Rundskriv

§ 19-14 Regulering av pensjon under opptjening og utbetaling

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Sist endret 03.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf overskriften:

Femte ledd – samlet pensjon skal ikke falle under minste pensjonsnivå

 

Generell kommentar

Fram til 1. januar 2011 har regulering av alderspensjoner skjedd gjennom regulering av grunnbeløpet. Framgangsmåten har ikke vært særskilt omtalt i loven. Siden pensjoner både under opptjening og utbetaling har blitt beregnet ved hjelp av grunnbeløpet, har grunnbeløpsendringer automatisk medført en tilsvarende økning i pensjoner. Løsriving av regulering av løpende pensjoner fra grunnbeløpet, gjør det nødvendig med egne regler om hvordan regulering skal skje. Slike regler er gitt i § 19-14. Tilsvarende regler for regulering av ny alderspensjon er gitt i § 20-18. 

Tidligere ble grunnbeløpet fastsatt av Stortinget. Fra 2011 fastsettes grunnbeløpet og de andre reguleringsfaktorene av Kongen. Reguleringen av grunnbeløpet vil imidlertid følge de samme retningslinjene som før. 

Nye reguleringsprinsipper for alderspensjon gjelder fra 1. januar 2011, men får betydning første gang fra 1. mai 2011. De nye reglene om regulering gjelder alle pensjoner, også løpende pensjoner pr. 1. mai 2011.

Første ledd – regulering av pensjon under opptjening og regulering av restpensjon

Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet. Dette innebærer ingen endringer i forhold til tidligere, men er nå presisert i lovteksten. Siden opptjente rettigheter er uttrykt i pensjonspoeng, som beregnes ved hjelp av grunnbeløpet, vil verdien automatisk oppreguleres i samsvar med grunnbeløpsøkningen. Ved delvis pensjonsuttak vil det bli opprettet en restpensjon. Reguleringen av restpensjonen vil følge den samme veksten som pensjon under opptjening, men siden den angis i kronebeløp og ikke pensjonspoeng, benyttes lønnsvekst og ikke grunnbeløpet. Resultatet blir imidlertid det samme, siden grunnbeløpsøkningen skal tilsvare lønnsveksten, se § 1-4 andre ledd. 

Andre ledd – regulering av pensjon under utbetaling     

Etter andre ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette innebærer at pensjon under utbetaling multipliseres med faktoren (1+w)×(1–0,0075), der w er lønnsveksten. 

Den faste faktoren på 0,75 prosent er fastsatt med sikte på at reguleringen over tid skal tilsvare gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Eksempel

En bruker har i 2012 en årlig utbetalt pensjon på 200 000 kr. Pensjonen blir regulert på vanlig måte med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Lønnveksten i 2012 antas å være 4,75 prosent. Brukeren har hatt løpende pensjon med samme uttaksgrad siste tolv måneder. 

Ved regulering 1. mai 2013 oppreguleres pensjonen på følgende måte: 

200 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0075) = 207 929 

Pensjonen etter regulering blir 207 929 kr. 

Alle pensjoner under utbetaling reguleres på denne måten, også pensjoner som består av pensjonstillegg eller særtillegg. For å sikre at de laveste pensjonene ikke utvikler seg svakere enn satsene for minste pensjonsnivå, skal det imidlertid utbetales et tillegg slik at de ikke faller under dette nivået, se nærmere femte ledd. 

Tredje ledd – regulering av satsene for minste pensjonsnivå  

Minste pensjonsnivå skal reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Effekten av levealdersjusteringen uttrykkes med forholdet mellom forholdstallene ved 67 år fra ett årskull til det neste. Reguleringen skjer altså ved at minste pensjonsnivå multipliseres med lønnsvekst (1+w) og deretter multipliseres med forholdet mellom forholdstallet ved 67 år for det foregående årskullet og forholdstallet ved 67 år for det årskullet som fyller 67 år i reguleringsåret. 

Med gradvis innfasing av levealdersjusteringen, se nærmere § 19-7, vil denne effekten de første årene være omlag 0,5 prosent. 

