Vedlegg

Vedlegg 13 til kap. 21 - Spesielle saksbehandlingsregler ved yrkesskade og yrkessykdommer

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling februar 2010.

Endret 03.02.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Korrigering av enkelte lenker.

Endret på nytt 09.02.2015:

3.2 Oversikt over skademeldingsblankettene

NAV forvaltning Sauda er korrigert til NAV Forvaltning Rogaland

Innhold:

1 Innledning

Rundskrivets omfang og formål:

Dette rundskrivet omtaler de spesielle saksbehandlingsregler som skal følges ved behandlingen av en yrkesskade eller yrkessykdomssak, se folketrygdloven kapittel 13. Når det gjelder avgjørelsesmyndighet og saksbehandling generelt, vises til fullmaktsoversikten “Vedlegg 1 til hovednummer 30” samt til de til enhver tid gjeldende grensesnittrutiner.

Ved behandlingen av en yrkesskadesak kan en skille mellom krav om godkjennelse, og krav om særfordeler etter godkjent yrkesskade. Det første omfatter spørsmålet om en ulykkeshendelse kan godkjennes som en yrkesskade, eller om en sykdom etter forskriftene kan godkjennes som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Det andre omfatter spørsmålet om den som blir rammet av en yrkesskade eller likestilt sykdom har gunstigere rettigheter (såkalte særfordeler ved yrkesskade) etter de særskilte bestemmelser som er listet opp i folketrygdloven § 13-2.

I utgangspunktet skal saksbehandlingen i yrkesskadesaker skje etter de retningslinjer/ rundskriv som gjelder for det stønadskapitlet som gjelder for det respektive stønadskapittel. Hvis det for eksempel er aktuelt med særfordeler ved uføretrygd (jf. § 12-17) skal saksbehandlingen i utgangspunktet skje etter retningslinjer/ rundskriv for kapittel 12.

Ved yrkesskade/-sykdom gis - med unntak for menerstatning - samme type stønad som ved skade/sykdom for øvrig, men vilkårene kan være annerledes og ytelsen kan bli større enn etter de vanlige regler.

OBS Husk på at leger/sykehus ikke skal ha kopi av vedtak uten at det foreligger fullmakt.

2 Avgjørelsesmyndighet

[Endret 04/12]

Fra 1. mai 2012 skal behandling av alle yrkessykdomssaker skje ved Sentralt yrkessykdomskontor. I rutinebeskrivelser nedenfor som er felles for forvaltningsenhetene og Sentralt yrkessykdomskontor, er enhetene omtalt som ”Behandlende enhet”.

2.1. Fullmaktsoversikt

Det vises til fullmaktsoversikt tatt inn i vedlegg 1 til hovednummer 30. Yrkesskadesaker etter gammel lovgivning (yrkesskader/ - sykdommer oppstått før 01.01.1971).

Saksbehandling av disse saker er overført spesialenhet NAV Pensjon Oslo fra desember 2008.

2.1.1 Grensesnittrutiner

[Endret 04/12]

Oppgavefordelingen mellom NAV-kontoret, og NAV Forvaltning/ Sentralt Yrkessykdomskontor er regulert gjennom grensesnittrutinene. Disse rutinene suppleres av dette rundskriv som gir en mer detaljert oversikt over saksbehandlingsrutinene.

2.2 Særfordeler som fremgår av folketrygdloven § 13-2

[Endret 04/12]

Godkjent yrkesskade eller yrkessykdom etter folketrygdloven §§ 13-3 eller 13-4 må alltid foreligge før det kan tas stilling til krav om ytelser etter disse bestemmelsene. Med “særfordeler” menes et gunstigere resultat, for eksempel en gunstigere beregning av en ytelse enn det bruker ville ha fått hvis han/hun ikke hadde hatt en yrkesskade/-sykdom.

Det er NAV Forvaltning som med unntak av ytelser som gjelder helsetjenester, der det er HELFO som fatter vedtak etter disse bestemmelsene. Avgjørelsesmyndigheten er i visse tilfeller betinget, se neste avsnitt. Dette fremgår av vedlegg 1 til hovednummer 30 – Fullmaktsoversikt som gir en oversikt over hvilken enhet som skal behandle de aktuelle saker.

2.2.1 Fremgangsmåten ved avgjørelse av særfordeler i yrkessykdomssaker.

[Endret 04/12]

NAV Forvaltnings, NAV Pensjons og HELFOs avgjørelsesmyndighet når det gjelder særfordeler for godkjent yrkessykdom, er betinget av at Sentralt yrkessykdomskontor eller annen tilsvarende enhet har avgjort godkjennelsesspørsmålet etter folketrygdloven § 13-4 med hel eller delvis godkjennelse som resultat.

Dersom dette ikke er gjort, må saken sendes til Sentralt yrkessykdomskontor som fatter vedtak etter § 13-4. Når Sentralt Yrkessykdomskontor har avgjort/overprøvet godkjennelsesspørsmålet, vil saken bli returnert for videre behandling. Dette gjelder ikke for menerstatning hvor Sentralt Yrkessykdomskontor har myndighet til å behandle og fatte vedtak.

3 Melding av yrkesskade/yrkessykdom - skademeldingen

Saksbehandlingen i en yrkesskadesak starter vanligvis ved at NAVfår melding om yrkesskaden eller yrkessykdommen fra den meldepliktige. Skademeldingen anses i denne forbindelse som krav om godkjennelse av skaden/sykdommen som yrkesskade/yrkessykdom, se punkt 4 nedenfor.

NAV kan også bli oppmerksom på en mulig yrkesskade på annen måte, for eksempel ved at det på en kravblankett er krysset av for ja på spørsmål om uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom. I slike tilfeller må NAVfølge opp saken, se punkt. 4.3.

3.1 Meldeplikten

Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stillinger plikter etter § 13-14 snarest å sende skademelding til NAV når en arbeidstaker, elev, student, militærperson osv. blir påført legemsskade eller sykdom som kan gi rett til stønad etter folketrygdlovens særregler ved yrkesskade. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal melde skaden selv. Bruker kan også selv melde fra hvis den meldepliktige ikke gjør dette. Se nærmere under kommentarene til § 13-14 i kommentarrundskrivets spesielle del.

Meldeplikten er i prinsippet til stede uansett skadens størrelse, men NAV kan unnlate å innkreve skademelding ved bagatellmessige ulykkesskader hvor legehjelp eller medisinsk behandling ikke har vært nødvendig. Ved alle yrkessykdommer skal skademelding innhentes.

Meldeplikten er fortsatt til stede selv om bruker har benyttet sin rett til selv å melde skaden/sykdommen til NAV. Brukers melding vil imidlertid avbryte meldefristen etter § 13-14 tredje ledd.

Meldeplikten gjelder også når arbeidsgiver er i tvil om det foreligger en yrkesskade/-sykdom. Dette innebærer at skademelding skal sendes inn når NAVeller bruker ber om det, men den meldepliktige kan, dersom han/hun ønsker det, anføre sin tvil på blanketten eller i et eget skriv. Om reaksjon dersom den meldepliktige forsømmer sin meldeplikt, se kommentarene til § 13-14 i kommentarrundskrivet til kapittel 13.

3.1.1 Legers plikt til å melde arbeidsrelatert sykdom til arbeidstilsynet

[Endret 04/12]

Etter arbeidsmiljølovens § 5-3 første ledd skal enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av sykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, gi skriftlig melding om det til arbeidstilsynet. Det betyr at arbeidsmiljølovens meldeplikt for leger omfatter langt flere sykdommer enn folketrygdelovens meldeplikt for arbeidsgiver, som er begrenset til de sykdommer som omfattes av forskriftene, se kommentarene til § 13-4 i kommentarrundskrivet til kapittel 13.

Det er utarbeidet en egen blankett for disse meldingene (Arbeidstilsynets blankett 154 b). Ved sykdom som antas å skyldes påvirkning under arbeid på norsk landterritorium, skal legen sende blanketten til Direktoratet for arbeidstilsynet sentralt. Har påvirkning skjedd under arbeid på norsk kontinentalsokkel, sendes blanketten til Petroleumstilsynet i Stavanger. Dersom bruker ønsker det, skal gjenpart (del 2) sendes NAV. Denne meldingen erstatter ikke skademelding fra arbeidsgiver. Se nærmere om hva NAV forvaltning skal gjøre ved mottak av blankett 154 b, i rutine 2.4 . Behandling av arbeidstilsynsmelding (skjema 154b) . (Se hva NAV-kontor skal gjøre i rutine 2 Motta bestilling og beslutte behandling/informere i grensesnittrutine for NAV-kontor.

3.1.2 Registrering av Arbeidstilsynets blankett

[Endret 04/12]

NAV Forvaltning skal registrere blanketten, se mer om dette i grensesnittrutine for NAV Forvaltning punkt 2.4 Behandling av arbeidstilsynsmelding (skjema 154b) . Dette vil avbryte meldefristen etter § 13-14 tredje ledd, dersom bruker senere fremsetter krav om stønad, se nedenfor.

