Det ytes dagpenger til medlem som oppholder seg på Svalbard. Det er et vilkår at vedkommende er villig til å ta arbeid på fastlandet. Dagpenger under opphold på Svalbard utbetales likevel ikke til medlem som har vært ansatt i åremålsstilling, når åremålstiden er utløpt.

Endring 

Medlem bosatt i utlandet som er berettiget til dagpenger etter § 2-1 i denne forskriften, og som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten, er ved retur til bosettingslandet unntatt fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Endring 

Et medlem som mottar dagpenger under etablering etter kapittel 5 i denne forskriften, kan ved midlertidig opphold i utlandet etter søknad unntas fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge. Unntak kan gis i de tilfellene utenlandsoppholdet er en integrert del av etableringsprosessen.

Endring 

Et medlem som er på jobbintervju i et annet EØS-land kan etter søknad unntas fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge i inntil tre dager.

Endring 

Et medlem som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kan oppholde seg utenfor Norge i forbindelse med feriefravær i medhold av folketrygdloven § 4-5fjerde ledd.

Medlemmet kan få forskuttert dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav som er berettiget til dekning etter lov av 14. desember 1973 nr 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., når dette ennå ikke er dekket.

Endring 

Uker da medlemmet har fått forskuttert dagpenger skal ikke gå til forbruk av stønadsperioden etter folketrygdloven § 4-15. Det skal ikke beregnes ventetid for forskutteringsperioden etter folketrygdloven § 4-9.

Endring Forskutterte dagpenger jf. § 2-1, gir ikke grunnlag for ferietillegg etter folketrygdloven § 4-14.

Endring 

Forskutterte dagpenger etter § 2-1 innberettes til likningsmyndighetene som lønn og medtas i kravet til minste arbeidsinntekt i folketrygdloven § 4-4første ledd.

Endring 

EndringLønn fra arbeidsgiver til deltaker i følgende arbeidsmarkedstiltak skal ikke regnes med ved vurderingen av om kravet i folketrygdloven § 4-4første ledd er oppfylt:

Arbeidspraksis

Midlertidige sysselsettingstiltak

Kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KAJA)

Vikarplass for arbeidsledige

Sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet

Arbeidstreningsgrupper

Integreringstilskudd

Arbeid med bistand

Arbeidsforberedende trening

Hospitering.

Et medlem som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid, for at medlemmet skal kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven § 4-5første ledd.

Endring Arbeids- og velferdsetaten og medlemmet avtaler hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Dersom enighet om aktivitet ikke oppnås, kan Arbeids- og velferdsetaten pålegge medlemmet å gjennomføre nærmere angitt aktivitet.

Endring Aetat kan kreve at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.

Deltaking i aktiviteter som nevnt i dette kapittel, må ikke være til hinder for at medlemmet fyller vilkårene i folketrygdloven § 4-5 om å være reell arbeidssøker. Medlemmet må være villig til å avbryte aktiviteten ved tilbud om høvelig arbeid eller hensiktsmessig arbeidsmarkedstiltak.

Endring 

Endring Medlem som begynner på tiltak i Arbeids- og velferdsetatens regi, og som hever dagpenger eller på forhånd har søkt om dagpenger, kan velge dagpenger i stedet for stønad etter forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., under deltakelse i tiltaket. Det forutsettes at tiltaket ikke innebærer et ansettelsesforhold.

Endring Ved barns eller barnepassers sykdom gis fulle dagpenger de tre første sykedagene. Ved sykdom ut over tre dager gis det 75 prosent av full ytelse resten av arbeidsgiverperioden.

Endring Medlem som ønsker å kombinere dagpenger under arbeidsløshet med utdanning eller opplæring, må fremme en søknad om dette til Arbeids- og velferdsetaten. Med deltaking i utdanning eller opplæring forstås enhver aktivitet for å tilegne seg kunnskaper eller ferdigheter som ledd i en utdanning eller opplæring.

