Rundskriv

§ 15-8 Stønadsperiode.

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 

 

 

Aktuelle forskrifter

Med hjemmel i § 15-8 siste ledd kan departementet gi forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften § 6. 

Generelt

Vilkårene for å motta overgangsstønad fremgår av §§ 15-5, 15-6 og 15-8. Mens § 15-5 stiller krav om barnets alder, regulerer § 15-8 stønadsperiodens lengde i ulike situasjoner. Kravet til yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad fremgår av § 15-6.

§ 15-8 første ledd - Stønadstid - hovedregel

§ 15-8 første ledd første punktum  - ordinær stønadsperiode

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år i frem til det yngste barnet fyller åtte år. Det vises til § 15-5 andre ledd.

Det er det yngste barnets alder som er avgjørende for om forsørgeren kan få overgangsstønad og for hvor lang tid stønad kan gis. Får forsørgeren et nytt barn mens vedkommende mottar stønad, kan det imidlertid ikke gis stønad i en ny periode på tre år, se kommentarene til andre  punktum nedenfor.

Det stilles ikke krav om at stønadsretten må foreligge sammenhengende. I henhold til Forskrift om stønad til enslig mor eller far § 6 første ledd kan overgangsstønaden gis sammenhengende eller i flere adskilte tidsrom.

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt:

"For å sikre stønadsmottakerne en viss fleksibilitet, foreslår departementet at det ikke skal være nødvendig å ta de tre ordinære stønadsårene sammenhengende. Departementet viser til at Stortinget ved sitt vedtak om at retten til overgangsstønad skal beholdes til det yngste barnet fyller åtte år, nettopp legger vekt på fleksibilitet.

Dette innebærer at en stønadsmottaker som for eksempel etter ett års stønadstid flytter sammen med barnefaren, har to års stønadstid igjen dersom paret etter en tid flytter fra hverandre og vilkårene for overgangsstønad ellers er oppfylt."

Spesielt om vedtak og oppfølging av forvaltningssaken i hovedperioden

NAV Forvaltning skal fatte vedtak for tre år med forbehold om at vilkårene til enhver tid må være oppfylt. Dersom stønad ikke kan gis i tre år i det aktuelle tilfellet, fattes det vedtak for den resterende del av hovedperioden. NAV Forvaltning sender ut varsel og informasjon om yrkesrettet aktivitet når barnet er seks måneder. Skjema NAV 15-08.01 vedlegges varselet. Stønadssaken revurderes når barnet er ett år.

Det må fattes nytt vedtak dersom grunnlaget for å gi stønaden endrer seg slik at forsørgeren til enhver tid vet på hvilket grunnlag stønaden mottas. Det vises også til rundskrivet til § 15-6 om oppfølging av stønadssaken under de enkelte punktene når forsørgeren har krav om yrkesrettet aktivitet.

Dersom enslig mor eller far med aktivitetskrav ikke lenger er i arbeid eller utdanning/ikke lenger har unntak fra aktivitetskravet, skal NAV Forvaltning orientere forsørgeren om at hun/han må stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å ha rett til overgangsstønad. Skjema 15-08.01 «Skjema for deg som er arbeidssøker og søker om overgangsstønad. »

§ 15-8 første ledd andre punktum – ny stønadsperiode for et nytt barn

Overgangsstønad kan som nevnt ovenfor gis i til sammen tre år til enslig mor eller far som har barn under åtte år. Dersom det har vært gitt stønad i tilsammen tre år, kan ytterligere stønad bare innvilges inntil barnet får rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12, som lyder slik:

§ 12a. Rett til plass i barnehage

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

Barnehagelovens innretning medfører at barnet vil være mellom ett og to år når det får rett til barnehageplass. Det avgjørende er at barnet har rett til barnehageplass, uavhengig av om det faktisk er søkt om plass. Det er også uten betydning for retten til overgangsstønad om det rent faktisk blir etablert en tilsynsordning før retten etter barnehageloven § 12a inntrer.

I henhold til ordlyden i Barnehageloven har barnet rett til barnehageplass fra august, dvs. tidligst 1. august. Overgangsstønaden skal dermed stanses fra 1. september, jf. folketrygdloven § 22-12.

I henhold til Prop. 13 L (2012-2013) er bakgrunnen for bestemmelsen i § 15-8 første ledd andre punktum  å begrense varigheten av nye stønadsperioder når den enslige forsørgeren tidligere har mottatt stønad i tre år for et eldre barn. Begrensningen gjelder uavhengig av når forsørgeren faktisk mottok stønaden for det eldre barnet.

Arbeidsdepartementet uttalte i brev av 10. juli 2013 til Arbeids- og velferdsdirektoratet følgende:

«Det følger direkte av ordlyden i folketrygdloven § 15-6 andre ledd tredje punktum at denne varighetsbegrensningen kommer til anvendelse når søkeren tidligere har mottatt overgangsstønad i en full stønadsperiode på til sammen tre år. Alle har dermed rett til en treårsperiode med overgangsstønad, og ev. nye perioder utover dette begrenses til barnet har rett til barnehageplass.

Dersom en enslig mor eller far tidligere har mottatt overgangsstønad i mindre enn tre år, innvilges vedkommende overgangsstønad for ev. nye barn slik at tidligere periode med overgangsstønad pluss ny periode til sammen blir tre år. Når vedkommende så har mottatt overgangsstønad i en full periode på tre år, vil en ev. ny eller fortsatt stønadsperiode begrenses i tid inntil det nye barnet får rett til barnehageplass. Bestemmelsen skal ikke forstås slik at den åpner for å innvilge overgangsstønad i tre år for nye barn dersom søkeren tidligere har mottatt overgangsstønad i mindre enn tre år. En slik tolkning er i strid med lovens ordlyd og forarbeider.

Det er ikke er noen tidsbegrensning for begrensningen § 15-6 andre ledd tredje punktum. Begrensningen for nye perioder gjelder altså selv om det har gått mange år siden søkeren fikk overgangsstønad i en full stønadsperiode på til sammen tre år.