Eksempel

Minste pensjonsnivå (MPN) høy sats utgjorde i 151 272 kr 1.1.2011. Vi ønsker å se hvordan minste pensjonsnivå blir beregnet ved regulering 1.5.2011. Vi antar en lønnsvekst på 4,75 prosent. 

MPN_1.5.2011 = MPN_1.1.2011 × (1 + lønnsvekst) × Ft_{67, 1943} / Ft_{67, 1944}  

Merk at forholdstallene i regnestykket tilsvarer de kullene som er 67 år i 2010 og 2011. Ved å sette inn tall får vi: 

MPN_1.5.2011 = 151 272 × (1 + 0,0475) × 1,000 _{/ 1,005 = 157 669}  

Minste pensjonsnivå 1.5.2011 blir da 157 669 kr. 

Reguleringen av satsene for minste pensjonsnivå vil normalt være noe sterkere enn reguleringen av løpende pensjoner. Dette vil imidlertid avhenge av utviklingen i levealderen framover. For å unngå at minste pensjonsnivå reguleres svakere enn løpende pensjoner, er det gitt en garantiregel i andre punktum som sikrer at minste pensjonsnivå ikke skal reguleres svakere enn etter hovedregelen i andre ledd, dvs. i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent. 

Nærmere bestemmelser om framgangsmåten er gitt i forskrift om alderspensjon fra folketrygden av 22.12.2009 kapittel 7. 

Fjerde ledd – tidspunkt for regulering  

Regulering som nevnt i første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai. Dette skjer samtidig med grunnbeløpsreguleringen, se § 1-4. 

Femte ledd – samlet pensjon skal ikke falle under minste pensjonsnivå

 [Endret 12/12]  

Satsene for minste pensjonsnivå vil normalt reguleres sterkere enn løpende pensjoner. Det har imidlertid ikke vært intensjonen at nye minstepensjonister skal få en høyere ytelse enn de som har hatt pensjon en periode. Blant annet på denne bakgrunn er det innført en regel i femte ledd som sikrer at den enkelte ikke faller under det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til. Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn dette, skal det utbetales et tillegg til pensjonen. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg individuelt, og innebærer blant annet at en enslig pensjonist vil få den samlede pensjonen løftet opp til minste pensjonsnivå høy sats. 

Minstenivåtillegg individuelt beregnes på nytt ved hver endring i pensjonen, herunder regulering pr. 1. mai, ny opptjening og endring i sivilstand mv. 

For at tillegget skal være lik differansen mellom egen pensjon og satsen for minste pensjonsnivå, må vedkommende ha full trygdetid. Reglene er ikke ment å kompensere for at vedkommende har et lavt pensjonsnivå som følge av manglende trygdetid. Ved redusert trygdetid skal det minste pensjonsnivået som pensjonen sammenstilles med, avkortes tilsvarende. 

Minstenivåtillegg individuelt vil først og fremst få betydning for personer med pensjonstillegg eller særtillegg, for å sikre at utviklingen i den løpende pensjonen følger den generelle økningen i minste pensjonsnivå. Tillegget vil imidlertid også være aktuelt for personer som ikke er minstepensjonister, det vil si at de på uttakstidspunktet hadde pensjon høyere enn minstenivået og dermed ikke mottar pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom størrelsen på den løpende pensjonen ligger like over minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet (på grunn av lav opptjening, eller på grunn av at vedkommende har startet pensjonsuttaket tidlig) kan pensjonen over tid falle under minste pensjonsnivå som følge av ulik regulering. I slike tilfeller skal det også utbetales minstenivåtillegg individuelt. 

For å få minstenivåtillegg individuelt, er det et vilkår at vedkommende mottar hel pensjon. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av at personer som tar ut gradert pensjon som oftest vil ha andre inntekter ved siden av. 

Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til etter § 19-8 , skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg, skal dette medregnes. Det følger av andre punktum at det ikke bare er alderspensjonen fra folketrygden som skal sammenholdes mot minste pensjonsnivå. Som løpende pensjon regnes også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at denne pensjonen også medregnes ved vurderingen av rett til tidlig uttak, se § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes også skjermingstillegg etter § 19- 9 a, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19. Dette gjelder ventetillegg i både grunnpensjon og tilleggspensjon.

For personer som mottar alderspensjon både etter kapittel 19 og kapittel 20, skal den samlede pensjonen sammenholdes mot et minste pensjonsnivå som beregnes som forholdsmessige andeler av minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonsnivået etter kapittel 20, se nærmere § 19-15 andre ledd. 

Sjette ledd – grunnlag for reguleringen  

Reguleringen skjer på bakgrunn av lønnsveksten, og skal dermed baseres på samme grunnlag som tidligere. Regelen i sjette ledd om at reguleringen skjer på grunnlag av forventet lønnsutvikling i registreringsåret og justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år, er i tråd med tidligere retningslinjer. 

Sjuende ledd – første regulering etter uttak eller endret uttaksgrad  

Sterkere regulering av pensjon under opptjening enn av pensjon under utbetaling, kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå avhengig av når på året pensjonen tas ut. Uten egne regler som nøytraliserer effekten av hvilket tidspunkt pensjonen tas ut på, ville for eksempel en pensjon som tas ut 1. april 2012 bli regulert 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrukket 0,75 prosent. Dette innebærer at man ville fått hele fratrekket på 0,75 prosent selv om man bare hadde hatt pensjon i én måned. 

Det samme vil gjelde ved endring av uttaksgrad. Dersom for eksempel pensjonen økes fra 80 til 100 prosent 1. april 2012, ville hele pensjonen blitt regulert som nevnt ovenfor, og vedkommende ville fått et fratrekk på 0,75 prosent også på den delen som bare hadde vært under utbetaling i én måned. En reduksjon av uttaksgrad fra 100 til 80 prosent ville gitt en motsatt effekt. Restpensjonen (20 prosent) ville da blitt regulert med lønnsvekst, selv om denne delen av pensjonen har vært under utbetaling elleve av de siste tolv månedene. 

For å nøytralisere slike effekter skal første regulering etter uttak og endring i uttaksgrad justeres. 

Nærmere bestemmelser om framgangsmåten er gitt i forskrift om alderspensjon fra folketrygden av 22. desember 2009 kapittel 8. 

Åttende til tiende ledd – forskriftshjemler  

Etter åttende og niende ledd gir Kongen regler om regulering etter denne paragrafen, og fastsetter årlig reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå, se § 19-8 andre ledd. Tilsvarende skal Kongen etter § 1-4 fastsette folketrygdens grunnbeløp. Tidligere ble grunnbeløpet fastsatt av Stortinget. 

Reguleringsfaktorene og satser for minste pensjonsnivå gis av Kongen i medhold av åttende ledd. Se forskrift om minste pensjonsnivå – alderspensjon fra folketrygden av 8. juli 2010. 

Nærmere regler med retningslinjer for regulering er gitt i forskrift med hjemmel i niende ledd, se forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av regulering av alderspensjon og av grunnbeløpet i folketrygden fastsatt 22. desember 2009. 

Det følger av tiende ledd at departementet gir forskrifter om beregning av effekten av levealdersjustering ved regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon, og om den første regulering etter uttak eller endring av pensjonsgrad, se kommentarer til tredje og sjuende ledd. Se forskrift av 22. desember 2009 kapittel 7 og 8. 

Kommentar til forskrift om minste pensjonsnivå – alderspensjon fra folketrygden, jf. § 19-14 åttende ledd 

Fastsatt av Arbeidsdepartementet 8. juli 2010 med hjemmel i lov 5. juni 2009 nr. 32 om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) avsnitt II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser tredje ledd andre punktum.   

Til § 1 – Satser for minste pensjonsnivå 

Satsene for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 fastsettes til 120 276 kroner for lav sats, til 139 932 kroner for ordinær sats og til 151 272 kroner for høy sats. Den særskilte satsen etter sjette ledd fastsettes til 226 920 kroner. 