Medlem som fyller vilkårene for dagpenger under arbeidsløshet, kan beholde stønaden under deltaking i utdanning eller opplæring i følgende tilfeller:

a)   Ved deltaking i utdanning eller opplæring når undervisningen foregår utenfor normal arbeidstid, dvs. på kveldstid, i weekender o.l., og vedkommende følger undervisningen. Kravet om at medlemmet skal følge undervisningen kan fravikes dersom det ikke finnes skole eller et fast opplæringssted med undervisningstilbud innen rimelig reiseavstand.

Utdanningen må være eksplisitt lagt opp slik at den kan kombineres med fullt arbeid på dagtid. For at undervisningen skal anses forenlig med fulltidsarbeid, må utdanningen ha redusert studieprogresjonen med minst 50 prosent i forhold til tilsvarende utdanning på fulltid med normal studieprogresjon.

EndringMedlem som blir helt arbeidsledig eller helt eller delvis permittert fra fulltidsarbeid og søker om dagpenger og som deltar i utdanning eller opplæring utenfor normalarbeidstid som ikke har redusert studieprogresjon med minst 50 prosent, kan likevel fortsette utdanningen/opplæringen i inntil 6 måneder dersom utdanningen eller opplæringen var påbegynt senest 6 måneder før arbeidsledigheten inntrådte. Medlem som oppebærer dagpenger som delvis ledig etter folketrygdloven § 4-13 (graderte dagpenger), omfattes ikke av dette unntaket.

Dersom det som ledd i slik utdanning inngår eksamensdager, kan dagpenger gis også for disse dagene, og da selv om eksamen foregår på dagtid.

b)   Ved deltaking i kortvarig utdanning eller opplæring på full tid som i sin helhet er gjennomført innenfor en tremåneders periode.

Enhver deleksamen regnes i denne sammenheng som del av et lengre utdanningsløp. Selv om den enkelte stønadsmottaker kun ønsker å ta f.eks. forberedende prøver, spesialfag, semesteremne eller annet delfag som inngår i en utdanning, regnes dette som del av et lengre utdanningsløp og kan ikke ses på som selvstendige enheter.

Perioden på inntil tre måneder kan deles opp i bolker, men den samlede tid som nyttes til undervisningen kan maksimalt tilsvare tre måneders undervisning på full tid.

c)   Endring Ved deltaking på full tid i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i inntil ett år. Grensen på ett år gjelder uavhengig av hvor mange undervisningstimer på dagtid medlemmet deltar i. Perioden kan deles opp i bolker.

d)   Ved deltaking i introduksjonsprogram etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.

Medlem som fyller vilkårene for rett til dagpenger under arbeidsløshet, kan i følgende tilfeller delta i arbeid som er ulønnet for den enkelte uten at det påvirker retten til dagpenger:

a)   arbeid for funksjonshemmede og eldre, som hjelp til tyngre rengjøring, innkjøp, vedhogging, hagearbeid o.l. som ellers normalt utføres uten hjelp utenfra.

b)   sosiale tjenester for eldre og funksjonshemmede for å bedre deres livskvalitet, så som høytlesing for blinde og svaksynte, ledsager ved turgåing o.l.

c)   besøkstjeneste o.l. hos beboere i sykehjem og andre institusjoner, trygdeboliger og hos brukere av hjemmetjenestene.

d)   arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag o.l., når det gjelder arbeid som normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Dette gjelder aktiviteter så som å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell om arrangementer, rengjøring av lokaler på dugnad o.l.

e)   Endring ulønnet arbeid som pålegges mottakere av sosialhjelp etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Aktiviteter som nevnt i første ledd, bokstavene a til d, må maksimalt tilsvare fire dagsverk pr. uke.

Ulønnet arbeid som nevnt i første ledd, bokstavene a til d, må ikke inngå i næringsvirksomhet eller omfatte oppdrag for statlige, kommunale eller fylkeskommunale organer. Offentlige organer kan likevel opptre som rene formidlingsorganer for slikt arbeid, jf. siste ledd i denne paragraf.