Eksempler:

• Enslig mor får to barn i så rask rekkefølge at begge barn har barnehageplass i løpet av den første stønadsperioden på tre år: Det innvilges ikke flere stønadsperioder.
• Stønadsmottaker har tatt ut to år av den første perioden og får senere et nytt barn: Vedkommende tar ut det resterende året. Om det i tillegg skal innvilges ny (begrenset) periode avhenger av om det fortsatt er noe tid til det nye barnet får barnehageplass. Det samme resonnementet gjelder om det bare et tatt ut ett år eller det er tatt ut ett og et halvt år etc.
• Dersom den enslige moren eller faren får det andre, tredje eller fjerde barnet etter at den første treårsperioden er utløpt, skal vedkommende likevel få inntektssikring inntil det nye barnet har barnehageplass.»

Forskrift om stønad til enslig mor eller far § 6 andre ledd - Tidsrom som regnes som stønadstid etter § 15-8 første ledd

Enkelte forsørgere som er i inntektsgivende arbeid, tjener så mye at overgangsstønaden blir redusert til "0" på grunn av avkortingsreglene. Andre, som tjener mindre vil motta en redusert overgangsstønad, avhengig av inntekten.

Etter forskriftens andre ledd skal alle tidsrom som en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for, regnes som stønadstid. Selv om det ikke blir utbetalt overgangsstønad, løper stønadstiden etter lovens § 15-8 første  ledd dersom det blir utbetalt andre løpende ytelser etter folketrygdloven kapittel 15.

Det er i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt om dette:

"Det kan oppfattes som lite rimelig dersom den som tjener mye ikke skulle bruke opp stønadstiden, mens den som tjener noe mindre og får utbetalt en ubetydelig overgangsstønad ved siden av, bruker av den ordinære stønadstiden. Dersom forsørgeren mottar andre ytelser som enslig forsørger, for eksempel stønad til barnetilsyn, foreslår departementet at stønadstiden skal løpe også i tilfeller hvor overgangsstønaden reduseres til "0" pga. avkortingsbestemmelsene."

Det er således kun perioder hvor forsørgeren ikke mottar noen løpende ytelser etter kapittel 15 som ikke regnes som stønadstid. Dette gjelder også når forsørgeren har sagt fra seg retten til ytelser som enslig mor eller far fordi vedkommende f.eks. ønsker å "spare" på stønadstiden.

Eksempel:

• Forsørgeren er blitt enslig forsørger ved barnets fødsel. Etter en stønadsperiode på ett år begynner vedkommende i arbeid. På grunn av høy inntekt blir overgangsstønaden redusert til 0. Barnets bestemor har tilsyn med barnet. Hun mottar ikke betaling for tilsynet. Forsørgeren mottar ingen ytelser etter kapittel 15.

Etter tre år i arbeid, blir forsørgeren arbeidsledig. Vedkommende kan da få stønad i "resten av tre-årsperioden", dvs. i to år.

Det må foreligge en rett til overgangsstønad for at tiden med annen stønad etter kapitel 15 skal regnes som stønadstid. Hvis forsørgeren ikke har rett til overgangsstønad etter § 15-8 første ledd fordi aktivitetskravet ikke er oppfylt, men mottar stønad til barnetilsyn fordi hun er i arbeid  under 50 prosent, skal ikke tiden med stønad til barnetilsyn regnes som stønadstid etter § 15-8 første  ledd.

Eksempel:

• Forsørgeren arbeider deltid i en 20 prosent stilling. Hun fyller kravet for og tilstås stønad til barnetilsyn. Men aktivitetskravet er ikke oppfylt. Forsørgeren har ikke rett til overgangsstønad og «bruker» således ikke av stønadstiden etter § 15-8 første ledd.

Det følger av dette at i tilfeller der forsørgeren ikke lenger har rett til overgangsstønad etter § 15-8 første ledd , men fortsetter å motta stønad til barnetilsyn, skal ikke tiden med stønad til barnetilsyn regnes som stønadstid etter § 15-8 andre ledd første og andre punktum . Det må foreligge en rett til overgangsstønad for at tiden med annen stønad etter kapitel 15 skal regnes som stønadstid.

Eksempel:

• Forsørgeren har arbeidet full tid uten å motta overgangsstønad. Hun har imidlertid mottatt stønad til barnetilsyn. Når perioden hun kunne ha fått overgangsstønad etter § 15-8 første ledd  opphører, fortsetter hun å arbeide samtidig som hun mottar stønad til barnetilsyn i to år. Hun søker da om overgangsstønad og tilleggsstønader fordi hun skal studere på fulltid. Fordi hun ikke hadde rett til overgangsstønad da hun mottok stønad til barnetilsyn, kan hun ha rett til stønad etter § 15-8 andre ledd første, eventuelt andre punktum.

§ 15-8 første ledd tredje punktum - Rett til overgangsstønad før fødsel

Overgangsstønad kan gis i opptil to måneder før fødsel.

Bestemmelsen skal praktiseres slik at retten til stønad foreligger for den kalendermåned fødselen er ventet i henhold til dokumentasjon, og for måneden før denne.

Dersom utbetaling er iverksatt før fødsel, og fødselen finner sted senere enn forventet, er det lagt til grunn at for mye utbetalt stønad ikke kreves tilbake. Dersom utbetaling er iverksatt før fødsel, og fødselen finner sted tidligere enn forventet, skal stønaden etterbetales. Ved etterbetaling av stønad for tiden før fødselen, vil retten til stønad foreligge for måneden fødselen faktisk fant sted, og for måneden før denne.

Stønad før fødsel kommer i tillegg til tre års stønadstid etter fødsel, jf. § 15-8 første ledd første setning . Dersom forsørgeren har mottatt stønad i tre år tidligere og får rett til stønad igjen på grunn av et nytt barn, jf. § 15-8 første ledd  andre  setning, har vedkommende rett til stønad i to måneder før fødsel for det nye barnet.

§ 15-8 andre ledd første og andre punktum - Utvidet stønadsrett under  utdanning

Stønadstiden kan utvides med to år frem til barnet fyller åtte år når forsørgeren er i nødvendig og hensiktsmessig  utdanning, jf. § 15-6 første ledd bokstav c. Hvorvidt utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig vurderes etter rundskrivet til § 15-6.

Det stilles ikke krav om at stønadsperioden på to (tre) år under nødvendig og hensiktsmessig utdanning tas fortløpende etter den ordinære stønadsperioden i § 15-8 første ledd. I henhold til Forskrift om stønad til enslig mor eller far § 6 første ledd kan overgangsstønaden gis sammenhengende eller i flere adskilte tidsrom.  

