Rundskriv
§ 19-3 Fortsatt medlemskap
Endret 7.3.2008 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser
Sist endret 22.12.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, se overskrifter med endringsmerking 12/15
Generell kommentar
[Endret 1/11, 12/15]
Bestemmelsen beskriver kravet til fortsatt medlemskap for å få utbetalt alderspensjon og unntakene fra dette kravet, dvs. retten til å få utbetalt alderspensjonen for den som er bosatt i utlandet.
Bestemmelsene tilsvarer de eksportregler som gjelder for pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 17-4.
Medlemskap og opphold i utlandet
[Endret 1/11, 12/15]
Det vises til folketrygdloven kapittel 2 og kommentaren om medlemskap under § 19-2
Når det gjelder personer som oppholder seg i utlandet, må det vurderes konkret i hver sak om vedkommende fortsatt kan anses som bosatt i Norge eller må anses å ha flyttet til utlandet.
Hovedreglene er som følger:
- Ved ett enkelt midlertidig fravær fra Norge i inntil 12 måneder anses vedkommende fortsatt som bosatt i Norge og er dermed forsatt medlem i trygden med rett til pensjon. Dette gjelder ikke dersom vedkommende oppholder seg i utlandet i mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år. Reglene om hva som regnes som midlertidig fravær står i § 2-1 fjerde ledd. Vedkommende anses heller ikke som medlem i trygden dersom vedkommende tar arbeid i det andre landet, jf. § 2-14 fjerde ledd.
- Personer som flytter til utlandet kan søke om frivillig medlemskap utenfor Norge (se § 2-8 ). En pensjonist kan gis frivillig medlemskap som omfatter rett til ytelser etter pensjonskapitlene bare dersom vedkommende samtidig har avgiftspliktig arbeidsinntekt (se § 2-9 femte ledd). Alderspensjonister vil derfor vanligvis ikke lenger være medlem i trygden etter pensjonskapitlene dersom de flytter til utlandet.
Regler om opphør av pliktig medlemskap står i § 2-14.
Trygdeavtaler
[Endret 12/15]
Trygdeavtaler med andre land har regler som gir fortsatt rett til pensjon ved bosetting i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens regler. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskriv til de enkelte avtalene under Hovednummer 41, 42 og 45.
§ 19-3 Første ledd - Hovedvilkår om å være medlem i folketrygden
[Endret 1/11]
Det er en hovedregel for å få rett til og å beholde tilstått alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden. Personer som er bosatt i Norge er som hovedregel pliktige medlemmer av trygden og omfattes derfor av loven, jf. § 2-1.
Som utgangspunkt faller retten til alderspensjon bort når en alderspensjonist bosetter seg i utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden. I bestemmelsens andre ledd er det imidlertid gitt omfattende unntaksbestemmelser (eksportregler).
En pensjonist som flytter til utlandet kan gis frivillig medlemskap som omfatter rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder imidlertid bare dersom vedkommende samtidig har avgiftspliktig arbeidsinntekt, se § 2-9 femte ledd. Alderspensjonister vil derfor vanligvis ikke lenger være medlem i trygden dersom de flytter til utlandet.
§ 19-3 Andre ledd første punktum - minst 20 års samlet botid
[Endret 1/11]
Det kan gjøres unntak fra kravet til fortsatt medlemskap. Unntakene følger av andre ledd. Det er disse unntakene som kalles folketrygdlovens eksportbestemmelser for alderspensjon.
Unntakene får betydning både for personer som er bosatt i utlandet på søknadstidspunktet og for personer som er bosatt i Norge da de tar ut alderspensjon, men på et senere tidspunkt ønsker å flytte til et annet land.
Av andre ledd første punktum framgår at en person som ikke er medlem i folketrygden får alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Dette gjelder hele pensjonen, men med de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Kravet om 20 års botid kan ikke oppfylles ved avrunding av trygdetiden. Den som har en botid på noe under 20 år har derfor ikke rett til pensjon. Botid er definert i § 3-5 åttende ledd, se kommentaren til denne bestemmelsen i rundskrivet til § 3-5.
§ 19-3 Andre ledd andre punktum - mindre enn 20 års botid og tilleggspensjon
[Tilføyd 1/11]
Opptjent tilleggspensjon kan alltid eksporteres. Den som har tilleggspensjon, men ikke 20 års botid har også fortsatt rett til grunnpensjon beregnet etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter. Det vil si at vedkommende får beholde hele tilleggspensjonen, men at grunnpensjonen kan bli redusert dersom tilleggspensjonen er beregnet etter færre enn 40 poengår.
§ 19-3 Tredje ledd – minste pensjonsnivå, pensjonstillegg, ektefelletillegg og barnetillegg gis etter samme trygdetid som grunnpensjonen
[Endret 1/11, 12/15]
Pensjonstillegg beregnes etter samme antall år som grunnpensjonen. Det samme gjelder minste pensjonsnivå.
For alderspensjonister som har særtillegg beregnes særtillegg etter samme antall år som grunnpensjonen. Dette følger av ikrafttredelsesbestemmelsene for fleksibel alderspensjon og forskriften til alderspensjon §§ 11-6 og 11-8.
Ektefelletillegg og barnetillegg etter §§ 3-24 og 3-25 skal også beregnes etter samme antall år som grunnpensjonen.
§ 19-3 Fjerde ledd - pensjon som ikke kan eksporteres
[Endret 3/08, 1/11, 12/15]
De ytelsene som er nevnt i fjerde ledd gis bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Dette gjelder følgende ytelser:
- Tilleggspensjon som grunner seg på bestemmelsene for unge uføre i § 12-13 tredje ledd, § 3-22 eller tidligere § 3-21.
