Rundskriv

§ 21-4b Utveksling av opplysninger med finansinstitusjoner

Utarbeidet 29.05.2009 av Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat, Juridisk seksjon

1. Virkeområde for rutinen

Rutinen gjelder primært for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskap eller offentlige og private pensjonskasser. Rutinen kan imidlertid brukes så langt den passer for andre finansinstitusjoner som er omfattet av folketrygdloven § 21-4 b.

2. Oversendelse av informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten til forsikringsselskap og pensjonskasser

2.1 Innledning

Ftrl. § 21-4 b gir hjemmel for pensjonsinnretninger, forsikringsselskap og andre finansinstitusjoner til å gi Arbeids- og velferdsetaten opplysninger av eget tiltak uten hinder av taushetsplikten. Særlig forsikringsselskap vil kunne ha eller få opplysninger som indikerer trygdemisbruk. Forsikringsselskapene har klagesaker som har mye til felles med sakene i Arbeids- og velferdsetaten og ofte vil det versere en sak på det samme grunnlaget i både etaten og selskapet.

Adgangen til å gi opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten jf ftrl. § 21-4 b første ledd, er i stor grad inspirert av lovhjemmelen i hvitvaskingsloven § 7 som gir rapporteringspliktige, herunder finansinstitusjoner, forsikringsselskap og pensjonskasser, plikt til å varsle Økokrim om mulige straffbare forhold.

På samme måte som det er en samfunnsinteresse å bekjempe trygdemisbruk er det også en tilsvarende interesse i å hindre forsikringssvindel. Pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner vil derfor ha samme interesse av varsling som Arbeids- og velferdsetaten. Ftrl. § 21-4 b annet ledd gir på denne bakgrunn Arbeids- og velferdsetaten en rett til å varsle ovennevnte aktører dersom en person ved forsett eller uaktsomhet har fått eller har søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten som vedkommende ikke hadde krav på.

I det følgende vil vilkårene for Arbeids- og velferdsetatens varslingsrett til forsikringsselskap og pensjonskasser bli nærmere gjennomgått. Finansnæringens hovedorganisasjon har med grunnlag i ftrl. § 21-4 b første ledd utarbeidet egne retningslinjer for når forsikringsselskap og pensjonskasser kan varsle Arbeids- og velferdsetaten i medhold av ftrl. § 21-4 b første ledd. En kort gjennomgang av disse finner du i punkt 3 nedenfor. 

2.2 Hvilke enheter kan sende opplysninger på vegne av Arbeids- og velferdsetaten?

Ftrl. § 21-4 b annet ledd henviser kun til Arbeids- og velferdsetaten og sier således ingenting om hvilke enheter i etaten som har varslingsrett. Da opplysningene ofte vil være av svært sensitiv karakter, tilsier hensynet til brukers personvern at opplysningene kun behandles av et begrenset antall personer.

På bakgrunn av ovennevnte har man kommet frem til at det kun bør være kontrollenhetene (NAV Kontroll Øst, NAV Kontroll Sør, NAV Kontroll Vest, NAV Kontroll Midt-Norge og NAV Kontroll Nord) som skal kunne oversende informasjon med hjemmel i ftrl. § 21-4 b andre ledd.

Andre enheter i Arbeids- og velferdsetaten som mottar informasjon om forhold som har medført eller kan medføre urettmessige utbetalinger til enten forsikringsselskap eller pensjonskasser skal informere aktuell kontrollenhet om dette. Kontrollenheten har ansvar for å viderebringe informasjonen til rette mottaker dersom de øvrige vilkårene i ftrl. § 21-4 b er oppfylt.  

2.3 Vilkår 1 - krav om forsett eller uaktsomhet

Kontrollenhetene skal kun oversende informasjon til forsikringsselskap eller pensjonskasser dersom de anser det tilstrekkelig bevist at en person ved forsett eller uaktsomhet har fått eller har søkt å oppnå urettmessige ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Enheten kan varsle selv om forsettet eller uaktsomheten ikke har ført til utbetalinger fra folketrygden. Det er nok at  vedkommende har forsøkt å oppnå urettmessige ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten.

I kravene til forsett og uaktsomhet legges strafferettens definisjon av disse begrepene til grunn. Forsett innebærer at bruker med vitende og vilje har foretatt eller unnlatt å foreta den handling som er beskrevet i straffebestemmelsen. Uaktsomhet foreligger når noen handler i strid med de kravene som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse.

Det er tilstrekkelig at kontrollenheten anser det bevist at det foreligger forsett eller uaktsomhet. Det stilles verken krav om at påtalemyndigheten har tatt ut tiltale eller at domstolen har konstatert straffeskyld før man oversender informasjonen.

