Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for gjenlevende ektefelle.

 

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle , se også § 17-10 og § 17-12 andre ledd.

En person har rett til ytelser etter dette kapitlet i samme utstrekning som en gjenlevende ektefelle dersom vedkommendes ektefelle er forsvunnet og det er avsagt kjennelse eller dom for at han eller hun formodes å være død.

Samboere og partnere som nevnt i § 1-5 har rett til ytelser etter dette kapitlet i samme utstrekning som ektefeller.

 

Historikk

 

Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad at den avdøde

1. a)   i de siste tre årene fram til dødsfallet var medlem i trygden,
2. b)   i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon etter denne loven, eller
3. c)   var flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Vilkåret er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke når den gjenlevende er flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og da

1. a)   ikke hadde fylt 26 år, eller
2. b)   hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.

Den gjenlevende har rett til ytelser etter fjerde ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til folketrygdens grunnbeløp. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.

 

Historikk

 

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

Den som ikke fyller vilkåret i første ledd, får likevel pensjon eller overgangsstønad dersom den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, ytes det

1. a)   tilleggspensjon,
2. b)   grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

Det ytes særtillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter.

Pensjon eller overgangsstønad

1. a)   etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 fjerde, femte og sjuende ledd,
2. b)   med tilleggspensjon etter tidligere bestemmelser om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, og
3. c)   med garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22

beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

 

Det er et vilkår for rett til pensjon at den gjenlevende

1. a)   var gift med den avdøde i minst fem år,
2. b)   har eller har hatt barn med sin avdøde ektefelle, eller
3. c)   hadde omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6) på dødsfallstidspunktet. Ekteskapet og omsorgen for barnet etter dødsfallet må til sammen ha vart minst fem år.

 

Historikk

 

Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom medlemmet

1. a)   fyller vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-5, jf. § 15-6,
2. b)   tar nødvendig utdanning som nevnt i § 15-6 første ledd bokstav c, og utdanningen er påbegynt innen to år etter dødsfallet , eller
3. c)   er i en omstillingsperiode etter dødsfallet .

En gjenlevende ektefelle som på dødsfallstidspunktet hadde omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6), har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller til vedkommende fyller vilkårene for rett til pensjon, se § 17-5 bokstav c.

 

Historikk

 

Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av den avdødes trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-2 og 3-7.

Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-23.

Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle tilstått i medhold av § 17-3 sjuende ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før dødsfallet og poengår til og med kalenderåret før dødsfallet. For øvrig gjelder reglene i første til fjerde ledd.

 

Historikk

 

Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det legges også vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.

En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6.

Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 pst. av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.

Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

 

Historikk

 

Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

1. a)   stønad til barnetilsyn etter § 15-10,
2. b)   tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11.

Stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d) gis for barn som ble forsørget av ektefellene i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår at den gjenlevende forsørger barna.

For fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d) når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

 

Historikk

 

En gjenlevende skilt person har rett til ytelser etter dette kapitlet dersom

1. a)   vedkommende ikke har giftet seg igjen,
2. b)   den tidligere ektefellen døde innen 5 år etter skilsmissen, og
3. c)   ekteskapet varte minst 25 år, eller minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen.

Ytelser etter dette kapittel kan gis selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen, dersom den skilte personen var helt eller delvis forsørget av bidrag. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet og den skilte gjenlevende personens alder.

 

Historikk

 

En gjenlevende ektefelles rett til ytelser faller bort

1. a)   når vedkommende fyller 67 år eller mottar alderspensjon,
2. b)   når vedkommende får rett til uføretrygd, eller
3. c)   mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en offentlig pensjonsordning eller avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4.

Ytelsene til en gjenlevende ektefelle faller også bort når han eller hun gifter seg igjen, se også § 1-5.

Blir det nye ekteskapet oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, får den gjenlevende igjen rett til ytelser på grunnlag av det forrige ekteskapet.

Dør den nye ektefellen, får den gjenlevende rett til pensjon etter ham eller henne uten hensyn til varigheten av ekteskapet.

En gjenlevende ektefelle har rett til ytelser etter tredje og fjerde ledd bare dersom vilkårene for rett til pensjon var oppfylt ved den forrige ektefellens død.

 

Historikk

 

Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det pensjon til gjenlevende ektefelle etter følgende særbestemmelser:

1. a)   Vilkåret i § 17-3 om forutgående medlemskap gjelder ikke.
2. b)   Vilkåret i § 17-4 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
3. c)   Vilkårene § 17-5 om ekteskapets varighet eller om barn gjelder ikke.

Til en person som var underholdt av den avdøde og som har omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6), kan det gis ytelser etter dette kapitlet selv om vedkommende ikke har vært gift med den avdøde.

Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av pensjon som den avdøde ville fått beregnet etter bestemmelsene i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.

 

Historikk

 

Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Ytelsene blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.

Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.

Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.

Ytelsen etter denne paragrafen må ikke overstige den ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om

1. a)   beregning av redusert ytelse,
2. b)   at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,
3. c)   at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.

 

Historikk

 

En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn.

Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, utbetales ytelser til gjenlevende ektefelle dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.