Epileptikere, psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede som har rett til fri forpleining i statlig helseinstitusjon, kan få utbetalt uredusert ytelse uten hinder av bestemmelsene i folketrygdloven § 12-19, § 16-11, § 17-13, § 18-8, § 19-21 og § 20-22. Det er et vilkår at vedkommende har avtalt med institusjonen at han eller hun skal betale en del av boutgiftene, og at institusjonen har påtatt seg å organisere trening for å øve opp evnen til å leve et mer selvstendig liv, så som å bo i egen bolig og å dekke sine utgifter selv.

Avtalen som er nevnt i § 1, skal inneholde følgende punkter:

1.   Personopplysninger som navn og personnummer.

2.   Opplysninger om ytelser fra folketrygden.

3.   Opplysninger om den institusjonen som skal ha ansvaret for selvstendighetstreningen.

4.   Opplegget for selvstendighetstreningen.

5.   Angivelse av det tidsrommet som regnes som nødvendig for å realisere opplegget.

6.   En redegjørelse for hvordan differansen mellom uredusert ytelse og den ytelsen klienten har rett til etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 12-19 andre ledd, § 16-11 andre ledd, § 17-13 andre ledd, § 18-8 andre, tredje og fjerde ledd, § 19-21 andre ledd og § 20-22 andre ledd skal brukes. Forutsetningen er at differansen skal brukes til å øve klienten i å ta aktivt ansvar for utgifter som husleie, kostutgifter m.m. Løpende utgifter som husleie skal være tilnærmet lik markedspris.

Avtalen skal være underskrevet av klienten og institusjonen.

Det kan fattes vedtak om å se bort fra folketrygdloven § 12-19, § 16-11, § 17-13, § 18-8, § 19-21 og § 20-22 på grunnlag av en søknad fra institusjonens ansvarlige overlege. Vedtaket gjøres ut fra avtalen mellom klienten og institusjon, og en vurdering av klientens evner og muligheter til over tid til å kunne føre en mer selvstendig tilværelse.

Det kan fattes vedtak om å utbetale uredusert ytelse for et tidsrom på opptil tre år om gangen.

Når det er fattet vedtak etter denne forskriften, faller samtidig vedtak etter folketrygdloven § 22-4 og § 22-5 bort.

Forskriften trer i kraft den 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. mars 1997 nr. 206 om adgang til å utbetale full pensjon for visse persongrupper i institusjon.