Rundskriv

§ 2-8 Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 01.09.2000

Sist endret 30.06.2016 (gjeldende fra 01.07.2016) av av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelnigen, Kontor for familiytelser, jf overskriften:

Avgjørelsesmyndighet

 

Generell kommentar

Frivillig medlemskap etter § 2-8 vil tidligst være aktuelt fra det tidspunktet et eventuelt pliktig medlemskap opphører. Bestemmelser om pliktig medlemskap finnes i § 2-1 til § 2-5 , og i noen tilfeller i trygdeavtaler med andre land.

Særregler på grunn av trygdeavtaler med andre land

Avtaler inngått med hjemmel i § 1-3 går foran bestemmelsene i folketrygdloven. For å avgjøre trygdeforholdet ved opphold i utlandet, er det derfor ikke tilstrekkelig å kjenne folketrygdlovens regler. Det er også nødvendig å kjenne til om det er inngått avtale med oppholdslandet og hvilke regler denne har om i hvilket land vedkommende skal være medlem i trygden.

Særlig viktig er det at alle avtalene har bestemmelser som regulerer medlemskapet for utsendte arbeidstakere, dvs. arbeidstakere som sendes ut fra arbeidsgiver i det ene landet for å arbeide i et begrenset tidsrom i det andre landet. Etter nærmere vilkår i de enkelte avtaler vil slike arbeidstakere være medlem i trygden i landet de sendes ut fra og unntatt fra medlemskap i landet de sendes til. Se for øvrig punkt 3 i generell del.

Medlemskap under opphold i utlandet etter trygdeavtaler utelukker ikke frivillig medlemskap etter § 2-8 . Slikt dobbelt medlemskap vil naturlig begrense seg til tilfeller der trygdedekningen i det annet land er mindre tilfredsstillende i forhold til dekning i folketrygden.

Grunnvilkår for frivillig medlemskap

For å bli frivillig medlem, kreves det at søkeren har vært medlem i folketrygden før søknadstidspunktet og har nær tilknytning til det norske samfunnet, se tredje ledd.

Avgiftsbetaling

§ 23-4 gjelder særlig plikten til å betale avgift. De nærmere regler om avgiftsbetalingen framgår av merknadene til nevnte paragraf.

Avgjørelsesmyndighet

[Endret 3/09, 6/16]

MAV Medlemskap og avgift har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder § 2-8 .

§ 2-8 Første ledd - Grupper med rett til frivillig medlemskap

De gruppene som er nevnt i bestemmelsens første ledd har rett til frivillig medlemskap, forutsatt at de fyller vilkårene i tredje ledd. Når det gjelder grunnvilkåret om nær tilknytning til det norske samfunnet, vil de som kommer inn under første ledd normalt fylle dette vilkåret.

§ 2-8 Første ledd bokstav a - Ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge

Her tenkes det først og fremst på norske bedrifter som tar oppdrag i utlandet og som for å gjennomføre dette sender ut en del av sine ansatte for et bestemt tidsrom. Bestemmelsen gjelder ansatte i norske bedrifters heleide datterselskap i utlandet, men også ansatte i virksomhet der den norske bedriften eier mer enn 50 prosent.

Ansatte i multinasjonale selskapers norske avdeling omfattes ikke av dette alternativet, med mindre de får sin lønn utbetalt fra Norge. Denne gruppen vurderes derfor etter § 2-8 andre ledd.

§ 2-8 Første ledd bokstav b - Studenter som ikke er pliktig medlem

Ettersom norske studenter med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning har pliktig medlemskap, jf. § 2-5 første ledd bokstav i, gjelder bestemmelsen bare studenter som ikke mottar støtte fra lånekassen eller er utenlandske statsborgere.

Med “universitet eller høgskole” siktes det til akademiske læreinstitusjoner på linje med norske universiteter og høyskoler, slik som NHH, NLH, Veterinærhøyskolen og tilsvarende. Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner og studenter som ikke er heltidsstudenter blir vurdert etter § 2-8 andre ledd.

§ 2-8 Første ledd bokstav c - Personer som er i utlandet i offentlig oppdrag eller med offentlig stipend

Denne bestemmelsen brukes lite i praksis. “Offentlig oppdrag” kan være ulike typer av delegasjonsreiser, deltakelse for Norge i internasjonale konferanser o.l. Slike kortvarige oppdrag fører vanligvis ikke til at medlemskapet opphører, jf. § 2-14 siste ledd.

