Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret
Paragrafen gir regler om beregning av gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter kapittel 20. Bestemmelsen gjelder for årskullene 1954-1957 som er de første årskullene av de som kan ta ut alderspensjon etter nye regler, og som vil få en kombinasjon av pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20. I prop.95 L (2014-2015) går det fram at dette er en midlertidig og tidsbegrenset bestemmelse i påvente av utredning av en varig løsning for ytelser i folketrygden til gjenlevende, ved tilpassing av gjenlevendepensjonen til pensjonsreformen.
Tillegget er basert på reglene om beregning av gjenlevendefordel etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og sikrer at de første årskullene som får pensjonen beregnet med en andel etter kapittel 20 og en andel etter kapittel 19, beholder de samme gjenlevendefordeler som de som har hele pensjonen sin beregnet etter kapittel 19. Rettighetene til beregning av alderspensjon etter gunstigere regler til gjenlevende ektefelle er for overgangskullene 1954-1957 videreført med samme inngangsvilkår og på samme nivå som tidligere.
For å få gjenlevendetillegg må vilkårene for alderspensjon til gjenlevende ektefelle i § 19-16 være oppfylte. Det betyr at gjenlevendetillegg bare kan gis dersom det foreligger rett til gjenlevendeberegning av pensjonen etter kapittel 19.
Dersom den gjenlevende ektefellen kombinerer alderspensjon etter kapittel 19 og uføretrygd, skal gjenlevendefordel bare gis i uføretrygden, jf. § 3-23 tredje ledd. Siden det da ikke gis gjenlevendefordel i alderspensjonen etter kapittel 19, gis det heller ikke gjenlevendetillegg etter kapittel 20.
Se nærmere om regler for alderspensjon til gjenlevende ektefelle i § 19-16 og tilhørende rundskriv.
På samme måte som ved alderspensjon etter kapittel 19, så faller gjenlevendetillegget bort dersom pensjonisten gifter seg på nytt eller får samboer som beskrevet i § 1-5.
For at en alderspensjonist skal få rett til gjenlevendetillegg etter § 20-19 a, må vedkommende fylle vilkårene i § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle og være født i perioden 1954-1957. Pensjonen må også tas ut innen utgangen av 2019, som er det året de som er født i 1957 fyller 62 år.
Gjenlevendetillegget blir ikke beregnet ut fra opptjening etter kapittel 20, men som om all opptjening hadde skjedd etter kapittel 19. Tillegget blir beregnet med utgangspunkt i et beløp som utgjør differansen mellom alderspensjon med gjenlevenderett etter kapittel 19 og alderspensjon uten gjenlevenderett etter kapittel 19. Det er en forutsetning at alderspensjonen med gjenlevenderett etter kapittel 19 er høyere enn alderspensjon uten gjenlevenderett etter kapittel 19. Med alderspensjon i paragrafen her menes alderspensjon etter kapittel 19 før andelsfastsetting etter § 19-15. Det beregnes basispensjon etter § 19-5 som deretter graderes og justeres med gjenlevende sine forholdstall. Størrelsen på gjenlevendetillegget vil dermed avhenge av gjenlevende ektefelle sine individuelle valg av tidspunkt for uttak og uttaksgrad på samme måte som gjenlevendefordelen i alderspensjonen etter kapittel 19.
Beløpet som danner utgangspunktet for beregning av gjenlevendetillegget er den økningen i alderspensjon som gjenlevende ektefelle har rett til når pensjonen i sin helhet er beregnet med gjenlevenderett etter kapittel 19.
Eksempel: Beregning av gjenlevendetillegg – del 1
En person født i februar 1954 ønsker å ta ut alderspensjon med gjenlevendefordel fra måneden etter fylte 62 år, det vil si fra mars 2016. Det er vurdert at vilkårene for tidlig uttak er oppfylte. Vilkårene for gjenlevenderett etter § 19-16 er også oppfylte.
Forholdstallet ved 62 år er 1,346. Basispensjon med gjenlevenderett utgjør 327 104 kroner og basispensjon uten gjenlevenderett utgjør 285 966 kroner.
Alderspensjon etter kapittel 19, medregnet gjenlevenderett: 327 104/1,346 = 243 019
Alderspensjon etter kapittel 19, uten gjenlevenderett: 285 966/1,346 = 212 456
Differansen som gjenlevendetillegget skal beregnes av: 243 019 – 212 453 = 30 566 kroner
Differansen graderes ut fra ønsket uttaksgrad for alderspensjonen.
Formålet med bestemmelsen om gjenlevendetillegg er at samlet gjenlevendefordel etter kapittel 19 og 20 skal utgjøre samme beløp som når hele gjenlevendefordelen beregnes etter kapittel 19, det vil si beløpet beregnet etter andre ledd. Personer født i 1954 får 9/10 av alderspensjonen sin beregnet etter kapittel 19, se § 19-15, og får dermed 9/10 av det beløpet som gjenlevendefordelen beregnet etter kapittel 19 utgjør. Den resterende 1/10 av beregnet gjenlevendefordel utgjør gjenlevendetillegget og blir utbetalt som en egen komponent i alderspensjonen etter kapittel 20. For personer født i 1955 utgjør tillegget 2/10. Det utgjør 3/10 for personer født i 1956 og 4/10 og for personer født i 1957. Andelene tilsvarer det antall tideler de aktuelle årskullene får av beregnet pensjon etter kapittel 20, se § 20-19.
Gjenlevendetillegget beregnes etter reglene i kapittel 19. Det betyr at forhold som påvirker beregningen av alderspensjonen etter kapittel 19 også vil få virkning for gjenlevendetillegget. Slike forhold kan være revurdering, regulering, ny opptjening og eksport. Det må da gjøres en ny differanseberegning og en ny fastsetting av beløpet gjenlevendetillegget vil utgjøre.
Eksempel: Beregning av gjenlevendetillegg – del 2
Vi tar utgangspunkt i beløpet (differansen) som er beregnet i eksempel 1 og at den gjenlevende ektefellen ønsker å ta ut 100 % alderspensjon. Vedkommende er født i 1954 og gjenlevendetillegget skal da utgjøre 1/10 av det beregnede beløpet.
Gjenlevendetillegg: 30 566 kroner x 1/10 = 3057 kroner.
Gjenlevendetillegget blir en egen komponent i alderspensjonen etter kapittel 20 i tillegg til inntektspensjonen.