Det tas ikke stilling til om den meldte sykdom er omfattet av forskriftene eller ikke, og heller ikke til godkjennelsesspørsmålet for øvrig. Alle meldinger skal registreres i Yrkesskaderutinen med kode AM – arbeidstilsynsmelding og resultat RA - registrert og arkivert. Standardbrev sendes bruker. I dette skrivet orienteres bruker om hvilke sykdommer som er omfattet av forskriftene, at han/hun selv må fremsette krav om eventuelle ytelser, og at skademelding vil bli innhentet fra arbeidsgiver først når et krav foreligger. YS VT settes ikke opp i disse sakene. Saken må arkiveres slik at den kan hentes frem igjen dersom det senere skulle komme inn krav om ytelser fra bruker.

3.1.3 Larmskader for registrering fra leger i Forsvaret

Ved registrering av larmskader hvor Forsvaret er arbeidsgiver innhentes ikke skademelding. Ved eventuell senere realitetsbehandling innhentes skademelding og helsekonvolutt med resultat fra tidligere hørselsprøver fra Forsvarets Sanitet, Fagavdelingen, Kontor for militærmedisinsk epidemiologi, 2058 Sessvollmoen , jf. punkt 10.2.

3.1.4 Bruker fremsetter krav om ytelser

I en orientering i blanketten og i orienteringsbrevet somNAVsender ut etter registrering, gis informasjon om at bruker selv må fremme krav overfor NAV dersom han/hun mener å ha krav på ytelser ved yrkessykdom. Dersom NAV mottar et slikt krav, må godkjennelsesspørsmålet vurderes og skademelding innhentes fra arbeidsgiver. Gjelder kravet skade skal NAV Forvaltning behandle saken. Gjelder saken sykdom skal Sentralt yrkessykdomskontor foreta saksbehandlingen, se punkt 15.

3.2 Oversikt over skademeldingsblankettene

[Sist endret 04/12, 2/15]

Skademeldingsblankettene er tilgjengelige på skjemasiden på nav.no og Navet.

Det finnes fem forskjellige skademeldingsblanketter:

Blanketten NAV 13-07.05 gjelder skade/sykdom påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium. Blanketten er utarbeidet i samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet og er tilgjengelig på bokmål og nynorsk. Blanketten er også tilgjengelig i PDF-versjon på Navet og nav.no. Det er viktig at melder sender rett antall sider til NAV(del 1, 2 og 3 med bakside).
Blanketten NAV 13-07.08 gjelder skade/sykdom påført under tjeneste på skip eller under fiske/fangst. Denne finnes også på engelsk. For skade/sykdom som ikke skal meldes på denne blankett har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet en egen blankett (Sjøfartsdirektoratets personskadeblankett EK-0496. Engelsk utgave EK-0496 E). Se nærmere under punkt II i orientering til melderen på blankettens første side.
Blanketten NAV 13-06.05 gjelder skade/sykdom påført i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs. For nærmere opplysninger om når blanketten skal brukes se punkt 10.6.1. Til denne blanketten hører en egen orientering til den skadede på engelsk NAV13-06.05E
Blanketten NAV13-08.05 gjelder skade/sykdom påført eller oppstått under militær tjenestegjøring.
Blanketten NAV 13-10.01 gjelder skade og sykdom som er påført elev/student

Valg av blankett avhenger således av hvilken type virksomhet skaden skjer i tilknytning til.

Blankettene har en orientering til melderen på første side. Orienteringen omfatter meldeplikten, yrkesskadebegrepet og de praktiske sidene i forbindelse med utfylling av skademeldingen.

I pdf-versjonen ligger alle arkene fortløpende tilgjengelig. I orientering til melderen fremgår det hvor de forskjellige ark skal sendes. Dette står også øverst på de enkelte eksemplarer som skal fylles ut.

Blankettenes siste side inneholder et eksemplar til den skadede, og en kort orientering om yrkesskadebestemmelsene.

4 Godkjennelse

Skademeldingen fungerer som krav om godkjennelse av tilfellet som yrkesskade/sykdom.

4.1 Kontroll av skademeldingsblanketten

Før godkjennelsesspørsmålet tas opp til vurdering, må skademeldingen gjennomgås og det må kontrolleres at alle aktuelle spørsmål er besvart, samt påse at blanketten er undertegnet av den meldepliktige eller hans representant. Vær oppmerksom på at bruker selv kan melde skaden dersom den meldepliktige forsømmer sin meldeplikt.

Ved ulykkessaker er det spesielt viktig å se etter at skademeldingen inneholder tilstrekkelige opplysninger til at man kan avgjøre om det foreligger et ulykkesmoment. Dersom det er tvil om dette, se punkt 4.5.2.

4.2 Vurdering av om skade eller påvirkning har skjedd mens bruker har vært yrkesskadedekket

Det er et vilkår for godkjenning av en yrkesskade at arbeidsulykken har skjedd mens bruker har vært yrkesskadedekket, se folketrygdloven § 13-3 første ledd. For en yrkessykdom er det et vilkår at påvirkningen som nevnt i folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav b, har skjedd mens bruker var yrkesskadedekket, se folketrygdloven § 13-4 siste ledd.

Vurderingen av om bruker har vært yrkesskadedekket er et inngangsvilkår for krav om godkjennelse av yrkesskade / yrkessykdom. Det er viktig at spørsmålet om bruker er/ har vært yrkesskadedekket avdekkes på et tidlig stadium i saksbehandlingen.

4.2.1 Prioritering av godkjennelsessaker

Godkjennelse av en yrkesskade eller yrkessykdom er utgangspunktet for tilståelse av ytelser etter særbestemmelsene ved yrkesskade, og lang behandlingstid i denne fasen vil lett føre til lang behandlingstid for andre krav i saken og dermed lang samlet behandlingstid. Det er derfor viktig at NAVprioriterer godkjennelseskravene slik at behandlingen kan settes i gang snarest mulig etter mottakelse av skademelding.

Dersom godkjennelsesspørsmålet er komplisert og krever en viss tid, må likevel ikke krav om ytelser etter de øvrige kapitlene i folketrygdloven forsinkes på grunn av dette, men behandles parallelt med, eller om nødvendig uavhengig av, yrkesskadesaken.

Yrkessykdomssaker hvor det foreligger kreftdiagnose med dårlig prognose skal alltid behandles umiddelbart.

4.3 Innhenting av skademelding

Som utgangspunkt skal NAValltid innhente skademelding fra den meldepliktige hvis NAV under behandlingen av en vanlig stønadssak blir oppmerksom på at bruker kan ha krav på stønad etter særbestemmelsene ved yrkesskade. Ved yrkessykdom skal det så vidt mulig innhentes skademelding fra alle de arbeidssteder hvor bruker kan ha vært utsatt for skadelig påvirkning. Innhenting av eksposisjonsopplysninger ved yrkessykdommer er nærmere omtalt under punkt 4.5.

4.3.1 Purring når skademelding ikke innkommer.

Dersom den meldepliktige nekter eller unnlater å sende inn skademelding etter henvendelse fra NAV, skal vedkommende gjøres oppmerksom på bestemmelsen om meldeplikt i folketrygdloven § 13-14. Ved grovere forsømmelse gjøres også oppmerksom på straffebestemmelsene i folketrygdloven § 25-12 annet ledd.

I slike tilfeller bør bruker gjøres oppmerksom på sin rett til selv å melde skaden/sykdommen, jf. § 13-14 annet ledd.

4.3.2 Behandling uten skademelding fra den meldepliktige

I en del tilfeller kan saken behandles selv om skademelding ikke foreligger. Nedenfor følger en oversikt om hvilke tilfeller dette gjelder, og hvilke opplysninger NAV da bør innhente for å “kompensere” for de manglende opplysningene.

Ubetydelige småskader

Dersom det dreier seg om en ubetydelig skade som etter all sannsynlighet ikke vil medføre varig mén, kan NAV be bruker om å melde skaden selv, eller å skrive en skadeforklaring - fortrinnsvis på blankett NAV13-00.21 - i stedet for å sette i gang et mer tidkrevende arbeid for å få opplysninger fra den meldepliktige. Dette skal imidlertid ikke gjøres ved tannskader, hodeskader, nakke/ryggskader eller ved yrkessykdommer. Ved slike skader skal det alltid innhentes vanlig skademelding fra den meldepliktige. Grunnen til dette er at slike skader og sykdommer kan forverre seg - og således bli påberopt senere - selv om de i første omgang ikke gir rett til ytelser utover refusjon av utgifter ved medisinsk behandling. Se for øvrig ”Særavtale om registrering av skader”, pkt 4.4.1.