Med “offentlig stipend” siktes det i utgangspunktet til tilfeller der hele oppholdet blir finansiert ved offentlig stipend, og ikke på ulike tilskudd til annen hovedfinansiering, for eksempel reise- og etableringsstipend fra Norges forskningsråd.

Vedrørende avgiftsberegning av stipend, se merknadene til § 23-4 .

§ 2-8 Første ledd bokstav d - Pensjonister med lang botid i Norge

[Endret 3/09]

De pensjonistene som fyller vilkårene i bestemmelsen har rett til frivillig medlemskap.

Her bør en være særlig oppmerksom på at EØS-avtalen innebærer at frivillig medlemskap ikke gir rettigheter utover EØS - avtalens bestemmelser for pensjonister som bosetter seg i et annet EØS-land. Disse har tilstrekkelig trygdedekning i kraft av EØS-reglene, se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

Søknader fra andre pensjonister blir vurdert etter § 2-8 andre ledd. § 2-8 første ledd bokstav d gjelder ikke for pensjonister som har redusert pensjon på grunn av gjenværende arbeidsevne eller arbeidsmuligheter. Også søknader fra slike pensjonister må vurderes etter § 2-8 andre ledd, selv om de fyller medlemskapskravet i første ledd bokstav d.

Om pensjonister, se også § 2-8 andre ledd.

§ 2-8 Andre ledd - Grupper som kan tas opp etter en rimelighetsvurdering

De som ikke omfattes av § 2-8 første ledd, kan bli frivillig medlem dersom det finnes rimelig, jf. § 2-8 andre ledd.

Det er vanskelig å si generelt når opptak etter praksis anses “rimelig” uten å gå nærmere inn på de ulike tilfellegruppene. Nedenfor er det gitt en oversikt over hvilke grupper som etter praksis fyller rimelighetskravet for medlemskap i folketrygden etter § 2-8 andre ledd. Det understrekes at alle grupper som er nevnt må fylle vilkårene i § 2-8 tredje ledd.

Inndelingen er knyttet til formålet med utenlandsoppholdet. Hva skal søkeren gjøre i utlandet? Har dette en slik tilknytning til det norske samfunnet at det er rimelig med opptak i trygden?

De praktiske tilfellegrupper det kan dreie seg om, er først og fremst arbeid, studier, familiære forhold og ferie/besøksopphold. Disse er omtalt nedenfor under følgende overskrifter:

1.      Arbeid

2.      Studier

3.      Familiære forhold

4.      Ferie- og besøksopphold - pensjonister

1. Arbeid

1.1 Sjømenn bosatt i Norge som arbeider på utenlandsk skip

[Endret 3/09]

En sjømann som arbeider på utenlandsk skip er ikke pliktig medlem i trygden i arbeidsperiodene, jf. § 2-14 . Dette gjelder selv om vedkommende betaler skatt til Norge.

Dersom sjømannen beholder bosted i Norge, er han pliktig medlem i trygden i de tidsrom han er hjemme. Han kan søke frivillig medlemskap for de tidsrom han arbeider på det utenlandske skipet.

Det er viktig å være oppmerksom på at det pliktige medlemskap ikke gjelder i de tidsrom sjømannen arbeider, selv om han betaler skatt til Norge og i den forbindelse er trukket for trygdeavgift. Avgiftene, bortsett fra en forholdsmessig del av helsedelen for det tidsrom han oppholder seg hjemme, skal han ha tilbakebetalt fra skattemyndighetene dersom han ikke søker om opptak i trygden.

Dersom han søker om det, kan sjømannen få opptak med rett til stønad etter lovens kapittel 8, men ikke etter kapittel 13.

Dersom sjømannen bor i utlandet, vil det være mer tvilsomt om han kan gis frivillig medlemskap. I slike tilfeller vil det særlig bli lagt vekt på om det er norske kapitalinteresser i skipet.