Ulønnet arbeid må ikke omfatte oppdrag knyttet til inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner, idrettslag o.l., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltakelse i inntektsgivende virksomheter som sporadiske kakelotterier, loppemarkeder o.l., godtas, jf. første ledd bokstav d.

Det har ingen betydning for retten til dagpenger under deltaking i ulønnet arbeid etter reglene i denne forskrift, om vedkommende skaffer seg slikt arbeid selv eller blir formidlet gjennom frivillighetssentraler, humanitære organisasjoner eller andre formidlingsinstanser.

For å få rett til dagpenger under etablering, må etableringen gjelde ny virksomhet og antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget.

Stønad kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og/eller en oppstartingsfase på inntil 3 måneder, etter søknad før hver enkelt fase. Faser som nevnt regnes fra det tidspunkt vedtak om tilståelse av dagpenger under etablering er truffet. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke er en forutgående utviklingsfase.

Endring Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at slik uttalelse kan innhentes fra annen faglig kompetent instans. Utgifter til innhenting av næringsfaglig vurdering dekkes ikke av Arbeids- og velferdsetaten.

Dersom en påbegynt etablering viser seg åpenbart ikke å la seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at dagpenger under etablering av egen virksomhet opphører.

Dagpenger under etablering kan ikke tilstås den som er selvforskyldt ledig, som nevnt i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20, i de siste 6 månedene før søknaden settes frem.

Bestemmelsene i folketrygdloven § 4-20første ledd bokstavene a-d og annet ledd anses ikke å omfatte vedkommende så lenge dagpenger er tilstått under etablering.

Endring 

For å ha rett til dagpenger under permittering må søker i tillegg til de generelle vilkårene i folketrygdloven kapittel 4, også fylle vilkårene i folketrygdloven § 4-7.

Det skal som hovedregel legges til grunn at vilkårene etter folketrygdloven § 4-7 er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permittering og at årsaken ligger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Unntaksvis kan det være tvil om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt, selv om slik enighet er dokumentert. I slike tilfeller kan det innhentes ytterligere opplysninger om grunnlaget for permitteringen for å vurdere om vilkårene i § 4-7 er oppfylt.

Når det ikke foreligger slik enighet som nevnt i annet ledd, vurderes vilkårene om midlertidighet og om mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf. § 4-7.

Dagpenger ytes ikke ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet. Det ytes heller ikke dagpenger ved permittering i kulturinstitusjoner, organisert som aksjeselskap, stiftelse o.l., dersom disse i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige.

Begrensningene i første ledd gjelder ikke ved permitteringer som skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutseelige hendinger. Begrensningene i første ledd kommer heller ikke til anvendelse ved permitteringer i statlig, fylkeskommunal eller kommunal næringsvirksomhet, når virksomheten er etablert/organisert som selvstendig enhet, og drives etter samme prinsipper som privat næringsvirksomhet.

Endring 

Det ytes ikke dagpenger ved permittering i tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar, og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag.

Dersom medlemmet er permittert i mer enn seks uker, eller permitteringen skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutseelige hendinger, gjelder likevel ikke regelen i første ledd.

Endring Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt kan i det enkelte tilfellet dispensere fra regelen i første ledd.

Dersom dagpenger ikke kan utbetales ved permittering i tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar, og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag, kan ventetid ikke opparbeides i disse tidsrom. Hvis dispensasjon for utbetaling av dagpenger i disse tidsrom er innvilget, kan ventetid opparbeides.

Endring 

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i spesielle tilfelle samtykke i at stående anvisning nyttes, slik at utbetaling skjer som fastsatt i første utbetalingsordre inntil det kommer stopp- eller endringsmelding.

Endring 

Når permittering har vært avbrutt av arbeid i mer enn seks uker hos den permitterende arbeidsgiver, må ny søknad om dagpenger settes frem og ny ventetid opparbeides.

Endring 

Dersom permitteringen skyldes arbeidstvist gjelder bestemmelsene om antall stønadsuker i folketrygdloven § 4-15.

