Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 03.06.2004, jf. følgende overskrift: § 17-10 Andre ledd - Vilkår for rett til ytelser,
Økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde
Persongruppen som omfattes av bestemmelsene i § 17-10 omfatter foruten gjenlevende skilt ektefelle også gjenlevende skilt partner og tidligere samboer, jf. § 17-2 tredje ledd og § 1-5 . Disse gruppene er nærmere omtalt i kommentaren til § 17-2.
[Endret 10/02]
Hovedregelen etter denne paragrafen finnes i første ledd. Vilkårene i dette leddet er slik at alle vilkårene som nevnes må være oppfylt for at det skal kunne foreligge rett til ytelser, dvs. både bokstav a, bokstav b og bokstav c. Med virkning fra 1. mai 2002 er imidlertid retten til å få gjenlevendepensjon for eldre skilte gjenlevende ektefeller utvidet. Det ble tilføyd et nytt ledd i paragrafen der det åpnes for å gjøre unntak fra kravet til tidsrommet mellom skilsmissen og dødsfallet.
Vilkårene i § § 17-3 og 17-4 om medlemskap i folketrygden må være oppfylt. Vilkårene er nærmere omhandlet i kommentarene til disse paragrafene.
[Endret 10/02]
Når en gjenlevende skilt person fyller enten de spesielle vilkårene i første ledd bokstavene a — c eller unntaket fra bokstav b i andre ledd, foreligger det rett til ytelser etter hele kapittel 17. Det er imidlertid aldri aktuelt å yte overgangsstønad, ettersom vedkommende, hvis det foreligger rett til ytelser, vil ha rett til pensjon, jf. kommentaren til § 17-6 .
I de tilfeller der dødsfallet skjedde før 1. januar 1989, skal kravet om ytelser vurderes etter den tidligere folketrygdlovens § 10-6 , slik den lød før 1. januar 1989. Dersom kravet gjelder pensjon etter disse bestemmelsene, skal saken oversendes Rikstrygdeverket for avgjørelse. Se tidligere rundskriv 10-00, datert 3.10.94, punkt 2.
[Endret 10/02]
[Endret 10/02]
Det er et vilkår for rett til ytelser at gjenlevende ikke har inngått nytt ekteskap eller har inngått partnerskap eller samboerforhold som omfattes av folketrygdlovens § 1-5 , før den tidligere ektefellens/partnerens/samboerens død.
Bestemmelsene i § 1-5, tredje ledd om samboere gjelder med virkning fra 1. januar 1994. Dette medfører at retten til gjenlevend e ytelser bortfaller når slikt samboerforhold inngås etter 31. desember 1993.
Nedenfor gis eksempler på den praksis som disse bestemmelsene medfører i forhold til § 17-10 :
a. Gjenlevende er skilt og har deretter inngått samboerforhold som nevnt i § 1-5 før 1.1.94. Fraskilt ektefelle dør etter 1.1.94, mens samboerforholdet består. Det kan da ikke gis ytelser etter kapittel 17, fordi samboerforholdet likestilles med nytt ekteskap.
b. Gjenlevende er skilt og har deretter inngått samboerforhold som nevnt i § 1-5. Samboerforholdet opphørte før 1.1.94. Fraskilt ektefelle dør før eller etter opphør av samboerforholdet. Ytelser etter § 17-10 kan gis dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.
c. Gjenlevende er skilt og har deretter inngått samboerforhold som nevnt i § 1-5 før 1.1.94. Samboerforholdet opphører etter 1.1.94, men før dødsfallet. Det kan da ikke gis ytelser etter kapittel 17, fordi retten til slike ytelser er opphørt.
d. Gjenlevende er skilt og har deretter inngått samboerforhold med barn født etter 1.1.94. Samboerforholdet opphører etter at barnet er født, men før fraskilt ektefelles død. Det kan da ikke gis ytelser etter kapittel 17, fordi retten til slike ytelser er opphørt. Det kan imidlertid gis ytelser etter kapittel 15 dersom vilkårene i dette kapitlet for øvrig er oppfylt.