Varslingen er ikke bundet opp til beløpsgrensene for anmeldelse. Kontrollenheten kan varsle i alle saker så fremt de anser det tilstrekkelig bevist at det foreligger forsett eller uaktsomhet.

2.4 Vilkår 2 - krav om mulighet for urettmessig utbetaling fra pensjonsinnretninger, forsikringsselskap eller andre finansinstitusjoner

For at kontrollenheten skal kunne varsle må det være en mulighet for at aktuelle forhold allerede har medført eller kan medføre urettmessige utbetalinger fra enten pensjonsinnretninger, forsikringsselskap eller andre finansinstitusjoner. I og med at disse rutinene er begrenset til å gjelde utveksling av opplysninger med forsikringsselskap eller pensjonskasser, er kravet således at det foreligger en reell fare for utbetaling til en av disse to enheter.

Ovennevnte vilkår innebærer at informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten kun kan gis til det selskap hvor bruker har sin forsikring eller pensjon. Det er ikke noe krav om at vedkommende allerede har meldt inn skaden/forholdet til selskapet. Det er nok at vedkommende har et løpende forsikringsforhold/pensjonsforhold og at dette er relevant i den forstand at de urettmessige opplysningene som er gitt til Arbeids- og velferdsetaten kan medføre fare for feilaktig utbetaling fra selskapet.

I ovennevnte ligger som et minimum at kontrollenheten må vite om vedkommende har et relevant forsikringsforhold (eksempelvis uføreforsikring, yrkesskadeforsikring eller annen personforsikring) i et konkret selskap.

Det er vanskelig å fastlegge eksakte retningslinjer for hvordan man skal finne ut av om bruker har et forsikringsforhold. Foreligger det en fullmakt fra brukeren om at forsikringsselskapet kan innhente opplysninger om denne hos Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med behandling av en søknad om f.eks uførepensjon hos selskapet, så vil forholdet til varslingsretten være uproblematisk. Videre inneholder en rekke kravskjemaer spørsmål om hvorvidt vedkommende er medlem eller mottar ytelser fra pensjonsordninger utenom folketrygden. I følgende skjemaer bes det om at det oppgis slik informasjon:

Ø      Krav om yrkesrettet attføring og attføringspenger (NAV 11-01.03)

Ø      Krav om rehabiliteringspenger (NAV 10-08.05)

Ø      Krav om tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon (NAV 12-06.05)

Ø      Krav om dagpenger ved arbeidsledighet (NAV 04-01-03)

I noen tilfeller vil Arbeids- og velferdsetaten sitte med relevante opplysninger om forsikringsforhold som følge av at de allerede har innhentet nødvendige opplysninger med hjemmel i ftrl. § 21-4.

Dersom kontrollenhetene avdekker en misbrukssak så bør de gjennomgå saksdokumentene for å se om det foreligger opplysninger om forsikringsforhold som kan gjøre det mulig å varsle i medhold av § 21-4 b annet ledd.

Dersom Arbeids- og velferdsetaten ikke sitter med konkrete opplysninger om at det foreligger et forsikringsforhold er varsling ikke tillatt. 

2.5 Vilkår 3 – forholdet må ha medført eller kunne medføre urettmessige utbetalinger fra pensjonsinnretninger, forsikringsselskap eller andre finansinstitusjoner

Spørsmålet i denne sammenheng blir hvilke omstendigheter som kan medføre fare for urettmessig utbetaling fra forsikringsselskapet eller pensjonskassen.

I utgangspunktet kan man tenke seg at alle personforsikringsprodukter er svikutsatte. Noen produkter er imidlertid mer sårbare i forhold til svik på tegningstidspunktet, mens det i forhold til andre produkter er større grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot oppgjørstidspunktet.

Den vanligste formen for svik på tegningstidspunktet er at det blir gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om helseplager. Den vanligste formen for svik ved oppgjørstidspunktet er fingerte ulykker eller at skader/uføregrad overdrives eller blir satt i en annen sammenheng enn faktum skulle tilsi.

Når det gjelder hvilke omstendigheter som kan medføre fare for urettmessig utbetaling kan kontrollenhetene være oppmerksom på følgende tilfeller:  

Ø      saker der det er gitt uriktige helseopplysninger av bruker eller lege

Ø      saker der inntekt ikke samsvarer med uføregrad

Ø      saker der medlemmet utfører svart arbeid

Ø      saker der medlemmet har oppgitt mer inntekt enn hva som er reelt

Ø      saker der det er gitt uriktige opplysninger om bosted og det viser seg at vedkommende bor i utlandet

Ø      saker der det er avdekket fiktiv identitet

2.6 Hvilke opplysninger skal oversendes og hvordan?

I ftrl. § 21-4 tredje ledd er det gitt nærmere regler om hva som kan oversendes. Arbeids- og velferdsetaten har i samarbeid med Finansnæringen Hovedorganisasjon utarbeidet et skjema som skal sikre et man ikke oversender mer informasjon enn det som er tillatt etter denne bestemmelsen.