Endring 

For ansatte i fiskeforedlingsindustrien, det vil si bedrifter for tilvirkning av saltfisk, tørrfisk og klippfisk, frysing av fisk, produksjon av fiskehermetikk og annen produksjon av fiskevarer, og fiskeoljeindustrien gjelder følgende regler ved permittering:

1.   Endring Stønadsperioden utgjør maksimalt 52 uker.

2.   Det påløper ikke ventedager i henhold til folketrygdloven § 4-9 ved permitteringens begynnelse.

3.   Når permitteringen har vært avbrutt av arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i mer enn 26 uker, må ny søknad om dagpenger settes frem.

4.   Endring For å få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent. For å få rett til graderte dagpenger etter reglene i folketrygdloven § 4-13, må arbeidstiden per meldeperiode være redusert med minst 40 prosent.

Endring 

Medlem som mottar dagpenger under permittering, kan motta dagpenger utover perioden som fremgår av folketrygdloven § 4-7annet ledd første punktum

a)   i den perioden arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt etter lov om lønnsplikt under permittering § 3 eller i forskrift gitt i medhold av denne, eller

b)   Endring når medlemmet ved utløpet av perioden deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, men ikke utover varigheten på tiltaket.

Medlemmet kan likevel ikke motta dagpenger utover den stønadsperioden som følger av folketrygdloven § 4-15.

Endring 

Barnetillegg ytes med kr 17,- pr. dag for hvert barn for fem dager i uka.

Rett til dagpenger etter dette kapittel har medlem som:

-   har vært oppført i fiskermanntallets blad B, og

-   har vært omfattet av dagpengeordningen som administreres av Garantikassen for fiskere, og

-   er blitt arbeidsløs etter å ha hatt arbeid utenfor fiske og fangst i minst 12 uker, når dette kvalifiserer for dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, og

-   ikke lenger fyller vilkårene for rett til dagpenger fra Garantikassen.

Inntekt som medlemmet har hatt ved arbeid i fiske og fangst, likestilles med inntekt som ellers gir rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4.

Denne forskriften berører ikke rettigheter medlemmet måtte ha til stønad etter den særlige dagpengeordningen som administreres av Garantikassen for fiskere, og heller ikke rettigheter medlemmet for øvrig måtte ha etter folketrygdloven kapittel 4.

Dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse eller fratreden. Livrenter og lignende som arbeidsgiver kjøper til dette formål, likestilles. Det samme gjelder andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver med sikte på å kompensere for framtidig tap i arbeidsinntekt.

Ved samordning etter første ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen pr. uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.

Arbeidstaker som har inngått avtale med arbeidsgiver om ytelse i tillegg til dagpengene og som kan dokumentere at arbeidsavtalen er sagt opp før 9. desember 1994 med et fastsatt fratredelsestidspunkt, unntas fra samordning etter denne paragraf mellom dagpengene og ytelsen når vedkommende senere søker om dagpenger.

Medlem som mottar dagpenger og en ytelse fra arbeidsgiver som er unntatt fra samordning, kan, dersom vedkommende setter fram ny søknad om dagpenger, fortsatt unntas fra samordning.

Endring 

Anvisning og utbetaling av dagpenger skjer etterskuddsvis fra Arbeids- og velferdsetaten.

I forbindelse med jul/nyttår og påske kan dagpenger anvises på forskudd for en periode på inntil 14 dager.

Endring Når dagpenger er anvist på forskudd, plikter stønadsmottakeren å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

For lite eller for mye utbetalt stønad pga endringer som nevnt i § 2-2 og § 10-2 i denne forskriften, skal korrigeres ved første mulige anvisning for så vidt gjelder personer som fortsetter stønadsforholdet etter forskuddsperioden. Personer som ikke fortsetter stønadsforholdet, plikter å tilbakebetale for mye utbetalt stønad. For lite utbetalt stønad skal etterbetales uten ugrunnet opphold.

Med vanlig arbeidstid forstås den arbeidstiden som legges til grunn for beregning av arbeidstidsreduksjon jf. folketrygdloven § 4-3annet ledd, og ved gradering av dagpenger jf. folketrygdloven § 4-13.

