Endret 27.02.2008 av NAV drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser
Sist endret 27.05.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for Pensjonsytelser
[Endret 2/08, 5/16]
Paragrafen bestemmer at ytelser etter kapittel 16 bare kan gis når familiepleieren er medlem i folketrygden. Det vil si at ytelsene ikke kan gis når familiepleieren bor i et annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet. Om medlemskap, se kapittel 2.
Det er ikke åpnet adgang til å eksportere ytelser til tidligere familiepleiere. Bestemmelsene i § 16-3 skiller seg på dette punktet fra de tilsvarende bestemmelsene vedrørende uføretrygd, ytelser til gjenlevende og alderspensjon.
Begrunnelsen for innføringen av eksportforbudet for ytelser til tidligere familiepleiere er gitt i Ot.prp.nr.29 (1995-1996) Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven):
“........ (eksportadgangen) er sløyfet fordi det ikke er grunn til å “eksportere” en slik ytelse som kun er begrunnet i spesielle forhold i Norge. Det ligger ingen opptjening bak ytelsen og familiepleieren har ikke nådd pensjonsalderen.
“Bakgrunnen for at en fikk en stønadsordning for tidligere familiepleiere i folketrygden var at ugifte (særlig kvinner) ble boende hjemme for å stelle foreldrene eller andre nærstående. Når den/de pleietrengende døde, var ofte pleieren på grunn av manglende erfaring og høy alder uten mulighet til å forsørge seg selv. Dette skjedde først og fremst på landsbygda. I praksis har derfor denne ytelsen neppe noen gang blitt gitt til personer som ikke er trygdet, dvs. ikke er medlemmer i trygden.”
Trygdeavtaler vi har med andre land kan endre dette ved at det som regel er åpnet for “fri eksport” av pensjon. Det er etter nordisk konvensjon “fri eksport” av pensjon til de andre nordiske land og til EØS-landene. Se for øvrig de spesielle rundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.