Rundskriv

§ 19-9 Pensjonstillegg

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, 01.01.2011

Generell kommentar

Ved første uttak av alderspensjon beregnes et basispensjonstillegg som er utgangspunkt for beregning av et pensjonstillegg. Reglene for dette er gitt i folketrygdloven § 19-9. Pensjonstillegget sikrer et minste pensjonsnivå for personer som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon.

Pensjonstillegget kan tas ut fleksibelt og beregnes på bakgrunn av et basispensjonstillegg på tilsvarende måte som grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes på bakgrunn av basispensjonen, se folketrygdloven § 19-5.

Alle personer som får pensjonstillegg, vil få en samlet pensjon fra folketrygden som er lik minste pensjonsnivå dersom pensjonen tas ut ved 67 år. Av folketrygdloven § 19-11 følger det dermed at disse bare kan ta ut pensjon før 67 år dersom de i tillegg har avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor med virkning etter 1. januar 2011 eller har rett til et pro ratisert minste pensjonsnivå. Det vil derfor være unntaksvis at det utbetales pensjonstillegg til personer under 67 år.  

Pensjonstillegget ble innført 1. januar 2011 for personer født i 1944 eller senere, og for personer født i 1943 som omfattes av fleksibel alderspensjon. Det tilsvarer særtillegget, som utbetales til personer født i 1942 eller tidligere, men skiller seg fra dette i beregningsmetoden: Før 2011 tilsvarte minstepensjonen summen av grunnpensjon og uavkortet særtillegg, mens pensjonstillegget utgjør differansen mellom (et oppjustert) minste pensjonsnivå og basispensjonen. Endringen er en tilpasning til endret regulering av minste pensjonsnivå/minstepensjonen.

Første ledd – pensjonstillegg gis ved lav opptjening

Første ledd angir hovedprinsippet for hvem det utbetales pensjonstillegg til, samt hvilke størrelser det tas utgangspunkt i for å beregne tillegget.

Pensjonstillegg er aktuelt for personer med lav opptjening av tilleggspensjon, det vil si basistilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3. I beregningen av pensjonstillegg benyttes samlet basispensjon etter § 19-5 og det minste pensjonsnivået etter § 19-8 som vedkommende har rett til på grunnlag av trygdetid og sivilstand.

Det bemerkes at det i beregningen av basispensjon og minste pensjonsnivå tas hensyn til eventuelle arvede rettigheter fra avdød ektefelle etter folketrygdloven § 19-16 jf. §§ 3-2, 3-7 og 3-23. Det minste pensjonsnivået som benyttes ved beregningen skal være den enkeltes minste pensjonsnivå ved 67 år, se nærmere kommentarene til andre ledd.

Andre ledd – beregning av minste pensjonsnivå ved 67 år

Alderspensjonen er nøytralt utformet, se folketrygdloven § 19-6 andre ledd, det vil si at summen (nåverdien) av utbetalt pensjon over livet er uavhengig av uttaksalder. Dette innebærer at pensjonstillegget må beregnes med utgangspunkt i et minste pensjonsnivå ved et bestemt tidspunkt før det justeres for uttaksalder.

Som følge av at alle vil ha rett til å ta ut alderspensjon ved 67 år, se folketrygdloven § 19-4 jf. § 19-11, er det naturlig å legge til grunn vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år. § 19-9 andre ledd beskriver hvordan dette nivået beregnes. Det skal tas hensyn til hvilken sats vedkommende har rett til på grunnlag av sivilstand, og det skal justeres for trygdetid.

Dersom uttaket skjer med virkning fra måneden etter vedkommende fylte 67 år, benyttes det minste pensjonsnivået som gjelder på virkningstidspunktet.

Dersom uttaket skjer før 67 år, må vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes. Beregningen skal gjøres i faste lønninger, dvs i det lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet. Det minste pensjonsnivået som gjelder på uttakstidspunktet framskrives ved hjelp av reguleringsreglene for minste pensjonsnivå i § 19-14 tredje ledd.

Dersom uttaket skjer etter 67 år, er minste pensjonsnivå ved 67 år kjent. Også i dette tilfellet skal beregningen gjøres i det lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet. Det minste pensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år, må derfor oppreguleres med lønnsveksten 1. mai hvert år fram til uttakstidspunktet. Se eksempel 2 nedenfor.

Eksempel 1: Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak før 67 år

En enslig person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2012. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå (MPN) for brukeren som skal brukes i vilkårsprøvingen. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå som gjelder i juli 2012 og framskriver dette til juli 2017. Personen er enslig, slik at det er minste pensjonsnivå høy sats som skal framskrives. Ved hver regulering 1. mai skal minste pensjonsnivå justeres med forholdet mellom forholdstallene ved 67 år for årskullet som fylte 67 år i det foregående året, og for årskullet som fyller 67 år i reguleringsåret. Dersom dette gir en lavere regulering enn et fratrekk på 0,75 prosent, skal det i stedet gjøres et fratrekk på 0,75 prosent. Sistnevnte vil være tilfelle dersom forholdet mellom forholdstallene er mindre enn 0,9925.