Dersom vedkommende også har pensjonspoeng opptjent på annet grunnlag, beholder han eller hun tilleggspensjonen beregnet etter denne opptjeningen. Grunnpensjonen reduseres bare dersom tilleggspensjonen beregnes etter færre enn 40 poengår og vedkommende ikke har 20 års botid. Hvis tilleggspensjonen blir liten er det aktuelt å gi særtillegg eller pensjonstillegg etter § 19-9. Hvis vedkommende verken har egen tilleggspensjonsopptjening eller 20 års botid, faller retten til utbetaling av pensjon bort når medlemskapet i trygden opphører.
For alderpensjonister som har fått beregnet pensjon på grunnlag av tidligere uførepensjon etter § 3-21 følger eksportforbudet av § 12-3.
- Pensjon beregnet etter de spesielle reglene for flyktninger
En flyktning som er medlem i trygden får full grunnpensjon, særtillegg, og tilleggspensjon med overkompensasjon, minste pensjonsnivå fastsatt uten hensyn til trygdetid, jf.§§ 3-2 sjette ledd, 3-9 tredje ledd, 3-3 sjuende ledd og 19-8 sjuende ledd. Det er disse spesielle rettighetene som bortfaller når medlemskapet i trygden opphører. Vedkommende kan også ha en pensjonsrett etter de alminnelige reglene i loven. Ved omregningen må en da anvende de beregningsregler for egen opptjent trygdetid som gjaldt da pensjonen ble tilstått.
Flytting tilbake til Norge
[Tilføyd 1/11]
Hvis en alderspensjon bortfalt i sin helhet fordi vedkommende ikke fylte vilkårene for fortsatt rett til alderspensjon og vedkommende senere flytter tilbake til Norge og blir medlem i trygden igjen, skal pensjonen gis igjen med de unntak som følger nedenfor.
Hvis alderspensjonen ble omregnet på grunn av flytting fra Norge, og vedkommende senere flytter tilbake, skal pensjonen omregnes igjen etter de regler som gjelder for personer som er medlem i trygden. Pensjonen beregnes da etter de beregningsregler for trygdetid som gjelder for den løpende pensjonen.
Flyktninger som flytter til utlandet vil normalt miste sin status som flyktning og senere eventuelt bare få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag hvis de vender tilbake til Norge. Det er da ikke aktuell å gi alderspensjon etter særregler for flyktninger.
Hvis pensjonen er omfattet av reglene for fleksibel alderspensjon som gjelder fra 1. januar 2011 påvirker avkortningen på grunn av eksport ikke størrelsen på restpensjonen. Størrelsen på ytelsen som vedkommende skal ha ved flytting tilbake til Norge påvirkes således ikke, dvs at pensjonen beregnes som om vedkommende hadde bodd i Norge hele tiden.
§ 19-3 Femte ledd – forskriftshjemmel
[Tilføyd 1/11]
I nytt femte ledd første punktum blir det presisert at pensjonen skal regnes om når en pensjonist flytter fra eller tilbake til Norge og dette påvirker pensjonen. Når pensjonen skal regnes om må det blant annet tas hensyn til regulering, gradering og levealdersjustering.
I andre punktum er det gitt forskriftshjemmel for å omregne pensjonen ved endring av medlemskap etter uttak. Dette er nødvendig som følge av måten fleksibel alderspensjon er bygget opp på, dvs. med levealdersjustering og mulighet for gradering. Slik hjemmel er gitt i forskrift om endringer i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 30. november 2010 § 6-5 - Omregning av pensjon ved endring av medlemskap etter uttak.
På grunn av de nye reguleringsbestemmelsene vil det være nødvendig å beholde en ”hjemmeberegning”, dvs. en beregning som om personen fremdeles var bosatt i Norge. Ved hver endring i en eksportert pensjon vil man ta utgangspunkt i en regulert og oppdatert ”hjemmeberegning”, for å beregne den ytelsen som skal eksporteres.
Kommentar til forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-5 – Omregning av pensjon ved endring av medlemskap etter uttak
Første ledd - Omregning ved eksport gjøres som ved andre endringer etter uttak
Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, det vil si i eksporttilfeller, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd. Denne forskriften er kommentert i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.
Andre ledd - Beregning ved opphør av rett til pensjon som følge av eksport
Dersom bortfall av medlemskap medfører at retten til å få pensjon faller bort, skal pensjonen likevel omregnes til restpensjon etter folketrygdloven § 19-12 andre ledd som om pensjonen er stanset. Bakgrunnen for dette er at restpensjonen må vedlikeholdes slik at den vil være et korrekt grunnlag for beregning dersom vedkommende igjen får rett til alderspensjon. Dersom personen senere igjen blir medlem av folketrygden, beregnes ny pensjon således på bakgrunn av restpensjonen som allerede er beregnet etter folketrygdloven § 19-12 første ledd.
Tredje ledd - Beregning av restpensjonen
Restpensjonen skal beregnes som om vedkommende er medlem i folketrygden, dvs uten hensyn til at pensjonen er eksportert eller opphørt.
Fjerde ledd - Beregning ved endring av uttaksgrad for en person som ikke er medlem av folketrygden
Dersom en alderspensjonist som ikke er medlem i folketrygden endrer uttaksgrad, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd som om vedkommende hadde blitt medlem av trygden. Dette er ivaretatt ved at vi beholder en hjemmeberegning i saksbehandlingssystemet for pensjon ved eksport. Deretter skal pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-12, og ny pensjon under utbetaling skal beregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd på grunnlag av faktisk medlemskapstilknytning. Se kommentar til forskriften § 6-4 i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.