Spesielt om vedtak og oppfølgingen av stønadssaken i NAV Forvaltning

Utvidet tid med overgangsstønad på grunn av nødvendig og hensiktsmessig utdanning gis i utgangspunktet for ett skoleår om gangen, eventuelt for en kortere periode dersom utdanningen ikke følger skoleåret. Det vises imidlertid til det som er sagt nedenfor under omtale av forskriften om stønadstid om at forsørgeren kan velge å motta overgangsstønad i sommermånedene.

Forskrift om stønad til enslig mor eller far § 6 andre og tredje ledd – Tidsrom som regnes som stønadstid etter § 15-8 andre ledd første og andre punktum

Etter forskriftens § 6 andre ledd  skal alle tidsrom som en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for under nødvendig og hensiktsmessig utdanning etter § 15-8 andre ledd første, eventuelt andre punktum  regnes som stønadstid. Selv om det ikke blir utbetalt overgangsstønad, løper stønadstiden  dersom det blir utbetalt andre løpende ytelser etter folketrygdloven kapittel 15, herunder tilleggsstønader etter § 15-11 og tilleggsstønadsforskriften. Det er således kun i perioder hvor forsørgeren ikke mottar noen løpende ytelser etter kapittel 15 som ikke regnes som stønadstid.

Det må foreligge en rett til overgangsstønad for at tiden med annen stønad etter kapitel 15 skal regnes som stønadstid etter paragraf 15-8 andre ledd første og andre punktum .

Det følger av dette at i tilfeller der forsørgeren ikke lenger har rett til overgangsstønad etter § 15-8 første ledd , men fortsetter å motta stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid, skal ikke tiden med stønad til barnetilsyn regnes som stønadstid etter § 15-8 andre ledd første og andre punktum .

Eksempel:

• Forsørgeren har arbeidet full tid uten å motta overgangsstønad. Hun har imidlertid mottatt stønad til barnetilsyn. Når perioden hun kunne ha fått overgangsstønad etter § 15-8 første ledd  opphører, fortsetter hun å arbeide samtidig som hun mottar stønad til barnetilsyn i to år. Hun søker da om overgangsstønad og tilleggsstønader fordi hun skal studere på fulltid. Fordi hun ikke hadde rett til overgangsstønad da hun mottok stønad til barnetilsyn, kan hun ha rett til  stønad etter § 15-8 andre ledd første, eventuelt andre punktum .  
• Forsørgeren er i nødvendig og hensiktsmessig utdanning  til sykepleier. Hun har ett barn på tre år. Hun ønsker ikke overgangsstønad på grunn av at hun har noe inntekt og et høyt underholdsbidrag. Hun får utbetalt tilleggsstønader etter § 15-11. .

I den perioden vedkommende får utbetalt løpende tilleggsstønader  regnes dette som stønadstid etter § 15-8 andre ledd første, eventuelt andre punktum.

Etter forskriftens § 6 tredje ledd  kan overgangsstønad under nødvendig og hensiktsmessig  utdanning etter § 15-8 andre ledd første, eventuelt andre punktum  gis i opptil 36 måneder. Overgangsstønaden kan gis i sammenheng eller i flere atskilte tidsrom. Det er likevel en forutsetning at barnet er under åtte år, jf. lovens § 15-5..

Det er lagt til grunn at stønadsmottakeren selv kan velge om hun/han vil motta overgangsstønad i sommerferien mellom to skoleår eller om hun/han vil "spare" overgangsstønaden til skolen begynner igjen. Samlet stønadstid etter dette leddet er uansett inntil 36  måneder.

Dersom en forsørger er i utdanning og må søke opptak hvert skoleår, er det tilstrekkelig at vedkommende dokumenterer at hun/han har søkt skoleplass for neste skoleår og dokumenter etter hovedopptaket at vedkommende har kommet inn på utdanning. Dersom vedkommende ikke har kommet inn, stanses stønaden fra måneden etter.

Spesielt om § 15-8 andre ledd andre punktum  Utvidet stønadsrett under  utdanning for visse grupper enslige forsørgere 

Undersøkelser har vist at særlig enkelte grupper enslige forsørgere har problemer med å fullføre påbegynt utdanning. Dette gjelder blant annet

• Enslig mor eller far med aleneomsorg for flere enn to barn
• Enslig mor eller far som fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år

For å gi disse gruppene større mulighet til å bli selvforsørget ved eget arbeid, kan det gis overgangsstønad under nødvendig og hensiktsmessig utdanning i inntil tre år (i stedet for to).

Bestemmelsen er et alternativ til § 15-8 andre ledd  første punktum og det som er sagt under omtalen av første punktum gjelder således tilsvarende for andre punktum.

§ 15-8 andre ledd tredje punktum - Forlenget stønadstid ut skoleåret

Stønad  etter § 15-8 første og andre ledd andre og tredje punktum  kan av ulike årsaker opphøre på et hvilket som helst tidspunkt i året. For en enslig mor eller far som er i utdanning, vil dette lett kunne medføre at retten til overgangsstønad opphører midt i et skoleår. For å forhindre at forsørgeren får problemer med å fullføre det aktuelle skoleåret, kan overgangsstønad gis til og med den måned skoleåret avsluttes.

Det er et vilkår for forlengelse av stønadstiden at den enslige moren eller faren er i nødvendig og hensiktsmessig utdanning. Denne vurderingen vil allerede foreligge i saken. Det vises til at overgangsstønad under utdanning bare gis dersom utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig, jf. § 15-6 første ledd bokstav c.

Det er lagt til grunn at stønad gitt etter § 15-8 første ledd kan forlenges dersom det ikke er aktuelt å utvide stønadstiden etter andre ledd . Forlengelse av stønadstiden etter første ledd  vil derfor i praksis være begrenset til tilfeller hvor stønadstiden utløper på grunn av barnets alder.