Arbeidsstedet er nedlagt eller arbeidsgiver nekter etter purringer

En yrkesskade/sykdomssak kan realitetsbehandles når det ikke er mulig å få inn skademelding fra den meldepliktige fordi denne nekter å gi en slik melding, eller fordi virksomheten det gjelder er nedlagt. I slike tilfeller kan saksbehandlingen skje på grunnlag av skademelding fra bruker selv eller eventuelt ut fra skademelding som NAV kontoret fyller ut i samarbeid med bruker. NAV må så langt det er mulig forsøke å få disse opplysningene bekreftet ved hjelp av arbeidsgiverregister, vitneforklaringer e.l.

I yrkessykdomssaker er det viktig at bruker gir en detaljert oversikt over de arbeidssteder hvor han/hun har vært utsatt for skadelig påvirkning: Når vedkommende var ansatt, arbeidets art, samt type, konsentrasjon og tidsrom for den aktuelle skadelige påvirkning. NAV bør også undersøke om Arbeidstilsynets avdelingskontor har noen opplysninger om aktuelle arbeidsgivere.

4.4 Yrkesskader (Ulykkessaker) - Spesielle forhold og momenter

4.4.1 Registrering av mulig yrkesskade

[Endret: 09/12, 10/12]

For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade, må det foreligge en personskade eller sykdom (eventuelt dødsfall). Det er i loven ingen definisjon av uttrykkene personskade eller sykdom (med unntak av bestemmelsen om yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade, se § 13-4). I praksis forstås imidlertid en personskade eller sykdom som en slik forstyrrelse av den fysiske eller psykiske helsetilstand at legehjelp anses nødvendig.

Det ikke er tilstrekkelig bare å sjekke opplysninger på skademeldingen om lege er søkt eller ikke. Skademeldingen inneholder som oftest heller ikke opplysninger om dette. Det som må sjekkes er hva som er anført om skade og hva denne eventuelt består i, hvordan den er dokumentert osv.

Dersom det fremkommer at vedkommende faktisk har blitt påført en skade skal saken realitetsbehandles, selv om det ut fra skademeldingen ikke fremgår om lege er søkt. Saken skal ikke avvises med begrunnelse at lege ikke er søkt/vedkommende har ikke fått medisinsk behandling.

Dersom det er usikkert om skade/sykdom er påført, og det heller ikke foreligger opplysninger om skade/sykdom fra lege, skal saken registreres med resultat ”RA”, se brukerveiledningen under punkt 5.

Bruker sendes da melding om at hendelsen er registrert, men at det ut fra de foreliggende opplysninger ikke tyder på at noen skadefølge foreligger. Tilfellet anses imidlertid rettidig meldt i forhold til bestemmelsen om meldefrist i lovens § 13-14, fjerde ledd. Denne meldingen er ikke et vedtak og kan derfor heller ikke påklages.

NB!: Det skal ikke sendes RA-melding dersom det allerede av skademeldingen fremgår at de øvrige vilkår for godkjenning ikke er tilstede (”i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden”), at ulykkesmoment mangler etc. I slike tilfeller skal det fattes vedtak om avslag.

Særavtale med enkelte arbeidsgivere i registreringssaker.

[Endret 09/13]

Ordningen er opphørt med virkning fra 1.oktober 2013. Dersom det er aktuelt med realitetsbehandling av tilfeller som er registrert etter denne ordningen, vil tilfellene bli ansett som meldt den dato skademeldingen eller annen form for registrering er utfylt av arbeidsgiver.

4.4.2 Tvil om hendelsesforløp

Dersom NAV er i tvil om arbeidsulykke har funnet sted, må det innhentes supplerende opplysninger fra arbeidsgiver. Det kan også innhentes skriftlig eller muntlig forklaring fra øyenvitner. Dette vil særlig være aktuelt ved for sent meldte skader hvor det ofte kan være vanskelig å få klarhet i hva som skjedde skadedagen. Skadeforklaring kan eventuelt brukes – blankett NAV 13-00.21.

4.4.3 Innhenting av medisinske opplysninger

Ved ulykkesskader er det viktig å få inn medisinske opplysninger fra den legen som først undersøkte skadede. Som hovedregel er det denne som har best forutsetninger for å vurdere og bekrefte skadens omfang. I enkelte tilfeller kan det i ettertid være svært vanskelig å få skadens omfang bekreftet dersom man ikke har de medisinske primæropplysningene. NAV bør alltid henvise til disse opplysningene ved eventuell senere innhenting av supplerende medisinske opplysninger.

Enkelte skader er imidlertid så bagatellmessige at det ikke anses nødvendig å innhente noen særskilt legeerklæring.

Ved vurdering av varige skadefølger og fastsettelse av varig medisinsk invaliditet ved krav om menerstatning, må det foreligge erklæring fra spesialist innen aktuelt fagområde/-felt med mindre den varige medisinske invaliditet ligger klart under 15 %. Ved samtidig krav om ytelser til livsopphold, f.eks. arbeidsavklaringspenger, bør spesialisten også anmodes om å uttale seg om arbeidsevne, uføregrad, restervervsevne, varighet etc.

4.4.4 Innhenting av medisinske opplysninger fra forsikringsselskap

Det kan ta lang tid å innhente medisinske opplysninger i yrkesskade-/yrkessykdomssaker. I en del tilfeller vil forsikringsselskapet hvor brukes arbeidsgiver har tegnet forsikring etter lov om yrkesskadeforsikring, allerede ha innhentet spesialisterklæring i den samme saken. Etter folketrygdloven § 21-4 har NAV rett til å innhente bl.a. medisinske opplysninger fra forsikringsselskap.

På skademelding NAV 13-07.05 skal arbeidsgiver under pkt. 2 oppgi det forsikringsselskap hvor det er tegnet yrkesskadeforsikring for de ansatte. Det vil ofte være arbeids- og tidsbesparende for NAV å innhente de medisinske uttalelser som vedkommende forsikringsselskap måtte ha. Hvis slike opplysninger foreligger skal forsikringsselskapet anmodes om å oversende kopi av disse til NAV. Etter å ha mottatt opplysninger fra forsikringsselskapet skal NAV vurdere om disse helt eller delvis også kan gi grunnlag for avgjørelse av kravet. Hvis dette ikke er tilfelle, skal NAV på vanlig måte innhente de nødvendige lege-/spesialisterklæringer.

4.4.5 Spesielle skadetyper man bør være oppmerksom på

De skadetyper en bør være oppmerksom på er “trivielle” traumer mot nakke, skuldre og rygg, samt nakkeslengskader (wiplash-skader). Saksbehandlingsreglene ved disse skadetyper er sterkt knyttet opp til de krav som gjelder for vurdering av en eventuell årsakssammenheng mellom ulykken og de påberopte skadefølger. Vi har derfor valgt å ta med en orientering om de spesielle saksbehandlingsreglene under våre kommentarer til § 13-3 første ledd under strekpunktet “Kravet til årsakssammenheng” i kommentarrundskrivet til kapittel 13. Vi vil imidlertid også ta med en kort orientering her.

Trivielle traumer mot nakke, skuldre, rygg el.:

Med trivielle traumer menes relativt bagatellmessige uhell som ikke har medført noen objektivt registrerbar medisinsk skade. I disse sakene må det innhentes opplysninger fra den legen som først undersøkte bruker slik at det blir klarlagt hvor lang tid det tok før lege ble oppsøkt, hvilke plager som da ble oppgitt, og om vedkommende ble sykmeldt. Disse opplysningene kan bli avgjørende for utfallet av saken. NAV må også undersøke om bruker er registrert med tidligere sykmeldinger under samme eller liknende diagnose. Vær oppmerksom på muligheten for tidsbegrenset godkjenning, evt. kun godkjenning av forverrelse.

Ved trivielle traumer vil “tilbakefall” etter en symptomfri periode som hovedregel ikke anses som forårsaket av arbeidsulykken, og tilbakefallet vil i så fall ikke godkjennes som yrkesskade.

Dersom plager vedvarer, bør saken forelegges rådgivende lege med spørsmål om det bør innhentes spesialisterklæring fra ortopedisk kirurg eller nevrolog med en ny vurdering av spørsmålet om årsakssammenheng mellom traumet og plagene. Dette gjelder særlig de tilfellene hvor den skadede har hatt liknende plager før uhellet, og hvor det derfor kan være vanskelig å vurdere hva som er skadefølger og hva som er følger etter de på forhånd foreliggende plager.

Som hovedregel vil det være aktuelt med spesialisterklæring fra nevrolog ved hode-/nakkeskader, ischias og andre nerveskader. Ved øvrige skader av skuldre, rygg, ledd e.l. innhentes vanligvis ortopedisk spesialisterklæring.

Nakkesleng-skade (whiplash-skade)

Nakkesleng hører til de skademekanismer som sjelden medfører noen objektivt registrerbar medisinsk skade. Det er derfor svært viktig å få klarlagt når bruker oppsøkte lege første gang etter ulykken, og om vedkommende tidligere har hatt sykmeldinger for nakkesmerter, eller andre symptomer som kan oppstå etter nakkeslengskade.