Dersom avdøde på ny var gift eller hadde inngått partnerskap eller samboerforhold som nevnt i § 1-5 og også etterlater seg ektefelle/partner/samboer med rettigheter etter § § 17-5 eller 17-6, er dette uten betydning for spørsmålet om den skilte gjenlevendes rettigheter etter § 17-10 . Det skal altså ikke foretas noen deling av ytelsene. Hver av de gjenlevende vurderes separat etter de aktuelle lovbestemmelsene, uavhengig av hvilke rettigheter andre gjenlevende måtte ha. Dersom vilkårene er oppfylt for hver av de gjenlevende, ytes det en hel gjenlevendepensjon til hver av dem.
[Endret 10/02]
Etter bestemmelsene i første ledd er det et vilkår for rett til ytelser etter § 17-10 at dødsfallet skjer innen fem år etter skilsmissen. Ved lovendring fra 1. mai 2002 er det imidlertid gitt ett nytt andre ledd til § 17-10 der det er åpnet for å fravike denne grensen for eldre skilte gjenlevende ektefeller som har vært økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde, se nedenfor. Det er skilsmissetidspunktet som er det avgjørende, ikke separasjonstidspunktet. Så lenge ektefeller bare er separert, kan ikke ekteskapet anses som oppløst.
[Endret 10/02]
Dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, foreligger det etter første ledd rett til ytelser når enten
• ekteskapet/partnerskapet/samboerforholdet varte i minst 25 år, eller
• ektefellene/samboerne har hatt felles barn og ekteskapet/samboerforholdet varte i minst 15 år.
Dersom pensjon skal kunne tilstås etter første ledd er vilkårene om varighet absolutte, og kan ikke fravikes selv om ekteskapet/partnerskapet/samboerforholdet varte meget nært opp til varighetsgrensen.
Varigheten av samboerforhold regnes først fra 1. januar 1994, selv om forholdet ble etablert før denne dato. Det kan derfor tidligst i år 2009 bli aktuelt å yte gjenlevendepensjon til tidligere samboer etter § 17-10 . Se kommentaren til § 17-2 .
Registrert partnerskap (homofile par) kan tidligst være inngått 1. august 1993 da partnerskapsloven trådte i kraft. Partnere kan ikke ha felles barn, og skilte gjenlevende partnere må derfor alltid oppfylle vilkåret om minst 25 års partnerskap, jf. § 17-10 bokstav c. Dette vilkåret kan tidligst være oppfylt i år 2018.
[Tilføyd 10/02, endret 6/04]
Fra 1. mai 2002 er retten til å få gjenlevendepensjon utvidet for eldre skilte gjenlevende ektefeller. Vilkåret i § 17-10 første ledd bokstav b om at dødsfallet må ha inntruffet innen fem år etter skilsmissen, kan fravikes for eldre skilte gjenlevende ektefeller som har vært økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde. Endringen er gitt ved lov 21. desember 2001 nr. 118.
Bakgrunnen for lovendringen er beskrevet i Ot. Prp. Nr. 4 (2001-2002) kapittel 10. Se også Utjamningsmeldinga St. meld. Nr. 50 (1998-99) side 270 om bakgrunnen for endringen.
I Ot.prp. nr. 4 (2001-2002) er det vist til at ekteskapsloven har regler om at bidrag skalfastsettes for lengre tid enn tre år, eller uten tidsbegrensning ved langvarig ekteskap. Som en følge av dette anføres det at det kan være naturlig å gjøre det lettere å få gjenlevendeytelser for eldre fraskilte som var økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde. Denne utvidede retten til gjenlevendeytelser er ment å skulle avløse bidragsordningen ved dødsfall. Det anføres i Ot.prp. nr. 4 at bakgrunnen for at en skilt person får rett til bidrag fra den andre, er at evnen til og mulighet for å sørge for et passende underhold er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn, eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet. Om dette er tilfellet blir således også et moment som det må tas hensyn til ved vurderingen.
