Rundskriv

§ 2-7 Frivillig medlemskap for personer i Norge

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor

Endret 30.06.2016, (gjeldende fra 01.07.2016) av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, jf. overskriften:

Søknad om frivillig medlemskap

I tillegg er enhetsnavn korrigert (Fra NAV Utland til NAV Medlemskap og avgift), se overskrifter med endringsmerking 6/16

 

Generell kommentar

Når frivillig opptak er aktuelt

Frivillig medlemskap i folketrygden er bare aktuelt når vedkommende person ikke er pliktig medlem under oppholdet i Norge. I tilfeller der det blir spørsmål om opptak i folketrygden, må det derfor undersøkes om oppholdet i Norge gir grunnlag for pliktig medlemskap. De to kjennetegnene for pliktig medlemskap under opphold i Norge er bosetting, jf.   § 2-1 , og arbeid i annens tjeneste i Norge, jf. § 2-2 . Se merknadene til disse paragrafene.

Utenlandske statsborgere som ønsker å være medlemmer i folketrygden mens de er arbeidstakere i Norge hos en fremmed stat eller en mellomfolkelig organisasjon eller arbeidstakere hos slike personer, kan søke om frivillig medlemskap etter § 2-7 . Også vedkommendes ektefelle og barn kan på visse vilkår få frivillig medlemskap i trygden, se § 2-11 med merknader.

Trygdeavgift ved frivillig medlemskap

Avgiftsgrunnlag og avgiftssatser for frivillig medlemskap er omtalt i merknadene til § 23-4 .

Innkreving av avgift og fastsetting av pensjonsgivende inntekter er omtalt i merknadene til folketrygdloven kapittel 24.

Søknad om frivillig medlemskap

[Endret 6/16]

Søknad om frivillig medlemskap settes fram på fastsatt blankett, NAV - 02-07.05.

Bortsett fra de særlige avgiftsbestemmelser som gjelder ved frivillig medlemskap i folketrygden, har frivillige medlemmer under oppholdet i Norge rettigheter og plikter som pliktige medlemmer.

Avbrudd i medlemskapet på grunn av utenlandsopphold

[Endret 5/06]

For dem som er bosatt i Norge, men er frivillig medlem etter § 2-7 fordi de er unntatt fra pliktig trygd etter § 2-11 , vil reglene i § 2-14 om opphør av medlemskap under midlertidig opphold i utlandet, ikke få anvendelse. § 2-14 gjelder bare for personer som er pliktig medlemmer.

Et frivillig medlemskap etter § 2-7 gjelder bare så lenge vedkommende oppholder seg i Norge. Verken bosatte (for eksempel utenlandske statsborgere ansatt i ambassade m.v.) eller andre som er frivillig medlem etter § 2-7 under opphold i Norge, er dekket av folketrygden under opphold i utlandet. Dette gjelder også for kortvarige utenlandsopphold. Studenter som har frivillig medlemskap under studieopphold i Norge beholder imidlertid medlemskap under studietur i utlandet, når utlandsturen er en integrert del av utdanningsopplegget hjemme i Norge.

Dersom utenlandsoppholdet innebærer at vedkommende må anses å ha flyttet fra Norge, opphører medlemskapet også i forhold til eventuelle senere opphold her i landet, jf. § 2‑15 .

EØS-avtalen kan gi andre regler om trygd under opphold i utlandet for bl.a. ambassadepersonell m.v. Se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

§ 2-7 Første ledd - Frivillig medlemskap når det etter en samlet vurdering er rimelig

Etter § 2-7 første ledd kan søknaden om frivillig medlemskap bare innvilges dersom det etter en samlet vurdering av søkerens situasjon er rimelig at han eller hun blir medlem i folketrygden.

Når det gjelder vurderingen av om en søknad om medlemskap under opphold i Norge kan innvilges, er rimelighetsvurderingen beskrevet nærmere under andre ledd nedenfor.

§ 2-7 Andre ledd - Vilkårene for opptak

Andre ledd nevner en del momenter som det skal tas hensyn til ved den skjønnsmessige vurderingen etter første ledd. Oppregningen er ikke uttømmende når det gjelder hvilke forhold det kan tas hensyn til ved vurderingen. Det vil for eksempel også kunne legges vekt på søkerens helse, slik at dårlig helse vil kunne medføre at søknaden bør avslås.

§ 2-7 Andre ledd Første strekpunkt - Tidligere medlemskap i folketrygden

Har søkeren tidligere vært medlem i folketrygden, er dette et moment som taler for opptak. Særlig gjelder det dersom det eller de tidligere medlemskap har vært av lengre varighet. At søkeren ikke har vært medlem tidligere, er imidlertid ikke til hinder for opptak dersom det av andre grunner er rimelig.

§ 2-7 Andre ledd andre strekpunkt - Medlemskap i en utenlandsk trygdeordning

[Endret 5/06]

Er søkeren tilfredsstillende dekket i en utenlandsk trygdeordning, kan det ikke være noen rimelig grunn til å gi opptak. Forutsetningen er at den trygdeordning søkeren er med i også yter stønad for stønadstilfeller som oppstår under oppholdet i Norge. Det bør heller ikke gis opptak dersom søkeren allerede er dekket ved privat forsikring. Når det gjelder studenter som har fått opphold i Norge i medhold av EØS-avtalens oppholdsdirektiv skal de være dekket enten i hjemlandets trygdeordning eller ved privat forsikring. De er på dette grunnlaget unntatt både pliktig og frivillig medlemskap i trygden. (Se merknader under pkt 2‑13 andre ledd - forskrifter og hovednummer 40 pkt 2.20.3 om studenter i Norge.)

EØS—studenter som verken har trygdedekning fra hjemlandet eller privat dekning, men som på annet grunnlag har fått lovlig opphold i riket, kan få frivillig opptak i helsedelen.

§ 2-7 Andre ledd tredje strekpunkt - Ektefellens trygdetilknytning

Dersom søkerens ektefelle er medlem i trygden taler dette for opptak.

Som det framgår av merknadene til fjerde ledd har forsørget ektefelle til frivillige medlemmer rett til tilsvarende opptak. Henvisningen i andre ledd tredje strekpunkt er tatt inn med tanke på tilfeller der søkeren vurderes selvstendig, f. eks. en ektefelle som ikke er forsørget eller som ønsker en trygdedekning som avviker fra det som kan gis etter fjerde ledd.

§ 2-7 Andre ledd fjerde og femte strekpunkt - Oppholdets varighet

Det skal legges vekt på oppholdets varighet. Etter fast praksis er det satt som vilkår at oppholdet i Norge skal vare utover tre måneder. Regelverket som er knyttet til folketrygden er tilpasset medlemskap av lengre varighet og derfor lite egnet til regulering av helt kortvarige opphold i Norge.

§ 2-7 Andre ledd sjette strekpunkt - Tilknytning til det norske samfunnet

Det skal også tas hensyn til den tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet. Dette kan både være tilknytning som har gitt seg utslag i tidligere medlemskap, jf. andre ledd første strekpunkt, og tilknytning opparbeidet under omstendigheter som ikke har medført medlemskap i folketrygden, for eksempel tilknytning til norsk næringsliv eller norske samfunnsinteresser i utlandet eller arbeid som næringsdrivende i Norge uten at vedkommende har vært bosatt.

En del praktiske tilfellegrupper

Studenter og skoleelever som skal gjennomføre studier eller skolegang i Norge av inntil ett års varighet

Skal studiet eller skolegangen i Norge vare i minst 12 måneder, vil studenten eller skoleeleven måtte anses som bosatt og derfor være pliktig medlem fra ankomsten. Et studium eller skolegang i Norge bør imidlertid ikke anses å gi grunnlag for pliktig medlemskap som bosatt, selv om studenten eller skoleeleven i umiddelbar tilslutning til avslutningen av studiet eller skolegangen fortsetter oppholdet i Norge i et kortere tidsrom slik at det sammenhengende oppholdet blir på 12 måneder eller noe lengre. Også i disse tilfellene vil det derfor være aktuelt med frivillig medlemskap i folketrygden. Som hovedregel kan det bare gis opptak etter tredje ledd bokstav b som omfatter stønad ved helsetjenester m.v.

Kravet om opphold utover tre måneder gjelder også her, se andre ledd fjerde og femte strekpunkt.

Personer som besøker nære slektninger Norge

Dersom slike besøksopphold varer utover tre måneder, jf. andre ledd fjerde og femte strekpunkt, kan det gis opptak med rett til stønad ved helsetjenester m.v. I praksis vil frivillig medlemskap bare være aktuelt for andre nære slektninger enn forsørget ektefelle og barn under 18 år. Forsørget ektefelle og barn under 18 år til en person som er medlem i folketrygden, har rett til stønad ved helsetjenester etter § 5-2 andre ledd under opphold i Norge.

Personer som er bosatt i utlandet, men har frivillig medlemskap etter § 2‑8

Ved ferie- og besøksopphold i Norge som varer i inntil tre måneder, anses slike personer etter tidligere praksis som medlem i folketrygden, med samme trygdedekning som det frivillige medlemskapet i utlandet omfatter. Skal oppholdet i Norge vare lenger, kan vedkommende søke trygdekontoret på oppholdsstedet om frivillig opptak etter § 2‑7 . Søknaden vil i slike tilfeller normalt kunne innvilges.

Kvinner bosatt i utlandet som kommer til Norge for å føde

I praksis dreier det seg gjerne om norske kvinner som tidligere har vært bosatt i Norge og som tar opphold hos foreldre eller andre nære slektninger i Norge. Det er funnet rimelig at det gis opptak med rett til stønad ved helsetjenester i forbindelse med svangerskapet og fødselen. Trygdedekningen vil også omfatte stønad ved helsetjenester i forbindelse med sykdom som måtte inntre uten at den har sammenheng med svangerskapet og fødselen. Medlemskapet gir ikke rett til ytelser utover stønad til helsetjenester, som for eksempel engangsstønad etter § 14‑12 . Det er redegjort for denne praksis i ankesak for Trygderetten uten at Trygderetten har hatt noe å bemerke. Kravet om at oppholdet i Norge skal vare utover tre måneder gjelder også her.

Det understrekes at praksisen med begrenset opptak bare gjelder tilfeller der vedkommende kvinne tar opphold i Norge med det hovedformål å gjennomføre fødselen her. Er hovedformålet med oppholdet et annet, slik som studier ved norsk lærested eller arbeid for fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon, bør det kunne gis opptak med rett til trygdedekning som nevnt i § 2-7 tredje ledd, uten de begrensninger som er beskrevet ovenfor, selv om det er på det rene at svangerskapet var innledet før søknad ble satt fram.

Personer som har fått innvilget arbeids- og oppholdstillatelse i refleksjonsperiode

[Tilføyd 1/08]

Refleksjonsperiode er en begrenset arbeids- eller oppholdstillatelse som kan gis til personer som antas å være utsatt for menneskehandel. Intensjonen med refleksjonsperioden er at personer skal kunne motta hjelp og tiltak blant annet for å bryte med bakmenn. Videre vil det være aktuelt for reflektanter å bistå norske myndigheter i forbindelse med etterforskning. Tillatelsen gis for seks måneder for personer som ellers ikke har lovlig opphold i Norge. Personer som har fått ovennevnte oppholdstillatelse i refleksjonsperioden uten å være i arbeid regnes ikke som pliktige medlemmer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har funnet det rimelig at personer som har fått seks måneders opphold i refleksjonsperiode uten å arbeide her, etter søknad får innvilget frivilllig medlemskap med rett til dekning  ). Det vil i praksis  omfatte stønad ved helsetjenester etter "kapittel 5 , og engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter "kapittel 14 .

Det frivillige medlemskapet gjelder så lenge vedkommende oppholder seg i Norge og så lenge vedkommende har lovlig opphold. Medlemskapet gis virkning fra det tidspunkt søknad om frivillig medlemskap mottas.

Personer som kommer til Norge for å få medisinsk behandling

Det kan ikke være rimelig å gi opptak i slike tilfeller.

I en del av tilfellene ville § 5-26 avskjære rett til stønad for den sykdom det søkes behandling for, selv om opptak ble gitt. Søknaden bør imidlertid avslås uansett hvordan tilfellet stiller seg i forhold til § 5-26.

Rene turistopphold uten at vedkommende har annen tilknytning til Norge

Selv om slike opphold skulle vare utover tre måneder, anses det at det ikke kan være rimelig å gi opptak.

Opptak med full trygdedekning - Praktiseringen av vilkårene i første og andre ledd

Vilkårene for å bli medlem etter § 2-7 første og andre ledd er felles for søknad om opptak i sykestønadsdelen og opptak med full trygdedekning. Det er likevel klart at det må kreves en sterkere tilknytning for opptak med full trygdedekning enn for opptak bare i sykestønadsdelen. Det må her også tas i betraktning at enkeltstående, kortvarige opptak i pensjonsdelen vil gi medlemmet svært begrensede rettigheter på grunn av kravene om forutgående medlemskap og opptjeningstid for rett til stønad.

Etter dette vil opptak med full trygdedekning i hovedsak bare være aktuelt for personer som er bosatt i Norge, men som er unntatt fra folketrygden etter § 2-11 . Utover denne gruppen vil en kunne vurdere å gi opptak med full trygdedekning for ikke bosatte selvstendig næringsdrivende som måtte ønske slikt opptak. Dette er imidlertid lite praktisk på grunn av den høye avgift som i tilfelle må betales. Det kan ikke utelukkes at andre enn de nevnte vil kunne gis opptak med full trygdedekning, men det vil da måtte foreligge helt særegne omstendigheter.

Dersom andre personer enn de nevnte søker om opptak med full trygdedekning, bør NAV gjøre oppmerksom på de særlige krav som gjelder for opptak med slik dekning og den begrensede nytte vedkommende vil ha av det, slik at søkeren eventuelt kan begrense søknaden til sykestønadsdelen når mulighet for opptak i pensjonsdelen ikke er til stede.

§ 2-7 Tredje ledd - Hvilken trygdedekning det kan søkes om

[Endret 2/15]

Etter § 2-7 tredje ledd er det to alternativer for den trygdedekning som kan gis.

Bokstav a:

Dette alternativet gir full trygdedekning, det vil si dekning etter alle lovens stønadskapitler. Det er ikke adgang til å gi opptak med rettigheter bare etter pensjonskapitlene.  

Bokstav b:

Dette alternativet gir dekning etter kapitlene 5, 8, 9 og 14, det vil si ved stønad ved helsetjenester, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom og ytelser ved fødsel og adopsjon. 

Det kan ikke gis dekning bare for stønad ved helsetjenester (kapittel 5). Loven gir ved medlemskap etter bokstav b, ikke adgang til å velge bort dekningen etter et eller flere av de kapitlene som nevnes i bestemmelsen. Som det er redegjort for foran, er det gjort et begrenset unntak for kvinner som er bosatt i utlandet, og som kommer til Norge for å føde.

Om fastsettelsen av trygdeavgift for frivillige medlemmer

[Endret 6/16]

Trygdeavgiften for frivillig medlemskap fastsettes årlig, jf. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer.

Folketrygden finansieres av trygdeavgiften fra medlemmene og av arbeidsgiveravgiften. Differansen mellom trygdens inntekter fra disse avgiftene og trygden utgifter dekkes av tilskudd fra staten. For å bidra til å sikre at trygden får inn de avgifter og tilskudd som er ment å inngå i finansieringen, er trygdeavgiften for frivillige medlemmer ikke bare avhengig av omfanget av trygdedekningen, men også av om medlemmet er skattepliktig eller ikke, og om ordinær trygdeavgift betales sammen med skatten. Avgiftssatsen avhenger også av om medlemmet har en arbeidsgiver som plikter å betale arbeidsgiveravgift eller ikke. Et medlem som opplyser at han eller hun ikke er skattepliktig til Norge, må selv betale den delen av trygdeavgiften som ellers ville blitt dekket (via skatteinnbetalingen) av statens tilskudd til trygdens finansiering. Dersom medlemmets arbeidsgiver ikke plikter å betale arbeidsgiveravgift, må medlemmet selv betale den delen av arbeidsgiveravgiften som går til å finansiere de deler av trygden som medlemskapet omfatter.

Basert på inntektsopplysninger og opplysninger om medlemmets skatteforhold, samt om eventuell arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift, fastsetter NAV Medlemskap og avgift satsen for den trygdeavgift som det enkelte frivillige medlem skal betale.  I avgiftsvedtaket er det tatt høyde for at trygden skal få inn de samlede avgifter og tilskudd. Opplysninger om manglende skatte- eller avgiftsplikt innebærer at medlemmet selv må betale en høyere trygdeavgift.

Om retten til ytelser ved medlemskap etter § 2-7 tredje ledd, bokstav b

[Endret 6/16]

Loven åpner for at frivillige medlemmer etter § 2-7 tredje ledd bokstav b kan ha medlemskap begrenset til å omfatte ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14. Det er forutsatt at de aktuelle medlemmene skal kunne oppfylle alle lovens vilkår for å få ytelser etter disse kapitlene.

Et frivillig medlem med dekning etter § 2-7 tredje ledd bokstav b tjener ikke opp rett til pensjon fra folketrygden ettersom medlemskapet ikke omfatter dekning etter pensjonskapitlene. Det skal følgelig ikke fastsettes eller innrapporterers noen pensjonsgivende inntekt for medlemmet. Medlemskapet omfatter imidlertid rett til ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14. Når det i disse kapitlene stilles vilkår om tap av pensjonsgivende inntekt, må et frivillig medlem med dekning etter § 2-7 tredje ledd bokstav b derfor anses for å oppfylle dette vilkåret dersom det har tapt inntekt som etter sin art er pensjonsgivende. Hvilke typer inntekt det dreier seg om, fremgår av folketrygdloven § 3-15 første og andre ledd.

Det at «pensjonsgivende inntekt» ikke er fastsatt eller innrapportert, hva enten dette skyldes at medlemmet ikke er skattepliktig til Norge, eventuelt ikke skattlegges i Norge etter bestemmelsene i en skatteavtale, eller at medlemskapet ikke omfatter rettigheter etter pensjonskapitlene, kan ikke begrunne et avslag på søknad om ytelser etter kapitlene 8, 9 eller 14.

Forskriften om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer ivaretar trygdens behov for å få inn avgiftene. I vedtaket om hvilken avgift det enkelte medlem skal betale til trygdemyndighetene, er det tatt høyde for eventuelle unntak fra skatte- og/eller arbeidsgiveravgiftsplikt.

Dersom et frivillig medlem har opplyst at han eller hun ikke er skattepliktig til Norge, vil det fremgå av NAV Medlemskap og avgift sitt avgiftsvedtak at medlemmet skal betale en høyere trygdeavgift for å kompensere for at han eller hun ikke bidrar til finansieringen av statens tilskudd til trygden. Når NAV i tilfeller som dette har gjort vedtak om frivillig medlemskap i samsvar med lovens bestemmelser, og medlemmet har innrettet seg etter vedtaket, herunder betalt trygdeavgift i henhold til NAV Medlemskap og avgift sitt avgiftsvedtak, har medlemmet rett til de ytelsene som medlemskapet omfatter, eksempelvis sykepenger eller foreldrepenger, såfremt lovens øvrige vilkår er oppfylt. Medlemmets skatterettslige stilling er i slike tilfeller uten betydning ved vurderingen av retten til ytelser fra folketrygden.

 

§ 2-7 Fjerde ledd - Forsørget ektefelle og barn

Har søkeren med seg forsørget ektefelle og barn under 18 år, skal også disse opptas i trygden med samme trygdedekning som søkeren dersom de ønsker det, og det ikke foreligger særlige grunner som taler mot at de blir medlemmer.

Fjerde ledd utelukker imidlertid ikke at en søknad fra ektefellen vurderes på selvstendig grunnlag etter første ledd, dersom omstendighetene i saken tilsier dette.

§ 2-7 Femte ledd - Virkningstidspunkt

Dersom det gis opptak i trygden, gjelder medlemskapet som hovedregel tidligst fra det tidspunkt søknaden ble mottatt i NAV Medlemskap og avgift. Er det søkt om trygd fra et tidligere tidspunkt, kan trygden gis tilbakevirkning dersom det ikke er inntrådt et stønadstilfelle og det for øvrig anses rimelig.

Etter tidligere, fast praksis anses det ikke rimelig å gi trygden tilbakevirkning dersom et stønadstilfelle allerede er inntrådt når søknad settes fram. Er det ikke inntrådt noe stønadstilfelle, anses det som hovedregel rimelig å gi medlemskapet tilbakevirkning. Det vil i hovedsak bare være i forbindelse med opptak med fulle rettigheter at søkeren har ønske om at trygdedekningen skal gjelde for et tidsrom før søknadstidspunktet. Kravet om at det ikke skal ha inntrådt et stønadstilfelle gjelder imidlertid også i slike saker.

Når det gjelder opphør av det frivillige medlemskapet, se merknadene til § 2‑15 .