Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Det er tre ulike reguleringsprinsipper for folketrygdens alderspensjon. Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Satsene for garantipensjon reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen, og pensjonsbeholdning (opptjent pensjon) reguleres i samsvar med lønnsveksten. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Fram til 1. januar 2011 har regulering av pensjoner skjedd gjennom regulering av grunnbeløpet. Stortinget fastsatte hvert år grunnbeløpet i tråd med egne retningslinjer. Framgangsmåten har ikke vært særskilt omtalt i loven.
Siden pensjoner både under opptjening og utbetaling tidligere ble beregnet ved hjelp av grunnbeløpet, har grunnbeløpsendringer automatisk medført en tilsvarende økning i pensjoner. Grunnbeløpet har ikke alltid fulgt lønnsutviklingen i samfunnet. Dette skyldes at man i stedet har gjort andre endringer som har kommet pensjonistene til gode, slik som innføring og gradvis opptrapping av særtillegget. Fra 2011 er man sikret at de opptjente pensjonsrettighetene reguleres med lønnsveksten fram til pensjonsalderen.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Dette sikrer at pensjonsrettigheter opptjent på ulike tidspunkt opprettholdes i verdi i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet, og at kompensasjonsnivået i folketrygden opprettholdes over tid før pensjonen justeres for endringer i levealder og uttakstidspunkt.
Etter andre ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Den faste faktoren på 0,75 prosent er fastsatt med sikte på at reguleringen over tid skal tilsvare gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Løsningen med en fast faktor i stedet for å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten hver år, sikrer en stabil utvikling i inntektene for pensjonistene sammenlignet med inntektene for yrkesaktive.
All alderspensjon under utbetaling reguleres på denne måten, også pensjoner som består av (helt eller delvis) garantipensjon. Satsene for garantipensjon vil normalt bli regulert noe bedre enn løpende pensjoner. Dersom pensjonen faller under garantipensjonsnivået, skal det utbetales tillegg tilsvarende differansen mellom satsen for garantipensjon og den løpende pensjonen, se nærmere femte ledd.
Eksempel 1 – Regulering av pensjon under utbetaling
Dersom lønnsveksten er på 4,75 prosent, vil en alderspensjon på 200 000 kroner bli regulert på følgende måte:
Først reguleres alderspensjonen med 4,75 prosent: 200 000 ×1,0475 = 209 500
Deretter fratrekkes 0,75 prosent: 209 500 × (1-0,0075) = 207 929
Årlig alderspensjon etter regulering blir 207 929 kroner.
Reguleringen kan også beregnes i ett trinn. Formelen for regulering uttrykkes ved at pensjon under utbetaling multipliseres med faktoren (1+w) × (1-0,0075), der w er lønnsveksten.
200 000 × (1+4,75) × (1-0,0075) = 200 000 × (1,0475) × (1-0,0075) = 207 929
Satsene for garantipensjon reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Med effekten av levealdersjusteringen menes forholdet mellom forholdstall/delingstall for 67-åringer i det forutgående året og 67-åringer i reguleringsåret. Se nærmere under kommentar til forskrift om alderspensjon kapittel 7 for når henholdsvis forholdstall og delingstall skal benyttes.
Reguleringen av satsene for garantipensjon vil normalt gi en noe sterkere utvikling enn reguleringen av løpende pensjoner. I perioder med sterk vekst i levealderen vil imidlertid dette ikke være tilfelle. For å unngå at satsene for garantipensjon reguleres svakere enn løpende pensjoner, er det gitt en garantiregel i andre punktum som sikrer at satsene likevel ikke skal reguleres svakere enn etter hovedregelen i andre ledd, dvs. i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent. Dette innebærer at hvis regulering at satsene etter andre ledd ville gitt et høyere resultat, skal satsene for garantipensjon reguleres etter andre ledd i stedet for etter tredje ledd.
Eksempel 2 - Regulering av satsene for garantipensjon
Anta at garantipensjonen etter høy sats utgjør 150 000 pr. 1. mai 2029. Satsen skal reguleres med virkning fra 1. mai 2030. Det legges til grunn en lønnsvekst på 4,75 prosent. Delingstallene for årskullene 1962 og 1963 som fyller 67 år i 2029 og 2030 anslås til henholdsvis 15,81 og 15,91.
