Rundskriv

§ 15-6 Plikt til yrkesrettet aktivitet.

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet , Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret

Sist endret 30.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser, jf. overskriften:

§ 15-6 Første ledd bokstav a – Arbeid, underoverskrift "Spesielt om oppfølging av stønadssaken i tilfeller hvor forsørgeren er i arbeid"

Aktuelle forskrifter

Med hjemmel i paragrafens sjette ledd, kan departementet gi forskrifter om hvilken utdanning som kan godkjennes og om kravet om å være reell arbeidssøker. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften § 4 og 5.

Generelt

§ 15-6 gir regler om i hvilke tilfeller det skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet for at forsørgeren skal ha rett til overgangsstønad.

Innføring av krav om yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad fra 1. januar 1998

I Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttales følgende:

“I Velferdsmeldingen uttales at enslige forsørgere, som andre med mindreårige barn, i utgangspunktet bør kunne forsørge seg selv ved eget arbeid når hensynet til barnet gjør det mulig. Regjeringen går inn for å etablere stønadsordninger som stimulerer til og legger til rette for selvforsørging etter en overgangsperiode.

Opplegget innebærer at det normalt skal være et vilkår for rett til overgangsstønad at forsørgeren enten er i arbeid, gjenopptar et etablert arbeidsforhold eller er arbeidssøker etter at det yngste barnet har fylt tre år. Enslige forsørgere under utdanning bør også ha rett til overgangsstønad. Etter Regjeringens syn må arbeidet utgjøre minst halvparten av full tid.

En enslig forsørger som ikke har arbeid eller tar utdanning, skal etter Regjeringens opplegg stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker for å få rett til overgangsstønad. Forsørgeren skal ha plikt til å ta tilgjengelig arbeid eller tilbud om arbeidsmarkedstiltak som det ikke er rimelig grunn til å avslå. ...”

Sosial- og helsedepartementet uttalte følgende om dette i proposisjonen:

“For å styrke enslige forsørgeres muligheter for selvforsørging, foreslår departementet at det etter en overgangsperiode når barna er små, stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å få rett til folketrygdens overgangsstønad. Forsørgeren skal enten være i arbeid, stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker eller ta utdanning.

Departementet foreslår at det stilles et slikt krav når det yngste barnet har fylt tre år ...”

Når det gjelder unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet uttalte departementet:

“Departementet foreslår likevel at aktivitetskravet ikke skal gjelde når stønadsperioden må forlenges fordi barnet trenger særlig tilsyn, eller når det gis overgangsstønad på grunn av forbigående sykdom hos forsørgeren eller barnet, ...”

“Departementet foreslår at det skal kunne gis overgangsstønad til en enslig forsørger med barn over tre år som ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning når dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Dette skal anses som en rimelig grunn for unntak, slik at overgangsstønaden ikke stanses ...”

I Ot.prp. nr. 24 (1997-98) uttalte departementet videre:

“Når det yngste barnet har fylt tre år er det et vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige moren eller faren oppfyller aktivitetskravet. Et slikt krav er rimelig for friske mennesker, men kan være umulig å oppfylle ved sykdom hos forsørgeren eller barnet. Departementet foreslår derfor at det i siste ledd gjøres unntak fra aktivitetskravet i slike tilfeller.”

Endring i kravet om yrkesrettet aktivitet fra 1. januar 2012

Fra 1. januar 2012 ble tidligere § 15-8 endret slik at kravet til yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad inntrer allerede når det yngste barnet fyller ett år.

