Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 23.06.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret:
Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet.
Når en person som mottar barnepensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, skal barnepensjonen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven § 18-8. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om uføretrygd (§12-19), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-11), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-13) og alderspensjon (§§ 19-21 og 20-22).
Reglene for reduksjon av ytelser under opphold i institusjon gjelder for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for.
Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Reglene bygger i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring.
Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under straffegjennomføring er gitt i §§ 12-20,16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23.
Når en person som mottar barnepensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i helseinstitusjon under statlig ansvar, med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter regler i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en mottaker av pensjon skal kunne motta uavkortet pensjon over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger.
Før 1.januar 2015 omfattet reglene også opphold i fylkeskommunale institusjoner, men da det i dag ikke er noen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, er gjeldende regler begrenset til institusjoner under statlig ansvar. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.
Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder ikke ved opphold i kommunale institusjoner. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift av 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.
Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder heller ikke dekning av kommunens utgifter ved opphold i institusjoner og sentre for foreldre og barn, som nevnt i barnevernloven § 9-5. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift av 21. desember 1992 nr. 1246 om barnevernstjenestens adgang til å kreve egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter.
Det skal gis full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres. Det innebærer at omregningstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Se tredje ledd for unntak fra dette.
Hvis barnet har mistet en av foreldrene skal den reduserte ytelsen utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet.
Hvis barnet har mistet begge foreldrene skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.
Hvis barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.
Dersom barnet etter omregningstidspunktet har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig, kan NAV bestemme at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres med mindre enn nevnt i andre ledd. Før 1. januar 2015 omfattet lovens ordlyd faste og nødvendige utgifter til «bolig o.a.». Ordlyden i gjeldende lov omfatter kun utgifter til bolig og innebærer en avgrensning mot andre utgifter. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for tre måneder av gangen.
Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at barnet skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.
Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.
Dersom barnet innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal pensjonen reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal pensjonen reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.
Barnepensjonen gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.
Barnepensjonen under opphold i institusjon må ikke overstige den barnepensjonen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Denne begrensningsregelen gjelder hele bestemmelsen, inkludert tillegg for faste utgifter etter tredje ledd.
Det er gitt to forskrifter med blant annet hjemmel i denne bestemmelsen. Dette er forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon og forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon. Forskriftene omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det er utarbeidet egne rundskriv til forskriftene.
Det er i tillegg med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv til forskriften.