150 000 × (1,0475) × 15,81 / 15,91 = 156 137
Garantipensjon etter høy sats pr. 1. mai 2030 blir da 156 137 kroner.
Regulering som nevnt i første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Normalt vil det først være fra og med juli måned den oppregulerte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai og juni måned, vil bli utbetalt. Dette skyldes at forventet lønnsvekst fastsettes i juni måned.
All alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, uavhengig av hvor høy pensjonen er eller om den består (helt eller delvis) av garantipensjon. Satsene for garantipensjon vil normalt reguleres sterkere enn løpende pensjoner. Personer som i utgangspunktet mottar pensjon over minstenivået vil dermed kunne falle under dette nivået over tid. For å unngå dette er det innført en regel i femte ledd som sikrer at personer som mottar hel alderspensjon ikke faller under den satsen for garantipensjon som vedkommende har rett til etter § 20-9 (sivilstand) og § 20-10 (trygdetid). Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn satsen, skal det utbetales et tillegg til pensjonen som tilsvarer differansen, minstenivåtillegg individuelt. Et eventuelt tillegg etter § 20-18 femte ledd beregnes på nytt ved hver endring i pensjonen, herunder regulering pr. 1. mai, ny opptjening og endring i sivilstand mv.
For å få tillegg, er det et vilkår at vedkommende mottar hel pensjon. Gjennom vilkåret for rett til uttak før 67 år er alle sikret at utbetalt hel pensjon ikke kan falle under satsene for garantipensjon før 67 år. Tillegg til pensjonen etter denne bestemmelsen vil derfor i praksis kun gjelde personer over 67 år. Dersom det kunne bli gitt et tillegg til en gradert pensjon, ville dette tillegget kompensert for deler av den pensjonen som man har spart til senere uttak, dvs. til en gang etter fylte 67 år. Videre ville regler for tillegg ved gradert pensjon blitt svært kompliserte, blant annet fordi uttaksgraden i folketrygden og for AFP da ville være ulike.
Det følger av andre punktum at også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15 tredje ledd inngår som utbetalt pensjon. Det betyr at det ikke bare er alderspensjon fra folketrygden som skal sammenholdes mot garantipensjonssatsen, men også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering.
For personer som mottar alderspensjon både etter kapittel 19 og kapittel 20, skal den samlede pensjonen sammenholdes mot et minste pensjonsnivå som beregnes som forholdsmessige andeler av minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20, se nærmere § 20-19 andre ledd.
Eksempel 3 - Tillegg til pensjonen
Anta at garantipensjonen etter høy sats utgjør 150 000 kroner pr. 1. mai 2029 og 156 137 kroner pr. 1. mai 2030.
En person har utbetalt alderspensjon på 150 100 kroner pr. 1. mai 2029. Personen mottar ikke ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15 tredje ledd. Vedkommende er enslig og har full trygdetid.
Pr. 1. mai 2030 blir alderspensjonen reguleres med 4,75 prosent og deretter fratrukket 0,75 prosent:
150 100 × (1,0475) × (1-0,0075) = 156 051
Alderspensjonen blir her lavere enn garantipensjon etter høy sats (156 137 kroner) som vedkommende har rett til. Differansen skal utbetales som et tillegg:
156 137 - 156 051 = 87
Utbetalt alderspensjon = 156 051 + 87 = 156 137 kroner
Reguleringen skjer på bakgrunn av lønnsveksten, og skal dermed baseres på samme grunnlag som tidligere. Regelen i sjette ledd om at reguleringen skjer på grunnlag av forventet lønnsutvikling i reguleringsåret justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år, er i tråd med tidligere retningslinjer.
Pensjon under opptjening reguleres bedre enn pensjon under utbetaling. Dersom det ikke ble tatt hensyn til at pensjonen ikke har vært utbetalt hele året, ville det vært mest lønnsomt å ta ut pensjon rett etter at pensjonsbeholdningen er regulert med lønnsveksten i mai måned. Videre ville det vært lønnsomt å stanse pensjonen hvert år i april for å få full lønnsregulering for så å ta den ut igjen fra mai måned. Tilsvarende gjelder ved endring av uttaksgrad. Det ville vært mer lønnsomt å øke uttaksgrad rett etter mai, mens en reduksjon av uttaksgrad burde skje før mai.