1.2 Arbeid for utenlandsk arbeidsgiver

Utgangspunktet er at vilkårene for opptak i folketrygden ikke foreligger, men dette er bare et utgangspunkt. Dersom virksomheten har tilknytning til norske interesser, kan opptak i trygden innvilges etter en nærmere vurdering. Et særlig viktig moment i denne sammenheng, er om det er norske eierandeler eller på annen måte en konkret tilknytning mellom selskapet og norske interesser. Det kan for eksempel gjelde utstyr til skipsfarten eller import/eksport av varer og tjenester til og fra Norge.

1.3 Multinasjonale selskaper

Også ansatte i multinasjonale selskaper kan opptas i folketrygden dersom de i et relativt kortvarig tidsrom skal arbeide for en utenlandsk avdeling i konsernet. Det er en forutsetning at de har tenkt å vende tilbake til konsernets norske avdeling. Opphold i utlandet vil i slike tilfeller kunne ses som et ledd i utdanningn.

1.4 Arbeid med utdanningsformål - "au pair"

Den som arbeider “au pair” eller som praktikant i utlandet, går ut av trygden med mindre medlemskapet opprettholdes etter bestemmelsen i § 2-5 første ledd bokstav b. Dersom vedkommende ikke tilhører den gruppen som opprettholder sitt pliktige medlemskap etter denne bestemmelsen, kan han eller hun søke om frivillig medlemskap. Dette gjelder også de som arbeider for utenlandsk arbeidsgiver.

Før det gjøres vedtak om frivillig medlemskap, bør det klarlegges om vedkommende blir medlem av en trygdeordning i arbeidslandet.

I tillegg til at vedkommende må fylle vilkårene om forutgående medlemskap i trygden, vil utdanningsmomentet være viktig ved vurderingen av om opptak skal gis.

1.5 Sammenheng med yrkesutdanning eller senere virksomhet i Norge

Også i vanlige arbeidsforhold kan utdanningsmomentet være viktig. På en rekke områder er arbeidsoppdrag i utlandet den beste måten å tilegne seg ferdigheter som senere kan komme det norske samfunn til gode. I slike tilfelle kan medlemskap i folketrygden gis selv om selve arbeidet ikke har noen direkte tilknytning til norske interesser. Det er likevel en forutsetning at oppholdet er forholdsvis kortvarig.

1.6 Utenlandske læresteder/forskningsinstitusjoner

Et annet moment kan være at arbeidet gjelder undervisning og forskning ved utenlandske læresteder, særlig i utviklingsland eller med permisjon fra fast stilling i Norge. En slik utveksling er Norge generelt interessert i å bidra til. Det samme gjelder den som i en permisjonsperiode arbeider ved laboratorier e.l. til utenlandske firmaer i den hensikt å forske eller øke sin egen kompetanse. Tar søkere i annen sammenheng forskningsstilling i et utenlandsk firma, vil søknaden som regel bli avslått.

1.7 Virksomhet i utviklingsland

Dersom arbeidet gjelder utviklingsfremmende tiltak i utviklingsland, vil vilkårene ofte være oppfylt selv om arbeidet utføres for utenlandsk arbeidsgiver, særlig dersom norske firmaer har eierandeler eller samarbeidsavtale med selskapet. Selv om arbeidsgiveren er et offentlig organ i vedkommende utviklingsland, kan det tenkes at det kan gis opptak dersom oppdraget er relativt kortvarig og har et utviklingsfremmende siktemål.

1.8 Religiøst/humanitært arbeid

[Endret 3/09]

Har virksomheten en religiøs/humanitær målsetting, vil søknaden som regel bli innvilget, også om virksomheten ikke drives i utviklingsland, men for eksempel i Europa. Oppholdet må være av begrenset varighet, og finansieringen må skje helt eller delvis fra norske kilder som for eksempel fra norske menigheter o.l.

1.9 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge

Også utviklingen på det norske arbeidsmarkedet vil kunne telle med ved vurderingen av om frivillig medlemskap i folketrygden skal gis. Dersom det viser seg umulig å skaffe arbeid i Norge, vil det ofte være rimelig med medlemskap for den som, for å opprettholde yrkesferdighetene sine, søker seg til utlandet. I hvert fall vil dette gjelde for en overgangsperiode inntil forholdene er mer avklart.