Det skal innhentes spesialisterklæring fra nevrolog. Dersom opplysningene tyder på at bruker i tillegg kan ha pådratt seg en hjerneskade, kan det være aktuelt å innhente nevropsykologisk testrapport.NAVbør i slike tilfeller rådføre seg med rådgivende lege.

4.4.6 Standardbrev og blanketter

Det er utarbeidet et generelt standardbrev til lege som kan brukes når spesialisterklæring skal innhentes i ulykkessaker. Brevet ligger i saksrutinen. Det foreligger også en dobbel og en enkel generell legeerklæringsblankett (NAV 13‑00.30 og NAV 13‑00.41), tannlegeerklæring (NAV 13‑00.08), håndskjemaer (NAV 13‑00.48 og NAV 13‑00.49, skjema for larmskader (NAV 13‑00.11) med vedlegg, vedlegg til legeerklæring ved larmskade og ved nakke- og ryggskade.

4.5 Yrkessykdomssaker – Spesielle forhold og momenter

[Utgått 04/12]

Se nærmere om saksbehandling av yrkessykdom i nytt punkt 15. Yrkessykdomssaker - Spesielle forhold og momenter

4.6 Dekning av spesialisterklæring bruker har innhentet på egen hånd

Det er NAV selv som regulerer innhentingen av lege- og spesialisterklæringer til bruk i saken.

Det skjer imidlertid at bruker selv ønsker innhentet erklæring fra en bestemt spesialistgruppe eller spesialist med et annet kompetanseområde enn det som er aktuelt etter retningslinjene i dette rundskriv. Bruker har rett til å legge frem en slik erklæring i sin sak, men bruker må gjøres oppmerksom på at utgifter i forbindelse med erklæring han/hun selv har innhentet uten NAV’s mellomkomst bare kan påregnes dekket dersom erklæringen skulle vise seg å få avgjørende betydning i saken. Utgiftene avgrenses i tilfelle til hva det ville koste å innhente erklæring fra nærmeste spesialist som kunne avgitt tilsvarende erklæring.

Dette gjelder imidlertid ikke dersom det er inngått serviceavtale og bruker har forpliktet seg til å innhente spesialisterklæring.

4.7 Dekning av spesialisterklæring som krever innleggelse i sykehus utenfor hjemstedsfylket

I noen tilfeller gjør yrkesskadesaken det påkrevet med innleggelse for undersøkelse på sykehus utenfor brukers hjemstedsfylke. Når NAV på denne måten ønsker nærmere utredning i “fremmed” fylke, kan folketrygden dekke utgiftene etter den pris som gjelder for “gjestepasienter”, (jf. § 12 i lov om sykehus mv.) med hjemmel i § 5-25.

5 Orientering til bruker

[Endret 04/12]

Det er gitt en kort orientering om særytelsene ved yrkesskade i skademeldingen. Denne skal melder levere/sende til den skadede. Orienteringen finnes i blankett NAV13-06.05, NAV13-07.05, NAV13-07.08 og NAV 13-08.05. Erfaringen viser at slike påskrifter ofte blir oversett. Det er derfor utarbeidet et særskilt orienteringsskriv.

Skrivet følger med som vedlegg til godkjenningsvedtaket. Se også på yrkesskadesiden på Navet under Relatert innhold. Her ligger også orientering om menerstatning. Orienteringen ligger også på fagside Yrkesskade – Yrkessykdom på nav.no

6 Stønad ved helsetjenester og sykepenger.

Lovbestemmelsene om stønad ved helsetjenester og sykepenger ved yrkesskade finnes i folketrygdloven kapittel 5 og 8 (§§ 5‑25 og 8-55) og retningslinjene for saksbehandlingen på disse områdene finnes derfor i saksbehandlingsrundskrivene til nevnte kapitler.

Dersom avslag om en kapittel 5 eller kapittel 8 ytelse etter særbestemmelsene ved yrkesskade begrunnes med forhold som hører inn under godkjennelsesproblematikken, er dette vilkår som er hjemlet i kapittel 13, og saken skal da behandles etter de retningslinjer som gjelder for dette kapitlet.

Sykmelding fra lege uten at skademelding er innkommet

Det forekommer at NAV mottar sykmelding fra lege hvor det er krysset av for yrkesskade, uten at skademelding er innkommet på forhånd.

I slike tilfeller må NAV Forvaltning straks sørge for at skademelding fra den meldepliktige blir innhentet, jf. punktene 4.3 og 4.3.1. Dersom skademelding fra den meldepliktige ikke innkommer, bør NAV kontakte bruker med opplysning om at han/hun selv kan melde skaden, jf. § 13‑14 annet ledd.

7 Arbeidsavklaringspenger og uførepensjon

Samordning av saksbehandling.

Saksbehandlingen ved krav om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd etter særbestemmelsene ved yrkesskade i §§ 11‑26 og 12‑17 er i hovedsak den samme som ved krav etter de ordinære bestemmelsene i kapitlene 11 og 12.

De spesielle rutiner som gjelder i disse sakene er nærmere beskrevet bl.a. i vedlegg og kvalitetsstandarder til kapittel 11 og 12.

Organiseringen av kapittel 13-arbeidet bør i størst mulig grad samordnes med den øvrige saksbehandling. Kapittel 13-behandlingen bør foretas samtidig med kapittel 11 og 12-behandlingen, dersom det er praktisk mulig. Hvis godkjennelsesspørsmålet er uavklart og forventes å ta lang tid (f.eks. i mange yrkessykdomssaker), må NAV imidlertid behandle kapittel 11og 12 saken for seg, parallelt med godkjennelsessaken.

8 Yrkessykdomssaker som sendes Yrkessykdomskontoret

[Utgått 04/12]

Se nærmere om saksbehandling av yrkessykdom i nytt punkt 15. Yrkessykdom.

9 Menerstatning

9.1 Fremsettelse av krav

[Endret 9/11]

Fristene for fremsettelse av krav står i § 22-13. Krav om menerstatning bør fortrinnsvis fremsettes på blankett NAV 13-17.05.

Merk at ethvert skriftlig krav om ytelsen er like gyldig, uansett skjema.

Dersom bruker har krysset av for “Ja” i rubrikken “Søker du om menerstatning” i blankett NAV 12-06.05, pass på at også skjema 13-17.05 fylles ut.

9.2 Saksbehandlingen

[Endret 04/12]

Det skal som hovedregel innhentes spesialisterklæring som inneholder:

en vurdering av årsakssammenhengen mellom ulykke/ påvirkning og lidelse, og
fastsettelse av varig medisinsk invaliditet.

Utfyllende retningslinjer for innhenting av medisinske opplysninger foreligger i punktene 4.4.3, 15.2 og 15.3.. Det vises til disse i sin helhet.

9.2.1 Forelegg for NAVs rådgivende leger

Når godkjennelsesspørsmålet er avklart og legeerklæring er innhentet skal saken forelegges rådgivende lege for vurdering, med mindre det dreier seg om en helt klart tabellfestet skade.

9.2.2 Beregning

[Endret 04/12]

Menerstatningen beregnes ved hjelp av ”Beregningsark for menerstatning”. Dette ligger på Navet under Inntektssikring/ Yrkesskade.

9.2.3 Utbetaling

[Endret 04/12]

Dersom menerstatning tilstås, foretar behandlende enhet utbetaling. Stønaden utbetales som månedlig ytelse, hvis ikke bruker innen fire uker fra mottakelsen av vedtaket, har gitt skriftlig melding om at erstatningen ønskes utbetalt som et engangsbeløp. Se kommentarene til § 13-17 i rundskrivet til kapittel 13. Se også punkt 7 i brukerveiledningen til yrkesskaderutinen om iverksetting og utbetaling.

Husk kontroll av om summen av etterbetaling av månedsbeløp overstiger kapitalverdien. I så fall skal bruker orienteres om dette. Orientering til bruker om utbetaling av menerstatning ligger på Navet/Innktessikring/Yrkesskade. Se nærmere om utbetaling i punkt. 4 nr. 5 i kommentarrundskriv til forskrift om menerstatning.

9.3 Melding om vedtak

Standarder for avslag og tilståelse av menerstatning ligger i yrkesskaderutinen i Infotrygd Se brukerveiledning til Yrkesskaderutinen.

10 Saksbehandlingsrutiner for spesielle grupper

For enkelte grupper som er trygdet etter folketrygdloven kapittel 13, gjelder en del spesielle saksbehandlingsrutiner. Nedenfor følger en oversikt over disse gruppene, samt hvilke momenter NAVmå være oppmerksom på ved behandlingen av disse sakene.

10.1.1 Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Ved henvendelse fra selvstendig næringsdrivende og frilansere som ønsker å tegne frivillig trygd, skal NAVsende vedkommende blankett NAV 13‑13.05. Orientering om yrkesskade/forsikring kan skrives ut fra nav.no og vedlegges.

Beregning av premien

Når blanketten er returnert i utfylt stand, fastsetter NAV premiegrunnlaget, dvs. den inntekt som skal legges til grunn ved beregningen av premien.

