Rundskriv
§ 20-14 Uttak av alderspensjon
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser 01.01.2011
Sist endret 12.10.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet.
Generell kommentar
Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon. Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.
Årlig pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen (de opparbeidede pensjonsrettighetene) på delingstallet på uttakstidspunktet. Delingstallet reflekterer forventet periode som pensjonist. Pensjonen består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.
§ 20-14 første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon
I første ledd vises det til bestemmelsene i § 20-4 om pensjonsbeholdning og § 20-11 om garantipensjonsbeholdning. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig inntekts- og garantipensjon.
Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommende delingstall på uttakstidspunktet.
Eksempel 1 - Beregning av inntektspensjon. Garantipensjonen kommer ikke til utbetaling.
En person har hatt en inntekt lik 537 012 kroner (6 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 89 502 kroner for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 3 887 967 kroner.
(18,1 % × 537 012 × 40).
Ved uttak av hel alderspensjon ved 67 år, beregnes den årlige pensjonen ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet på uttakstidspunktet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,23. (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 19. juni 2015) Personen er enslig og trygdetiden er 40 år.
Årlig inntektspensjon ved 67 år:
3 887 967 / 16,23 = 239 554
For å vurdere om garantipensjon kommer til utbetaling må vi beregne garantipensjonsbeholdningen ved å multiplisere garantipensjonsnivået med delingstallet ved 67 år, og avkorte denne med 80 prosent av pensjonsbeholdningen. Siden vedkommende er enslig, skal eventuell garantipensjon beregnes med høy sats og vi legger til grunn at høy sats for garantipensjon utgjør 175 739 kroner. Siden pensjonen tas ut ved 67 år blir garantipensjonsnivået lik satsen for garantipensjon, se § 20-11 andre ledd og tredje ledd.
Garantipensjonsbeholdning:
Garantipensjonsnivå x delingstallet ved 67 år - 80 prosent av pensjonsbeholdningen =
( 175 739 x 16,23) – (3 887 967 x 80%) = 2 852 244 - 3 110 374 = - 258 130
Garantipensjonsbeholdningen blir negativ, og garantipensjon kommer ikke til utbetaling på grunn av størrelsen på opptjent pensjonsholdning.
Eksempel 2 - Beregning av inntektspensjon og garantipensjon
En person har hatt en inntekt lik 268 506 kroner (3 G) i 42 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 89 502 kroner for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 2 041 183 kroner
(18,1 % × 268 506 × 42).
Ved uttak av hel alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet på uttakstidspunktet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,23. (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 19. juni 2015) Vedkommende er enslig, og eventuell garantipensjon skal beregnes med høy sats. Trygdetiden er 40 år.
Årlig inntektspensjon ved 67 år:
2 041 183 / 16,23 = 125 766
Dersom garantipensjonsnivået utgjør 175 739 kroner (høy sats), vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte:
Garantipensjonsnivå x delingstallet ved 67 år – 80 prosent av pensjonsbeholdningen =
175 739 × 16,23 – (0,8 × 2 041 183) = 2 852 244 – 1 632 946 = 1 219 298
Garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet på uttakstidspunktet for å finne garantipensjonen:
Årlig garantipensjon ved 67 år:
1 219 298 / 16,23 = 75 126
Samlet årlig alderspensjon blir: 125 766 + 75 126 = 200 892 kroner.
Eksempel 3 - Uttak av inntektspensjon ved ulike uttaksaldre
Jo senere alderspensjonen tas ut, jo høyere vil den årlige pensjonen bli. Dette skyldes at pensjonsbeholdningen fordeles på færre forventede år som pensjonist (effekten av levealdersjustering), og at pensjonsbeholdningen kan øke på grunn av økt opptjening (opptjeningseffekt).
