Med hjemmel i §§ 12-19, 16-11, 17-13, 18-8, 19-21 og 20-22 er det gitt forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon. Forskriften omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon, og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20.
I denne bestemmelsen er det gitt regler om at epileptikere, psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede som har rett til fri forpleining i statlig institusjon, kan få utbetalt uredusert ytelse selv om vedkommende har opphold i institusjon
Det er et vilkår at den det gjelder har avtalt med institusjonen at han eller hun skal betale en del av boutgiftene selv, og at institusjonen har påtatt seg å organisere trening for å øve opp evnen til å leve et mer selvstendig liv, som å bo i egen bolig og å dekke utgiftene sine selv.
Avtalen skal være underskrevet av både den innlagte og institusjonen. Det er også gitt bestemmelser om hva en avtale mellom den innlagte og institusjonen skal inneholde:
Det er den aktuelle institusjonens ansvarlige overlege som må søkes om unntak fra reduksjon av ytelsen ved institusjonsopphold og Nav som fatter vedtak om ytelsen ikke skal reduseres. Grunnlaget for vedtaket er avtalen mellom den innlagte og institusjonen, og en vurdering av vedkommende evner og muligheter til over tid til å kunne føre en mer selvstendig tilværelse.
Vedtak om å utbetale uredusert ytelse kan gjelde for opptil tre år om gangen.
Vedtak etter folketrygdloven § 22-4 og disponering av ytelser til langtidspasienter i institusjon og § 22-5 om felles trivselsordninger for langtidspasienter bort faller bort samtidig med at det fattes vedtak etter denne forskriften.
Forskriften trer i kraft den 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. mars 1997 nr. 206 om adgang til å utbetale full pensjon for visse persongrupper i institusjon.