Til § 1 – Ikrafttredelse  

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Satsene i § 1 gjelder fra dette tidspunktet. 

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av regulering av alderspensjon og av grunnbeløpet i folketrygden, jf. § 19-14 niende ledd 

Til § 1 Virkeområde 

Forskriften gir regler om framgangsmåten for beregning av lønnsvekst og om effekten av levealdersjusteringen. Disse faktorene danner grunnlag for regulering av grunnbeløpet, regulering av alderspensjon under opptjening og utbetaling, og regulering av satsene for minste pensjonsnivå. Reguleringssatsene og satsene for minste pensjonsnivå fastsettes med hjemmel i § 19-14 åttende ledd. 

Lønnsveksten er den sentrale faktoren ved regulering av opptjente rettigheter og pensjoner under utbetaling. Opptjente rettigheter i alderspensjon etter kapittel 19 (basispensjon) er fram til uttak uttrykt i form av pensjonspoeng og oppreguleres dermed gjennom endringer i grunnbeløpet. Restpensjon etter kapittel 19 og alle opptjente rettigheter etter kapittel 20 reguleres med lønnsveksten. Siden reguleringen av grunnbeløpet følger lønnsveksten, se § 1-4, vil opptjente rettigheter ha den samme verdistigningen uavhengig av hvilke opptjeningsregler som gjelder. Pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent, og satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Se nærmere §§ 19-14 og 20-18. 

Til § 2 Beregning av lønnsveksten 

Fram til 2011 ble grunnbeløpet fastsatt av Stortinget etter nærmere retningslinjer, se nedenfor. Fra 2011 skal grunnbeløpet og andre reguleringsfaktorer fastsettes av Kongen. Det framgår av Ot.prp.nr. 37 (2008–2009) at lønnsveksten fortsatt skal beregnes slik det følger av Stortingets retningslinjer av 28. mai 2003 for regulering av grunnbeløpet. Det er et siktemål at opptjente pensjonsrettigheter skal følge den samme inntektsutviklingen som yrkesaktive har.

Paragrafen presiserer hvordan lønnsveksten skal beregnes. I retningslinjene som ligger til grunn for bestemmelsen heter det blant annet: 

”Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar i alt. Det skal følge med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastleggginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år og i dei seinere åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i alt baserast på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.” 

Til grunn for forventet lønnsutvikling i reguleringsåret legges regjeringens anslag for forventet lønnsvekst for alle grupper inneværende kalenderår til grunn. Til grunn for justeringen for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år legges Det tekniske beregningsutvalgets årlige rapport ”Om grunnlaget for inntektsoppgjørene”. 

Det følger av dagens retningslinjer at lønnsutviklingen skal korrigeres dersom det foreligger særlige forhold. I Innst. S. nr. 223 (2002–2003) Innstilling fra sosialkomiteen om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret uttaler komiteens flertall: 

”Med ”spesielle forhold” menes her en lønnsutvikling for enkeltgrupper som ikke bare skyldes et rent lønnstillegg, men også endrede oppgaver eller endret arbeidstid, og som dermed medfører at en sammenligning av lønnsutviklingen mellom de årene der forutsetningene ble endret, får redusert relevans.” 

En slik korreksjon ble gjort i trygdeoppgjøret for 2002 ved at det ble holdt utenfor særskilte elementer i oppgjøret for skoleverket. Det ble vist til at de særskilte tilleggene for skoleverket hadde sin motpost blant annet i at lærerne skulle øke undervisningstiden pr. uke. På tilsvarende måte skal det også framover kunne tas hensyn til særlige forhold som lønnsutvikling for enkeltgrupper.

Til § 3 Drøfting med organisasjonene

I Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) er det forutsatt at drøftingene med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner videreføres. Bestemmelsen slår fast at forslaget til fastsetting av lønnsveksten som skal legges til grunn for de årlige reguleringene av alderspensjon og grunnbeløpet i folketrygden, skal drøftes før reguleringene behandles i statsråd. 