1.10 Frilansere

[Endret 3/09]

Journalister og kunstnere som er frilansere, jf. § 1-9 , vil normalt kunne gis medlemskap i folketrygden såfremt resultatet av virksomheten har et visst omfang og tilflyter Norge i form av avisartikler o.l. Men også her vil varigheten av utenlandsoppholdet og størrelsen på arbeidsinntekten være et vesentlig moment.

1.11 Selvstendig næringsdrivende

[Endret 3/09]

Om selvstendig næringsdrivende kan gis frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av en konkret vurdering av virksomhetens tilknytning til norske interesser. Ofte har virksomheten tilknytning til eksport av norske varer eller import av varer til Norge, og opptak vil da normalt kunne gis. For øvrig vil de samme momentene som er nevnt under punkt 1.13 nedenfor få betydning ved rimelighetsvurderingen for denne gruppen.

Etter gjeldende praksis gis selvstendig næringsdrivende som regel ikke rett til utvidet stønad ved helsetjenester etter lovens § 5-24 eller kapittel 13, mens de derimot gis rett til sykepenger etter kapittel 8.

1.12 Betydning av medlemskap i norsk forsikringsordning

Mange private pensjonsordninger er knyttet til opptjening i folketrygden. Medlemskap i en slik pensjonsordning kan være et moment til fordel for å gi opptak i pensjonsdelen under utenlandsoppholdet, selv om tilknytningen til Norge ellers ikke er særlig sterk.

1.13 Øvrige generelle momenter ved vurderingen av opptak - Forskjell mellom sykestønadsdelen og pensjonsdelen - varighet - helhetsvurdering

Generelt vil det være lettere å få medlemskap med rettigheter etter pensjonskapitlene enn med stønad ved helsetjenester. Det er viktigere å opprettholde et kontinuerlig medlemskap i pensjonsdelen og vanskeligere å kompensere for bortfall ved å benytte utenlandske trygdeordninger.

På enkelte punkter har det ovenfor vært understreket at opptak bare vil bli gitt ved relativt kortvarige utenlandsopphold. Det gjelder imidlertid som hovedregel at varigheten er viktig ved rimelighetsvurderingen. Den som drar ut for resten av livet vil som regel ikke kunne gis medlemskap, selv om han i og for seg kommer inn under en av gruppene ovenfor. Er oppholdet derimot mer kortvarig, for eksempel 2-3 år, vil mulighetene for medlemskap i folketrygden øke. Det er altså en helhetsvurdering som må legges til grunn.

2. Studier

[Endret 3/09]

De som studerer i utlandet uten å være pliktig medlem i trygden etter § 2-5 første ledd bokstav i, kan søke frivillig medlemskap i trygden. Forutsetningen er at studiene er organisert og kan dokumenteres ved hjelp av studiebevis e.l. fra utenlandsk læreinstitusjon. Den som studerer helt på egen hånd uten tilknytning til noe lærested, vurderes på samme måte som “ferierende”. Se under punkt 3.4 nedenfor. Det vil som regel ikke gis frivillig medlemskap til studier som ikke gir yrkesfaglig kompetanse i Norge.

Ballettutdanning, flyverutdanning, privat musikkundervisning, utvekslingsopphold ved “high schools” er eksempler på studier som kan gi grunnlag for frivillig medlemskap etter § 2-8 andre ledd.

3. Familiære forhold

3.1 Samboerforhold og annen tilsvarende husstandstilknytning

[Endet 3/09]

Samboerforhold og annen tilsvarende husstandstilknytning vil normalt fylle rimelighetsvilkåret dersom hovedpersonen selv er medlem i folketrygden, men ikke ellers. (Forsørget ektefelle og barn under 18 år til medlem etter lovens § 2-8 første eller andre ledd, kan gis medlemskap i tilsvarende utstrekning som forsørgeren etter fjerde ledd, se under punkt 4 nedenfor.) Det legges vekt på at hovedpersonen er bosatt utlandet pga arbeid eller studier.

For de persongrupper som er nevnt i § 2-5 , se bestemmelsens andre ledd som regulerer trygdeforholdet for disses forsørgede ektefelle og barn.

Ektefeller og barn som ikke har pliktig medlemskap etter denne bestemmelsen, kan søke frivillig opptak i trygden.