[Tilføyd 10/02]
Bestemmelsene i § 17-10 andre ledd om unntak fra vilkåret om dødsfall innen fem år etter skilsmissen er ment å skulle gjelde når
• den gjenlevende er rundt 50 år eller eldre, og
• ekteskapet varte i minst 20-25 år når ektefellene hadde felles barn (var ekteskapet barnløst kreves det alltid minst 25 års varighet, jf. § 17-10 første ledd bokstav c)
• den gjenlevende var økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde, slik at vedkommende ble helt eller delvis forsørget av bidraget, og
• dødsfallet har inntruffet 1. januar 1989 eller senere.
Når dødsfallet har inntruffet i 1988 eller tidligere, skal de gamle skjønnsmessige reglene om ytelser til skilte gjenlevende ektefeller anvendes, se ovenfor.
Alle de forannevnte vilkårene må være oppfylt for at det skal kunne gis ytelser etter § 17-10 andre ledd til gjenlevende skilt ektefelle.
[Tilføyd 10/02, endret 6/04]
Når det gjelder kriteriet ”økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde”, er det rimelig å legge til grunn at bidraget må ha vært av en viss størrelse for at man skulle kunne si at ”vedkommende ble helt eller delvis forsørget av bidraget”. Rikstrygdeverket antar at lave bidrag, antydningsvis lavere enn 25 % av grunnbeløpet, ikke uten videre bør anses å være tilstrekkelig. Med støtte i den som er anført i Ot.prp. nr 4 (2001-2002) antar Rikstrygdeverket at det skal være en viss sammenheng mellom bidragets størrelse ogden ytelse som gis fra folketrygden som erstatning for bortfalt bidrag. Det er verdien av bidraget på dødsfallstidspunktet som må legges til grunn ved vurderingen (dette støttes av Trygderettens ankesak 03/01986) .
Praktiseringen av bestemmelsene i § 17-10 andre ledd må utøves med et rimelig skjønn basert på de kriterier som er gitt i lovens forarbeider, dvs. i Ot. prp. nr 4 (2001-2002).
Et eksempel på hva som kan legges i en rimelig anvendelse av kriteriet ”økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde” er Trygderettens ankesak 03/01986. Saken gjelder et tilfelle der den gjenlevende på tidspunktet for dødsfallet var minstepensjonist (pensjonen utgjorde 1,63 G). Bidraget fra avdøde utgjorde på dette tidspunktet omtrent 8 % av den gjenlevendes samlede inntekt. Retten la vekt på at man, som en etablert oppfatning innen administrasjonen av folketrygdens uførepensjon, anser at man ved en inntekt opp til 2 ganger grunnbeløpet ikke kan anses å kunne forsørge andre enn seg selv.
Ettersom den gjenlevendes inntekt på tidspunktet for dødsfallet var mindre enn 2 G, antok retten at den gjenlevende ble delvis forsørget av ektefellebidraget selv om dette isolert sett utgjør mindre enn 25 % av G. Retten anviser således en vurdering av bidragets størrelse opp mot den gjenlevendes samlede inntekt.
[Tilføyd 10/02]
Bestemmelsene i § 17-10 andre ledd trer i kraft 1. mai 2002, og ytelser etter disse bestemmelsene kan utbetales tidligst med virkning fra denne datoen , jf. ikrafttredelsesbestemmelsene nr. 7 til lov 21. desember 2001 nr. 118.
[Tilføyd 10/02]
Dersom en skilt gjenlevende ektefelle som har fylt 67 år fyller vilkårene for pensjon i § 17-10 første og andre ledd, kan den gjenlevendes alderspensjon beregnes med ”gjenlevendefordeler, jf. bestemmelsene i §19-7.