I Ot.prp. nr. 7 L (2011–2012) uttales følgende:

”Stønader til einsleg mor eller far i folketrygdlova kapittel 15 har eit tosidig formål, å sikre inntekta til aleineforeldre og gi mellombels hjelp til sjølvhjelp slik at stønadsmottakaren kan bli i stand til å forsørgje seg sjølv ved eige arbeid………

Etter folketrygdlova § 15-8 må den einslege forsørgjaren vere i yrkesretta aktivitet frå det yngste barnet har fylt tre år for å få rett til overgangsstønad. Krava til aktivitet er oppfylte dersom forsørgjaren er under utdanning som tilsvarer minst halvparten av utdanning på full tid, er i arbeid tilsvarande minst halvparten av full tid eller står tilmeld Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøkjar. Kravet til aktivitet er også oppfylt dersom den einslege forsørgjaren etablerar eigen verksemd eller er brukarkontakt for eit nettverk av andre mottakarar av overgangsstønad. Det er mogleg å gjere unntak frå aktivitetskravet ved sjukdom hos forsørgjaren eller barnet.

Departementet foreslår her at aktivitetskravet blir ytterlegare skjerpa og at det skal gjelde frå barnet fyller eitt år.”

Departementet uttalte videre:

”Ved lovendringane frå 1998 blei det vist til fleire nye tiltak som letta tilhøvet for småbarnsforeldre, mellom anna auka barnehagedekning, lengre svangerskapspermisjon og tidskontoordning. I åra etter dette er perioden med foreldrepengar forlenga ytterlegare, og barnehagedekninga er god. Departementet meiner derfor det no er grunn til å endre krava til aktivitet for å komme ut i arbeidslivet………………….

Departementet meiner at einslege foreldre framleis skal ha rett til overgangsstønad i det første leveåret til barnet utan krav til aktivitet utanfor heimen, likt med yrkesaktive foreldre som er i lønna fødselspermisjon. Den samla stønadsperioden er heller ikkje foreslått endra………

Departementet foreslår at omfanget av aktiviteten skal vere på gjeldande nivå, det vil seie minst halv tid av vanleg full stilling eller minst halvparten av vanlege fulltidsstudiar, eller gjennom å melde seg som arbeidssøkjar hos Arbeids- og velferdsetaten. ………Departementet gjer merksam på at regelverket inneheld unntak frå aktivitetskravet dersom forelderen ikkje lykkast med å få tak i tilfredsstillande tilsyn til barnet.”

Endringer i kravet om yrkesrettet aktivitet fra 1. januar 2016

Fra 1. januar 2016, blir kravet til yrkesrettet aktivitet i det vesentlige videreført. Endringene består i at det er lovfestet at NAV har ansvar for å følge opp den enslige moren eller faren og sette i verk tiltak der det er behov for det. Det er videre innført et generelt krav om at utdanning som vilkår for overgangsstønad og utgiftsdekning må være nødvendig og hensiktsmessig for at den enslige moren eller faren skal kunne få eller beholde et arbeid. Kravet om yrkesrettet aktivitet må også ses i sammenheng med at det er innført regler om at stønadene etter folketrygdloven kapittel 15 faller bort i en måned ved brudd på aktivitetsplikten (se rundskriv til § 15-12).

§ 15-6 Første ledd - Yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad/barnets alder

Generelt

Med yrkesrettet aktivitet menes nødvendig og hensiktsmessig utdanning, arbeid eller å være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det stilles krav om aktivitet tilsvarende minst halv tid. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å være i arbeid og utdanning som til sammen utgjør halv tid. Det vises til lovens ordlyd “enten - eller”. Den som ikke er i arbeid i minst halv tid eller under utdanning i minst halv tid, må stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Aktivitetskravet vil videre være oppfylt dersom forsørgeren etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd.

Fra 2013 er det kommunale tiltaket Jobbsjansen innført. Målet er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, blant annet hjemmeværende innvandrerkvinner med overgangsstønad. Arbeidsdepartementet besluttet at de som deltar i Jobbsjansen skal anses å fylle aktivitetskravet i folketrygdloven § 15-8 slik den lød frem til 1. januar 2016. Departementet har da forutsatt at deltakelsen i Jobbsjansen er helårlig og på full tid. Enslig mor eller far som deltar i Jobbsjansen skal også anses å fylle aktivitetskravet i § 15-6.