NAVbør godta den forventede årlige ervervsinntekt som den selvstendig næringsdrivende/frilanser oppgir på søknadsskjemaet NAV 13‑13.05., med mindre denne avviker vesentlig fra det som ble fastsatt forrige år, eller det foreligger andre omstendigheter som gjør anslaget urealistisk. Dersom medlemskap tegnes midt i kalenderåret, reduseres premien forholdsmessig.

Premietariffen for frivillig trygd er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 23‑6 bokstav e. Den årlige premien er for tiden på 0,4 % av den forventete årlige inntekt utenfor tjeneste, avrundet til nærmeste hele 1000 kroner, se § 3 i forskrift om frivillig yrkesskadetrygd for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Det svares ikke premie av den del av den forventede inntekt som overstiger en inntekt tilsvarende 12 ganger grunnbeløpet på det tidspunkt den frivillige trygden gjelder fra.

Melding om vedtak og krav om premieinnbetaling

Når søknaden er godkjent, sender NAV melding om dette til bruker. Samtidig sendes krav om premieinnbetaling.

Opptak i ordningen må også registreres på GE PP samt MRK 035 på GE FM.

Tidsrom og opphør

Når premien er betalt, gjelder den frivillige yrkesskadetrygden med virkning fra det tidspunkt søknad om opptak ble mottatt av NAV, og ut kalenderåret. Frivillig trygd kan aldri tegnes med tilbakevirkende kraft.

Medlemskapet opphører ved utgangen av kalenderåret, dersom ikke ny premie er innbetalt innen 4 uker etter at det er sendt ut krav om ny innbetaling.

Før slikt krav sendes ut, skal forespørsel om endring i premiegrunnlaget være sendt.

Medlemskapet opphører ved fylte 67 år, eller når inntektsvilkåret ikke lenger er til stede. Dette er nærmere omtalt under kommentarene til § 13‑13 i rundskrivet til kapittel 13. Premie som er betalt for overskytende tidsrom skal ikke refunderes.

10.1.2 Elever og studenter

Det finnes for tiden ingen egen blankett for tegning av frivillig trygd for skoleelever og studenter som ikke er obligatorisk trygdet etter bestemmelsene i § 13‑10 første ledd. Premien utgjør 25 kroner pr. elev, se § 4 i forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i § 13‑10 femte ledd og § 23‑6 bokstav d. Dette er en økning fra tidligere premie som var 5 kroner pr. elev.

Skolen skal bare betale premie en gang for hver elev i løpet av kalenderåret. Dette gjelder selv om eleven går på flere kurs ved samme skole i løpet av året. Hvis kurset fortsetter, eller blir forlenget inn i et nytt kalenderår, må det betales ny premie.

10.2 Militærpersoner

Skademelding

[Endret 04/12]

Det er en egen skademeldingsblankett som skal benyttes ved militærskader NAV 13-08.05 . Blanketten kan fylles ut av personelloffiser eller lege ved aktuelle militære avdeling/skip/stasjon. Den kan fylles ut direkte på internett med utskrift på papir eller ved hjelp av elektronisk pasientjournal.

Ved henvendelser fra militærpersoner som ønsker å melde en yrkesskadesak må NAV få opplysninger om rulleførende enhet/ tjenestested hvis den skadede fortsatt er i tjeneste, og dessuten dimitteringsdato dersom det er aktuelt.

Innhenting av skademelding.

Ved innhenting av skademelding på militærpersoner (vernepliktige og yrkesbefal) skalNAValltid henvende seg til Forsvarets Sanitet/ Fagavdelingen/Kontor for militærmedisinsk epidemiologi, 2058 Sessvollmoen, som sørger for at skademelding blir innhentet fra den aktuelle avdeling/skip/stasjon.

Helsekortkonvolutt.

Ved henvendelse til Forsvarets Sanitet/ Fagavdelingen/Kontor for militærmedisinsk epidemiologi, 2058 Sessvollmoen kan NAV få utlånt kopi av helsekortkonvolutt på den yrkesskadede. Helsekortkonvolutten inneholder de medisinske opplysningene Forsvaret har på vedkommende.

Ved innhenting av skademelding for sivilt tjenestepliktige skalNAVhenvende seg til Siviltjenesteadministrasjonen, Dillingøy, 1591 Sperrebotn. I disse tilfellene brukes den vanlige skademeldingsblanketten (blankett NAV 13‑07.05).

I tilfeller hvor bruker har vært behandlet for skade/sykdom forut for tjenestegjøringen, bør legeerklæring fra f. eks fastlege innhentes. Det kan i slike tilfeller være aktuelt bare å godkjenne en forverrelse, eventuelt kun bare en tidsbegrenset godkjenning.

Henvendelser vedrørende personell etter endt førstegangstjeneste, befal og sivile som ikke lenger er i tjeneste i Forsvaret skal stiles til: Vernepliktsverket (VPV), postmottak 2617 Lillehammer.

Henvendelser vedrørende personell i tjeneste skal rettes til den avdelingen som vedkommende er tilsatt ved. Disse henvendelsene stiles til: Avdelingens navn, postmottak 2617, Lillehammer".

10.3 Ansatte på norske skip i utenriks fart

Alle skademeldinger (NAV13-7.08) på sjøfolk i utenriksfart som er trygdet etter kapittel 13 skal sendes NAV Internasjonalt. Dette gjelder både norske og utenlandske statsborgere.

NAV Internasjonalt behandler alle krav om ytelser etter særbestemmelsene ved yrkesskade når bruker er bosatt i utlandet.

10.4 Personer som er bosatt eller har midlertidig opphold i utlandet

Skademelding for brukere som er bosatt i utlandet, eller som ifølge folkeregisteret har midlertidig opphold utenfor riket, skal sendes NAV Internasjonalt.

Skademelding som gjelder brukere som har fast bopel i Norge, men kommer til skade under kortvarig tjenestereise i utlandet skal sendes NAVi vedkommendes bostedskommune.

10.5 Personer som har midlertidig opphold i Norge

[Endret 04/12]

Med midlertidig opphold menes opphold på mindre enn 12 måneder. Dersom en person som er bosatt i utlandet, men har midlertidig opphold i Norge blir utsatt for en arbeidsulykke under arbeid for norsk arbeidsgiver, skal skademelding sendes til NAV-kontoret i oppholdskommunen. Av hensyn til senere behandling i saken er det ønskelig at kopier av skademeldingsblankettens eksemplar 1 og 2 oversendes NAV Internasjonal sammen med kopi av behandlende enhet sitt vedtak i godkjennelsesspørsmålet, samt eventuelle sykmeldinger og legeerklæringer.

Asylsøkere og deres familiemedlemmer.

Asylsøkere er personer som oppholder seg i Norge og som søker om asyl her. De har en egen begrenset trygdedekning mens søknaden om asyl er under behandling. Trygdedekningen gjelder bare under opphold i Norge. Den begrensede trygdedekningen omfatter yrkesskade. I forskrift til § 2-16 presiseres at asylsøkerne og deres familiemedlemmer har rett til de ytelser som er nevnt i § 13-2 andre ledd.

10.6 Ansatte i petroleumsvirksomhet til havs

[Endret 04/12]

I samarbeid med Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet er det utarbeidet en egen skademeldingsblankett, blankett NAV13-06.05, for melding av personskader som inntreffer under petroleumsvirksomhet til havs.

10.6.1 Når skal skademeldingsblankett NAV 13-06.05 brukes?

Det er gitt en utfyllende orientering om når blankett NAV 13‑06.05 skal brukes på blankettens forside.

Vær oppmerksom på at den ordinære skademeldingen blankett NAV 13‑07.05 skal brukes ved skader som inntreffer på

Landanlegg og gasskraftverk innenfor Petroleumstilsynets tilsynsområde.
Plattformer i permanent opplag
Plattformer under bygging/klargjøring
Dykkerskip i opplag. (For vanlige arbeidstakere om bord. NB! For påmønstrede sjømenn skal NAV 13‑07.08 brukes.

Punkt 1 omfatter:

Kårstø
Gasskraftverk på Kårstø
Kollsnes
Sture
Tjeldbergodden
Mongstad
Melkøya
Nyhamna
Slagentangen

Ved skader påført under arbeid på plattform under midlertidig opplag (overhaling, rep.) skal blankett NAV 13‑06.05 brukes.

Av hensyn til Sjøfartsdirektoratets og Petroleumstilsynets behov for opplysninger, er det meldeplikt ved alle personskader i disse sakene, og ikke bare i de tilfellene som omfattes av folketrygdloven særbestemmelser ved yrkesskade.

10.6.2 Hvor skal skademelding sendes?

[Endret 04/12]

Ved skade/sykdom påført under virksomhet på den norske kontinentalsokkel skal behandlende enhet overføre journaloppgave til:

NAVForvaltning Rogaland
Skulegt. 4
4200 Sauda

Ved skade/sykdom påført under petroleumsvirksomhet som foregår på andre områder enn den norske kontinentalsokkel skal skademeldingen sendes:

NAV Internasjonalt
Postboks 8138 Dep., 0033 Oslo.

