Omarbeidet i sin helhet 15.04.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen , Juridisk seksjon.
Vær oppmerksom på at folketrygdloven § 21-12 tredje ledd tredje punktum ble opphevet fra 1. april 2016. Det innebærer at ingen av bestemmelsene i trygderettsloven gjelder ved klagebehandling i NAV.
Det er gitt enkelte særregler om klage og klagebehandling nedenfor i andre, tredje og femte ledd. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kap. VI for klagebehandlingen i saker etter folketrygdloven, jf. § 21-1 og forvaltningsloven § 1.
Se nærmere om anke og ankebehandling i Hovednummer 90 - Trygderettsloven.
NAV Klageinstans er klageinstans for enkeltvedtak fattet av ulike enheter i Arbeids- og velferdsetaten, jf. NAV- loven § 5. Se fullmaktsoversikten i Vedlegg 1 til hovednummer 30.
Helsedirektoratet har gitt HELFO klage, anke og regelverk kompetanse til å behandle klagesaker innenfor HELFOs forvaltningsområde, med visse unntak fastsatt i delegasjonsreglement
Etter at klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten. Det gjelder også klageinstansens vedtak om å avvise en klage. Dette gjelder både når klageinstansen i sitt vedtak har stadfestet underinstansens vedtak om avvisning og når klageinstansen har truffet avvisningsvedtak i første instans, for eksempel der underinstansen har gitt oppreisning for oversittet klagefrist, men klageinstansen avviser klagen som for sent fremsatt, jf. forvaltningsloven § 34 første ledd andre punktum.
I forskrift om at visse vedtak kan ankes direkte inn for Trygderetten (FOR-2006-06-30-743) § 1 er Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt hjemmel til å bestemme at vedtak fattet av visse organer i Arbeids- og velferdsetaten på bestemte saksområder ikke skal kunne påklages etter folketrygdloven § 21-12 og at slike vedtak kan ankes direkte inn for Trygderetten. Denne hjemmelen er ikke benyttet.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kunne bringes direkte inn for Trygderetten. Adgangen er ikke benyttet, Det betyr at det ikke for noen vedtak etter folketrygdloven er gjort unntak fra at klageadgangen skal være benyttet, og at det er klageinstansens vedtak som kan ankes inn for Trygderetten. Overprøving av en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det. Et eksempel er når klageinstansens vedtak om reduksjon eller opphør av stønad er påanket, mens vedtak om tilbakekreving av stønad som følge av dette reduksjons- eller opphørsvedtaket kun er påklaget. I slike tilfeller tilsier sammenhengen i saken at både stønadssaken og tilbakekrevingssaken skal behandles i sin helhet i Trygderetten, uten at klageinstansen først har fattet vedtak i tilbakekrevingssaken.
Klage kan settes fram skriftlig eller muntlig. Dersom den settes fram muntlig, skal den som mottar den sette den opp skriftlig, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a, jf. folketrygdloven § 21-1. Den som setter opp en muntlig klage skriftlig, skal underskrive klagen sammen med klageren. Det er ikke eksplisitt sagt i loven, men det går fram av forarbeidene (Prop.139 L (2014 – 2015) at det ble vurdert som unødvendig å ta et slikt pålegg inn i loven, da det likevel antas å følge av god forvaltningsskikk.
Klagen skal settes fram for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Se fullmaktsoversikten i Vedlegg 1 til hovednummer 30.
Om ankeerklæringen og hvem som skal motta den, se trygderettsloven § 11 og tilhørende rundskriv.
Noen vedtak etter folketrygdloven er unntatt fra anke til Trygderetten. Se § 1 i forskrift om unntak fra anke til Trygderetten (FOR-1997-04-15-324).
Disse vedtakene kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd og klageinstansens vedtak er endelig, jfr. forvaltningsloven § 28 tredje ledd første punktum.
I femte ledd fastslås at fristen for klage og anke er seks uker.
Folketrygdloven har en særregel om klagefrist. Den alminnelige klagefristen i forvaltningsloven er tre uker, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd første punktum.
Når det gjelder regler om beregning av klagefristen og om fristavbrudd, forlengelse av klagefristen og om oversitting av klagefristen, gjelder forvaltningsloven § 29 første ledd andre punktum og § 30, § 29 andre, tredje og fjerde ledd og § 31. Se nærmere om disse bestemmelsene i rundskrivet til forvaltningsloven i Hovednummer 36 – Saksbehandlingsrundskriv kapittel VI.
Ankefristen er også regulert i trygderettsloven § 9. Se nærmere om beregning av ankefristen og om fristavbrudd, forlengelse av ankefristen og når Trygderetten kan se bort fra at ankefristen er oversittet i trygderettsloven §§ 9 og 10 og rundskriv § 9 og rundskriv § 10.
Vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å klage og anke er nyttet fullt ut.
I trygderettsloven er det presisert at en tvist som gjelder et vedtak etter folketrygdloven, ikke kan bringes inn for lagmannsretten før Trygderetten har truffet avgjørelse i saken, jf. trygderettsloven § 26 andre ledd.
Parten skal i underretning om vedtaket gjøres oppmerksom på dette forbeholdet. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten, jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd tredje og fjerde punktum.