Så lenge barnet er under ett år stilles det ikke krav til aktivitet. Dersom det yngste barnet har fylt ett år stilles det imidlertid krav om yrkesrettet aktivitet for at overgangsstønad skal kunne gis.

Selv om det er en forutsetning for rett til stønad at kravet til yrkesrettet aktivitet er oppfylt, er det i samråd med Sosial- og helsedepartementet lagt til grunn at det i “startfasen” kan innfortolkes et visst slingringsmonn knyttet til at det vil kunne ta noe tid før planlagt aktivitet er i gang. Denne fortolkningen må ikke forveksles med reglene i § 15-8 femte ledd om forlenget stønadstid i påvente av skolestart, arbeid mv. Et visst slingringsmonn vil være aktuelt i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-8 første ledd og det yngste barnet fyller ett år i løpet av stønadstiden, eller tilfeller hvor vedkommende blir enslig forsørger etter at det yngste barnet har fylt ett år. Det anses ikke hensiktsmessig å kreve at forsørgeren skal påbegynne en annen aktivitet i en kortere periode. De samme hensyn kan gjøre seg gjeldende i tilfeller hvor forsørgeren veksler mellom ulike aktiviteter og får et “uforskyldt” opphold mellom disse. Det vises til kommentarene til de enkelte punktene nedenfor.

§ 15-6 Første ledd bokstav a - Arbeid

Kravet til yrkesrettet aktivitet er oppfylt dersom forsørgeren er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, sett i forhold til hva som regnes som full tid i vedkommende yrke. Det forutsettes at arbeidet er lønnet etter tariff eller sedvane. Det er derfor ikke tilstrekkelig at vedkommende faktisk er i arbeid dersom arbeidet gir unormalt liten eller ingen inntekt. Dersom forsørgeren har praksisplass eller lærlingkontrakt uten rett til lønn, kan det gjøres unntak fra kravet om at arbeidet skal være lønnet etter tariff eller sedvane. Det samme gjelder dersom forsørgeren er selvstendig næringsdrivende.

Dersom forsørgeren er i arbeid i under 50 prosent stilling, er ikke aktivitetskravet oppfylt. Vedkommende må da i tillegg enten være i nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst halv tid, jf. det som er sagt ovenfor under bokstav c eller stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det vises til det som er sagt nedenfor under bokstav b.

NAV legger i utgangspunktet den formelle stillingsprosenten til grunn i saksbehandlingen, og den må være minst 50 prosent.

Dersom forsørgerens formelle stillingsprosent er mindre enn 50 prosent, men det dokumenteres at ekstravakter medfører en reell stillingsandel på 50 prosent, legges dette til grunn. Forsørgeren bør dokumentere at hun/han har arbeidet mer enn 50 prosent tilbake i tid, samt få det bekreftet fra arbeidsgiver at hun/han fortsatt vil kunne arbeide i mer enn 50 prosent fremover.

Dersom den formelle stillingsprosenten er mindre enn 50 prosent, men lønnen på grunn av diverse tillegg (natt, helg, osv.) gir mer utbetalt enn en 50 prosent stilling, fyller ikke forsørgeren aktivitetskravet, størrelsen på lønnen er uten betydning.

Dersom forsørgeren jobber variert og ikke har fast stillingsprosent på minimum 50 prosent, skal ikke NAV legge en gjennomsnittsberegning til grunn for å avgjøre om kravet til aktivitet ved arbeid er oppfylt. Forsørgeren kan anses for å fylle vilkårene de månedene hun/han arbeider minst 50 prosent. I de periodene forsørgeren ikke fyller vilkåret om minst 50 prosent arbeid må hun/han stå tilmeldt som reell arbeidssøker. NAV-kontoret må stille krav om at forsørgeren er i aktiv søkeprosess slik at hun/han får en mer stabil arbeidssituasjon.

Eksempel:

Mor arbeider som vikar og blir tilkalt etter behov. Hun søker overgangsstønad og må fylle kravet om yrkesrettet aktivitet. Gjennom siste halvår har hun arbeidet alt fra 25 prosent til 100 prosent. Ved en gjennomsnittsberegning har hun vært i arbeid 50 prosent per måned. Hun fyller kun vilkåret til aktivitet ved arbeid de månedene hun har arbeidet minst 50 prosent.

NAV Forvaltning vurderer og avgjør om bruker er i 50 prosent arbeid.

Det vil kunne være grunnlag for å tilstå overgangsstønad dersom forsørgeren skal begynne i arbeid innen kort tid. Det vises til det som er sagt innledningsvis til første ledd . Overgangsstønad kan tilstås i inntil tre måneder dersom det dokumenteres at vedkommende skal begynne i arbeid innen den tid. Det forutsettes at kravet til yrkesrettet aktivitet blir oppfylt ved dette arbeidsforholdet. Det må opprettes en oppfølgingsoppgave i Gosys og det må bekreftes at vedkommende faktisk har begynt i arbeidet.

Eksempel:

Forsørgeren blir separert i november. Det bekreftes at vedkommende har fått arbeid som sekretær fra 15. januar. Overgangsstønad kan da tilstås fra 1. desember.

Spesielt om oppfølging av stønadssaken i tilfeller hvor forsørgeren er i arbeid

[Endret 6/16]

NAV Forvaltning skal fatte vedtak hvor det fremgår at vilkåret for overgangsstønad er oppfylt fordi forsørgeren er i arbeid. Dersom forsørgeren mottar stønad til barnetilsyn, vil det være naturlig å følge opp overgangsstønadssaken i forbindelse med årlig krav om stønad til barnetilsyn. Det vil da fremgå om forsørgeren fortsatt er i arbeid og hvilken inntekt vedkommende har. Dette vil igjen kunne gi informasjon om kravet til yrkesrettet aktivitet på grunn av arbeid fortsatt er oppfylt og om overgangsstønaden utbetales med riktig beløp. Dersom det i forbindelse med krav om stønad til barnetilsyn ikke kan konstateres at vilkårene for overgangsstønad fortsatt er oppfylt, må forsørgeren kontaktes.

I saker hvor forsørgeren ikke mottar stønad til barnetilsyn, må det dokumenteres arbeidsforhold og inntektsforhold minst en gang i året. NAV skal som hovedregel benytte lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt. For selvstendig næringsdrivende må det innhentes skatteoppgjør eller eventuelle næringsoppgaver, da denne gruppen ikke er rapporteringspliktig via A-meldingen.

Dersom lønnsinntekt som fremkommer av A-inntekt avviker fra andre opplysninger NAV har mottatt i saken, må det innhentes ytterligere opplysninger og dokumentasjon. Inntekten kontrolleres ved at forsørgeren sender inn lønnslipper for de siste tre månedene, evt. for en lenger periode.

Det er ikke nødvendig å fatte nytt vedtak om overgangsstønad med mindre det er endringer i arbeidsforholdet eller endringer i inntekten som får betydning for overgangsstønadens størrelse. Dersom det ikke fattes nytt vedtak, må det dokumenteres i Gosys at vilkårene for overgangsstønad fortsatt er oppfylt. Dersom det innhentes opplysninger fra forsørgeren skal vedkommende informeres om at NAV kun fatter nytt vedtak om overgangsstønad dersom det er endringer i forhold til tidligere vedtak.

§ 15-6 Første ledd bokstav b – Tilmeldt NAV som reell arbeidssøker

Enslig mor eller far som ikke fyller vilkåret om yrkesrettet aktivitet på grunn av arbeid eller utdanning, må som hovedregel stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å kunne motta overgangsstønad.

Det er også i disse tilfeller lagt til grunn at NAV Forvaltning kan sette i gang overgangsstønaden i påvente av at aktivitetskravet oppfylles. Det må opprettes en oppfølgingsoppgave med kort frist. Stønad skal som nevnt under kommentarene til § 15-6 første ledd bokstav a og c kunne gis i inntil tre måneder dersom forsørgeren skal begynne i arbeid eller utdanning innen denne tid. Dette er begrunnet med at forsørgeren i disse tilfellene har et konkret tilbud hvor oppstartdato er kjent. Det anses ikke hensiktsmessig at vedkommende skal måtte stå tilmeldt NAV dersom det er mindre enn tre måneder før kravet om yrkesrettet aktivitet allikevel vil være oppfylt. Dersom kravet til yrkesrettet aktivitet skal oppfylles ved at forsørgeren er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, kan det imidlertid ikke uten videre gis stønad i tre måneder. Forsørgeren skal melde seg som reell arbeidssøker så snart det er mulig for vedkommende å ta imot tilbud som forutsatt. Dette må vurderes i den enkelte sak, med utgangspunkt i forsørgerens situasjon. Overgangsstønad kan aldri gis i mer enn tre måneder.

Det er viktig å være oppmerksom på at retningslinjene nedenfor ikke gjelder dersom den enslige moren eller faren ønsker å stå tilmeldt som arbeidssøker uten at dette er et vilkår for rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15.

Reell arbeidssøker

Selv om det ikke er henvist til reglene i folketrygdloven kapittel 4 i § 15-6 første ledd bokstav b, skal innholdet i begrepet reell arbeidssøker følge den etablerte forståelsen i dagpengeregleverket. Som reell arbeidssøker må forsørgeren sende meldekort, se kommentarene til § 15-6 tredje ledd. Departementet uttalte i Prop. 115 L følgende:

«Innholdet i begrepet reell arbeidssøker skal, som tidligere, følge den etablerte forståelsen av begrepet som er utviklet i dagpengeregelverket. Det vil si at den enslige moren eller faren må være arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Den enslige moren eller faren må også være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak. Som følge av at vedkommende er alene om omsorgen for små barn, stilles det ikke krav om at han eller hun må flytte eller pendle for å ta tilbudt arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Gjeldende regler om meldeplikt for stønadsmottakere som har meldt seg som reelle arbeidssøkere, videreføres. For å tydeliggjøre meldeplikten, foreslår departementet å ta disse reglene direkte inn i § 15-6 tredje ledd.»

Det er fastsatt forskrift med nærmere regler for når en enslig mor eller far skal anses å være reell arbeidssøker, se forskrift om stønad til enslig mor eller far § 4. [MA3] Forskriften tar utgangspunkt i de krav som gjelder for «lokale arbeidssøkere» i dagpengeregelverket. I tillegg er det tatt hensyn til at 50 prosent aktivitet er tilstrekkelig og at forsørgeren kan reservere seg mot kvelds-, natt-, og helgearbeid.

En enslig mor eller far som må stå tilmeldt NAV for å få rett til overgangsstønad , må fylle ut skjema «Skjema for deg som er arbeidssøker og søker om overgangsstønad» (NAV 15-08.01) Dette gjelder selv om vedkommende allerede er registrert som arbeidssøker. Dersom vedkommende ikke allerede er registrert som arbeidssøker, må hun/han registrere seg på NAV.no (eventuelt få hjelp fra NAV-kontoret til dette).

NAV-kontoret skal følge opp selvregistreringen på vanlig måte uavhengig av om bruker er reell arbeidssøker eller ikke.

NAV Forvaltning skal på bakgrunn av opplysningene i skjema NAV 15-08.01 vurdere om den enslige moren eller faren kan anses som reell arbeidssøker etter forskriften § 4. Forsørgeren må kunne tiltre arbeidet innen en uke.

Dersom den enslige moren eller faren regnes som reell arbeidssøker, skal vedkommende registreres med personforhold ”eneforsørger” i Arena. Registrering med personforhold «eneforsørger» genererer rapport P43 og gir grunnlag for oppfølging av stønadssaken, jf. omtale under § 15-6 tredje ledd nedenfor. NAV Forvaltning skal fatte vedtak hvor det fremgår at vilkåret for overgangsstønad er oppfylt fordi forsørgeren er reell arbeidssøker. NAV Forvaltning skal i vedtaket orientere om hvilke konsekvenser det får for stønaden dersom vedkommende ikke overholder sine forpliktelser som reell arbeidssøker ved å vise til orienteringen som er gitt på skjema NAV 15-08.01.

NAV-kontoret skal følge opp en enslig mor eller far som er reell arbeidssøker tilsvarende dagpengemottakere og gi nødvendige tilbakemeldinger til forvaltningsenheten. Dersom den enslige moren eller faren ikke tar i mot tilbud om arbeid, arbeidsmarkedstiltak eller ikke møter etter innkalling kan retten til stønad falle bort i en måned. Det vises til § 15-12 første ledd.

Hvis den enslige moren eller faren ikke kan regnes som reell arbeidssøker, skal vedkommende fortsatt være registrert som arbeidssøker, da hun/han i tilfelle en eventuell klage må ha stått tilmeldt for å få etterbetalt stønad. Vedkommende skal imidlertid ikke registreres med personforhold ”eneforsørger”. NAV Forvaltning må i vedtaket orientere forsørgeren om dette og vise til informasjon om bruk av meldekort mv. som vedkommende har mottatt i forbindelse med selvregistreringen.

Det vil forekomme tilfeller hvor en enslig mor/far som har stått tilmeldt ikke lenger er å anse som reell arbeidssøker. Også i slike tilfeller må forsørgeren fortsatt stå registrert som arbeidssøker i tilfelle en eventuell klage, men ikke med personforhold ”eneforsørger”. Forsørgeren fyller da ikke lenger vilkårene for rett til overgangsstønad og stønaden skal stanses på vanlig måte fra måneden etter at vilkåret ikke lenger var oppfylt. NAV Forvaltning må også i slike tilfeller vise til mottatt informasjon, herunder om bruk av meldekort. Det kan imidlertid ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt nedenfor under ”Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag”.

Den enslige moren eller faren skal ikke lenger stå registrert med personforhold ”eneforsørger” i Arena dersom vedkommende får rett til overgangsstønad på annet grunnlag, ikke lenger fyller vilkårene for overgangsstønad eller faktisk ikke lenger mottar overgangsstønad. I slike tilfeller behøver vedkommende heller ikke å stå registrert som arbeidssøker i tilfelle en eventuell klage. NAV Forvaltning må derfor sørge for at vedkommende ikke lenger står registrert med personforhold «eneforsørger» i Arena.

Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag

Som det fremgår under ”Generelt” ovenfor er det lagt til grunn at stønad kan gis i inntil tre måneder dersom den enslige moren eller faren veksler mellom ulike aktiviteter og får et ”uforskyldt” opphold mellom disse. Dette vil også kunne gjelde tilfeller hvor vedkommende har stått tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. En ser det ikke som hensiktsmessig å kreve at den enslige moren eller faren skal stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og måtte overholde de forpliktelser dette medfører dersom det er dokumentert at vedkommende om kort tid vil oppfylle kravet til yrkesrettet aktivitet på annet grunnlag eller vil ha rett til stønad på et annet grunnlag. Stønad kan aldri gis i mer enn tre måneder.

Eksempler:

Forsørgeren har mottatt stønad som reell arbeidssøker. NAV mottar dokumentasjon på at vedkommende skal begynne i arbeid om to måneder. Vedkommende behøver da ikke lenger å stå tilmeldt som reell arbeidssøker, men kan få stønad fordi vedkommende fyller vilkåret i § 15-6 første ledd bokstav a.
Forsørgeren har mottatt stønad som reell arbeidssøker. NAV mottar dokumentasjon på at vedkommende om to måneder ikke lenger vil ha noen barnetilsynsordning. Forsørgeren opplyser at ny tilsynsordning ikke lar seg ordne foreløpig. Vedkommende behøver da ikke lenger stå tilmeldt som reell arbeidssøker, men kan få stønad med hjemmel i § 15-6 femte ledd dersom NAV Forvaltning kommer til at manglende tilsynsordning ikke kan tilskrives forsørgeren selv.

Ovennevnte praksis om å gi stønad på et nytt grunnlag får ikke bare betydning i tilfeller hvor forsørgeren selv melder fra om endrede forhold, men også når NAV Forvaltning mottar melding fra NAV-kontoret om at den enslige moren eller faren ikke lenger er reell arbeidssøker eller når den månedlige rapporten (P43) viser at forsørgeren ikke lenger er aktiv i Arena. Dersom forsørgeren dokumenter at vilkårene for å få stønad på annet grunnlag er eller vil være oppfylt innen kort tid, skal stønad gis på det nye grunnlaget.

§ 15-6 Første ledd bokstav c – Utdanning eller opplæring

Kravet om yrkesrettet aktivitet anses bare oppfylt dersom forsørgeren er i utdanning som anses som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid, se nærmere om dette nedenfor. Det stilles videre krav om at utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid, sett i forhold til normert fulltidsutdanning.

Det vil kunne være grunnlag for å tilstå overgangsstønad dersom forsørgeren skal begynne i utdanning innen kort tid. Det vises til det som er sagt innledningsvis under “generelt”. Slik stønad kan gis i inntil tre måneder i tilfeller hvor kravet til yrkesrettet aktivitet oppstår kort tid før skolestart, eller for eksempel dersom vedkommende må avvikle et arbeidsforhold kort tid før skolestart. Det er en forutsetning at vedkommende har et konkret skoletilbud og at kravet til yrkesrettet aktivitet vil bli oppfylt ved utdanningen. Saken skal settes på fremlegg og det må bekreftes at vedkommende faktisk har påbegynt utdanningen.

Dersom utdanningen ikke kan godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig, er ikke aktivitetskravet oppfylt. Vedkommende må da i tillegg enten være i arbeid i minst halv stilling, jf. bokstav a eller stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Dette gjelder også dersom forsørgeren er i utdanning når vedkommende blir enslig mor eller far.

Utdanning eller opplæring som er nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde arbeid.

Departementet har i Prop. 115 L uttalt følgende om kravet til at utdanningen skal være nødvendig og hensiktsmessig:

«Når utdanning tildeles som tiltak til arbeidssøkere og personer med arbeidsavklaringspenger, gjør Arbeids- og velferdsetaten en vurdering av om den aktuelle utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid.

Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten også for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet, skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov. Etaten kan bare godkjenne utdanning som aktivitet når denne er vurdert å være nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid. Forslaget innebærer at det ikke alltid vil være aktuelt å innvilge utdanning selv om stønadsmottakeren ikke har en utdanning fra før. Forslaget omfatter også stønadsmottakere som allerede er i et utdanningsløp når han eller hun blir enslig forelder. Departementet mener at trygden ikke skal brukes til å finansiere en utdanning som ikke øker sjansene til å få en jobb. Dersom etaten ikke godkjenner en påbegynt utdanning som nødvendig og hensiktsmessig, skal den stille andre aktivitetskrav.

Departementet viderefører gjeldende regler og praksis om hvilken type utdanning som kan godkjennes. Dette innebærer blant annet at lengre utdanningsløp som mastergrad, ikke skal finansieres ved hjelp av overgangsstønaden. Slik utdanning må finansieres ved hjelp av Lånekassen på samme måte som andre studenter er henvist til. Hva som skal anses som hensiktsmessig utdanning, må vurderes mot hva som etterspørres i arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter.»