De aller fleste utdanninger følger det ordinære skoleåret med oppstart om høsten og med avslutning i løpet av våren kalenderåret etter. Ett skoleår regnes som ti måneder, noe som vil medføre at stønadstiden kan forlenges i inntil ni måneder. Ved ordinære utdanningsløp anses skoleåret for å vare fra og med september til og med juni året etter. Det vises i denne forbindelse til at vedkommende må ha påbegynt utdanningen innenfor stønadsperioden i § 15-8 første eller andre  ledd. Det er imidlertid uten betydning når utdanningen tar til eller avsluttes. Når det gjelder utdanninger som ikke følger det ordinære skoleåret eller er av lenger varighet enn ett skoleår, kan forlengelse også gis i inntil ni måneder. Når det gjelder utdanninger av kortere varighet enn et skoleår, kan forlengelse gis til og med den måned utdanningen avsluttes. Forlengelse kan imidlertid ikke gis ut over det tidspunktet hvor det avlegges eksamen eller avsluttende prøver for den del av utdanningen som ble påbegynt i hovedperioden i § 15-8 første og andre  ledd.

Eksempler:

• NN tar sykepleierutdanning. Det tredje skoleåret starter 15. august og avsluttes 16. juni året etter. Det  yngste barn fyller åtte år 5. august, slik at stønadstiden etter første/andre  ledd opphører 1. september. Vilkårene om forlengelse er ikke til stede, da stønadsretten falt bort i august  
• NN tar sykepleierutdanning. Det tredje skoleåret starter 15. august og avsluttes 16. juni året etter.. Yngste barn fyller åtte år 5. september slik at stønadstiden i første/andre  ledd opphører 1. oktober. Vilkårene om forlengelse er dermed til stede.  
• NN tar hovedfag i psykologi. Vedkommende har planer om å ta eksamen om våren 2017.  Stønadstiden etter første/andre  ledd opphører 1. oktober 2016. Forlengelse av stønadstiden kan gis frem til 1. juli 2017.

 NN tar førsteavdeling jus. Stønadstiden etter første/andre ledd  opphører 1. oktober . Vedkommende har planer om å ta eksamen til jul samme år  og vil fortsette på andreavdeling etter nyttår. Forlengelse av stønadstiden kan bare gis frem til jul. Dersom hun ikke skulle bestå eksamen kan stønad gis også i vårsemesteret.

Når det gjelder utdanninger som ikke følger det ordinære skoleåret, vil det forekomme tilfeller hvor utdanningsperioden avbrytes av en lenger ferie. Selv om forlengelse av stønadstiden forutsetter sammenhengende stønadsrett, må det kunne godtas at stønad gis etter et slikt avbrudd. Da lovens ordlyd forutsetter at stønad skal gis til og med den måned skoleåret avsluttes, er det lagt til grunn at forsørgeren ikke kan velge å motta overgangsstønad i avbruddsperioden i stedet for i perioder vedkommende faktisk er i utdanning. 

§ 15-8 tredje ledd  - Forlenget stønadstid når barnet krever særlig tilsyn

Bestemmelsen slår fast at overgangsstønad kan gis frem til barnet fyller 18 år når den enslige moren eller faren har et barn som er krever særlig tilsyn . Det vises også til § 15-5 andre ledd..

Det er uttalt i Ot.prp. nr. 8 (1996-97):

"I Velferdsmeldingen uttaler Regjeringen at en adgang til forlengelse bør videreføres ved at nye regler om aldersgrenser, stønadstid og aktivitetskrav ikke skal gjelde enslige forsørgere med særlig tilsynskrevende barn, funksjonshemmede/varig syke barn eller barn med store sosiale problemer.

Sosialkomiteens flertall understreker at det må være mulighet for forlenget tid med overgangsstønad der særlige forhold tilsier det. Det gjelder for eksempel der barnet er sterkt pleietrengende, funksjonshemmet/varig sykt eller med store sosiale problemer."

Bestemmelsen skal bare benyttes hvis forsørgeren ikke har rett til overgangsstønad etter andre bestemmelser i § 15-8. Det stilles ikke krav til sammenhengende stønadsrett.

Eksempler:

• Forsørgeren blir separert når barnet er fire år. Barnet er født multi-handikappet. Det skal likevel gis stønad etter § 15-8  første ledd ledd.
• Forsørgeren ble separert da barnet var 11 år. Som følge av en bilulykke tre år senere blir barnet handikappet. Stønad gis etter § 15-8 tredje  ledd.
• Forsørgeren ble separert da barnet var seks år og mottok stønad i to år etter § 15-8 første ledd  ledd. Da barnet er ti år får det en alvorlig varig sykdom. Stønad gis etter § 15-8 tredje ledd .

Det stilles strenge krav til årsakssammenheng mellom forsørgerens mulighet til selvforsørgelse og omsorgen for barn i disse tilfellene. Det er ikke tilstrekkelig at forsørgeren selv hevder at barnet er særlig tilsynskrevende. Dette må bekreftes. Det må fremgå av bekreftelsen i hvilken grad barnets tilsyns- og omsorgsbehov hindrer forsørgeren i å gå ut i arbeidslivet eller påvirker forsørgerens arbeidsmuligheter. Det er med andre ord tilsyn/omsorg ivaretatt av forsørgeren selv som danner grunnlag for stønad. Dersom behovet kan ivaretas ved tilsyn av andre enn forsørgeren, vil kravet til årsakssammenheng i utgangspunktet ikke være oppfylt. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende tilbud i hjemkommunen er kravet til årsakssammenheng likevel oppfylt. Det følger av § 15-8 tredje ledd at det må fremlegges dokumentasjon fra lege.

Departementet uttaler i  Prop. 115 L (2014-2015):

«Etter gjeldende praksis er det ved utvidet stønadstid på grunn av aleneomsorg for barn som krever særlig tilsyn, et vilkår om at det må være en årsakssammenheng mellom barnets tilstand og den enslige moren eller farens mulighet til å skjøtte et arbeid. Kravet om årsakssammenheng framgår ikke direkte av gjeldende § 15-6 syvende ledd, men av sammenhengen mellom første og syvende ledd. Departementet foreslår å tydeliggjøre vilkåret om årsakssammenheng i § 15-8 tredje ledd. Årsakssammenhengen må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle. Dersom omsorgen eller tilsynet kan ivaretas i ordinære tilsynsordninger, eventuelt med ekstra tilrettelegging, er ikke barnets tilstand til hinder for at forelderen er i arbeid. Det samme er tilfelle dersom omsorgen/tilsynet kan ivaretas i særskilte tilsynsordninger utenom de ordinære. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende tilbud i hjemkommunen, slik at forelderen er henvist til å pleie barnet selv, er kravet til årsakssammenheng for å forlenge stønadstiden oppfylt. Det samme gjelder når andre særskilte forhold ved barnets tilstand gjør det vanskelig for den enslige moren eller faren å ta et arbeid, for eksempel mye nattevåk, hyppige legebesøk, innleggelser på sykehus osv. Man kan legge vekt på barnets alder, slik at enslig mor eller far har mulighet til å ha barnet boende hjemme i de yngste årene. Barnets tilstand og krav til årsakssammenheng må vurderes med jevne mellomrom. Dette framgår av forslag til ny § 15-8 tredje ledd som presiserer at det er mulig å utvide stønadstiden inntil barnet fyller 18 år.»