Vanlig arbeidstid gir uttrykk for medlemmets faktiske arbeidslivstilknytning forut for arbeidstidsreduksjonen.

Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden medlemmet hadde i siste arbeidsforhold forut for arbeidstidsreduksjonen, når dette eller disse har vart i minst seks måneder.

Vanlig arbeidstid settes til gjennomsnittlig arbeidstid siste tolv måneder forut for fremsetting av krav om dagpenger (kravtidspunktet) dersom

-   medlemmet har hatt varierende arbeidstid de siste seks måneder forut for arbeidstidsreduksjonen eller

-   arbeidsforhold som nevnt i første ledd, har vart i mindre enn seks måneder.

Dersom medlemmet ikke har hatt arbeid siste tolv måneder før kravtidspunktet, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittet av arbeidstiden i arbeidsforhold i de tre sist avsluttede kalenderår før kravtidspunktet, med mindre forholdet omfattes av første ledd.

Endring Perioder med rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og rett til foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 regnes som perioder med arbeid, med tilsvarende arbeidstid som medlemmet hadde i arbeidsforhold forut for sykmeldings- eller permisjonsperioden. Uker med avtjent verneplikt regnes som 37,5 timer arbeid per uke.

For medlemmer som har rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-19 etter avtjent verneplikt settes vanlig arbeidstid til 37,5 timer per uke.

Ved gjennomsnittsberegning for arbeidstakere i fiskeforedlingsindustrien og i fiskeoljeindustrien inngår kun uker med arbeid i beregningen.

Vanlig arbeidstid kan maksimalt settes til 40 timer per uke.

Melding om vedtak om reduksjon eller stans i utbetaling av dagpenger under arbeidsløshet kan unnlates når reduksjonen eller stansen skyldes at medlemmet:

a)   unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, jf. folketrygdloven § 4-8,

b)   kommer i fullt arbeid,

c)   er syk,

d)   tar ferie,

e)   er i utlandet,

f)   deltar på arbeidsmarkedstiltak,

g)   avtjener lovbestemt tjenesteplikt (verneplikt),

h)   er i fengsel, varetekt eller frisoning,

i)   har omsorgspermisjon på grunn av fødsel eller adopsjon,

j)   får følgende fulle ytelser fra folketrygden: sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon,

k)   får full avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).

Bestemmelsen i første ledd gjelder bare når ytelsen stanses eller reduseres av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse faller bort eller reduseres i slike tilfeller.

Reglene i dette kapittelet gjelder personer som omfattes av EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 mv.).

I tillegg gjelder reglene i dette kapittelet for personer som omfattes av personkretsen i Nordisk konvensjon om trygd.

De alminnelige reglene som følger av folketrygdloven kapittel 4 gjelder med mindre annet særskilt er bestemt i dette kapittelet, eller følger av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 mv.

Medlemmer som blir helt eller delvis arbeidsløse eller permitterte fra arbeidsforhold i Norge, har rett til dagpenger fra Norge.

Medlemmer skal likevel ikke ha dagpenger fra Norge dersom de har vært bosatt i et annet EØS-land eller Sveits under sitt siste arbeidsforhold, og har blitt helt ledig fra et arbeidsforhold i Norge, og

a.   anses som grensearbeidere, eller

b.   Endring ikke anses som grensearbeidere og velger å reise tilbake til bosettingslandet.

Medlemmer som blir arbeidsløse fra arbeidsforhold i et annet EØS-land eller Sveits, skal ha dagpenger fra Norge dersom de

a.   Endring var bosatt i Norge under sitt siste arbeidsforhold, er helt arbeidsløse og anses som grensearbeidere,

b.   Endring var bosatt i Norge under sitt siste arbeidsforhold, er helt arbeidsløse og ikke anses som grensearbeidere, og reiser tilbake til Norge,

c.   vender tilbake til Norge etter at de har hatt arbeid i annet nordisk land, og innenfor de siste fem årene har mottatt eller opptjent rett til dagpenger i Norge, og melder seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker innen åtte uker regnet fra flytting til Norge,

d.   er norske borgere og blir helt arbeidsledige i Sveits etter å ha hatt oppholdstillatelse i Sveits på mindre enn ett år, og ikke fyller vilkårene for ytelse etter sveitsisk lovgivning, og melder seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker innen åtte uker regnet fra flytting til Norge, eller

e.   samtidig har arbeidet i flere land, og har hatt hovedarbeidsgiver i Norge.

