Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 02.02.2009 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriften.:
§ 17-4 Fjerde ledd – Pensjon som ikke kan eksporteres
[Endret 2/98.]
I § 17-4 er det gitt en hovedregel om at den gjenlevende må være medlem i trygden for å ha rett til pensjon eller overgangsstønad. Det er også gitt regler om når dette vilkåret kan fravikes. Unntaksreglene er aktuelle når den gjenlevende bor i utlandet eller flytter til utlandet (eksport).
Når gjenlevende bor i Norge, har bosatt seg her etter 31. desember 1992 og mottar utenlandsk pensjon, kan det være at medlemskapet ikke omfatter pensjonskapitlene, se § 2‑13. I så fall må en av unntaksreglene i § 17-4 være oppfylt for at pensjon eller overgangsstønad skal kunne gis.
Hovedvilkåret om fortsatt medlemskap i trygden står i første ledd, regler om adgang til eksport i andre og tredje ledd, og regler om pensjon/overgangsstønad som ikke kan eksporteres står i fjerde ledd.
Bestemmelsene tilsvarer de eksportregler som gjelder for uførepensjon, jf. § 12-3 og for alderspensjon, jf. § 19-3.
Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke kravet om fortsatt medlemskap i trygden, jf. § 17-12.
Det vises til kommentaren om medlemskap under § 12-2.
Når det gjelder personer som oppholder seg i utlandet, må det vurderes konkret i hver sak om gjenlevende fortsatt kan anses som bosatt i Norge eller må anses å ha flyttet til utlandet. Hovedreglene er som følger:
· Ved ett enkelt midlertidig fravær fra Norge i inntil 12 måneder anses gjenlevende fortsatt som bosatt i Norge og er dermed forsatt medlem i trygden med rett til pensjon. Dette gjelder ikke dersom gjenlevende oppholder seg i utlandet i mer enn seks måneder pr. år. i to eller flere påfølgende år. Reglene om hva som regnes som midlertidig fravær står i § 2-1 fjerde ledd.
· Personer som flytter til utlandet kan søke om frivillig medlemskap utenfor Norge (se § 2‑8). En pensjonist kan gis frivillig medlemskap som omfatter rett til ytelser etter pensjonskapitlene bare dersom vedkommende samtidig har avgiftspliktig arbeidsinntekt (se § 2-9 femte ledd).
Regler om opphør av pliktig medlemskap står i § 2-14.
Trygdeavtaler med andre land har i mange tilfeller regler som gir fortsatt rett til pensjon ved bosetting i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens regler. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskriv til de enkelte avtalene.
Hovedregelen er at ytelser etter kapittel 17 bare kan utbetales når den gjenlevende er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, jf. § 2-10. Det vil si at ytelsene ikke kan utbetales når den gjenlevende bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet, se kapittel 2.
Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om at gjenlevende må være medlem i folketrygden, jf. § 17-12.
Andre ledd inneholder bestemmelser om såkalt “eksport” av pensjon, dvs. regler om når pensjon kan utbetales dersom den gjenlevende ikke er medlem i folketrygden. Dette er i første rekke aktuelt i tilfeller der den gjenlevende bor i eller flytter til et annet land.
Pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 eksporteres fullt ut dersom den avdøde eller den gjenlevende har hatt minst 20 års samlet botid i Norge Dette gjelder likevel ikke for ytelser som nevnt i fjerde ledd (dvs. ytelser gitt etter unntaksvilkårene i § 17-3 fjerde og femte ledd, garantert tilleggspensjon til unge uføre/døde og ytelser til flyktninger).
Bestemmelsen likestiller avdøde og gjenlevende i forhold til kravet om 20 års botid. Det betyr at det er nok at én av dem har hatt minst 20 års botid. Konsekvensen av dette kan f.eks. være at den gjenlevende ikke behøver å ha vært medlem av folketrygden noen gang, dersom den avdøde fyller vilkåret om 20 års botid.
Det er i § 3-5 åttende ledd definert hva som kan regnes som botid. Det betyr at det er faktisk, tilbakelagt medlemstid i folketrygden etter fylte 16 år som skal regnes som botid, ikke fremtidig trygdetid. Heller ikke trygdetid som gis på grunnlag av poengår, jf. § 3-5 fjerde ledd, regnes som botid.
Kravet om 20 års botid kan tidligst være oppfylt fra fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år).
Tilleggspensjon som den avdøde har opptjent rett til kan alltid eksporteres. Det gjelder hele tilleggspensjonen, inklusive beregning etter evt. fremtidige poengår, unntatt ytelser som nevnt i § 17-4 fjerde ledd.
Når det foreligger rett til tilleggspensjon og denne eksporteres, skal også den “tilhørende grunnpensjonen” eksporteres, dvs. grunnpensjon beregnet etter like mange år (faktiske og eventuelle fremtidige) som tilleggspensjonen er beregnet etter.
Bestemmelsen henger sammen med bestemmelsen om grunnpensjon i andre ledd bokstav b og sikrer at det kan “fylles på” med særtillegg hvis tilleggspensjonen er lav.
[Endret 8/99,1/09,2/09]
Fjerde ledd setter forbud mot eksport av pensjon/overgangsstønad som er gitt etter unntaksbestemmelsene for forutgående medlemskap, jf. § 17-3. Dette gjelder følgende ytelser:
· Pensjon til gjenlevende flyktning, jf. § 17-3 tredje ledd. Se også § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.
· Pensjon/overgangsstønad etter unntaksvilkåret som kan anvendes når avdøde ikke hadde fylt 26 år, jf. § 17-3 fjerde ledd bokstav a.
· Pensjon/overgangsstønad etter unntaksvilkåret som kan anvendes når avdøde ikke hadde hatt over 5 års fravær uten medlemskap i trygden, jf. § 17-3 fjerde ledd bokstav b.
· Tilleggspensjon beregnet som for “ung ufør”, jf. §§ 3-21 og 3-22. Dersom avdøde også hadde pensjonspoeng opptjent på annet grunnlag, beholdes tilleggspensjonen beregnet etter denne opptjeningen. Reglene i § 17-4 andre og tredje ledd kommer da til anvendelse.
· Pensjon etter unntaksbestemmelsen i § 17-3 sjuende ledd.
Disse ytelsene gis bare så lenge gjenlevende er medlem i trygden. EØS-avtalen endrer ikke dette for pensjoner gitt etter §17-3 tredje og fjerde ledd og for tilleggspensjon til ung ufør. Pensjon gitt etter §17-3 sjuende ledd kan imidlertid eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter §17-3 sjuende ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og vedkommende vil flytte til et EØS-land eller annet avtaleland.