusjonsadgangen er at det ikke anses rimelig at en person får dobbelt dekning for samme tidsrom og til samme formål. Det vises ellers til det som er sagt om “samme formål og samme tidsrom” under punkt 4.6.1.

Begrunnelsen for at sosialtjenesten også kan kreve refusjon i etterbetalinger til ektefelle, er at det ofte er tilfeldig hvilke av ektefellene som søker sosialhjelp til familien. Dette bør derfor ikke være avgjørende for sosialtjenestens adgang til å søke refusjon i etterbetalte trygdeytelser. Det er likevel en forutsetning om at sosialhjelpen er gått til ektefellenes/familiens felles underhold.

Det vil ikke kunne kreves refusjon i trygdeytelser til barn for sosialhjelp ytt til noen av foreldrene. Forsørgertillegg som utbetales til foreldrenes trygd vil likevel kunne kreves refundert dersom vedkommende forsørget barnet og vilkårene for å kreve refusjon for øvrig er oppfylt.

Utbetaling til andre etter trekkpålegg fra namsmannen eller andre særnamsmenn - Dekningsloven/Tvangsfullbyrdelsesloven

[Endret 9/99, 5/07]

Medlemmet kan av ulike årsaker ha opparbeidet seg gjeld som ikke betjenes på korrekt vis. Dersom kreditor har såkalt tvangsgrunnlag for gjelden kan han søke namsmannen om hjelp til å inndrive kravet. Noen offentlige myndigheter har det vi kaller særnamsrett, dvs. de kan inndrive gjelden direkte hos arbeidsgiver eller NAV lokalt gjennom trekk i lønn eller trygdeytelser. Som eksempler kan nevnes Arbeids- og velferdsetaten etter vedtak i feilutbetalingssaker med hjemmel i § 22-15 , kommunekassereren i forbindelse med inndriving av restskatt med hjemmel i skattebetalingsloven §§ 32 og 33, Statens Innkrevingssentral med hjemmel i straffeprosessloven § 465 for så vidt gjelder bøter og erstatninger og Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral i Sør-Varanger med hjemmel i innkrevingsloven § 8 for så vidt gjelder bidragsgjeld.

Om vilkårene for trekk er til stede, avgjøres av namsmannen eller den etat som har særnamsrett. NAV lokalt blir i denne sammenheng å likestille med andre arbeidsgivere og er pliktig til å foreta det trekk som pålegges .

Det er viktig å forsikre seg om at trekkpålegget er formelt riktig fremsatt. Det innebærer at pålegget må være skriftlig, vise til hjemmel, eventuelt tvangsgrunnlag o.l. Oftest vil det være utarbeidet skjema utarbeidet til formålet av de respektive instanser som kan nedlegge trekk, og skjemaet skal da være korrekt utfylt. Dersom det ikke er tilfelle, oppstår det risiko for at man må betale ut en gang til til den som har rett til ytelsen.

I forbindelse med trekkpålegget blir skyldneren alltid informert om sin rett etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 og skattebetalingsloven § 40 A til å klage namsmannens avgjørelse inn for namsretten. NAV lokalt skal derfor i utgangspunktet ikke gå inn i diskusjoner med personer som klager over trekket, men bare henvise dem til namsretten.

Trekkpålegg fra private eller offentlige kreditorer som ikke har tvangsgrunnlag for sitt krav, skal som en hovedregel avvises av NAV lokalt . Unntak kan tenkes i situasjoner der NAV lokalt finner det påkrevet å hjelpe særlig ressurssvake medlemmer ut av en vanskelig situasjon.

Utbetaling av uførepensjon via arbeidsgiver for personer med varig tilrettelagt arbeid (VTA-bedrifter)

[Tilføyd 2/05, 5/07]

Medlemmer med 100% uførepensjon, som arbeider i VTA-bedrifter kan få sin uførepensjon utbetalt gjennom VTA-bedriften, slik at arbeidsgiver utbetaler netto uførepensjon sammen med den bonus eller godtgjørelse som virksomheten betaler for arbeidet som blir utført.

Hensikten med denne ordningen er at utbetaling av uførepensjonen skal være mest mulig lik måten ordinær lønnsutbetaling skjer på, og således bidra til å styrke den enkeltes følelse av å være en del av det ordinære arbeidslivet.

Det fremgår av § 12 andre og tredje ledd i rettergangsordningens ikrafttredelseslov at trygdeytelse kan utbetales til arbeidsgiver når denne utbetaler lønn eller lignende til medlemmet.

Ordningen er frivillig for det enkelte medlem og bedriften, og før utbetaling via bedriften kan settes i gang må det innhentes samtykkeerklæring fra medlemmet. Samtykkeerklæringen gjelder så lenge arbeidsforholdet varer og vilkårene for øvrig er oppfylt, eller inntil vedkommende selv trekker erklæringen tilbake.

Videre må det inngås en kontrakt mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte VTA-bedrift. I kontrakten mellom VTA-bedrift og NAV lokalt forplikter bedriften seg til å videreformidle pensjonsutbetalingen samme dag som ordinær pensjonsutbetaling finner sted. På lønnsslippen fra arbeidsgiver skal det fremgå hva som er lønn/bonus og hva som er pensjonsutbetaling. NAV lokalt skal trekke skatt og foreta alle andre trekk i pensjonen, slik at bedriften kun skal videreformidle et nettobeløp. Det kan forekomme endringer i størrelsen på nettoutbetalingen fra måned til måned, som følge av endret skattetrekk, påleggstrekk og lignende. Bedriften forplikter seg til å være forberedt på eventuelle endringer i pensjonsutbetalingen slik at pensjonsutbetalingen fra dem til enhver tid tilsvarer nettoutbetalingen fra NAV lokalt .

P.g.a. utbetalingssystemet i Infotrygd når pensjonen skal utbetales til en annen enn pensjonisten, må grunnstønad og hjelpestønad utbetales til VTA-bedriften sammen med uførepensjon. Dette gjør at medlemmer som mottar grunnstønad og hjelpestønad også vil få denne utbetalt via arbeidsgiver.

Hovedregelen i § 12 fastslår at man ikke rettsgyldig kan overdra uforfalt fordring på lønn eller annen ytelse nevnt i dekningsloven § 2-7. Unntaket i andre ledd gjelder ytelser til livsopphold etter dekningslovens § 2-7 bokstav b, c og e. Det at ytelser som ikke er til livsopphold, for eksempel grunnstønad og hjelpestønad, ikke rettsgyldig kan overdras, er ikke det samme som at det ikke er anledning til å overdra dem. At de ikke rettsgyldig kan overdras, betyr at den som ytelsen er overdratt til ikke har noe rettsvern mot andre kreditorer med gyldig adgang/hjemmel til å nedlegge trekk i ytelsen. Et eksempel i så måte er at sosialtjenesten har forskottert ytelser som grunnstønaden eller hjelpestønaden skal dekke. Sosialtjenesten har da lovhjemmel til å kreve det forskotterte refundert etter sosialtjenesteloven § 5-9, og dette kravet har prioritet foran den ikke rettsgyldige overdragelsen fra medlemmet til arbeidsgiveren. Antagelig vil ikke dette representere noe problem i praksis.