Til § 4 Effekten av levealdersjusteringen ved 67 år

Bestemmelsen gir hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om regulering av garantipensjon og satsene for minste pensjonsnivå med regler som presiserer hva som menes med ”effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret”. Slik forskrift er gitt i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22.12.2009 kapittel 7, som gjelder både for personer som får beregnet sin alderspensjon etter kapittel 19 og etter kapittel 20, se § 7-1. 

Det følger av forskriftens § 7-2 at effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret framkommer ved å benytte forholdet mellom forholdstallene ved 67 år for det årskullet som fyller 67 år i reguleringsåret og det foregående årskullet, fram til og med 2029. Reguleringen skjer ved at satsene for minste pensjonsnivå først multipliseres med (1+w), der w er lønnsveksten, og deretter multipliseres med det nevnte forholdet. Fra og med 2030 benyttes forholdet mellom delingstallene ved 67 år for det årskullet som fyller 67 år i reguleringsåret og det foregående årskullet. 

Til § 5 Ikraftsetting

Reglene i forskriften trer i kraft 1. januar 2011, og kommer til anvendelse første gang i forbindelse med reguleringen 1. mai 2011. 

Kommentar til forskrift om alderspensjon, Kapittel 7 – Beregning av effekten av levealdersjustering ved regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon, jf. § 19-14 tiende ledd 

Til § 7-1 Virkeområde 

Bestemmelsen utfyller folketrygdloven §§ 19-14 og 20-18.

Til § 7-2 Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon

Satsene for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 og satsene for garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 reguleres i samsvar med lønnsvekst, og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Denne justeringen gjøres ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret. Med 67-åringer i reguleringsåret menes her det årskullet som fyller 67 år i kalenderåret når reguleringen foretas. 

For regulering i årene fra og med 2030 benyttes i stedet forholdet mellom delingstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og delingstallet for 67-åringer i reguleringsåret. 

Kommentar til forskrift om alderspensjon, Kapittel 8 - Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad, jf. § 19-14 tiende ledd 

Til § 8-1 Virkeområde

Bestemmelsen slår fast at reglene om regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad gjelder uavhengig av om den enkelte får beregnet sin pensjon etter kapittel 19 eller kapittel 20. 

Til § 8-2 Endring av pensjonsgrad

Ved uttak av pensjon eller endring av pensjonsgrad skal det beregnes en gjennomsnittlig uttaksgrad. Det framgår av § 8-2 at den gjennomsnittlige uttaksgraden beregnes som summen av månedlige uttaksgrader siste tolv måneder delt på tolv. 

Til §§ 8-3 og 8-4 Regulering av restpensjon og pensjon under utbetaling etter endring av pensjonsgrad

Ved reguleringen pr. 1. mai skal det tas hensyn til hvor mange måneder og med hvilken uttaksgrad vedkommende har hatt pensjon siste år. Ved endring av uttaksgrad skal reguleringen justeres dersom uttaksgrad pr. 1. mai avviker fra gjennomsnittlig uttaksgrad de siste 12 måneder. Bakgrunnen for reglene er å sikre at ulik regulering av restpensjon og pensjon under utbetaling ikke skal påvirke nøytraliteten i uttaksmodellen. 

Justeringen foretas ved at det gjøres en korrigering av første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad. Reguleringsfaktorene for pensjon under opptjening og utbetaling skal vektes i forhold til uttaksgrad og uttakstidspunkt. 

Dersom uttaksgraden pr. 1. mai er lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, betyr dette at den restpensjonen vedkommende har pr. 1. mai er høyere enn faktisk restpensjon gjennom det forutgående året. Dersom hele restpensjonen skulle oppreguleres i samsvar med lønnsveksten, ville den enkelte ha tjent på å sette ned pensjonsgraden før reguleringen. For å unngå slike utslag, skal det ved regulering av restpensjonen fratrekkes en faktor som er nærmere beskrevet i § 8-3. Faktoren vil være mellom 0 og 0,75 prosent og gjenspeiler at det tidligere (i løpet av de 12 månedene) har vært utbetalt en større andel av pensjonen enn hva som er tilfelle på reguleringstidspunktet. Restpensjonen blir dermed regulert noe svakere enn hva som følger av hovedregelen, avhengig av hvilke endringer som er foretatt i pensjonen i løpet av året. Pensjon under utbetaling reguleres etter hovedregelen i folketrygdloven § 19-14 andre ledd, dvs. i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent. 

Dersom uttaksgraden pr. 1. mai er høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, skjer korrigeringen ved at pensjon under utbetaling reguleres noe gunstigere enn etter hovedregelen. Dette innebærer at pensjonen reguleres forholdsmessig med den noe gunstigere regelen som gjelder for restpensjon, avhengig av hvor mye av pensjonen som har vært ”innestående” i løpet av de siste 12 månedene. Faktoren vil dermed være mellom 0 og 0,75 prosent. Restpensjonen reguleres etter hovedregelen i folketrygdloven § 19-14 første ledd andre punktum, dvs. i samsvar med lønnsveksten. 

Eksempel - Regulering når uttaksgraden pr. 1. mai er lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder

En bruker hadde 1.5.2012 en 80 prosent gradert alderspensjon, og 1.2.2013 endrer personen utaksgrad til 20 prosent. Ny alderspensjon etter endringen blir 40 000 kr, mens restpensjonen blir 160 000.

Brukers pensjon skal reguleres 1.5.2013. Lønnveksten er 4,75 prosent. 

Pensjon under utbetaling reguleres på vanlig måte: 

40 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0075) = 41 586 

Ved regulering av restpensjon må man imidlertid ta hensyn til gjennomsnittlig uttaksgrad gjennom hele året, og i henhold til forskrift til § 19-14 skal restpensjonen fratrekkes en faktor (f₁) i tillegg til vanlig regulering: 

f₁ = 0,0075 × Gjennomsnittlig uttaksgrad siste år – Uttaksgrad 1. mai                                                                  100 prosent – Uttaksgrad 1. mai 

I løpet av året har det vært 9 måneder med 80 prosent uttaksgrad og 3 måneder med 20 prosent uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:

9/12 × 80 % + 3/12 × 20 % = 65 %

Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 65 prosent. Vi kan nå beregne f₁: 

Restpensjonen reguleres da på følgende måte: 

160 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0042) = 166 893 

Restpensjonen etter regulering er 166 893 kr. 

Eksempel - Regulering når uttaksgraden pr. 1. mai er høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder

En bruker hadde 1.5.2012 en 20 prosent gradert alderspensjon, og 1.2.2013 endrer personen utaksgrad til 80 prosent. Ny alderspensjon etter endringen blir 160 000 kr, mens restpensjonen blir 40 000.

Brukers pensjon skal reguleres 1.5.2013. Lønnveksten er 4,75 prosent. 

Restpensjon reguleres på vanlig måte: 

40 000 × (1 + 0,0475) = 41 900 

Ved regulering av pensjon under utbetaling må man imidlertid ta hensyn til gjennomsnittlig uttaksgrad gjennom hele året, og i henhold til forskrift til § 19-14 skal pensjonen reguleres med lønnsvekst og så fratrekkes faktor f₂: 

f₂ = 0,0075 × Gjennomsnittlig uttaksgrad siste år                                                                                                  Uttaksgrad 1. mai 

I løpet av året har det vært 9 måneder med 20 prosent uttaksgrad og 3 måneder med 80 prosent uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:

9/12 × 20 % + 3/12 × 80 % = 35 %
Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 35 prosent. Vi kan nå beregne f₂:  

Pensjonen reguleres da på følgende måte: 

160 000 × (1 + 0,0475) × (1 – 0,0033) = 167 050 

Pensjon til utbetaling etter regulering er 167 050 kr.