Tabellen under illustrerer dette for en person født i 1965 som har hatt en årlig inntekt på 540 000 kroner (6 G) fram til fylte 70 år. Ved 64 år har vedkommende 40 års opptjening, ved 67 år 43 opptjeningsår, og ved 70 år 46 opptjeningsår. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 90 000 kroner for alle år. Vi legger til grunn at i eksemplet er det vurdert at vilkår for tidlig uttak er oppfylte. I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 19. juni 2015.
|
Alder |
64 år |
65 år |
66 år |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Beholdning |
3 909 600 |
4 007 340 |
4 105 080 |
4 202 820 |
4 300 560 |
4 398 300 |
4 496 040 |
|
Delingstall |
18,65 |
17,84 |
17,03 |
16,23 |
15,42 |
14,62 |
13,83 |
|
Pensjon |
209 630 |
224 627 |
241 050 |
258 954 |
278 895 |
300 841 |
325 093 |
Uttak ved 64 år gir en årlig pensjon på 209 630 kroner. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, øker pensjonen til 224 627, en økning på 7,2 prosent. Om lag 2/3 av økningen skyldes uttaksalderseffekt, mens 1/3 skyldes opptjeningseffekten. Uttak ved 67 år gir en årlig pensjon på 258 954 kroner, mens ved uttak fra 70 år blir pensjonen 325 093 kroner. Den årlige pensjonen blir om lag 55 prosent høyere dersom vedkommende jobber fram til og tar ut pensjon fra 70 år, sammenlignet med uttak av pensjon og opphør av arbeidsinntekt fra 64 år.
Dersom vedkommende kombinerer uttaket av pensjon ved 64 år med fortsatt inntekt fram til 70 år, vil pensjonen hvert år bli omregnet og medregnet den videre opptjeningen. Se rundskriv til § 20-17 for eksempler.
Eksempel 4 - Uttak ved ulike aldre - inntektspensjon og garantipensjon
Tabellen under illustrerer effekten av utsatt uttak for en person født i 1965 som har hatt en årlig inntekt på 270 000 (3 G) fram til fylte 70 år. Ved 65 år har vedkommende 41 års opptjening, ved 67 år 43 opptjeningsår, og ved 70 år 46 opptjeningsår. Vedkommende er enslig, og eventuell garantipensjon skal beregnes med høy sats. Vi legger i dette eksemplet til grunn at beregnet garantipensjonsnivå ved 67 år for alle uttakstidspunktene utgjør 173 500 kroner, se § 20-11 andre ledd,(det ses ellers vekk fra framtidig regulering). Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 90 000 kroner for alle år. I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 19. juni 2015.
|
Alder |
65 år |
66 år |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Pensjonsbeholdning |
2 003 670 |
2 052 540 |
2 101 410 |
2 150 280 |
2 199 150 |
2 248 020 |
|
Garantipensjonsbeholdning |
1 212 969 |
1 173 873 |
1 134 777 |
1 095 681 |
1 056 585 |
1 017 489 |
|
Delingstall |
17,84 |
17,03 |
16,23 |
15,42 |
14,62 |
13,83 |
|
Inntektspensjon |
112 313 |
120 525 |
129 477 |
139 447 |
150 421 |
162 547 |
|
Garantipensjon |
67 992 |
68 930 |
69 918 |
71 056 |
72 270 |
73 571 |
|
Samlet pensjon |
180 305 |
189 455 |
199 395 |
210 503 |
222 691 |
236 118 |
Det er lagt til grunn i eksemplet at vilkår for uttak er oppfylt fra 65 år. Se nærmere om vilkår for uttak før 67 år i rundskriv til § 20-15. Uttak ved 65 år gir en årlig pensjon på 180 305 kroner. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, øker pensjonen til 189 455, en økning på om lag 5 prosent. Økningen er noe lavere enn under eksempel 3. Dette skyldes både at den videre pensjonsopptjeningen er lavere, og at den nye opptjeningen fører til en reduksjon av garantipensjonsbeholdningen. Om lag 93 prosent av økningen skyldes her effekten av levealdersjustering. Uttak ved 67 år gir en årlig pensjon på 199 395 kroner, mens ved uttak fra 70 år blir pensjonen 236 118 kroner. Den årlige pensjonen blir om lag 31 prosent høyere dersom vedkommende jobber fram til og tar ut pensjon fra 70 år, sammenlignet med uttak av pensjon og opphør av arbeidsinntekt fra 65 år.
§ 20-14 tredje ledd – gradert uttak av alderspensjon
Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform. Det har vært ønskelig å legge til rette for en gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Den enkelte kan selv velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan også bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Før 1. januar 2011 kunne det bare tas ut hel alderspensjon og tidligst fra fylte 67 år.