Spesielt om vedtak og oppfølging av forvaltningssaken

Det følger av bestemmelsens ordlyd, at stønad kan gis inntil barnet fyller 18 år. Både barnets tilstand, omfang av tilsyn og andre forhold vil ofte endres over tid. Som det også fremgår av forarbeidene må barnets tilstand og kravet til årsakssammenheng vurderes med jevne mellomrom.  Som hovedregel bør derfor stønad gis for en periode på ett år om gangen. Forsørgeren må i vedtaket gjøres oppmerksom på at stønaden gis frem til et gitt tidspunkt og at fortsatt stønad ut over dette avhenger av at hun/han henvender seg til NAV med ny dokumentasjon/nytt krav (ikke nødvendigvis på fastsatt kravskjema). Det bør i denne forbindelse henvises til etterbetalingsreglene i § 22-13.

Det kan unntaksvis gis stønad for en lengre periode enn ett år, dersom det kan legges til grunn at barnets tilstand og tilsynsbehov, samt øvrige forhold som har betydning for stønad etter denne bestemmelsen vil være uforandret denne perioden. Det kan ikke gis stønad for mer enn tre år om gangen. Det må fremgå av vedtaket hvilke opplysninger/forhold som er lagt til grunn og presiseres at forsørgeren plikter å melde fra dersom disse endres. I tilfeller hvor det gis stønad i mer enn ett år, bør rutinen være slik at forsørgeren tilskrives i god tid før vedtaket utløper og orienteres om at fortsatt stønad avhenger av at hun/han henvender seg til NAV med ny dokumentasjon/nytt krav (ikke nødvendigvis på fastsatt kravskjema). Det kan bør også i denne forbindelse henvises til etterbetalingsreglene i § 22-13.

Da § 15-8 tredje ledd  ikke stiller noe krav til at den aktuelle tilstanden hos barnet skal være varig, se nedenfor, kan overgangsstønad også gis i kortere perioder.

Kravet om at barnet skal være særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer

Barnets fysiske eller psykiske tilstand må dokumenteres av lege. Det må bekreftes at det foreligger funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, og at det er sammenheng mellom dette og tilsyns-/omsorgsbehovet. Det må videre gis en beskrivelse av hva tilsynet/omsorgsbehovet i praksis innebærer. Hvilken diagnose barnet har er ikke avgjørende. Det er ikke nødvendig og heller ikke tilstrekkelig at det bekreftes at barnet har en bestemt diagnose. Det kan ikke overlates til NAV å vurdere hvilket tilsyns-/omsorgsbehov en diagnose innebærer. Forsørgerens egen oppfatning av behovet kan heller ikke tillegges vekt.

§ 15-8 tredje  ledd stiller ikke noe krav til at den aktuelle tilstanden hos barnet skal være varig.

Dersom forsørgeren har flere barn, kan det ikke legges vekt på at det er flere mindre problemer i en søskenflokk, selv om dette kan være belastende for forsørgeren. Minst ett av barna må være særlig tilsynskrevende som nevnt ovenfor. En helhetlig vurdering av søskenflokken og familiesituasjonen ligger utenfor lovens ordlyd.

Kravet om at det er tilsyn/omsorg ivaretatt av forsørgeren selv som gir grunnlag for stønad

Dersom tilsynet/omsorgen for barnet kan ivaretas i ordinære tilsynsordninger, eventuelt med ekstra tilrettelegging, så er ikke barnets tilstand til hinder for at forsørgeren er i arbeid. Det samme gjelder dersom tilsynet/omsorgen kan ivaretas i særskilte tilsynsordninger. Det vises imidlertid til det som er sagt under overskriften «Spesielt om tilfeller hvor barnet går på skole/har tilsynsordning» nedenfor. Bekreftelsen må derfor i tillegg til en vurdering av barnets tilstand inneholde en vurdering av om tilsynet/omsorgen må/bør ivaretas av forsørgeren selv. Tilsyn av barn kan i ytterste konsekvens alltid overlates til andre. Stønadsordningen til enslig mor eller far skal avhjelpe manglende bistand fra den andre av barnets foreldre. Enslige forsørgere bør derfor ikke i større grad enn det som er vanlig for andre foreldre måtte overlate tilsynet/omsorgen for barnet sitt til andre.

I tilfeller hvor det bekreftes at barnet er særlig tilsynskrevende, men ikke bekreftes at tilsynet/omsorgen må/bør ivaretas av forsørgeren selv, kan overgangsstønad bare gis dersom det ikke finnes tilfredsstillende tilsynstilbud i hjemkommunen. Det vil derfor være et vilkår for stønad at forsørgeren fremlegger en bekreftelse på at det ikke finnes et tilfredsstillende tilbud. Dersom det er bekreftet at barnet er særlig tilsynskrevende vil forsørgeren få stønad dersom det ikke finnes tilfredsstillende tilbud. I slike tilfeller kan stønad gis i påvente av at muligheten for tilsyn avklares. Det forutsettes at det dokumenteres at bruker har søkt eller på annen måte tatt skritt for å avklare muligheten for tilsyn.

Kravet til årsakssammenheng mellom forsørgerens mulighet til å forsørge seg selv og omsorgen for barnet

Det fremgår av § 15-8 tredje ledd at forsørgeren må fremlegge dokumentasjon på at hun/han er forhindret fra å arbeide som følge av barnets tilstand. Barnets behov for tilsyn og omsorg må være av en slik art at den påvirker forsørgerens arbeidsmuligheter. Ved denne vurderingen må det tas utgangspunkt i om barnets behov for tilsyn/omsorg er til hinder for forsørgerens mulighet for å ta arbeid i full stilling innenfor en normal arbeidsdag, normal arbeidsuke, med ordinære feriemuligheter og ordinær mulighet for fravær på grunn av sykt barn. Bekreftelsen må derfor omfatte hele døgnet, men spesielt i hvilken grad tilsyns-/omsorgsbehovet påvirker forsørgeren arbeidsmuligheter innenfor rammen av en vanlig arbeidsdag. Dersom barnet går på skole eller har en tilsynsordning, må det fremgå om barnet på grunn av sin tilstand stadig må være hjemme, må til behandling eller om forsørgeren må være tilgjengelig og i hvilken grad.

Dersom det på bakgrunn av legens beskrivelse må legges til grunn at forsørgeren er forhindret fra å kunne ta fulltids arbeid, kan overgangsstønad gis.

Spesielt om tilfeller hvor barnet går på skole/har tilsynsordning

Det vil ofte forekomme tilfeller hvor barnet går på skole eller har en tilsynsordning og i utgangspunktet er borte fra hjemmet i den ordinære arbeidstiden. I slike tilfeller må forsørgeren anses å være forhindret fra å ta arbeid dersom det er bekreftet at barnet stadig må være hjemme, at forsørgeren må være tilgjengelig og stadig blir tilkalt eller at barnet stadig må til behandling mv. Dersom slike forhold har en frekvens som gjør at forsørgeren vanskelig kan ta arbeid innenfor normale vilkår, må kravet til årsakssammenheng anses oppfylt.

Forsørgeren må også anses for å være forhindret fra å ta arbeid dersom barnet krever så mye tilsyn/omsorg ellers i døgnet at det ikke med rimelighet kan forventes at forsørgeren skal være i full jobb og dermed i realiteten være dobbeltarbeidende.

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren på bakgrunn av beskrivelsen kan ha tilgjengelig tid til å arbeide deltid. Som nevnt ovenfor må utgangspunktet være om forsørgeren kan ta arbeid innenfor en normal arbeidsdag. Deltidsarbeid alene vil ikke gi grunnlag for selvforsørgelse, spesielt ikke hvis vedkommende faktisk ikke har/får en deltidsjobb. Dersom forsørgeren faktisk er i arbeid, blir stønaden redusert, jf. nedenfor. Dersom forsørgeren ikke er i arbeid, er det ingen hjemmel for å avslå eller redusere stønaden med utgangspunkt i at omsorgen for barnet gir mulighet for deltidsarbeid.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren er i utdanning eller arbeid

Dersom de nødvendige bekreftelser foreligger, kan overgangsstønad (eventuelt redusert) gis selv om forsørgeren er eller begynner i utdanning eller arbeid. Det legges til grunn at utdanning (også på full tid) lettere kan kombineres med omsorg for barn. Ved arbeid må det legges til grunn at det aktuelle ansettelsesforholdet er av en slik art at det lar seg kombinere med omsorgen for barnet. Dette behøver ikke å bety at omsorgen for barnet ikke påvirker forsørgerens arbeidsmuligheter generelt.

Selv om det ikke er særlig aktuelt, må ovennevnte i utgangspunktet også gjelde dersom det skulle forekomme tilfeller hvor forsørgeren arbeider full tid, men har så lav inntekt at det kommer overgangsstønad til utbetaling. Det vil være vanskelig å trekke en grense ved en lavere stillingsandel eller ved ulike typer arbeidsforhold. Det kan derfor gis redusert overgangsstønad også i slike tilfeller. 100 % stilling kan synes uforenlig med intensjonen bak bestemmelsen i § 15-6 syvende ledd, men også her må det legges til grunn at det aktuelle arbeidsforholdet lar seg kombinere med omsorgen for barnet. Det vises til tilsvarende fortolkning i § 15-8 fjerde  ledd.

Dersom beskrivelsen av tilsyns-/omsorgsbehovet fremstår som uforenlig med forsørgerens utdannings-/arbeidsforhold, vil det være naturlig å ta saken opp til ny vurdering med tanke på om forsørgeren (fortsatt) har rett til overgangsstønad. Det vises også til at barnet nødvendigvis må ha en tilsynsordning i slike tilfeller og at overgangsstønad da bare kan gis dersom forsørgeren likevel må anses å være forhindret fra å ta arbeid, jf. ovenfor.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren selv er syk

Det kan gis overgangsstønad etter § 15-8 tredje ledd  i tilfeller hvor også forsørgeren er syk. Tilsvarende som ved omsorg for små barn i § 15-5 første ledd  er det her aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn som gir grunnlag for stønad. Det må derfor ses bort fra at forsørgeren på grunn av egen sykdom likevel ikke kan ta arbeid. Dersom vedkommende mottar stønad på grunn av sykdom, vil overgangsstønaden bli redusert, jf. §§ 15-9 og 15-13.

 § 15-8 fjerde ledd  - Forlenget stønadstid ved forbigående sykdom

Bestemmelsen slår fast at det i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan gis overgangsstønad i inntil to år dersom  dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid.

Som det fremgår av § 15-5 kan det gjøres unntak fra hovedregelen om barnets alder i forbindelse med forlengelse av stønadstiden i § 15-8 fjerde ledd. Overgangsstønad kan dermed i praksis gis inntil barnet fyller ti år, begrenset av varigheten på sykdommen.

Bestemmelsen kan bare benyttes i direkte tilknytning til en allerede løpende stønadsperiode, slik at det blir en sammenhengende stønadsrett. Det må ved denne vurderingen legges til grunn de samme betraktninger som når det gjelder kravet til direkte tilknytning  i § 15-8 femte ledd , se omtale nedenfor .. Bestemmelsen kan bare benyttes hvis forsørgeren ikke har rett til overgangsstønad etter andre bestemmelser i § 15-8.

Retten til forlengelse av overgangsstønad på grunn av barns sykdom er ikke bare knyttet til yngste barn. Perioden med overgangsstønad kan også forlenges på grunn av sykdom hos eldre barn så lenge de er under ti år og overgangsstønaden allerede er innvilget.

Forbigående sykdom hos barn og forsørgeren må dokumenteres av lege.

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt om dette:

"Kortvarige sykdomsperioder, som for eksempel ved influensa skal ikke gi grunnlag for forlenget tid med overgangsstønad. I slike tilfeller er vanligvis ikke sykdommen til hinder for at forsørgeren kan ta seg arbeid.

At sykdommen er "forbigående", innebærer i trygderettslig forstand at den vanligvis ikke bør vare mer enn to år. Deretter vil mer naturlige trygdeytelser være attføringspenger, rehabiliteringspenger eller eventuelt uførepensjon for forsørgeren.............. For barnet vil hjelpestønad - eventuelt forhøyet hjelpestønad - være et aktuelt alternativ.

Prinsipielt sett bør ikke sykdom gjøres til et selvstendig grunnlag for å få overgangsstønad. Det vil for øvrig være komplisert å administrere en særordning med overgangsstønad ved forbigående sykdom som ikke er knyttet til en løpende stønadsperiode. Vilkårene for rett til overgangsstønad måtte i så fall vurderes ved siden av om det foreligger en forbigående sykdom."

Eksempler:

• Forsørgeren har ett barn på fire år. Hun er tilmeldt NAV  som reell arbeidssøker. Vedkommende har hatt stønad i to år. Forsørgeren blir midlertidig syk og må avbryte tilmeldingen. Stønad gis fortsatt etter § 15-8 første  ledd, jf. § 15-6 femte ledd. Når hovedperioden går ut, vurderes det om stønad kan gis etter § 15-8 fjerde ledd.
• Forsørgeren har ett barn på tre år. Hun mottar stønad etter § 15-8  andre ledd i forbindelse med første året av i alt fireårig utdanning. Forsørgeren blir midlertidig syk og må avbryte utdanningen. Forlengelse kan gis etter § 15-8 fjerde ledd

Kravet om å være forhindret fra å være i arbeid / forsørgeren har inntekt.

Lovens ordlyd og forarbeidene tilsier at forlengelse bare kan gis dersom den enslige moren eller faren har arbeid eller er forhindret fra å ta arbeid som planlagt. Lovens ordlyd eller forarbeidene gir ikke noe entydig svar på om forlengelse skal gis i tilfeller hvor forsørgeren har arbeidsinntekt eller mottar ytelser etter folketrygdens sykdomskapitler.

Ut fra administrative hensyn og med utgangspunkt i at formålet med bestemmelsen er å sikre inntekt ved forbigående sykdom, er det lagt til grunn at forlengelse skal gis uavhengig av aktuelt arbeidsforhold eller hvilke planer/muligheter vedkommende har med hensyn til å ta arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. Forlengelse skal videre gis uavhengig av hvilken inntekt vedkommende har – såfremt det på forlengelsestidspunktet utbetales full eller redusert/samordnet overgangsstønad.

Lovens ordlyd "hindrer forsørgeren i å være i arbeid" må imidlertid få betydning når det gjelder sykdommens art og omfang. Forlengelse kan derfor bare gis dersom det er dokumentert at sykdommen er midlertidig, jf. ovenfor og av en slik art at den er eller ville ha vært til hinder for arbeid.

Eksempel:

• Forsørgeren har ett barn på seks år. Hun har en 100 % stilling. Ved hovedperiodens utløp har hun vært sykmeldt i ett halvt år. Hun mottar redusert overgangsstønad på grunn av lav inntekt. Det er dokumentert at sykdommen er forbigående. Stønad kan gis etter § 15-6 sjette ledd.
• Forsørgeren har ett barn på seks år. Hun har i hele hovedperioden mottatt 100 % uførepensjon fra folketrygden. Ytelsene har vært noe lavere enn overgangsstønaden, slik at hun har mottatt redusert overgangsstønad med hjemmel i §15-6 femte  ledd. Ved hovedperiodens utløp blir barnet forbigående sykt. Stønad kan gis etter § 15-8 fjerde  ledd.

§ 15-8 femte ledd  Forlenget stønadstid i påvente av skolestart, arbeid eller barnetilsyn

Stønadstiden kan forlenges i inntil seks måneder i påvente av skolestart, arbeid, barnetilsyn eller hvis forsørgeren er registrert som reell arbeidssøker. Stønadstiden kan også forlenges i inntil seks måneder i påvente av deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. De øvrige vilkårene for forlengelse må være oppfylt.

Som det fremgår av § 15-5 kan det gjøres unntak fra hovedregelen om barnets alder i forbindelse med forlengelse av stønadstiden i § 15-8 femte ledd. Overgangsstønad kan dermed i praksis gis ut over barnets fylte åtte år. 

Stønad i påvente av skolestart og arbeid kan bare gis dersom det foreligger et konkret tilbud om arbeid eller tilsagn om skoleplass. Tilsvarende forutsettes det at stønad i påvente av deltagelse i kvalifiseringsprogrammet er avklart før retten til overgangsstønad etter § 15-8 første, eventuelt  andre  faller bort og at oppstart vil skje innen seks måneder.

Det er tilstrekkelig at arbeidet eller utdanningen utgjør minst halvparten av full tid. Det er også tilstrekkelig at vedkommende står tilmeldt NAV  som reell arbeidssøker til 50 prosent  stilling. Det vises til at det ellers er tilstrekkelig med 50 prosent aktivitet for å oppfylle aktivitetskravet.

Den forlengede stønadsperioden kan bare gis i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode etter § 15-8 første og andre  ledd og ikke som en separat stønadsperiode. Se omtale nedenfor. Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt:

"Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis adgang til å forlenge stønadstiden i slike situasjoner, som omtales nærmere nedenfor.

En del enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn fra barnet blir født eller fra kort tid etter fødselen, vil ellers kunne få problemer når stønadstiden på tre år utløper dersom de ikke tar eller trenger utdanning, ikke har et arbeidsforhold å gjenoppta og heller ikke får arbeid umiddelbart. Departementet foreslår derfor at enslige forsørgere gis mulighet til overgangsstønad i opptil seks ekstra måneder når vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker fra det tidspunkt barnet fyller tre år. Forslaget innebærer at de som er enslige fra barnet ble født, kan få seks måneders ekstra stønadstid fra barnet fyller tre år.

Når det gjelder stønadsmottakere som har fått et konkret tilbud om arbeid, men hvor stønadstiden utløper før arbeidet kan tiltres, foreslås likeledes at det gis mulighet for opptil seks måneders ekstra stønadstid i påvente av at vedkommende kan tiltre arbeidet.

Etter endt utdanning kan den samlede stønadstiden (den ordinære stønadstiden på tre år og den forlengede stønadstiden på to år) være brukt opp. For at stønadsmottakeren ikke skal miste familiens inntektsgrunnlag i overgangsperioden mellom endt utdanning og inntektsgivende arbeid, kan det også være hensiktsmessig å forlenge stønadstiden noe, slik at vedkommende gis rimelig tid til å finne passende arbeid. Departementet foreslår derfor at stønadstiden også kan forlenges med opptil seks måneder etter endt utdanning når vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

For stønadsmottakere som trenger utdanning (nødvendig utdanning) og som har fått tilsagn om skoleplass, foreslås likeledes at stønadstiden kan forlenges i opptil seks måneder i påvente av skolestart. Det foreslås at utdanningen må være nødvendig og kunne gi rett til utdanningsstønad........

I enkelte tilfelle må man regne med at arbeid og skolegang må utsettes i påvente av barnetilsyn. Trygdeetaten skal imidlertid på et tidlig tidspunkt i stønadsperioden informere om aktivitetskravene og mulighetene for barnetilsyn og stønad til det ................. Som regel bør derfor barnetilsynsordninger være etablert i god tid før den ordinære stønadstiden utløper. Når stønadsmottakeren har fått to ekstra stønadsår på grunn av nødvendig utdanning, vil det vanligvis allerede være etablert en ordning med barnetilsyn. Dersom stønadstiden er brukt opp og forsørgeren likevel ikke har klart å skaffe barnetilsyn, foreslår departementet at det skal være mulig å forlenge stønadstiden med opptil seks måneder også i påvente av barnetilsyn."

Det fremkommer videre i forarbeidene at forlenget stønadstid bare kan gis etter en særskilt vurdering, og at det spesielle forholdet som tilsier behov for forlengelse må dokumenteres.

Forlengelsen av stønadsperioden kan bare gis en gang. Hvis forsørgeren har fått forlenget stønadstiden med seks måneder etter de tre første årene, jf. § 15-8 første ledd , kan det ikke gis forlenget stønadstid også etter  utdanning, jf. § 15-8 andre  ledd. Siden loven bruker uttrykket "opptil" er bestemmelsen forstått slik at dette gjelder selv om stønadstiden bare er forlenget med f.eks. tre måneder.

Spesielt om kravet til «direkte tilknytning»

Forlenget tid med overgangsstønad kan i henhold til forarbeidene bare gis i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode og ikke som en separat stønadsperiode. Kravet om direkte tilknytning anses oppfylt dersom vilkåret for forlengelse senest er oppfylt i løpet av måneden etter den kalendermåneden den ordinære stønadsperioden utløper. Trygderetten har i saker hvor det har vært aktuelt å forlenge stønaden på grunn av tilmelding som reell arbeidssøker (blant annet i ankesak 03/02720) lagt til grunn at stønad kan gis selv om forsørgeren melder seg som reell arbeidssøker i måneden etter den kalendermåneden den ordinære stønadsperioden løper ut. Tilsvarende må gjelde forlengelse i påvente av arbeid, skolestart og barnetilsynsordning. Forlengelsen skal allikevel ses i sammenheng med den ordinære stønadsperioden og tilfellet anses som et løpende stønadstilfelle, slik at stønaden utbetales uten opphold.  

Spesielt om stønad når forsørgeren har meldt seg som reell arbeidssøker

Det fremgår av det ovenstående at stønad i påvente av arbeid når vedkommende står tilmeldt NAV bare kan gis dersom forsørgeren kan godkjennes som reell arbeidssøker.

Dersom stønadsmottakeren allerede er tilmeldt NAV på deltid eller er i en deltidsjobb, og melder seg til NAV som reell arbeidssøker på fulltid, kan det ikke gis stønad etter § 15-8 femte ledd . Det vises til at det ellers er tilstrekkelig med 50 prosent aktivitet for å oppfylle aktivitetskravet.

Forlengelse av stønadstiden etter femte  ledd skal bare gis i særlige tilfeller. I motsetning til i saker som kommer inn under § 15-6 er det derfor lagt til grunn at overgangsstønad ikke kan gis før det er klart at forsørgeren er reell arbeidssøker.

Dersom forsørgeren er reell arbeidssøker og stønaden iverksettes, skal saken følges opp på samme måte som i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-6  første ledd bokstav b. Se kommentarene til § 15-6. Det er lagt til grunn at det også i disse tilfellene kan utbetales stønad i den måneden forsørgeren varsles om at vedkommende ikke lenger er registrert som aktiv arbeidssøker. Det er videre lagt til grunn at det må godtas at forsørgeren takker nei til tilbud om arbeid/tiltak dersom vedkommende var forhindret fra å ta i mot tilbudet på grunn av sykdom eller manglende barnetilsynsordning. Hensikten bak bestemmelsene i femte  ledd tilsier imidlertid at det bør stilles strenge krav til forsørgeren. Det er derfor lagt til grunn at stønaden ikke kan iverksettes igjen dersom den har vært stanset etter inaktiv periode. Stønaden skal videre stanses (ikke bare midlertidig) dersom forsørgeren takker nei til tilbud fra NAV uten at dette skyldes forhold som nevnt ovenfor. Vilkårene for forlengelse anses da ikke lenger oppfylt.

"De første seks månedene"

Dersom forsørgeren  har vært tilmeldt NAV sammenhengende seks måneder eller mer ved hovedperiodens utløp, kan det ikke gis stønad etter femte  ledd.. Dersom forsørgeren  har vært tilmeldt NAV sammenhengende mindre enn seks måneder ved hovedperiodens utløp, blir forlengelsen etter dette leddet tilsvarende forkortet.

Dersom forsørgeren  tidligere har vært tilmeldt NAV, men har hatt "gyldig" opphold fra tilmeldingen, for eksempel på grunn av arbeid eller utdanning, skal ikke denne tilmeldingen medtas i vurderingen.

§ 15-8 sjette ledd  - Forskriftshjemmel

Det er gitt hjemmel for forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften 6.