Dersom ingen av disse forholdene er lavere enn 0,9925, kan framskrivingen forenkles ved at man justerer ved hjelp av forholdet mellom forholdstallet ved 67 år for det årskullet som fylte 67 år ved siste regulering før uttaket, og forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år ved siste reguleringstidspunkt før vedkommende fyller 67 år. Vi får da et minste pensjonsnivå som er framskrevet til 67 år (MPN₆₇). I eksemplet skjer uttaket etter 1. mai 2012, slik at det førstnevnte vil være forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år i 2012. Videre vil bruker fylle 67 år etter 1. mai 2017, og det sistnevnte vil derfor være forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år i 2017.

MPN₆₇ = MPN_{1.juli 2012} × Forholdstall_{For årskullet som fyller 67 år i 2012}                                                                                        Forholdstall_{For årskullet som fyller 67 år i 2017}

Vi antar i dette eksemplet et minste pensjonsnivå i juli 2012 på 144 318 kr.  

MPN₆₇ = 144 318 × 1,010 = 140 697                                                                                                 

 1,036

Det framskrevne minste pensjonsnivået blir 140 697 kr.

Eksempel 2: Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak etter 67 år

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 72 år, dvs. i juli 2022. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå for brukeren ved uttakstidspunktet. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå da bruker fylte 67 år i 2017. Vi antar at dette nivået var 149 696. Dette oppreguleres da med lønnsveksten 1. mai hvert år frem til uttakstidspunktet. For denne brukeren vil det være fem oppreguleringer. Vi vil i dette eksemplet anta at lønnsveksten fra 2012 til 2017 er 4 prosent i alle årene.

 149 696 × 1,04⁵ = 182 128

Det oppregulerte minste pensjonsnivået blir 182 128 kr.

Tredje ledd – beregning av basispensjonstillegg

Etter at minste pensjonsnivå ved 67 år er fastsatt, kan basispensjonstillegget beregnes ved hjelp av minste pensjonsnivå og basispensjon. Dette er beskrevet i tredje ledd.

Basispensjon er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3, dvs. før justering med forholdstall. Minste pensjonsnivå er imidlertid knyttet til 67 år, dvs. etter forholdstall (forholdstallet ved 67 år er større enn 1). For at disse to størrelsene skal kunne sammenliknes, må de være på samme nivå. Ved å multiplisere minste pensjonsnivå med forholdstallet ved 67 år, reverseres effekten av levealdersjusteringen, og vi får et uavkortet basispensjonstillegg.

Deretter beregnes basispensjonstillegget som differansen mellom det oppjusterte minste pensjonsnivået og basispensjonen.

Basispensjonstillegget kan ved beregningen etter § 19-9 tredje ledd enten bli positivt (dersom oppjustert minste pensjonsnivå er størst) eller negativt (dersom basispensjonen er størst). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Av forskriften § 6-2 framgår det at resultatet av beregningen etter folketrygdloven § 19-9, skal tas vare på og benyttes i senere beregninger, også dersom basispensjonstillegget blir negativt. Dette kan blant annet få betydning for pensjonen ved økt trygdetid eller endring i sivilstand mv. etter første uttak. 

Eksempel 3: Beregning av basispensjonstillegg  

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Personen har full trygdetid (40 år) og er enslig. G er lik 72 881 kr. 

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3: 

Basisgrunnpensjon: 72 881

Basistilleggspensjon: (72 881 × 0,45 × 2 × 20/40) + (72 881 × 0,42 × 2 × 20/40)  = 63 406

Sum basispensjon: 72 881 + 63 406 = 136 287 

Vi ønsker nå å beregne basispensjonstillegg. Vi tar utgangspunkt i et antatt minste pensjonsnivå på 141 517 kr som skal multipliseres med forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030. 

141 517 × 1,030 = 145 762 

For å finne basispensjonstillegget, avkortes dette mot basispensjonen: 

145 762 – 136 287 = 9 475 

Basispensjonstillegget blir 9 475 kr. 

Fjerde og femte ledd – pensjonstillegg

Pensjonstillegget framkommer ved å dividere basispensjonstillegget med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet. Dette er samme framgangsmåte som for grunn- og tilleggspensjon, som framkommer ved å dividere basispensjonen med forholdstall, se § 19-5.

Ved gradert uttak beregnes pensjonstillegget ved at den andelen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden divideres med forholdstallet. Den andelen av basispensjonstillegget som ikke tas ut, overføres til restpensjonen.

Disse beregningsmetodene gjelder ved førstegangs uttak og er også omtalt i § 19-10 om uttak av alderspensjon. Etter første uttak må det gjøres en reberegning av basispensjonstillegget ved eventuell ny opptjening og økt trygdetid, se § 19-13.