Det er ikke ønskelig at tidspunktet for årlig regulering skal påvirke valg av tidspunkt for uttak av pensjon, eller at uttaksreglene ikke skal være nøytrale. Av sjuende ledd framgår det derfor at pensjonen eller pensjonsbeholdningen skal reguleres etter første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.
Nærmere bestemmelse om framgangsmåten er gitt i forskrift, se nærmere under kommentar til kapittel 8 i forskrift om alderspensjon i folketrygden (forskrift 22. desember 2009 nr. 1810).
Etter åttende ledd fastsetter Kongen årlig reguleringsfaktorene etter første og andre ledd, og satser for garantipensjon etter tredje ledd. Det er også Kongen som skal fastsette grunnbeløpet, jf. § 1-4.
Fram til 2011 har det vært Stortinget som har fastsatt grunnbeløpet i tråd med egne retningslinjer. Fra og med 2011 er det lovfestede regler for regulering av pensjon under opptjening og utbetaling, grunnbeløpet og satsene for garantipensjon, og ordningen med årlige stortingsvedtak er ikke videreført. Den årlige reguleringen gjøres av Kongen i statsråd.
Det framgår av niende ledd at Kongen gir nærmere regler om regulering i forskrift. Slik forskrift er foreløpig ikke fastsatt.
Det framgår av tiende ledd at departementet skal fastsette regler i forskrift om fremgangsmåten for regulering av satsene for garantipensjon. Slik forskrift er fastsatt i kapittel 7 i forskrift om alderspensjon av 22. desember 2009. Se kommentar nedenfor.
Det følger av tiende ledd at departementet gir forskrifter om den første regulering etter uttak eller endring av pensjonsgrad. Slik forskrift er fastsatt i kapittel 8 i forskrift til alderspensjon av 22. desember 2009. Se kommentar nedenfor.
Bestemmelsen utfyller folketrygdloven §§ 19-14 og 20-18.
Satsene for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 og satsene for garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 reguleres i samsvar med lønnsvekst, og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Denne justeringen gjøres ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret. Med 67-åringer i reguleringsåret menes her det årskullet som fyller 67 år i kalenderåret når reguleringen foretas.
For regulering i årene fra og med 2030 benyttes i stedet forholdet mellom delingstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og delingstallet for 67-åringer i reguleringsåret.
Til § 8-1 Virkeområde
Bestemmelsen slår fast at reglene om regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad gjelder uavhengig av om den enkelte får beregnet sin pensjon etter kapittel 19 eller kapittel 20.
Til § 8-2 Endring av pensjonsgrad
Ved uttak av pensjon eller endring av pensjonsgrad skal det beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad. Det framgår av § 8-2 at den gjennomsnittlige uttaksgraden beregnes som summen av månedlige uttaksgrader siste tolv måneder delt på tolv.
Til §§ 8-3 og 8-4 Regulering av pensjonsbeholdning og pensjon under utbetaling etter endring av pensjonsgrad
Ved reguleringen pr. 1. mai skal det tas hensyn til hvor mange måneder og med hvilken uttaksgrad vedkommende har hatt pensjon siste år. Ved endring av uttaksgrad skal reguleringen justeres dersom uttaksgrad pr. 1. mai avviker fra gjennomsnittlig uttaksgrad de siste 12 måneder. Bakgrunnen for reglene er å sikre at ulik regulering av pensjon under opptjening og pensjon under utbetaling ikke skal påvirke nøytraliteten i uttaksmodellen.
Justeringen foretas ved at det gjøres en korrigering av første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad. Reguleringsfaktorene for pensjon under opptjening og utbetaling skal vektes i forhold til uttaksgrad og uttakstidspunkt.
