Rundskriv
§ 16-5 Krav til pleieforholdet
Generell kommentar
Paragrafen stiller en rekke krav til pleieforholdet:
• I første ledd er det krav om minst fem års varighet,
at tilsynet og pleien har vært nødvendig,
at den pleide må ha vært en “nærstående”, og
at den pleide mottok pensjon fra folketrygden eller var fullt medlem i trygden.
• I andre ledd kreves det
at pleieforholdet skal ha forhindret selvforsørgelse ved annet arbeid.
Vilkårene i første og andre ledd er sidestilte, dvs. at alle disse vilkårene må være oppfylt.
I tredje og fjerde ledd er det definert hva som menes med “nærstående” og hva det skal legges vekt på ved vurdering av om tilsynet og pleien var nødvendig. I femte ledd er det bestemt at ytelser ikke kan gis før pleieforholdet er opphørt.
§ 16-5 Første ledd - Minst fem år tilsyn og pleie
Det kreves minst fem års varighet av tilsynet og pleien. Kravet om minst fem år er absolutt og kan ikke fravikes, selv om tidsrommet er ubetydelig under fem år. Pleieforholdet kan derimot ha vært midlertidig avbrutt i kortere perioder, f.eks. under nødvendig ferie.
Det må ha vært utført både tilsyn og pleie i hele denne tiden på fem år.
For å kunne oppfylle vilkåret om minst fem år, kan flere pleieperioder legges sammen dersom det ikke er gått for lang tid mellom periodene. Det kan som hovedregel legges til grunn at tidsrommet mellom pleieperiodene ikke må ha vart lenger enn tre år.
Dersom pleieforholdet gjelder begge foreldrene, og den ene av foreldrene dør eller blir lagt inn på pleiehjem, kan det tilstås ytelser når dette pleieforholdet er opphørt, forutsatt at det avsluttede pleieforholdet alene tilfredsstiller lovens øvrige vilkår. Praksis på dette feltet er basert på en kjennelse i Trygderetten av 2. september 1970 (publ. nr. 10/19).
Dersom det er opplyst at søkeren er skilt, skal trygdekontoret ta standpunkt til hvor lenge pleien har vart etter skilsmissen. Separasjonstid kan ikke medregnes, ettersom vedkommende i separasjonstiden fortsatt anses å være gift. jf. kravet i § 16-4 om at familiepleieren må være “ugift”.
Pleieforholdets art
Det kreves at det har vært nødvendig med både tilsyn og pleie. Bare tilsyn, som f.eks. innkjøp og husarbeid, er ikke tilstrekkelig. Det må også ha blitt utført pleie i forbindelse med sykdom, skade eller alderssvekkelse. Hvilke faktiske momenter det skal legges vekt på ved vurderingen av om det har vært nødvendig med tilsyn og pleie fremgår av paragrafens fjerde ledd. Se kommentaren til dette leddet.
Det kreves også at den personen som ble pleid er “nærstående” til den som utfører tilsynet og pleien. Hvilke personer som kan anses som “nærstående” er det bestemmelser om i denne paragrafens tredje ledd. Se kommentaren til dette leddet.
Den som ble pleid må ha vært pensjonist eller medlem i folketrygden
Det kreves at den som er blitt pleid enten var pensjonist med pensjon fra folketrygden, eller var medlem i folketrygden med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, dvs. “fullt medlem” i trygden. Dette vilkåret er nytt i forhold til den tidligere folketrygdlovens bestemmelser. Bakgrunnen for endringen er gitt i Ot prp om ny folketrygdlov:
“Bakgrunnen for at en fikk en stønadsordning for tidligere familiepleiere i folketrygden var at ugifte (særlig kvinner) ble boende hjemme for å stelle foreldrene eller andre nærstående. Når den/de pleietrengende døde, var ofte pleieren på grunn av manglende erfaring og høy alder uten mulighet til å forsørge seg selv. Dette skjedde først og fremst på landsbygda. De peleietrengendes trygdetilknytning har derfor tidligere neppe vært noe problem.
Dersom en fortsatt ikke stiller krav om trygdetilknytning for de pleietrengende, kan en i framtida få en utilsiktet utvidelse av ordningen.”
Når det gjelder medlemskap og omfanget av medlemskap, vises til bestemmelsene om medlemskap i lovens kapittel 2.
Hindret i å forsørge seg selv mens tilsynet og pleien ble utført
[Endret 6/98.]
Det er et vilkår etter loven at pleieforholdet i det vesentlige forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annet arbeid.
Ved vurderingen av om dette vilkåret kan anses oppfylt, legges det vekt på familiepleierens faktiske arbeids- og inntektsforhold.
