Rundskriv

§ 2-13 Unntak for personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor

Sist endret 30.06.2016 (gjeldende fra 01.07.2016) av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for familieytelser jf. overskriftene:

§ 2-13 andre ledd - forskrifter § 2 Andre ledd - Hvor lenge varer asylsøkerdekningen? underoverskrift "Avgjørelsesmyndighet"

Merknader til forskriftens § 4 forsørgede familiemedlemmer under:

-Avgjørelsesmyndighet

- Underretning om vedtaket

 

Generell kommentar

Folketrygden bygger på territorialprinsippet. Den som er bosatt i Norge eller som er arbeidstaker her i landet, er pliktig medlem.

§ 2-13 er et unntak fra regelen om medlemskap på grunnlag av bosted.

Unntak etter denne bestemmelsen kan imidlertid være utelukket på grunn av trygdeavtaler (konvensjoner).

§ 2-13 Første ledd - Bakgrunnen for bestemmelsen i § 2-13 første ledd

Etter bestemmelsen skal personer som bosetter seg i Norge fra og med 1993, og som mottar utenlandsk pensjon som er lik eller større enn minstepensjon fra folketrygden til enslige, ikke omfattes av kapitlene om grunnstønad og hjelpestønad (kapittel 6), uførepensjon (kapittel 12), ytelser til tidligere familiepleier (kapittel 16), ytelser til gjenlevende ektefelle (kapittel 17), barnepensjon (kapittel 18) og alderspensjon (kapittel 19). Medlemskapet gir derfor heller ikke rett til opptjening av slike ytelser. I forhold til pensjoner medfører unntaket at det ikke opptjenes trygdetid (se § 3-2 ). Den tiden vedkommende er unntatt etter denne bestemmelsen kan heller ikke brukes for å oppfylle vilkår om forutgående medlemskap (se § § 12-2 , 16-2, 17-3, 18-2 og 19-2).

Derimot gir medlemskapet rett til andre ytelser i folketrygden, dersom ikke annet er bestemt, for eksempel i EØS-avtalen eller bilaterale trygdeavtaler.

En person med utenlandsk pensjon som går inn under § 2-13 første ledd, kan uten hinder av vilkåret om fortsatt medlemskap i § 19-3 , jf § 2-10 , få utbetalt alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år, når han tidligere har opptjent rett til slik pensjon ved å ha bodd i Norge før han fikk utenlandsk pensjon i mer enn tre år etter fylte 16 år etter 1936.

Bestemmelsen er gitt som en tilpasning til EØS, men gjelder også for pensjonister som flytter til Norge fra land utenfor EØS.

Hovedbegrunnelsen for bestemmelsen er at det ikke er rimelig at personer som allerede har utenlandsk pensjon over norsk minstenivå, opparbeider trygdetid for rett til ytelser fra folketrygden ved å bo i Norge som pensjonister. Slik opptjening kan føre til dobbeltpensjonering fra fylte 67 år.

Unntaket gjelder bare pensjonisten selv, og ikke forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Unntaket gjelder ikke for personer som bosatte seg i Norge før 31. desember 1992. Disse vil fortsatt ha rett til opptjening av de aktuelle ytelsene fra folketrygden selv om de har, eller senere får, utenlandsk pensjon som er større enn minstepensjon til enslig fra folketrygden. Flytter de fra Norge, vil de imidlertid ikke få rett til opptjening av de aktuelle ytelsene dersom de senere bosetter seg her igjen med slik utenlandsk pensjon.

Unntaket fra rett til opptjening av de aktuelle ytelsene gjelder heller ikke dersom vedkommende ved siden av den utenlandske pensjon har pensjon fra folketrygden eller inntekt som regnes som pensjonsgivende i folketrygden.

Personer som bosetter seg her, og mottar utenlandsk pensjon som er mindre enn minstepensjon fra folketrygden for enslige, blir medlem i trygden på grunnlag av bosted på vanlig måte, og opptjener rett til de aktuelle ytelsene i folketrygden.

Avgjørelsesmyndighet

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Tilfeller med obligatorisk unntak etter § 2-13 første ledd avgjøres på eget tiltak av NAV Medlemskap og avgift.

§ 2-13 Andre ledd - Forskrifter

[Endret 3/09] 

Det tidligere Sosial- og helsedepartementet har gitt forskrift om unntak fra medlemskap i folketrygden for person som er omfattet av eller mottar ytelser etter utenlandsk trygdelovgivning m.v. og vedkommendes familiemedlemmer.