Administrative hensyn taler for å ha visse rammer for graderingen uten at fleksibiliteten av den grunn blir begrenset i særlig grad. Alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. Det kan også tas ut 50 prosent alderspensjon. Man kan dermed velge mellom 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon.
Uttaksgradene vil således kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel kan det være naturlig at en person som trapper ned fra 100 til 60 prosent stilling, samtidig velger å ta ut 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker det. For eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.
Også personer med gradert uføretrygd kan ta ut gradert alderspensjon, så lenge summen av uføregrad og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Slik vil også uføre med arbeidsevne kunne velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Personer som mottar 100 prosent uføretrygd kan ikke samtidig ta ut alderspensjon før 67 år, se § 20-2. Når utbetaling av uføretrygd er redusert på grunn av inntekt, er det fortsatt innvilget grad i uføretrygden og graden av alderspensjon som i sum ikke kan overstige 100 prosent. Dette gjelder også om utbetaling av uføretrygden er redusert til 0.
Det kan søkes om og innvilges uføretrygd eller økning i uføregrad selv om bruker har tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom dette medfører at summen av uføregrad og uttaksgrad for alderspensjon overstiger 100 prosent skal alderspensjonen settes ned fra måneden etter at det gjøres vedtak i uføresaken, eller fra tidligst mulig tidspunkt etter at det er gjort vedtak i uføresaken. Dette innebærer at samlet pensjonsgrad for uføretrygd og alderspensjon kan overstige 100 prosent tilbake i tid. I disse tilfellene ser vi bort fra at det har vært utbetalt mer enn 100 prosent samlet grad for alderspensjon og uføretrygd tilbake i tid og fram til det blir gjort vedtak om uføretrygd. Fordi alderspensjonen etter § 20-12 andre ledd er nøytral i forhold til uttaksalder, vil uttaket av alderspensjon i den overlappende perioden med uføretrygd medføre at den framtidige alderspensjonen blir lavere enn om vedkommende ikke hadde mottatt alderspensjon etter en for høy grad i denne perioden.
Hvis det er innvilget 100 prosent uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til null prosent. Hvis det er innvilget gradert uføretrygd settes uttaksgraden for alderspensjon til nærmeste gyldige grad for uttak av alderspensjon, med mindre pensjonisten selv ber om en lavere uttaksgrad.
Eksempel 1 - Uttak av gradert inntektspensjon
En person har hatt en inntekt lik 537 012 kroner (6 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 89 502 kroner for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 3 887 967 kroner
(18,1 % × 537 012 ×40).
Ved uttak av 40 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere 40 prosent av pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,23. (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 19. juni 2015)
Årlig pensjon ved 67 år:
0,4 × 3 887 967 / 16,23 = 95 822
Garantipensjon kommer ikke til utbetaling på grunn av størrelsen på opptjent pensjonsholdning. Se nærmere under eksempel 1. under første og andre ledd.
Eksempel 2 - Uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad høyere enn 100 prosent tilbake i tid.
En person tar ut hel alderspensjon fra 1. februar 2016. I juni 2016 får personen innvilget 70 prosent uføretrygd med virkning fra 1. januar 2016. Uttaksgraden for alderspensjonen endres med virkning fra 1.juli 2016. Uttaksgraden for alderspensjonen settes til nærmeste gyldige grad, som er 20 prosent.
§ 20-14 fjerde ledd – endringer i uttaksgrad og oppdatering av uttaksgrad
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte senere ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut hel pensjon, eller stanse pensjonen, uten hensyn til om det har gått ett år fra uttaket eller siste endring . Dette sikrer for eksempel at personer som ønsker å slutte i arbeid før det har gått et år siden uttaket eller forrige endring, kan ta ut full pensjon. Hvis det er tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent må det gå ett år før man kan endre til en gradert pensjon
Hvis uttaksgraden for alderspensjon settes ned på grunn av tilståelse av uføretrygd eller endring av uføregrad regnes ikke dette som en ordinær endring av grad. Det vil si at justeringen ikke er styrende for når neste endring av uttaksgrad for alderspensjon kan foretas etter folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd.
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-16.