3.2 Studentfamilier

[Endret 3/09]

Bestemmelsen om pliktig trygd etter § 2-5 første ledd bokstav i, gjelder ikke studentenes ektefelle og barn. De familiemedlemmene som følger med fra Norge kan normalt gis medlemskap etter § 2-8 andre ledd forutsatt at de ikke har egen arbeidsinntekt i utlandet.

Dersom en students ektefelle tar seg jobb i utlandet for å bidra til at studiene kan gjennomføres, må likevel forholdet for den arbeidende ektefellen vurderes uavhengig av dette momentet. Trygdemulighetene vil altså avhenge av det arbeidet vedkommende utfører, og om dette har tilstrekkelig nær tilknytning til norske interesser.

3.3 Sjømannsektefeller, utenlandske ektefeller til arbeidstakere i den norske stats tjeneste

En norsk sjømann som arbeider på norskregistrerte båter er, med unntak for tilfeller som faller inn under § 2-12 , pliktig medlem selv om han bor i utlandet, jf. § 2-5 første ledd bokstav g. Familiemedlemmer er imidlertid ikke med i trygden dersom de også bor i utlandet.

Utenlandske familiemedlemmer til arbeidstakere i den norske stats tjeneste er heller ikke med i trygden, jf. § 2-5 andre ledd som krever norsk statsborgerskap.

Familiemedlemmene til personer som er nevnt ovenfor, kan søke frivillig medlemskap i trygden. Søknaden kan innvilges uten videre vurdering når det gjelder barn under 18 år. Ektefellen må imidlertid fylle vilkårene i § 2-8 andre og tredje ledd.

3.4 Barn

Trygdeforholdet for barn som oppholder seg i utlandet, er omtalt i merknadene til § 2-8 fjerde ledd nedenfor

4. Ferie- og besøksopphold - pensjonister

4.1 Ferie- og besøksopphold

Bosatte som reiser til utlandet på ferie/besøk er pliktige medlemmer i trygden dersom oppholdet ikke skal vare utover 12 måneder. Skal oppholdet vare lenger, regnes de ikke som bosatt i Norge etter folketrygdloven. Dersom medlemskapet skal opprettholdes i slike tilfeller, må de søke om opptak fra utreisedatoen. Opptak gis normalt for et tidsrom på inntil 12 måneder. Om det kan gis forlengelse utover dette for et begrenset tidsrom, avhenger av en konkret vurdering.

Som nevnt under punkt 2 foran, kan også studenter som studerer på egen hånd få innvilget medlemskap etter denne praksis. Den som reiser på besøk til en utenlandsk familie vurderes på samme måte.

4.2 Pensjonister uten rett til frivillig medlemskap etter § 2-8 første ledd bokstav d

Pensjonister som reiser på et kortere ferie- eller besøksopphold i utlandet vurderes etter reglene om ferie- og besøksopphold, se punkt 4.1 foran.

Etter § 2-8 første ledd bokstav d har en del pensjonister rett til frivillig medlemskap. Pensjonister som faller utenfor denne bestemmelsen, kan bli medlem dersom det finnes rimelig, jf. § 2-8 andre ledd. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på om utflyttingen har helsemessige årsaker, hvor gammel pensjonisten er, og hvor sterk tilknytningen til Norge er.

Dersom det er etablert en varig ordning med vekselvis opphold i utlandet og i Norge, og oppholdene i utlandet gjennomgående varer lenger enn seks måneder per år, regnes vedkommende ikke lenger som bosatt i Norge. Pensjonisten er i slike tilfeller ikke lenger medlem i folketrygden, verken under oppholdene i utlandet eller i Norge. For å opprettholde medlemskapet, må han eller hun derfor søke om frivillig medlemskap. Det frivillige medlemskapet etter § 2-8 vil i slike tilfeller også dekke opphold i Norge.

4.3 Pensjonister som har vært medlem som utenlandsboende før de går av med pensjon

For disse gruppene pensjonister gjelder særlige regler. I brev av 7. februar 1973 har Rikstrygdeverket uttalt:

“Punkt 1.

Personer som i lønnet tjeneste i Staten har vært trygdet etter folketrygdlovens § 1-2 nr. 1 annet ledd bokstav d, kan når de ved tjenestens opphør tar ut pensjon, bli fortsatt trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 bokstav b med utvidede stønadsrettigheter etter § 2-8 .