Forskriften har regler både om obligatorisk unntak som følger direkte av forskriften, og om unntak som i visse tilfeller kan gis for personer som søker om det. Bestemmelser om obligatorisk unntak er gitt for visse arbeidstakere som er dekket i utlandet under arbeid i Norge inntil tre måneder, og for ikke-yrkesaktive persongrupper (pensjonister, studenter og “andre”) og deres familie, som har rett til å ta opphold i Norge etter de såkalte “oppholdsdirektivene” knyttet til EØS-avtalen (Rådsdirektiv 90/364 og 365 begge av 28. juni 1990, og 93/96 av 29. oktober 1993 som avløste R.dir. 90/366).

Direktivenes bestemmelser er innarbeidet i utlendingsloven § 51 første ledd bokstav c og d og utlendingsforskriften §§ 173 og 174. Utlendingsloven med tilhørende forskrifter administreres av Utlendingsdirektoratet (UDI) og de lokale politikammere.

Retten til opphold/bosetting forutsetter at de ikke skal bli “til byrde for vertsstatens finanser”. For å oppfylle denne forutsetning, må de derfor ha sykeforsikring som dekker alle risikoer så lenge de oppholder seg i Norge, og egne midler eller utenlandske trygderettigheter som dekker utgifter til livsopphold. På dette grunnlag er de helt unntatt fra folketrygden.

Mange av disse personer, for eksempel pensjonister med utenlandsk pensjon som går inn under reglene om trygdekoordinering under EØS-avtalen, vil likevel ha rett til nødvendig stønad ved helsetjenester etter norske regler, i prinsippet mot refusjon fra landet han eller hun mottar pensjon fra.

Innvandringsmyndighetene v/ det lokale politikammer, kan gi opplysninger om en person har fått oppholdstillatelse i Norge etter oppholdsdirektivene.

Merknader til forskriften

Til § 1 Obligatorisk unntak

Til nr. 1

Statsborgere fra andre EØS-land som omfattes av oppholdsdirektivene angitt i forskriften, skal ikke være medlemmer av folketrygden selv om de er bosatt i Norge. Det samme gjelder deres familiemedlemmer.

Også familiemedlemmer til personer som ikke skal være medlemmer av folketrygden etter bestemmelser i trygdeavtaler som Norge har inngått, er unntatt fra norsk trygd.

“Oppholdsdirektivpersoner” som bosetter seg i Norge uten å utøve ervervsvirksomhet eller oppebære pensjon fra folketrygden under oppholdet i Norge, skal likevel være med i folketrygden i tidsrom da de har inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden.

Dette gjelder også nordiske statsborgere, som er fritatt for krav om oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 6 tredje ledd.

Nærmere om betydningen av bosettingstidspunktet

[Endret 10/07]

Sett i sammenheng med folketrygdloven § 2-13 første ledd innebærer forskriften at arbeids- og velferdsetaten må forholde seg til flere tidspunkter når en pensjonists rettigheter og opptjening skal vurderes.

•        Pensjonister som bosatte seg i Norge før 1. januar 1993 er medlemmer med fulle rettigheter. Før denne dato var det ingen regler som begrenset opptjening av rett til grunnpensjon fra folketrygden for personer under 67 år som bodde i Norge og som mottok utenlandske pensjoner.

•        For pensjonister som bare mottar utenlandsk pensjon tilsvarende minstepensjon til enslige, og som bosatte seg her etter 31. desember 1992, omfatter medlemskapet ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 6, 12, 16, 17, 18 og 19 med mindre pensjonisten også har pensjonsgivende inntekt. Dette går fram av lovens § 2-13 første ledd.

•        Pensjonister som bosetter seg i Norge etter 31. januar 1994 og som omfattes av oppholdsdirektivet, er helt unntatt fra medlemskap i trygden med mindre de har pensjon fra folketrygden eller utøver ervervsvirksomhet her i landet.

Når det gjelder vurderingen av det utenlandske pensjonsbeløp i forhold til folketrygdens minstepensjon, se merknadene til nr. 2 nedenfor.

Til nr. 2

Spørsmålet om unntak fra de rettigheter som er nevnt i lovens § 2-13 første ledd, skal avgjøres ved å sammenligne den utenlandske pensjonsytelser med folketrygdens minstepensjon på det tidspunkt oppholdet i Norge tar til.

I noen tilfeller kan den utenlandske pensjon være tilnærmet lik minstepensjon til enslig fra folketrygden. Det kan da endre seg hvilken som er størst når den ene eller begge reguleres.

Er den utenlandske pensjonen ved flyttingen til Norge, eventuelt på det senere tidspunkt den ytes fra, mindre enn minstepensjon fra folketrygden, skal vedkommende opptjene rett til pensjon i folketrygden i hele det tidsrom han eller hun blir boende i Norge. Dette gjelder selv om pensjonen senere blir oppregulert slik at den blir høyere en minstepensjon fra folketrygden. Forutsetningen er at det dreier seg om den samme pensjonen. Skyldes økningen i den utenlandske pensjonen for eksempel endret uføregrad, må dette regnes som en ny pensjon som fører til unntak fra pensjonsopptjening i folketrygden.

