Rundskriv

§ 2-11 Unntak for ambassadepersonell o.a.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor

Endret 30.06.2016 (gjeldende fra 01.07.2016) av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for familieytelser jf. overskriften:

§ 2-11 andre ledd - ektefelle og barn

Generell kommentar

[Endret 3/09]

Folketrygdens hovedregel er at den som er bosatt eller arbeidstaker i Norge, er pliktig medlem i trygden, jf. § 2-1 og § 2-2 .

§ 2-11 er et unntak fra dette prinsippet.

Personer som er unntatt etter § 2-11 , kan søke om frivillig medlemskap etter § 2-7 .

§ 2-11 gjelder ikke for norske statsborgere. Bestemmelsen vil heller ikke gjelde i forhold til statsborgere fra andre EØS-land som tar arbeid hos en fremmed stat eller i en mellomfolkelig organisasjon i Norge. Slike personer vil være medlemmer i trygden i Norge etter trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen (artikkel 16 nr. 1 i forordning nr. 1408/71). Statsborgere av senderlandet har imidlertid rett til å velge å være med i trygden i senderlandet dersom de ønsker det. Medlemskapet i senderlandet dokumenteres i tilfelle med blankett E 103. Se for øvrig EØS-rundskrivet hovednummer 40-02, punkt 2.15.2.

§ 2-11 Første ledd - Ambassadepersonell o.l.

Bestemmelsen innebærer at utenlandsk ambassadepersonell og andre utenlandske statsborgere som er arbeidstakere hos en fremmed stat eller i en mellomfolkelig organisasjon, er unntatt fra pliktig medlemskap i folketrygden.

Det samme gjelder utenlandske statsborgere som er arbeidstakere hos en person som nevnt ovenfor. Eksempler på slike arbeidstakere er sjåfører, hushjelper og personer som arbeider “au pair”.

De nevnte persongruppene er unntatt fra trygden selv om de er bosatt i Norge. En utenlandsk statsborger som i utgangspunktet er pliktig medlem, går ut av trygden dersom han eller hun begynner i et arbeid som er nevnt ovenfor.

Dersom vedkommende i et slikt tilfelle ønsker å opprettholde sitt medlemskap i trygden, må det søkes om et frivillig opptak etter § 2-7 . Det kan gis opptak med fulle rettigheter etter loven. Søknaden avgjøres i så fall av Rikstrygdeverket, se § 2-7 med merknader.

§ 2-11 Andre ledd - Ektefelle og barn

[Endret 3/09, 6/16]

Unntaket gjelder også utenlandske statsborgere som er forsørget ektefelle eller barn til person som nevnt i første ledd. Dersom de ikke er forsørget, må det vurderes om de er pliktig medlem etter § 2-2 . I praksis anses man som selvforsørget i denne sammenheng dersom man har inntekt som minst svarer til folketrygdens grunnbeløp.

For ektefelle og barn som har inntekt under 1 G bekrefter NAV Medlemskap og avgift overfor skattemyndighetene at vedkommende er unntatt fra folketrygden og dermed ikke avgiftspliktige.