Punkt 2.

Personer som i annen tjeneste enn nevnt foran i punkt 1 har vært trygdet etter folketrygdlovens § 1-2 nr. 1 annet ledd bokstavene b-d (jf. tidligere etter syketrygdlovens § 145) i minst 10 år, hvorav minst 5 år umiddelbart forut for søknaden, kan når de ved tjenestens opphør tar ut pensjon, bli fortsatt trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 bokstav b med utvidede stønadsrettigheter etter § 2-8 .

Punkt 3.

Personer som i annen tjeneste enn nevnt foran i punkt 1 og 2 har vært trygdet etter folketrygdlovens § 1-4 bokstav b (jf. tidligere syketrygdlovens § 145) i minst 10 år, hvorav minst 5 år umiddelbart forut for søknaden, kan når de ved tjenestens opphør tar ut pensjon bli fortsatt trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 bokstav b.

Punkt 4.

Når særlige grunner tilsier det som rimelig, kan det gjøres unntak fra vilkårene i punkt 1-3.”

Brevet viser til bestemmelser i den tidligere folketrygdlov av 1966. Den praksis som har fulgt av dette brevet skal fortsatt gjelde for de aktuelle persongruppene. Personer som nevnt i brevets punkt 1, er den gruppen som nå faller inn under bestemmelsen i § 2-5 første ledd bokstav a. Persongruppen i punkt 2 finnes igjen i bokstav b, f og g.

§ 2-8 Tredje ledd - Grunnvilkår for frivillig medlemskap

For å bli frivillig medlem etter § 2-8 , kreves det at søkeren

a.       har vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, og

b.      har nær tilknytning til det norske samfunnet.

Begge vilkår må være oppfylt.

Kravet om medlemskap i trygden i minst tre av de siste fem kalenderår, gjelder ikke barn under 18 år som opptas etter fjerde ledd som forsørgede familiemedlemmer. Forsørget ektefelle må imidlertid fylle dette vilkåret for å kunne bli medlem.

§ 2-8 Fjerde ledd - Ektefelle og barn

[Endret 3/09]

Bestemmelsens fjerde ledd gjelder ektefelle og barn til den som er medlem i trygden etter første eller andre ledd. Dette gjelder også samboere med fellesbarn.

Med “ektefelle” siktes det til formelt inngått ekteskap / registrert partnerskap. “Barn” er egne barn, inklusive adoptivbarn. Samboere uten fellesbarn og fosterbarn faller utenfor. Medfølgende ektefelles særkullsbarn faller også utenfor. Som regel vil disse kunne bli medlemmer etter bestemmelsens andre ledd.

Ektefellen må fylle begge vilkårene i bestemmelsens tredje ledd. For barn under 18 år gjelder ikke vilkåret om å ha vært medlem i minst tre av de siste fem kalenderår. Dersom de nevnte vilkårene er oppfylt og hensikten er å følge hovedpersonen til utlandet, vil familiemedlemmene som regel bli omfattet av vedtaket om medlemskap i trygden.

Dersom familiemedlemmene derimot skal drive egen virksomhet, vil deres trygdeforhold måtte vurderes på selvstendig grunnlag. Er det klart at de bare har en bijobb, nærmest for å være beskjeftiget, kan medlemskap i trygden være rimelig. Familiehensynene blir i dette tilfellet et vesentlig moment ved rimelighetsvurderingen etter andre ledd.

Når slike forhold bør vurderes selvstendig etter § 2-8 andre ledd, henger det sammen med at trygd etter bestemmelsens fjerde ledd alltid gir samme trygdedekning som for hovedpersonen, jf. “med samme trygdedekning som forsørgeren”. Det er ikke sikkert at den som betaler avgift av egen inntekt er interessert i samme dekning. Forholdet er ikke særlig praktisk, da de færreste vil ha adgang til å ta seg eget arbeid i oppholdslandet.

Dersom ektefelle og barn til en person som ikke selv ønsker å være medlem søker medlemskap i trygden, vil søknaden som regel bli avslått. Det vil ikke være rimelig å gi medlemskap til familiemedlemmer i slike tilfeller. I tilfeller der de har selvstendig grunnlag for medlemskap, kan de imidlertid opptas etter dette.