10.6.3 Særlige behandlingsrutiner

[Endret 04/12]

På grunn av de spesielle og til dels kompliserte arbeidsforhold man har under petroleumsvirksomhet til havs, har Arbeids- og velferdsdirektoratet funnet det hensiktsmessig å sentralisere første fasen av saksbehandlingen i disse sakene.

NAV Forvaltning Rogaland og NAV Internasjonalt (medlemsskap) skal avgjøre den del av godkjennelsesspørsmålet som forutsetter kjennskap til arbeidsforholdene på og utenfor kontinentalsokkelen. Dvs.:

om skadede er trygdet med rett til ytelser etter kapittel 2 og kapittel 13 (omfangsbestemmelsene), og
om vilkårene med hensyn til tid, sted og beskjeftigelse er oppfylt, jf. folketrygdloven §§ 13‑6 til 13‑13 (de bedriftsmessige vilkår).

Alle innsendte skademeldinger skal realitetsbehandles, også de som åpenbart faller utenfor folketrygdens yrkesskadebestemmelser, jf. opplysningene om den utvidede meldeplikten under punkt 10.6.1.

Godkjennelse

[Endret 04/12]

Finner NAV Forvaltning Rogaland eller NAV Internasjonalt at omfangsbestemmelsene og de bedriftsmessige vilkår er oppfylt, skal den videre saksbehandling foretas av den NAV-enhet som har avgjørelsesmyndighet, dvs. forvaltningsenheten i bostedsfylket dersom saken gjelder skader og Sentralt yrkessykdomskontor dersom saken gjelder sykdom. NAV Internasjonalt behandler saken dersom vedkommende er bosatt i utlandet (se punkt 10.4 foran). Behandlende enhet skal vurdere om de øvrige vilkår er til stede, fatte formelt vedtak, og sende medlemmet melding om dette. NAV Internasjonalt /NAV Forvaltning Rogaland skal bistå, dersom spørsmålet om godkjennelse forutsetter spesielle kunnskaper om arbeidsforhold på eller utenfor kontinentalsokkelen.

Om utvidet trygdedekning for ansatte i petroleumsvirksomhet til havs, se kommentarene til § 13‑6 tredje ledd.

Avslag

[Endret 04/12]

Dersom NAV Forvaltning Rogaland/NAV Internasjonalt finner at de “innledende” vilkår som er nevnt. foran ikke er oppfylt, skal de fatte vedtak om avslag, og sende dette til bruker. . Saken overføres deretter til NAV Forvaltning i det fylket hvor skadede er bosatt. Er skadede bosatt i utlandet, skal saken overføres NAV Internasjonalt.

10.7 EØS-avtalen

I den utstrekning EØS-avtalens bestemmelser kommer til anvendelse for Norge som kompetent stat, viser vi til avsnitt 13 i rundskrivet om EØS-avtalens trygdedel.

11 Videresending av blanketter/vedtak for statistisk bearbeidelse

11.1 Statistikk fra skademeldingsblankettene

[Endret 09/13]

Skademeldingsblanketten danner grunnlag for utarbeidelsen av skademeldings-statistikken.

11.1.1 Rutinene for videresending av blanketteksemplarer

Skademeldingsblankett - NAV 13-07.05

[Endret 04/12, 09/13]

Rutinen er opphørt med virkning fra 1. september 2013. Fra og med mandag 2. september skal slike gjenparter ikke sendes Arbeidstilsynet uansett om de er datert før denne datoen.

Skademeldingsblankett - NAV 13-06.05

[Endret 04/12]

Melder skal alltid sende eksemplar E2 til Petroleumstilsynet. Dersom NAV ved en feil mottar dette blanketteksemplaret, må det videresendes til Petroleumstilsynet., Pb. 599 4003 Stavanger.

12 Kapittel 13 i saksbehandlingsrutinen

Søknader om godkjenning og menerstatning registreres i rutine YS (yrkesskaderutinen) i saksbehandlingsrutinen i Infotrygd. Se også grensesnittrutinene om hva som skal registreres i GOSYS. Dette gjelder også klage- og ankesaker.

Se brukerveiledningen til yrkesskaderutinen for nærmere rettledning.

13 Klage-/ankebehandling

13.1 Generelt

[Endret 04/12]

Bestemmelsene om anke i trygdesaker står i folketrygdloven § 21-12. Se nærmere i rundskrivet som kommenterer denne lovbestemmelsen. I nevnte rundskriv er det også gjort rede for hovedtrekkene i nåværende ankeordning etter lov om anke til Trygderetten. Yrkesskadeankene skal behandles i samsvar med de retningslinjer som er gitt i dette rundskriv. Hvem som er ankemotpart vil bero på hvilket trygdeorgan - som innenfor sin avgjørelsesmyndighet i henhold til lov og/eller delegeringsbestemmelser - har fattet det påankede vedtak. NAV Klageinstans vil være første klageinstans. NAV Klageinstans’ klagevedtak kan ankes videre til Trygderetten. Er det Sentralt yrkessykdomskontor (eller tidligere Yrkessykdomskontoret) som har fattet det påklagde vedtak er det NAV Klageinstans Oslo / Akershus som er klageinnstans og som foretar ankebehandlingen av saken. Hvem som har avgjørelsesmyndighet på yrkesskadeområdet fremgår av vedlegg 1 til hovednummer 30.

Vi vil i punktene nedenfor peke på spesielle forhold som behandlende enhet må være oppmerksomme på.

13.2 Spesielle forhold NAV Forvaltning og Sentralt Yrkessykdomskontor må være oppmerksom på

[Endret 04/12]

Folketrygdens yrkesskadebestemmelser er svært sammensatte, og griper inn i en rekke av de andre stønadskapitlene. Dette gjenspeiler seg i reglene for klage-/ankebehandling som varierer alt etter hvor lovhjemmelen for klage-/ankegrunnlaget finnes, og hvilket trygdeorgan som har vedtaksmyndighet i den aktuelle stønadstype. Det er kun i de tilfeller det påklagede/påankede vedtak er fattet med hjemmel i særreglene for yrkesskade/yrkessykdom, at anken er en “yrkesskadeklage/-anke”. Vi vil her nevne at særbestemmelsene vedrørende stønad ved yrkesskade er inntatt til slutt i de respektive stønadskapitler.

Stønad ved helsetjenester står i § 5-25 , jf. § 10-7
Grunn- og hjelpestønad står i § 6-9
Stønad ved gravferd står i § 7-5
Sykepenger står i § 8-55
Arbeidsavklaringspenger står i § 11-26
Uføretrygd står i § 12-17
Menerstatning står i § 13-17
Pensjon til etterlatte står i § 17-12 (ektefelle) og § 18-11 (barn)
Alderspensjon står i § 19-11

Dersom det påklagede/påankede vedtak er begrunnet med en henvisning til de vanlige bestemmelser som gjelder for tilståelse av den aktuelle ytelse, skal klage-/ankebehandlingen skje etter de regler som gjelder innenfor det aktuelle stønadskapittel. Det er f.eks. fattet avslag på krav om uførepensjon etter særbestemmelsene ved yrkesskade under henvisning til at bruker ikke har gjennomgått hensiktsmessig behandling , arbeidsavklaring og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen og/eller arbeidsevnen. Er avslaget på krav om ytelser etter særbestemmelsene ved yrkesskade begrunnet med at skaden/sykdommen ikke kan godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom, dvs. at vilkårene for yrkesskadedekning i kapittel 13 ikke er oppfylt, skal anken behandles som en “yrkesskadeklage/-anke”.

Vi viser forøvrig til rundskriv 90-00

14 Forholdet til lov om yrkesskadeforsikring

Folketrygdlovens særregler om ytelser ved yrkesskade må ikke blandes sammen med ytelser etter Lov om yrkesskadeforsikring, som trådte i kraft 1.1.90. Denne loven gjelder forsikring gjennom de private forsikringsselskaper og hører inn under Justisdepartementets forvaltningsområde. Imidlertid er det i stor utstrekning de samme skade- og sykdomstilfeller som vurderes etter de to lover, som delvis har likeartede regler. NAV vil kunne få spørsmål om yrkesskadeforsikringsloven. Derfor vil vi gi en kort oversikt over den. Merk imidlertid at fortolkning av og saksbehandling etter denne loven faller utenfor NAVs område. Her må NAV eventuelt vise til arbeidsgiverens forsikringsselskap. Hverken arbeidsgiver eller forsikringsselskap kan pålegge NAV noen form for saksbehandling som gjelder krav etter loven om yrkesskadeforsikring.

Spørsmål om utlån av folketrygdens saksdokumenter i forbindelse med forsikringsselskapets saksbehandling må avgjøres etter de vanlige regler for utlån av saksdokumenter.