Når det er tatt ut gradert pensjon, vil ny opptjening legges til pensjonsbeholdningen på vanlig måte. Dette innebærer at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og den potensielle pensjonen fra gjenværende pensjonsbeholdning endres over tid. Forholdet mellom de to størrelsene påvirkes også av at de reguleres ulikt. Den enkelte kan ønske å opprettholde et bestemt forhold mellom utbetalt pensjon og gjenværende beholdning over tid, for eksempel at den løpende pensjonen til enhver tid skal tilsvare 50 prosent av opptjente pensjonsrettigheter. Vedkommende kan da sette fram krav om oppdatering av pensjonsgraden, slik at pensjonen beregnes på nytt, men uten at pensjonsgraden endres. På denne måten blir den nye opptjeningen forholdsmessig fordelt mellom pensjon under utbetaling og pensjonsbeholdning. Nye gradsendringer eller oppdateringer kan da gjøres tidligst ett år etter oppdateringen (med unntak av endring til 0 eller 100 prosent).
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad, og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-16.
Dersom det utbetales garantipensjon som del av gradert alderspensjon, og den resterende garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved ny avkortning på grunn av videre opptjening, skal pensjonsgraden oppdateres uten at vedkommende har framsatt krav om dette. En slik oppdatering regnes ikke som en oppdatering etter. § 20-14, og påvirker dermed ikke vedkommende sin rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden. Dette framgår av § 6-9 i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven, der kapittel 6 i forskriften omhandler omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 20-17.
Ved hver økning av pensjonsgraden før fylte 67 år må vilkåret i § 20-15 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c.
Eksempel 1 - Tidspunkt for endring av uttaksgrad
A tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2016. Fra juni 2016 endrer A uttaksgraden til 0 prosent. A kan da ta ut 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent pensjon tidligst fra juni 2017. Dersom A ønsker å endre graden til 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra juli 2016.
Eksempel 2 - Endring eller oppdatering av uttaksgrad
B tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2016. Dersom B ønsker å endre graden til 20, 50, 60 eller 80 prosent eller oppdatere graden (40 prosent), kan dette tidligst gjøres fra februar 2017. Dersom B ønsker å endre graden til 0 eller 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra mars 2016.
§ 20-14 femte ledd - resterende del av pensjonsbeholdning
Ved gradert uttak vil det gjenstå en andel av pensjonsbeholdningene. Gjenstående pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. § 20-18.
Videre opptjening etter gradert uttak tillegges pensjonsbeholdningen, eller garantipensjonsbeholdningen ved økt trygdetid. Det er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-17 annet ledd hvordan den økte opptjeningen beregnes.
Eksempel - Beregning av gradert inntektspensjon, garantipensjon og gjenstående beholdning
En person har hatt en inntekt lik 268 506 kroner (3 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 89 502 kroner for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 1 943 983 kroner. Personen er enslig og trygdetiden er 40 år. Vi legger til grunn at høy sats for garantipensjon er 175 739.
(18,1 % × 268 506 × 40).
Ved uttak av 60 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere 60 prosent av pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,23. (I eksemplet er det brukt prognoser for delingstall som ble publisert 19. juni 2015)
Årlig inntektspensjon ved 67 år:
0,6 × 1 943 983 / 16,23 = 71 866
Siden pensjonen tas ut ved 67 år blir garantipensjonsnivået lik satsen for garantipensjon, se § 20-11 andre ledd, oggarantipensjonsnivået utgjør 175 739 kroner. Vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte:
175 739 × 16,23 – (0,8 × 1 943 983) = 1 297 058.
60 prosent av garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 67 år:
Årlig garantipensjon ved 67 år:
0,6 × 1 297 058 / 16,23 = 47 950
Samlet årlig alderspensjon blir: 71 866 + 47 950 = 119 816 kroner.
Beholdningene etter uttak utgjør de 40 prosentene som ikke tas ut (multipliseres med 100 % fratrukket uttaksgraden):
Pensjonsbeholdning: (1 – 0,6) × 1 943 983 = 777 593
Garantipensjonsbeholdning: (1 – 0,6) × 1 297 058 = 518 823
Beholdningene reguleres med lønnsveksten. Se rundskriv til § 20-17 for omregning av pensjon ved videre pensjonsopptjening.