Barn under 18 år blir medlemmer i trygden sammen med sine foreldre. Barn over 18 år må søke om å bli medlem og selv fylle vilkårene.

I en viss overgangsperiode kan barn som er fylt 18 år som regel fortsatt være medlem, dersom de bor sammen med sine foreldre og forsørges av dem. Begynner de å arbeide eller studere må de søke særskilt. Som utgangspunkt kan de ikke regne med å få medlemskap som hjemmeværende barn etter ca. 25-årsalderen. I tilfelle må særlige forhold foreligge, slik som for eksempel alvorlig sykdom eller funksjonshemming.

Dersom familien blir igjen i Norge, er ektefelle og barn fortsatt medlemmer i trygden som bosatt i Norge etter § 2-1 . Dette gjelder uansett om den som reiser til utlandet er medlem i folketrygden eller ikke.

§ 2-8 Femte ledd - Virkningstidspunkt for medlemskapet

[Endret 3/09]

Dersom det gis opptak i trygden, gjelder medlemskapet som hovedregel tidligst fra det tidspunkt søknaden ble mottatt i NAV Utland, eventuelt fra senere utreisedato. I praksis gis det opptak fra utreisedatoen dersom søknad mottas av NAV Utland innen en måned etter denne dato. Mottas søknaden senere, gjelder medlemskapet fra innkomstdagen.

Også i andre tilfeller kan opptak gis med tilbakevirkning. Vilkåret er at det finnes “rimelig”. Det kan som regel gis opptak med tilbakevirkning dersom det ikke har inntruffet noe stønadstilfelle i mellomtiden. På grunn av dette vil opptak i trygden med tilbakevirkning normalt bare være aktuelt for pensjonsdelen.

I særlige tilfeller kan opptak gis med tilbakevirkning selv om et stønadstilfelle allerede er inntruffet. Dette skjer imidlertid bare i rene unntakstilfeller. Forutsetningen vil normalt være at vedkommende ikke har hatt inntekt, slik at spekulasjonsmotiv ikke foreligger, og at utgiftene er uforholdsmessig høye sett i forhold til søkerens økonomiske stilling.

Dersom søkeren ikke har fått svar før utreisen og av den grunn har tegnet en annen forsikring, vil medlemskapet som regel kunne gjelde fra den dagen den andre forsikringen utløper.

Etter tidligere, fast praksis anses det ikke rimelig å gi trygden tilbakevirkning dersom et stønadstilfelle allerede er inntrådt når søknad settes fram. Er det ikke inntrådt noe stønadstilfelle, anses det som hovedregel rimelig å gi medlemskapet tilbakevirkning. Det vil i hovedsak bare være i forbindelse med opptak med fulle rettigheter at søkeren har ønske om at trygdedekningen skal gjelde for et tidsrom før søknadstidspunktet. Kravet om at det ikke skal ha inntrådt et stønadstilfelle gjelder imidlertid også i slike saker.

Når det gjelder opphør av det frivillige medlemskapet, se merknadene til § 2-15 .

Søknad - representant i Norge - Studiedokumentasjon

En del praktiske forhold i tilknytning til frivillig medlemskap beskrives nedenfor.

Alle som ikke er pliktig medlem i trygden må søke om det dersom de ønsker frivillig medlemskap.

I vedtak om medlemskap i trygden blir de nærmere vilkårene for å opprettholde trygden fastsatt. Som regel kreves det at det utpekes en representant i Norge. Meningen er at representanten skal stå som kontaktperson overfor trygdemyndighetene. Det er også en forutsetning at representanten skal formidle avgiftsbetalingen. Oppgjør for utgifter ved sykdom vil dessuten som regel bli sendt til representanten, men annen ordning kan avtales. Et praktisk viktig vilkår gjelder studenter/skoleelever som ikke er pliktig medlem etter lovens § 2-5 første ledd bokstav i. Disse skal hvert semester/år sende kopi av gyldig studiebevis/skolebevis (dvs. et dokument som studiestedet selv utsteder til den som studerer der). Meningen er å kontrollere at de faktisk følger undervisningen ved studiestedet. Medlemskapet i trygden er avhengig av at slik studiedokumentasjon sendes inn.