Vilkåret anses oppfylt når familiepleieren ikke hadde årlig inntekt av arbeid utenfor pleieforholdet høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet avrundes i denne sammenheng oppover til nærmeste hele tusen kroner.
Av ordlyden “... ha forhindret vedkommende fra å forsørge seg selv ved annet arbeid” følger at all arbeidsinntekt legges til grunn, unntatt eventuell inntekt som familiepleieren får på grunn av pleieforholdet.
Ved vurderingen bør det legges til grunn en oversikt over familiepleierens arbeidsinntekter gjennom hele pleieperioden. Vilkåret bør anses oppfylt dersom den gjennomsnittlige årlige arbeidsinntekten utenom pleieforholdet, sett samlet over hele pleieperioden, ikke utgjør mer enn to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Eksempel:
A har pleid sin gamle, uføre mor fra januar 1990 til januar 1996. I denne perioden var A’s pensjonsgivende inntekter utenom pleieforholdet:
|
1990: 70 000 kroner |
1993: 80 000 kroner |
|
1991: 75 000 “ |
1994: 65 000 “ |
|
1992: 75 000 “ |
1995: 65 000 “ |
Samlet arbeidsinntekt i hele perioden utgjør 430.000 kroner, hvilket gir en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt på 71.666 kroner. Dette er lavere enn gjennomsnittet av to ganger folketrygdens grunnbeløp i perioden, ettersom det utgjør 72.825 kroner. Dette kan avrundes opp til 73.000 kroner, som blir grensebeløpet i dette tilfellet.
Vilkåret om at pleieforholdet i det vesentlige har forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annen virksomhet enn forpleiningen så lenge pleieforholdet bestod, anses da oppfylt.
§ 16-5 Andre ledd - Nærstående
I andre ledd angis det nærmere hvem som regnes som nærstående som nevnt i første ledd. Det er angitt at foreldre, besteforeldre, fosterforeldre, søsken, onkler og tanter regnes som nærstående.
Videre kan også andre personer anses som nærstående i særlige tilfeller. Slike tilfeller kan f.eks. være når en person har pleid sin samboer. Det må da ha foreligget et langvarig samboerforhold. Det må likevel ikke ha vært et samboerforhold som er omfattet av § 1-5 , fordi det er likestilt med ekteskap, jf. kravet om “enslig” i § 16-4 .
En arbeidsgiver kan ikke anses som nærstående, selv om arbeidsforholdet har utviklet seg til et pleieforhold og utbetaling av kontant lønn er opphørt. jf. Trygderettens kjennelse av 19. september 1968 i ankesak nr. 85/1968 (publ. nr. 10/5).
For øvrig blir det en skjønnsmessig vurdering som må foretas konkret i hvert enkelt tilfelle om en pleid person kan anses som nærstående.
§ 16-5 Tredje ledd - Nødvendig tilsyn og pleie
Tredje ledd angir at det ved vurderingen av om tilsynet og pleien var nødvendig, slik som nevnt i paragrafens første ledd, blant annet skal legges vekt på alderen, helsetilstanden og bosituasjonen til den som ble pleid.
Pleieforholdet må dokumenteres. For å få undersøkt og klarlagt tidsrommet for når pleie har vært nødvendig, må det foreligge legeattest og/eller uttalelse fra kommunen. Attesten/uttalelsen må inneholde en beskrivelse av helsetilstanden til den som er blitt pleid og behov for tilsyn og pleie, årsak til eventuelt pleiebehov, omfang og art av den pleie det var behov for og i hvilket tidsrom det var behov for pleie. Attest gitt i forbindelse med omsorgspoeng ( § 3-16 ) kan vedlegges.
Etter at vedkommende er fylt 80 år, legges det som hovedregel til grunn at tilsyn og pleie var nødvendig. Det kan imidlertid forekomme at vedkommende har så god helse at pleie likevel ikke er nødvendig.
§ 16- 5 Fjerde ledd - Pleieforholdet må være opphørt
Det er et vilkår at pleieforholdet er opphørt for at ytelser etter kapittel 16 skal kunne gis. Det er ikke krav til en bestemt opphørsgrunn. Aktuelle opphørsgrunner kan derfor være at den som er blitt pleid dør, kommer i institusjon eller at en annen person overtar pleieansvaret. Det kreves imidlertid et endelig og varig opphør av pleieforholdet. Et midlertidig avbrudd i pleieforholdet i form av sykehusopphold eller plassering til avlastning i sykehjem er altså ikke å anse som opphør i pleieforholdet, slik kravet er i loven.
En person som forpleier begge foreldre, kan fylle vilkårene for rett til stønad selv om pleieforholdet bare opphører for den ene av foreldrene, jf. Trygderettens kjennelse av 2. september 1970 i ankesak nr. 473/1969, Rikstrygdeverkets publikasjonsnr. 10/19.