Dersom kontrollenheten finner at vilkårene i ftrl. § 21-4 b annet ledd er oppfylt skal de fylle ut og sende skjemaet ”Skjema for oversendelse av opplysninger fra NAV til forsikringsselskaper eller pensjonskasser i medhold at folketrygdloven § 21-4 b”.

Arbeids- og velferdsetaten sender ikke sensitiv informasjon per e-post eller telefaks. Skjemaet skal derfor sendes per post.

Når det gjelder hvem som er rett adressat for opplysningene vises det til vedlegg 1 til disse rutinene. Vedlegget vil bli løpende ajourført etter hvert som vi får tilbakemelding om endringer fra Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Ovennevnte skjema sikrer at oversendelsen sier noe om – i tillegg til identifikasjon av personen – hvilke ytelser vedkommende har fått eller søkt å oppnå. I tillegg sies det noe om hvorvidt de feilaktige eller mangelfulle opplysningene i saken gjelder sivilstand, bosted, økonomi helsemessige forhold eller annet. Kategorien ”annet” kan f.eks være saker der det avdekkes fiktiv identitet.

Skjemaet ber saksbehandler beskrive kort hvorfor opplysningene anses som feilaktige eller mangelfulle.

Det gjøres oppmerksom på at det ikke skal oversendes annen informasjon til selskapet enn det som fremgår av ovennevnte skjema. Forsikringsselskap og pensjonskasser vil derfor ikke kunne få informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten som kan være til direkte bruk ved saksbehandlingen av saken. Eksempler på slik informasjon er legeerklæringer innhentet i medhold av ftrl. § 21-4 eller opplysninger fra tredjemann innhentet i medhold av § 21-4 a.

Den som opplysningene gjelder skal ikke gjøres kjent med at det er gitt slik informasjon, jf. folketrygdloven § 21-4 b fjerde ledd.

Opplysninger som gis etter folketrygdloven § 21-4 b første eller andre ledd skal være undergitt taushetsplikt hos mottaker i samme utstrekning som i det organ som gir opplysningene, og kan bare brukes så langt nødvendig for at mottaker av opplysningene kan kreve tilbake eller hindre urettmessige utbetalinger, jf. folketrygdloven § 21-4 b femte ledd. Mottakerorganet er bundet av avgiverorganets taushetsplikt. Det er således forbud mot å gi opplysningene videre.

3. Opplysninger fra forsikringsselskap og pensjonskasser jf. ftrl. § 21-4 første ledd

I utgangspunktet stilles det ikke noe annet krav for å kunne varsle Arbeids- og velferdsetaten enn at pensjonsinnretningen, forsikringsselskapet eller finansinstitusjonen har kjennskap til forhold som har medført eller kan medføre urettmessig utbetaling av trygdeytelser. Det er altså verken krav til at selskapet vet om personen faktisk er aktuell som mottaker av en trygdeytelse eller eventuelt grunnlaget for tilståelse av ytelsen. Det er tilstrekkelig at selskapet har avdekket et faktum som kan danne grunnlag for feil vurdering hos Arbeids- og velferdsetaten.

Når pensjonsinnretningen skal vurdere om de har opplysninger som vil være av betydning for Arbeids- og velferdsetaten, vil det likevel være mest aktuelt å vurdere opplysningenes betydning i forhold til personens rett til uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, sykepenger eller arbeidsledighetstrygd.

Utsendelse av opplysninger fra forsikringsselskap skjer fra utrederenheten eller annen ledende rolle i selskapet. For pensjonskassene vil denne funksjonen være lagt til daglig leder. Det er utarbeidet et eget skjema for oversendelse av relevante opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten.

Når kontrollenheten mottar ovennevnte informasjon skal saken behandles som et tips om mulig trygdemisbruk. Det vises til ”Retningslinjer for håndtering av tips”.

Oversendelsen av opplysningene til Arbeids- og velferdsetaten, vil gjøre oss oppmerksom på kundeforholdet i det enkelte selskapet og kan dermed danne grunnlaget for å gi opplysninger tilbake til selskapet i medhold av ftrl. § 21-4 b annet ledd.