Dersom uttaksgraden pr. 1. mai er lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, betyr dette at pensjonsbeholdningen som vedkommende har pr. 1. mai er høyere enn faktisk pensjonsbeholdning gjennom det forutgående året. Dersom hele beholdningen skulle oppreguleres i samsvar med lønnsveksten, ville den enkelte ha tjent på å sette ned pensjonsgraden før reguleringen. For å unngå slike utslag, skal det ved regulering av pensjonsbeholdningen fratrekkes en faktor som er nærmere beskrevet i § 8-3. Faktoren vil være mellom 0 og 0,75 prosent og gjenspeiler at det tidligere (i løpet av de 12 månedene) har vært utbetalt en større andel av pensjonen enn hva som er tilfelle på reguleringstidspunktet. Pensjonsbeholdningen blir dermed regulert noe svakere enn hva som følger av hovedregelen, avhengig av hvilke endringer som er foretatt i pensjonen i løpet av året. Pensjon under utbetaling reguleres etter hovedregelen i folketrygdloven § 20-18 andre ledd, dvs. i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent.
Dersom uttaksgraden pr. 1. mai er høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, skjer korrigeringen ved at pensjon under utbetaling reguleres noe gunstigere enn etter hovedregelen. Dette innebærer at pensjonen reguleres forholdsmessig med den noe gunstigere regelen som gjelder for pensjonsbeholdning, avhengig av hvor mye av pensjonen som ikke har vært til utbetaling (”innestående”) i løpet av de siste 12 månedene. Faktoren vil dermed være mellom 0 og 0,75 prosent. Pensjonsbeholdningen reguleres etter hovedregelen i folketrygdloven § 20-18 første ledd, dvs. i samsvar med lønnsveksten.
Eksempel 1 - Regulering når uttaksgraden pr. 1. mai er lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder
En pensjonist hadde pr. 1. mai 2030 80 prosent alderspensjon, og 1. februar 2031 endrer personen uttaksgrad til 20 prosent. Ny alderspensjon etter endringen blir 30 000 kroner, mens pensjonsbeholdningen blir 1 700 000 kroner.
Vedkommendes pensjon skal reguleres 1. mai 2031. Lønnveksten er 4,75 prosent.
Pensjon under utbetaling reguleres på vanlig måte:
30 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0075) = 31 189
Ved regulering av pensjonsbeholdningen må man imidlertid ta hensyn til gjennomsnittlig uttaksgrad gjennom hele året, og i henhold til forskriften § 8-3 skal pensjonsbeholdningen fratrekkes en faktor f1 i tillegg til vanlig regulering:
f1 = 0,0075 × (Gjennomsnittlig uttaksgrad siste år – Uttaksgrad 1.mai) / (100 % - Uttaksgrad 1.mai)
I løpet av året har det vært 9 måneder med 80 prosent uttaksgrad og 3 måneder med 20 prosent uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:
9/12 × 80 % + 3/12 × 20 % = 65 %
Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 65 %. Vi kan nå beregne f1:
f1 = 0,0075 × (65 % – 20 %) / (100 % - 20 %) = 0,0042
Pensjonsbeholdningen reguleres da på følgende måte:
1 700 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0042) = 1 773 237
Pensjonsbeholdning etter regulering er 1 773 237 kroner.
Eksempel 2 - Regulering når uttaksgraden pr. 1. mai er høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder
En pensjonist hadde 1. mai 2030 20 prosent alderspensjon, og 1. februar 2031 endrer personen uttaksgrad til 80 prosent. Ny alderspensjon etter endringen blir 110 000 kroner, mens pensjonsbeholdningen blir 430 000 kroner.
Vedkommendes pensjon skal reguleres 1. mai 2031. Lønnveksten er 4,75 prosent.
Pensjonsbeholdningen reguleres på vanlig måte:
430 000 × (1 + 0,0475) = 450 425
Ved regulering av pensjon under utbetaling må man imidlertid ta hensyn til gjennomsnittlig uttaksgrad gjennom hele året, og i henhold til forskriften § 8-4 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og så fratrekkes faktor f2:
f2 = 0,0075 x Gjennomsnittlig uttaksgrad siste år / Uttaksgrad 1.mai
I løpet av året har det vært 9 måneder med 20 prosent uttaksgrad og 3 måneder med 80 prosent uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:
9/12 × 20 % + 3/12 × 80 % = 35 %
Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 35 %. Vi kan nå beregne f2:
f2 = 0,0075 × 35 % / 80 % = 0,0033
Pensjonen reguleres da på følgende måte:
110 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0033) = 114 847
Pensjon til utbetaling etter regulering er 114 847 kroner.