Er den utenlandske pensjon ved flyttingen til Norge, eventuelt på det senere tidspunkt den ytes fra, større enn norsk minstepensjon, skal pensjonisten som hovedregel være unntatt i hele det tidsrom han eller hun blir boende her. Senere kan imidlertid pensjonisten oppnå rett til pensjonsopptjening dersom en vesentlig underregulering av den utenlandske pensjonen har ført til at den gjennomsnittlige pensjon i hvert av minst tre sammenhengende kalenderår har vært mindre enn 85 prosent av minstepensjon fra folketrygden. Pensjonsopptjeningen begynner da fra og med det fjerde kalenderåret.

Ved vurderingen av den utenlandske pensjonens størrelse ses det bort fra eventuelle tillegg for forsørgede personer.

Til nr. 3

Etter denne bestemmelsen skal arbeidstakere som ikke er skattepliktige til Norge etter de ordinære skattelover eller skatteavtaler, være unntatt fra trygden når arbeidet i Norge ikke skal vare utover tre måneder. Arbeidstakeren må være sikret tilfredsstillende trygdedekning under oppholdet i riket. Som tilfredsstillende regnes rettigheter til natural- og kontantytelser ved sykdom fra trygdeordning, arbeidsgiver eller forsikring og rett til ytelser ved yrkesskade fra trygdeordning eller forsikring, som kan utbetales under oppholdet i Norge.

I forhold til gjentatte kortere arbeidsopphold i Norge for samme person, gir bestemmelsen etter praksis bare unntak når arbeidsperiodene tilsammen ikke overstiger tre måneder i en 12-månedersperiode.

Til § 2 Unntak etter individuell søknad

Paragrafen gjelder for den som skal være arbeidstaker i Norge under midlertidig opphold, dvs. opphold som ikke skal vare lenger enn ett år. Pliktig medlemskap i trygden følger da av lovens § 2‑2 . Unntak fra trygden skal gis dersom vedkommende selv kan godtgjøre fra utenlandske trygdemyndigheter at han eller hun er medlem i en trygdeordning i henhold til utenlandsk lov. Dersom den utenlandske trygdeordningen ikke omfatter stønad ved helsetjenester, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom som noenlunde tilsvarer ytelsene etter lovens kapittel 5, 8 og 9, kan vedkommende bli unntatt fra trygden for så vidt gjelder dekning for andre ytelser.

Dekningen av sykestønadsdelen skal noenlunde tilsvare ytelser etter lovens kapittel 5 (stønad ved helsetjenester), kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom). I tilfeller hvor søkeren ikke har rett til sykepenger i henhold til den utenlandske trygd (forsikring), har det vært godtatt en skriftlig bekreftelse på at arbeidsgiveren forplikter seg til å betale vedkommende full lønn under sykdom inntil eventuell hjemsendelse.

Det stilles svært små krav til utenlandsk dekning for pensjonsdelen. Et minimumskrav er at det foreligger en eller annen form for pensjonsrettigheter. Dette kan praktiseres slik at dersom vedkommende er med i den ordning for pensjonsopptjening som gjelder i hjemlandet, er dette tilstrekkelig for å kunne få unntak fra folketrygden. Det skal da ikke undersøkes nærmere hva denne pensjonsdekningen går ut på.

Det stilles ingen krav til dokumentasjon for trygdedekning i utlandet for familiemedlemmer.

Forholdet til privat forsikring

Vilkåret om medlemskap i en trygdeordning etter utenlandsk lovgivning er etter praksis ikke absolutt. En helt ut privat forsikring istedenfor offentlig trygd, er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå unntak. Privat forsikring for sykestønadens vedkommende (tilsvarende lovens kapittel 5, 8, 9 og 14) i kombinasjon med offentlig trygd for pensjonsdelen kan godtas. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidsgiveren gjennom inngåtte tariffavtaler har forpliktet seg til å holde sine utsendte arbeidstakere privat forsikret for sykestønad.

I visse andre tilfeller godtas en kombinasjon som nevnt, for eksempel når vedkommende lands trygdelovgivning ikke omfatter sykestønad, men fastsetter plikt til å tegne privat forsikring ved utenlandsopphold.

Et avgjørende moment ved vurderingen av om privat forsikring kan godtas, er om forsikringen er frivillig eller ikke. En forsikring som gyldig kan sies opp av arbeidstakeren eller arbeidsgiveren, kan ikke danne grunnlag for unntak fra medlemskap i folketrygden. Det er en klar forutsetning for unntak at vedkommende under oppholdet i Norge er pliktig medlem i en utenlandsk trygdeordning på de felter som det søkes om unntak fra.