Det er i tillegg særlige regler om fra hvilket land det skal ytes dagpenger for nærmere bestemte grupper, herunder for personer som samtidig arbeider i flere land, personer i internasjonal transport mv. Se artiklene 11 til 16 i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004.

Unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge, er medlemmer som

a.   har benyttet adgangen til eksport av dagpenger, jf. § 13-9,

b.   er grensearbeidere som er blitt delvis arbeidsløse eller permitterte fra arbeidsforhold i Norge, eller

c.   er delvis eller periodevis arbeidsløse og under sitt siste arbeidsforhold har vært bosatt i annet EØS-land eller Sveits, og ikke anses som grensearbeider, som arbeider sammenhengende flere dager ut over en uke for deretter å ha fri flere dager i strekk (i en regelmessig tilbakevendende turnus- eller rotasjonsordning), og som reiser hjem til bosettingslandet i friperiodene.

Arbeidsperioder utført som arbeidstaker og likestilte perioder i andre EØS-land eller Sveits, likestilles med kravet om minste arbeidsinntekt (kvalifikasjonskravet) i folketrygdloven § 4-4.

Kvalifikasjonskravet anses oppfylt når det kan dokumenteres at søkeren har hatt arbeid eller likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 16 uker siste avsluttede kalenderår eller 32 uker i løpet av de tre siste avsluttede kalenderår før søknad om dagpenger settes frem.

Når dagpengegrunnlaget fastsettes på grunnlag av arbeids- og trygdeperioder fra et annet EØS-land eller Sveits, skal inntekten medlemmet hadde i sitt siste arbeid i Norge legges til grunn for beregningen.

Dersom medlemmets siste arbeidsforhold ikke var i Norge, legges inntekten i siste arbeidsforhold i arbeidslandet til grunn, omregnet til norsk valuta.

Barnetillegg etter folketrygdloven § 4-12, ytes også for forsørget barn som er bosatt i et annet EØS-land eller Sveits, når den andre forsørgeren ikke mottar barnetillegg til dagpenger for samme barn.

Dersom stønadsperioden fastsettes ut fra arbeids- og trygdeperioder fra et annet EØS-land eller Sveits, ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 21 uker siste avsluttede kalenderår eller i gjennomsnitt av de tre siste avsluttede kalenderår før søknad om dagpenger settes frem.

Dersom medlemmet har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i mindre enn 21 uker, utgjør full stønadsperiode 52 uker.

Helt arbeidsløse dagpengemottakere som søker arbeid i andre EØS-land eller Sveits, kan beholde norske dagpenger i inntil tre måneder såfremt de etter å ha blitt arbeidsledige har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst fire uker før avreisen, med rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4.

Kravet om å være reell arbeidssøker må ha vært oppfylt i minst fire av de siste tolv ukene før avreise. Det kan gjøres unntak fra fireukerskravet i tilfeller der den arbeidsløse skal følge ektefelle eller samboer til et annet EØS-land der denne har tatt arbeid.

For å få rett til dagpenger i hele tremånedersperioden, må medlemmet melde seg som arbeidssøker for arbeidsformidlingen i det landet han eller hun reiser til, og underkaste seg de kontroll- og oppfølgingsrutiner som gjelder der. Melding skal skje innen sju dager etter avreise fra Norge. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i unntakstilfeller forlenge sjudagersfristen.

Adgangen til å søke arbeid med dagpenger i andre EØS-land eller Sveits, er begrenset til én tremånedersperiode per stønadsperiode.

Den som vender tilbake til Norge innen eller ved tremånedersperiodens utløp, kan fortsette dagpengeutbetalingen fra Norge, dersom de øvrige vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt.