Rundskriv

§ 19-12 Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar  

Paragrafen gir regler om framgangsmåten for omregning av pensjon når pensjonsgraden endres, oppdateres eller stanses. Hvor ofte dette kan gjøres , framgår av § 19-10 fjerde ledd.   

Bestemmelsen tilsvarer regler for ny alderspensjon gitt i § 20-16. Hovedprinsippet i § 20-16 er at endringer gjennomføres ved at løpende pensjon omgjøres til beholdning før pensjonen beregnes på ny. Ved stans i pensjon blir hele pensjonen lagt tilbake i beholdningen. Framgangsmåten i § 19-12 bygger på disse reglene så langt de passer. Alderspensjon etter kapittel 19 beregnes ikke via en beholdning. Restpensjonen etter et gradert uttak vil imidlertid ha den samme funksjonen som beholdning i ny alderspensjon. 

Reglene sikrer at pensjonsuttaket er nøytralt, dvs. at summen av totale utbetalinger er de samme, uavhengig av tidspunkt for uttak og valgt uttaksgrad, også i de tilfeller hvor pensjonen endres eller stanses i løpet av utbetalingsperioden. 

Restpensjonen er en sentral faktor ved omregning av pensjonsgrad. Bestemmelsen sier imidlertid ikke noe om hvordan utviklingen i restpensjonen er etter uttak og endringer. Dette følger av andre bestemmelser, se §§ 19-13 og 19-14. Restpensjon oppreguleres i takt med lønnsveksten, og øker dersom det skjer pensjonsopptjening etter uttaket. Med restpensjon menes den til enhver tid foreliggende restpensjon, oppregulert og omregnet etter §§ 19-13 og 19-14. 

Forsørgingstillegg gis bare til personer over 67 år som mottar hel alderspensjon, se § 3-24 andre ledd. Dersom en hel pensjon reduseres, vil eventuelle forsørgingstillegg derfor falle bort. Det samme gjelder minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar. 

Dersom mottaker av gradert pensjon ønsker å øke graden før fylte 67 år, må det vurderes om vilkårene for uttak etter § 19-11 er oppfylt.  

Første ledd – Endring eller oppdatering av pensjonsgrad

Den angitte framgangsmåten for omregning ved endring eller oppdatering av pensjonsgrad gjelder for grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg. 

Når det er en gradert pensjon som skal endres eller oppdateres, skal løpende pensjon først legges tilbake i restpensjonen. Det er årlig pensjon på endringstidspunktet som benyttes. Dette gjøres ved å multiplisere pensjonen med vedkommendes forholdstall på endringstidspunktet. Deretter legges beløpet til den restpensjonen vedkommende har fra før av. Dette er utgangspunktet for å beregne ny pensjon, og dette gjøres etter tilsvarende regler som i § 19-10, det vil si at en del av restpensjonen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet på endringstidspunktet. Den delen som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon etter endringen. Dersom endringen innebærer at graden økes til 100 prosent, vil det ikke være noen restpensjon etter endringen. 

Ved omregning fra hel til gradert pensjon, multipliseres løpende årlig pensjon med forholdstallet på endringstidspunktet. En andel av denne summen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet og utgjør ny årlig pensjon. Den delen som ikke tas ut utgjør vedkommendes restpensjon. 

Ved gradert pensjon kan det være ønskelig å oppdatere pensjonsgraden. Man kan derved få en noe økt utbetaling, uten å øke uttaksgraden. Framgangsmåten er den samme som når en gradert pensjon endres. 

Regneeksempel 1: Økning i uttaksgrad

En person født 04.10.1944 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 40 prosent fra måneden etter fylte 67 år. Vedkommende er enslig og har 40 års trygdetid. 

Årlig pensjon består av grunnpensjon kr 32 165 og tilleggspensjon kr 56 450 etter ett års regulering. (For beregning og regulering av pensjon og restpensjon se rundskriv til §§ 19-5, 19-9, 19-10 og 19-14.)

Restpensjonen etter ett års regulering består av restgrunnpensjon kr 48 672 og resttilleggspensjon kr 85 419.

Uttaksgraden økes til 60 prosent fra måneden etter fylte 68 år. Brukers forholdstall (ft) ved 68 år er 0,947. 

Ny årlig grunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × ny uttaksgrad =

             ft

 ((32 165 × 0,947) + 48 672) × 0,6 = 50 137

            0,947

 Ny årlig tilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × ny uttaksgrad =

            ft

 ((56 450 × 0,947) + 85 419) × 0,6 = 87 990

         0,947

 Ny restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) = 

((32 165 × 0,947) + 48 672) × (1 - 0,6) = 31 653 

Ny resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1- ny uttaksgrad) =

 

((56 450 × 0,947) + 85 419) × (1 - 0,6) = 55 551 

Regneeksempel 2: Omregning fra hel til gradert pensjon

En person født 30.11.1949 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 65 år. Vedkommende er enslig. Årlig pensjon består av grunnpensjon kr 79 445 og tilleggspensjon kr 139 426 etter ett års regulering. Det er forutsatt at bruker fyller vilkårene i §19-11 for uttak før 67 år. (For beregning og regulering av pensjon se rundskriv til §§ 19-5, 19-9, 19-10 og 19-14.)

Siden uttaksgraden er 100 prosent er det ingen restpensjon.  

Uttaksgraden reduseres til 60 prosent måneden etter fylte 66 år. Brukers forholdstall (ft) ved 66 år er 1,088. Når uttaksgraden reduseres er det ikke nødvendig å foreta en ny vilkårsprøving i forbindelse med tidliguttak, jf. § 19-11. 

Ny årlig grunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × ny uttaksgrad =

                     ft 

((79 445 × 1,088) + 0) × 0,6 = 47 667

              1,088 

Ny årlig tilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × ny uttaksgrad =

                     ft 

((139 426 × 1,088) + 0) × 0,6 = 83 656

              1,088 

Ny årlig restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) = 

((79 445 × 1,088) + 0) × (1 - 0,6) = 34 574 

Ny årlig resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1 – ny uttaksgrad) = 

((139 426 × 1,088) + 0) × (1 – 0,6) = 60 678
 

Regneeksempel 3: Oppdatere pensjonsgrad

En enslig person født 02.04.1946 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 50 prosent fra måneden etter fylte 65 år. Vi forutsetter at vedkommende har 40 års trygdetid og 37 poengår. Årlig grunnpensjon er ved førsteuttak kr 34 452, årlig tilleggspensjon kr 55 503. Restgrunnpensjon kr 39 000, resttilleggspensjon kr 62 829.

Personen arbeider tre år til, og ønsker så å oppdatere pensjonsgraden. Vedkommende er da 68 år og medregnet ny opptjening og årlig regulering består årlig pensjon pr. 01.05.2014 av grunnpensjon kr 37 889 og tilleggspensjon kr 61 039. Restpensjonen består på samme tid av restgrunnpensjon kr 43 870 og resttilleggspensjon kr 81 730.

Vedkommendes forholdstall (ft) ved oppdateringen er 0,957. 

 Ny årlig grunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × ny uttaksgrad =

                     ft 

((37 889 × 0,957) + 43 870)  × 0,5 = 41 865

              0,957 

Ny årlig tilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × ny uttaksgrad =

                     ft 

((61 039 × 0,957) + 81 730) × 0,5 =  73 221

              0,957 

Ny årlig restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) = 

((37 889 × 0,957) + 43 870) × (1 - 0,5) =  40 065 

Ny årlig resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1 – ny uttaksgrad) = 

((61 039 × 0,957) + 81 730) × (1 – 0,5) =  70 072 

Andre ledd – Stans i pensjonen

Pensjonen kan stanses når som helst, se § 19-10 fjerde ledd. Årlig utbetalt pensjon legges da tilbake til restpensjonen, på samme måte som ved endring i pensjonsgrad. Dersom uttaksgraden var 100 prosent, har vedkommende ikke hatt noen restpensjon, og denne etableres dermed for første gang når pensjonen stanses. 

Fordi uttaket stanses, beregnes det ikke noen ny pensjon under utbetaling før det igjen tas ut pensjon. Pensjonen beregnes da av restpensjonen på vanlig måte.