Rundskriv

Kommentar til forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon - F31.10.2014 nr. 1376

Med hjemmel i §§ 12-19, 16-11, 17-13, 18-8, 19-21 og 20-22 er det gitt forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon. Forskriften omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon, og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Når det i rundskrivet nedenfor refereres til pensjonist eller uføretrygdet menes det også overgangsstønad etter kapittel 16 og 17.

§ 1 Beregning av graderte ytelser

Bestemmelsen omhandler beregning av gradert uføretrygd og alderspensjon under opphold i institusjon.

Hvis uføretrygden har en uføregrad som er lavere enn 100 prosent skal den reduserte ytelsen utgjøre 14 prosent av den graderte ytelsen. Uføretrygden skal likevel utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, justert for uføregrad. Hvis uføretrygden for eksempel er gradert til 50 prosent, skal garantien på 45 prosent av grunnbeløpet multipliseres med 50 prosent.

Hvis alderspensjonen etter kapittel 19 er lavere enn 100 prosent skal den reduserte ytelsen utgjøre 14 prosent av den graderte ytelsen. Alderspensjonen skal likevel utgjøre 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, justert for uttaksgrad. Hvis uttaksgraden for alderspensjonen for eksempel er 50 prosent, skal garantien på 22,5 prosent av minste pensjonsnivå multipliseres med 50 prosent.

Hvis alderspensjonen etter kapittel 20 er lavere enn 100 prosent skal den reduserte ytelsen utgjøre 14 prosent av den graderte ytelsen. Alderspensjonen skal likevel utgjøre 22,5 prosent av høy sats for garantipensjon, justert for uttaksgrad. Hvis uttaksgraden for alderspensjonen for eksempel er 50 prosent, skal garantien på 22,5 prosent av høy sats for garantipensjon multipliseres med 50 prosent.

§ 2 Tillegg for faste utgifter

Hvis pensjonisten eller den uføretrygdede har utgifter til bolig kan det gis et tillegg til den reduserte ytelsen fra folketrygden. Tillegget kan gis innenfor den perioden ytelsen er redusert på grunn av institusjonsopphold. Det vil si fra og med fjerde måned etter innleggelsesmåneden og til og med måneden før institusjonsoppholdet blir avsluttet. Tillegget kan imidlertid bare gis for tre måneder av gangen.

Tillegget kan gis dersom det er nødvendig for at pensjonisten eller den uføretrygdede skal kunne beholde boligen. Det kan gis tillegg for renter og avdrag av lån på boligen, og husleie når leieavtalen er langvarig. Det kan videre gis tillegg for andre faste utgifter knyttet til boligen. Dette gjelder blant annet utgifter til forsikringer, kommunale avgifter og nødvendig oppvarming.

Når det beregnes tillegg skal det gjøres fradrag for inntekter som pensjonisten eller den uføretrygdede har utover folketrygden. Slike inntekter kan f.eks. være pensjon fra andre pensjonsordninger og kapitalinntekt.

Hvis mottakeren har hjemmeboende ektefelle, skal tillegget fastsettes ut fra en utgiftsfordeling som baseres på ektefellenes inntekter før innleggelsen. Utgiftene kan fordeles mellom ektefellene, som hovedregel i forhold til inntektenes størrelse.

§ 3 Maksimal ytelse

Tillegget for nødvendige og faste utgifter til bolig må ikke overstige den ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen femte ledd i §§ 12-19,16-11, 17-13, 19-21 og 20-22 og syvende ledd i § 18-8. Det vil si at den samlede utbetalingen av redusert ytelse og tillegg for utgifter til bolig ikke må overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Se også henvisningen til § 22-12 i rundskrivene til disse bestemmelsene.

§ 4 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft den 1. januar 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 11. mars 1997 nr. 207 om beregning av uførepensjon og alderspensjon under opphold i institusjon, som nevnt i folketrygdloven § 3-27 slik den gjaldt før 1. januar 2015.