Det er også avgjørende at den utenlandske forsikringen kommer til utbetaling for stønadstilfeller inntrådt i Norge.

Til § 3 Unntak i særlige tilfeller

Paragrafen gjelder for den som skal være i Norge i mer enn ett år. Det gis etter praksis ikke unntak når oppholdet skal vare lenger enn tre år.

Kravene til dekning for sykestønadsdelen er slik som beskrevet i forhold til § 2.

For pensjonsdelens vedkommende kreves det at man ved opphold her i landet, er sikret ytelser fra den utenlandske trygd som i prinsippet tilsvarer folketrygdens ytelser i art og størrelse. Det kreves skriftlig bekreftelse fra utenlandsk trygdemyndighet på at vedkommende

•        opptjener rett til alderspensjon i den utenlandske trygd

•        har rett til uførepensjon i den utenlandske trygd

•        har rett til ytelser fra den utenlandske trygd ved skade under arbeid i Norge.

Dersom vedkommende har forsørget ektefelle og barn under 18 år med til Norge, må det også dokumenteres at disse har rett til etterlattepensjon fra den utenlandske trygd under oppholdet i Norge.

Som hovedregel er det et vilkår for unntak for “hovedpersonen”, at forsørget ektefelle og barn under 18 år som er med til Norge, er medlem i en utenlandsk trygdeordning i samme utstrekning som de ville ha vært etter folketrygdloven her.

Til § 4 Forsørgede familiemedlemmer

Vedtaket om unntak fra trygden skal også omfatte ektefelle og barn under 18 år som forsørges av vedkommende.

Familiemedlemmer anses som selvforsørget dersom de har en inntekt som overstiger 1 G.

Pliktig trygd følger da lovens § 2-2 .

Avgjørelsesmyndighet

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

Søknad om unntak etter §§ 2 og 3 skal settes fram for NAV Medlemskap og avgift.

Virkningstidspunkt

[Endret 10/07]

Unntak fra folketrygden etter søknad gis som hovedregel ikke med tilbakevirkning for tiden før søknaden ble mottatt av trygdemyndighetene. Denne praksis er stadfestet av Trygderetten.

Av praktiske grunner har Arbeids- og velferdsdirektoratet likevel bestemt at vedtak om unntak fra trygden i alle tilfeller kan gis virkning fra søkerens ankomst til Norge, dersom søknaden er mottatt av trygdemyndighetene innen én måned etter ankomsten til Norge.

Det kan ellers være aktuelt å gi unntak med tilbakevirkning dersom det tidligere har vært søkt om unntak overfor annen offentlig myndighet. Søknaden kan for eksempel ha vært satt fram overfor skattemyndighetene i form av søknad om å bli fritatt for å betale trygdeavgift. Videre kan unntak med tilbakevirkning gis dersom søkeren har vært i aktsom god tro med hensyn til at det kan søkes om det. Annen offentlig myndighet kan for eksempel feilaktig ha opplyst at en kan vente med å søke om unntak (refusjon av trygdeavgift) til en forlater landet.

Det er et absolutt vilkår for unntak med tilbakevirkning at vedkommende i det aktuelle tidsrommet har vært medlem i en trygdeordning i utlandet slik forskriftene krever.

Virkning av unntaket

Unntak etter § 2-13 andre ledd kan gjelde for:

a.       hele folketrygden.

b.      bare pensjonsdelen - (kapittel 4, 6, 7, 10, 11, 12, 15, 16, 17, 18 og 19)

Det er ikke adgang til å bli unntatt fra bare sykestønadsdelen i trygden - (kapittel 5, 8, 9 og 14).

Unntak etter § 2-13 andre ledd gjelder også forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Unntaket medfører at vedkommende ikke har rett til ytelser etter de kapitler unntaket omfatter. Tilsvarende skal det ikke betales tilhørende trygdeavgift.

Unntak fra folketrygden etter § 2-13 andre ledd fritar ikke en eventuell arbeidsgiver fra plikten til å svare arbeidsgiveravgift etter § 23-2 . Finansdepartementet kan imidlertid nedsette avgiften eller la den helt bortfalle i den utstrekning det svares avgift til utenlandsk trygdeordning.

Underretning om vedtaket

[Endret 10/07, 3/09, 6/16]

I praksis er det oftest arbeidsgiveren som har søkt om unntak på vegne av en arbeidstaker. Vedtaket sendes arbeidsgiveren med anmodning om å underrette arbeidstakeren om vedtaket og virkningene av vedtaket.

Kopi av vedtaket sendes skattekontoret og kommunekassereren/kemneren på arbeidstakerens bosted.

NAV Medlemskap og avgift registrerer perioden uten medlemskap i NAV sitt saksbehandlingssystem Gosys,