Yrkesskadeforsikringsloven omfatter - med visse unntak - alle som utfører arbeid for en arbeidsgiver. Alle arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikring og betale premie for sine ansatte gjennom private forsikringsselskaper. Staten og enkelte kommuner/fylkeskommuner er selvassurandør for sine arbeidstakere.

Skaden må være påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Yrkesskadeforsikringen dekker skade etter arbeidsulykke og sykdom som i folketrygdloven kapittel 13 er likestilt med yrkesskade. Dessuten omfatter yrkesskadeforsikringsloven annen skade eller sykdom, dersom den skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Loven innfører såkalt objektiv ansvar for yrkesskade og yrkessykdom. Dette innebærer at arbeidstakeren ikke må dokumentere at skaden eller sykdommen skyldes uaktsomhet på arbeidsplassen. Gjennom forsikringsordningen dekkes skaden uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides for at skaden oppstod.

Yrkesskadeforsikringen dekker økonomisk tap som er oppstått ved yrkesskade eller yrkessykdom. Den omfatter også menerstatning. Loven tar sikte på å dekke det økonomiske tap fullt ut - etter standardiserte satser. Ytelser etter loven kommer i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade. Det skjer ingen samordning av beløpene fra de to ordninger.

Reglene i lov om yrkesskadeforsikring gjelder bare for skader og sykdommer som er konstatert etter 1.1.90. Det er arbeidsgivers forsikringsselskap som er ansvarlig etter loven. Den skadede kan henvende seg dit med krav/skademelding (eventuelt direkte til arbeidsgiver i stat/kommune). Den skadede skal kunne få sin erstatning gjennom forsikringsselskapet uten å måtte ta opp spørsmålet med arbeidsgiveren. En skadet som ikke vet hvor han skal henvende seg, kan eventuelt kontakte Yrkesskadeforsikringsforeningen, Hansteensgt 2, Oslo (tlf. 22 04 85 00).

15. Yrkessykdomssaker - Spesielle forhold og momenter

[Nytt 04/12]

Punktet er nytt 04/12, se foran under punktene 4.5 og 8. Saksbehandlingsregler for yrkessykdom er flyttet fra disse punktene.

Visse sykdommer som er nærmere angitt i forskrift til folketrygdloven § 13-4 kan godkjennes som yrkessykdom etter denne bestemmelsen. Disse sykdommene blir ofte kalt for listesykdommer. Listen er uttømmende, dette betyr at dersom sykdommen eller evt. eksponeringen ikke omfattes av forskriften kan den ikke godkjennes. Godkjente yrkessykdommer likestilles med yrkesskader i forhold til særfordeler som fremkommer i folketrygdloven § 13-2.

I kommentarrundskrivet til kapittel 13 er det under kommentarene til § 13-4 gitt en orientering om de ulike sykdommer som kan godkjennes og hvilke skadelige påvirkninger som kan forårsake dem.

15.1. Innhenting av eksposisjonsopplysninger

NAV skal innhente opplysninger slik at man så langt som råd er får klarlagt og bekreftet hvilke skadelige påvirkninger bruker har vært utsatt for i sitt arbeid, hvor sterk påvirkningen har vært og over hvor lang tid den har foregått. Av hensyn til fastsettelse av skadetidspunkt, og eventuelt virkningstidspunkt, er det viktig å få tidfestet første legekonsultasjon som førte til diagnostisering, og hvilken måned den skadelige påvirkningen opphørte.

Opplysningene innhentes først og fremst fra bruker selv og de aktuelle arbeidsgivere.

Opplysninger fra bruker

Det er utarbeidet spesielle skjemaer for egenmelding som bruker kan benytte ved mistanke om:

Asbestskader (NAV13-04.21)
Løsemiddelskader (NAV13-04.22)
Støvlungeskader (NAV13-04.23)
Larmskader (NAV13-04.24)

Det er også utarbeidet en generell egenmeldingsblankett (NAV13-04.20) som bruker kan benytte når de spesielle egenmeldingsblankettene ikke passer.

Blankettene ligger tilgjengelige på Navet og nav.no

Navet - Se lenke på fagsiden
nav.no – Se skjemaveileder

Det kan ofte være hensiktsmessig å starte saksbehandlingen med å la bruker fylle ut et av disse skjemaene, dette kan lette det videre arbeid med å kartlegge og få bekreftet skadelig yrkeseksponering. Dersom bruker har vært utsatt for påvirkning utenfor yrkesskadedekket arbeid som helt eller delvis kan ha medvirket til sykdomsutviklingen som f.eks. røyking eller alkoholbruk, bør dette komme frem tidlig under behandlingen av saken.

Bruker bør gjøres oppmerksom på at egenmeldingsskjemaet kun er et hjelpemiddel i forbindelse med behandlingen av godkjennelsesspørsmålet, og ikke et krav om ytelse etter kapittel 13.

Opplysninger fra arbeidsgiver

I yrkessykdomssaker bør det foreligge skademelding fra så mange som mulig av de arbeidssteder hvor medlemmet har vært utsatt for skadelig eksposisjon. Skademeldingsblanketten har egne rubrikker for opplysninger om yrkessykdom. Viser det seg at opplysningene ikke er tilstrekkelig, må supplerende opplysninger innhentes.

Opplysninger fra arbeidstilsynets avdelingskontor

[Utgått 04/12]

Typetilfeller

Vær oppmerksom på at opplysninger som fremkommer om den enkelte bedrift kan komme til nytte i andre saker som gjelder arbeidstakere der.

15.2 Innhenting av medisinske opplysninger

Spørsmålet om en lidelse skal godkjennes som yrkessykdom i henhold til forskriftene må alltid vurderes av spesialist på det fagområdet skaden/sykdommen tilhører, og saken bør forelegges rådgivende lege til uttalelse før vedtak fattes. Spesialisten som vurderer godkjennelsesspørsmålet skal hvis mulig samtidig anslå den yrkesbetingede varige medisinske invaliditet og de eventuelle ervervsmessige konsekvenser hvis yrkessykdom konstateres. Dersom saksbehandler er i tvil om hvilken type spesialist som bør anvendes kan rådgivende lege konsulteres før saken oversendes.

Om innhenting av medisinske opplysninger fra forsikringsselskap, se pkt. 4.4.4.

Standardbrev og blanketter

Det er utarbeidet et generelt standardbrev som Sentralt yrkessykdomskontor kan benytte ved henvendelsen til lege i forbindelse med innhenting av spesialisterklæring (YB21). Standardbrevet ligger i saksbehandlingsrutinen i Infotrygd. I tillegg til de generelle legeerklæringsblankettene, NAV13-00.30 og blankett NAV13-00.41, foreligger det spesielle legeerklæringsblanketter og tilleggsskjemaer som gjelder for enkelte typer yrkessykdommer. Blankettene i NAV13-00 serien ligger på Navet. Legene står fritt med hensyn til bruk av disse.

15.3 Spesifisering av de medisinske opplysninger som skal innhentes ved de ulike yrkessykdommer

Nedenfor følger en oversikt over hvilke medisinske opplysninger som bør innhentes ved de mest vanlige typer yrkessykdommer, hvilken spesialistgruppe som bør avgi erklæring, og hvilke blanketter og vedlegg til legeerklæringer som foreligger.

Løsemiddelskader - Forskriftenes § 1 bokstav a.

Spesialisterklæring fra nevrolog og nevropsykologisk testrapport må innhentes. Det bør også utføres en MR-caput. Nevropsykologisk undersøkelse må alltid foretas.

Allergiske hudlidelser - Forskriftenes § 1 bokstav b.

Spesialisterklæring fra hudlege. Ved kontakteksem må legen uttale seg om det foreligger et irritativt eller et allergisk kontakteksem. Resultatet av eventuell allergitesting bør meddeles. Dersom hudlidelsen ikke bare skyldes arbeidsmiljøet, må det gis en vurdering av den relative betydning (vektlegging) arbeidsmiljøet har hatt for sykdomsutviklingen. Det er ingen spesielle blanketter eller vedlegg for hudlidelser.

Allergiske lungelidelser - Forskriftenes § 1 bokstav b.

Spesialisterklæring fra lungelege med lungefunksjonsprøver. Det foreligger en egen legeerklæringsblankett (blankett NAV 13-00.31) som kan benyttes. Det er vanligvis ikke nødvendig å innhente røntgenbeskrivelser eller røntgenbilder.

Larmskader - Forskriftenes § 1 bokstav d.

Spesialisterklæring fra øre-/nese-/hals-lege med taleaudiometri og rentoneaudiometri helst på NAV13-00.11. Be om å få inn eventuelle tidligere audiometrier legen har arkivert. Disse kan være til hjelp ved fastsettelse av skadetidspunkt eller virkningstidspunkt. Spesialisten bør også foreta en vurdering av medisinsk invaliditet på tidspunktet for opphør av skadelig eksponering, ettersom det er medisinsk akseptert at larmskader ikke forverrer seg etter opphør av skadelig støyeksponering.

