Rundskriv
§ 21-2 Hvor kravet skal settes fram
Revidert av Kunnskapsstaben, Juridisk seksjon.
Sist endret 15.04.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon, jf overskriftene:
§ 21-2 - Hovedregler om hvor krav skal settes fram
Behandling av trygde- og bidragssaker for tilsatte i arbeids- og velferdsetaten
Generelt
§ 21-2 angir hovedregelen for hvor krav skal fremsettes. Departementet har adgang til å gi forskrifter om behandling av saker etter denne lov, jf. § 21-17 . Videre gir Arbeids- og velferdsforvaltningsloven hjemmel til å bestemme organiseringen for behandling av saker etter denne loven.
§ 21-2 - Hovedregler om hvor krav skal settes fram
[Endret 4/16]
Bestemmelsen angir hvor krav som hovedregel skal settes fram.
Bostedskontoret er det felles arbeids- og velferdskontoret for den kommunen hvor vedkommende er folkeregisterført. Hvis en person er folkeregisterført i en annen kommune enn den han oppholder seg i, er det den folkeregisterførte kommunen han skal anses bosatt i. Studenter og pendlere er eksempler på grupper som oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen.
NAV-kontoret bør ikke avvise et krav selv om det ikke er fremsatt overfor bostedskontoret, men sørge for at saken blir oversendt til det kontoret som skal behandle saken.
Dersom vedkommende er bosatt i utlandet, skal kravet fremsettes til NAV Internasjonalt.
Elektronisk innsendelse av søknader og krav rutes til ansvarlig behandlende enhet.
Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland
[Endret 12/14]
Departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi regler om hvor krav skal settes fram. Dette følger forutsetningsvis av arbeids- og velferdsforvaltningsloven.
Krav fra personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland skal fremsettes på vedkommendes bostedskontor i Norge.
Krav om hjelpemidler kan fremsettes for Nav hjelpemiddelsentral Tromsø.
Behandling av trygde- og bidragssaker for tilsatte i arbeids- og velferdsetaten
[Endret 4/16]
Direktoratet har fastsatt retningslinjer for behandling av stønadssaker til ansatte og deres nærmeste familie. Det fremgår av retningslinjene at slike saker skal behandles ved et annet NAV-kontor/forvaltningsenhet. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer saker og alle sider ved saksbehandlingen (fremsettelse av krav, søknader, vedtak og eventuell senere oppfølging).
Med tilsattes nærmeste familie menes ektefelle/registrert partner/samboer og barn. Når det gjelder lederen, følger det av reglene om inhabilitet i forvaltningsloven § 6 at saker som skal behandles ved et annet kontor gjelder en større personkrets enn for de tilsatte ved enheten. Se mer om reglene ved inhabilitet i forvaltningsloven §§ 6-10, og kommentar til disse.
Retningslinjene er gitt ut fra diskresjonshensyn for å sikre ansatte at kolleger ved samme arbeidssted ikke får innsyn i personlige opplysninger i trygde- og bidragssaker.
Hvem retningslinjene gjelder for
Retningslinjene gjelder for ansatte i NAV og deres nærmeste familie.
Med “nærmeste familie” menes i dette tilfellet ektefelle/samboer og barn. Når det gjelder øverste leder i enheten, er det reglene om inhabilitet i forvaltningsloven § 6 som regulerer hvilke personer som omfattes av reglene.
Hvilke saker gjelder retningslinjene for
I prinsippet skal retningslinjene gjelde alle trygdesaker og bidragssaker hvor den ansatte eller en i vedkommendes nærmeste familie er part. Unntaket er ordinær barnetrygd, kontantstøtte, alderspensjon/ AFP og stønad til båretransport.
Praktisk tilrettelegging og gjennomføring
Arbeids- og tjenestelinjen bestemmer hvilket NAV-kontor som skal behandle slike saker som nevnt ovenfor (settekontor). Ytelseslinjen har egne rutiner for behandling av habilitetssaker. Dette varierer fra ytelse til ytelse.
Med behandling av saken menes fremsettelse av krav, saksbehandling av saken herunder oppfølging av sykmelding, iverksetting av vedtak og arkivering etter at saken er sluttbehandlet.
Lederen av kontoret som overtar saken er ansvarlig for at det opprettes sperre i fagsystemet.