Lungelidelser som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer - Forskriftenes § 1 bokstav e.

Innånding av støv (finfordelte stoffer) kan medføre utvikling av sykdommer i lungene som vi med en fellesbetegnelse kaller “støvlungesykdommer” eller pneumokonioser.

“Støvlungesykdommer” kjennetegnes ved at det foreligger lungefibrose - dvs. arrdannelse og fortykning av lungevevet. For en nærmere beskrivelse av “støvlungesykdommer” se kommentarene til § 13-4 i rundskrivet til kapittel 13.

I slike tilfeller skal det innhentes spesialisterklæring fra lungelege med funksjonsprøver. Det foreligger en egen legeerklæringsblankett NAV 13-00.31 “Tilleggserklæring for lungefunksjonsprøver”.

I henvendelsen til spesialist/ sykehus må det gjøres oppmerksom på at røntgenbilder (HR-CT Thorax) må tas i forbindelse med undersøkelsen av bruker og sendes Sentralt yrkessykdomskontor sammen med spesialisterklæringen. Bildene må sendes på CD-rom, og røntgenbeskrivelse må følge med.

Eventuelle tidligere bilder må også medfølge for å kunne vurdere eventuell progresjon i tilstanden. Det er også mulig å innhente bilder/røntgenbeskrivelse fra privat røntgeninstitutt eller privatpraktiserende lungespesialist med eget røntgenutstyr.

Dersom diagnosen er asbestose eller silikose vil Sentralt yrkessykdomskontor, som et ledd i sin kvalitetssikring, vanligvis forelegge røntgenbildene for tilknyttet spesialist i radiologi.

Kreftdiagnose

[Endret 5/11]

Dersom bruker har fått en kreftdiagnose, må saken alltid prioriteres. Dette gjelder særlig kreftsykdommer med dårlig prognose - og spesielt ved malignt mesotheliom (brysthinnekreft ). Den viktigste dokumentasjonen er selve diagnosen og en best mulig kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av den påvirkning som hevdes å være årsak til sykdommen.

Ved symptomgivende kreftsykdom med forventet kort levetid, vil funksjonsmål som f.eks. lungefunksjonsmålinger ikke ha betydning for utmålingen av menerstatning.

Dersom diagnosen er malignt mesotheliom, anses det ikke som nødvendig med yrkesmedisinsk utredning/vurdering eller spesialisterklæring dersom diagnose og yrkesmessig asbesteksponering er dokumentert på annen måte - eksempelvis ved epikrise fra sykehus - samt opplysninger fra arbeidsgiver eller melding til Arbeidstilsynet.

NB Når det gjelder spørsmål om engangsutbetaling viser vi til kommentarrundskriv 13-17, punkt 4 nr. 5 .

Vibrasjonssykdommer- Forskriftenes § 1 bokstav f.

De vanligste vibrasjonssykdommene er vasospastisk syndrom (Morbus Raynaud) og/eller vibrasjonsskade av ledd i overekstremitetene. Det bør fortrinnsvis innhentes spesialisterklæring fra ortopedisk kirurg. Spesialisten skal alltid tilsendes tilleggsblankett til legeerklæring ved mulig vibrasjonssykdom,NAV13-00.12. Vibrasjoner kan også gi nerveskade. I slike tilfeller bør erklæring fra nevrolog innhentes, eventuelt i tillegg til kirurgens vurderinger.

Dykkersykdommer - Forskriften § 1 bokstav g

Erfaringen har vist at utredning av påberopt yrkessykdom hos dykkere er komplisert, og ofte krever spesiell kompetanse hos det medisinske apparat som får til oppgave å vurdere slike saker.

Det er mange tidligere Nordsjødykkere, spesielt pionerdykkerne, som melder sykdommer/skader som følge av dykkingen. Dette er en viktig gruppe saker forNAVog utredningen av nye saker må starte så raskt som mulig.

Haukeland Universitetssykehus har en landsdekkende funksjon for denne type sykdommer/skader og NAVForvaltning/Sentralt yrkessykdomskontor må henvende seg dit for utredning ved eventuelle yrkesskader (§ 13-3) og yrkessykdommer (§ 13-4). I mange av disse sakene er det vanskelig å dokumentere tidligere arbeidsforhold med skademelding. Man må imidlertid så langt det lar seg gjøre kartlegge tidligere ansettelsesforhold og tidligere sykdomshistorie før oversendelse til Haukeland Universitetssykehus.

Sentralt yrkessykdomskontor (tidligere yrkessykdomskontoret) anmoder NAV Forvaltning om å være obs på at dykkere som har sak til behandling gjerne også kan ha krav på å få vurdert om de har en sykdom som kan godkjennes som yrkessykdom.

I dykkersakene er det også ofte spørsmål om godkjenning av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre psykiske problemer som følge av dykkerkarrieren. Som følge av kapasitetsproblemer, har Haukeland Universitetssykehus gitt signaler på at de ikke har anledning til å utrede denne delen av saken. Sentralt yrkessykdomskontor bør av den grunn gå tidlig i dialog med Haukeland Universitetssykehus for å avklare om det må benyttes eksterne spesialister i psykiatri eller klinisk psykologi. (Dette for å redusere saksbehandlingstiden.) Ved posttraumatisk stresslidelse er det Sentralt yrkessykdomskontor som har fullmakt til å avslå eller godkjenne dette som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3, se punkt 2 ovenfor. Sentralt yrkessykdomskontoret er oppmerksom på at det har vært en underrapportering av ulykkeshendelser særlig for pionerdykkerne.

Sentralt yrkessykdomskontor vil også gjøre oppmerksom på at det ved godkjent yrkessykdom/skade kan bli spørsmål om yrkesskadefordeler i tidligere tilstått pensjon/arbeidsavklaringspenger. Pionerdykkere som har falt ut av arbeidslivet og som er tilstått slik ytelse etter ordinære regler vil i ettertid få ytelsene beregnet etter yrkesskadereglene når godkjenningsvedtak / yrkesskade foreligger.

Se punkt 10.6.3 for særlige saksbehandlingsrutiner for ansatte i petroleumsvirksomhet til havs.

15.4 Tvil om årsakssammenheng mellom eksposisjon og lidelse

[Endret 9/11]

Dersom det er tvil om den oppgitte eksposisjon helt eller delvis er årsak til aktuelle lidelse, kan saken forelegges for arbeidsmedisiner som er spesialist på slike årsaksvurderinger. Norge er inndelt i fem helseregioner og hver region betjenes av en egen arbeidsmedisinsk avdeling ved regionsykehuset. NAV bør fortrinnsvis henvende seg til regionsykehuset i brukersitt distrikt. Se opplistingen av helseregionene nedenfor. Normalt bør yrkessykdomssaker utredes ved slik avdeling, hvor det vanligvis foretas en tverrfaglig vurdering med ulike spesialister, f.eks. arbeidsmedisiner, nevrolog og nevropsykolog ved løsemiddeltilfeller.

Ved såkalte “typegodkjennelsestilfeller” kan den medisinske utredning foretas av spesialist ved sentral/fylkessykehus. Med “typegodgjennelsestilfeller” menes tilfeller der det ut fra tidligere saker av lignende karakter er på det rene at medlemmet er blitt eksponert for skadelige stoffer på arbeidsplassen i en slik grad at det gir øket risiko for yrkessykdom. Det vil si at saken ikke reiser spesielle arbeidsmedisinske problemstillinger.

Da det finnes relativt få arbeidsmedisinere, bør NAV rådføre seg med rådgivende lege før det innhentes en arbeidsmedisinsk spesialisterklæring. Dersom arbeidsmedisiner konkluderer med tilstrekkelig sannsynlig årsakssammenheng må det som regel i tillegg innhentes erklæring fra spesialist i aktuelle sykdom for fastsetting av varig medisinsk invaliditet dersom slike opplysninger ikke allerede foreligger. (Eks. spesialisterklæring fra lungelege ved lungelidelse.)

Nedenfor gjengis landets fem helseregioner med tilhørende arbeidsmedisinske avdelinger :

1. Helseregion Sør (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud)

2 Helseregion Øst (Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Østfold): Avdeling for miljø- og yrkesmedisin (AMY), Oslo Universitetssykehus, Ullevål).

3 Helseregion Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane): Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus .

4 Helseregion Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag): Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

5, Helseregion Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark): Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Arbeidsmedisinsk utredningsarbeid drives også ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). STAMI er et forskningsinstitutt med begrensede servicemessige forpliktelser. Instituttet foretrekker at henvisningene kommer direkte fra Sentralt yrkessykdomskontor og at de bare omfatter de vanskeligste sakene og ankesaker. Vi berNAVom å følge dette ønsket.

Vi vil presisere at yrkessykdomstilfeller i størst mulig utstrekning skal utredes ved sykehus og ikke av privatpraktiserende spesialist, med mindre dette er påkrevet av hensyn til bl.a. behandlingstiden.