Som det fremgår av ovennevnte, skal NAV vurdere om utdanning eller opplæring er nødvendig for at den enslige moren eller faren skal kunne få eller beholde arbeid.

For enkelthets skyld benyttes begrepet «utdanning» i omtalen nedenfor, selv om loven benytter begrepene «utdanning eller opplæring».

Dersom utdanning vurderes som nødvendig, skal det vurderes om den aktuelle utdanningen er hensiktsmessig sett i forhold til arbeidsmarkedets behov og den enkeltes behov. Sett i forhold til det regelverket som gjaldt frem til 1. januar 2016, er det ikke lenger slik at en enslig mor eller far som ikke har utdanning uten videre har rett til utdanning. Friheten til å velge type utdanning er også begrenset i forhold til tidligere regelverk, da NAV skal vurdere utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov og den enkeltes muligheter. At utdanningen må være nødvendig og hensiktsmessig gjelder også dersom forsørgeren allerede er i utdanning når vedkommende blir enslig mor eller far.

Alle brukere som henvender seg til NAV for å komme i jobb, skal i utgangspunktet følges opp etter NAV-lovens § 14a. Oppfølgingen skal ivareta individuelle behov, og om det er behov for ekstra bistand skal det settes inn.

Overgangsregler

Det er vedtatt overgangsregler for når kravet til yrkesrettet aktivitet eller utvidet tid med overgangsstønad på grunn av utdanning skal anses oppfylt etter 1. januar 2016 til tross for at forsørgeren tar en utdanning som ikke er nødvendig og hensiktsmessig i henhold til nye regler. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.

Forskrift om stønad til enslig mor eller far § 5 - Nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring

I forskriften § 5, er det gitt nærmere regler om nødvendig og hensiktsmessig utdanning og opplæring.

Det er ikke gitt konkrete regler om hvilken utdanning som skal kunne anses som nødvendig og hensiktsmessig. Dette skal vurderes skjønnsmessig i den enkelte sak. Også norskkurs vil etter en konkret vurdering kunne anses som nødvendig opplæring, forutsatt at dette utgjør minst halvparten av full tid. Når det gjelder utdanningens varighet, vil dette følge av vurderingen av hva som vil være nødvendig for å sette forsørgeren i stand til å kunne skaffe seg arbeid. Når det gjelder enslig mor eller far vil muligheten for å motta overgangsstønad og dermed også tilleggsstønader og stønad til skolepenger være begrenset av flere forhold, blant annet barnets alder og perioden for overgangsstønad. Det vises til §§ 15-5 og 15-8.

Når det gjelder forskriften § 5 er det lagt til grunn at i den grad regelverket som gjaldt for utdanning til enslig mor eller far frem til 1. januar 2016 gjenspeiles i forskriften, legges praksis i henhold til tidligere regelverk til grunn.

Forskriften § 5 første ledd

Bestemmelsen slår fast at det som hovedregel ikke vil være nødvendig med ytterligere utdanning når forsørgeren har yrkeskompetanse. Personer som har en utdanning som gjør dem kvalifisert for å ta arbeid vil normalt ikke ha behov for å ta ytterligere utdanning. Dersom forsørgeren allerede har en yrkeskompetanse fra tidligere, vil det derfor som hovedregel ikke anses som nødvendig med ytterligere utdanning for å få eller beholde arbeid, jf. ordlyden i § 15-6 første ledd bokstav a. Dersom forsørgeren har yrkeskompetanse fra tidligere vil forskriften § 5 første ledd være en begrensning i forhold til at utdanning ikke skal godkjennes som nødvendig ut over det tidspunkt forsørgeren har oppnådd yrkeskompetanse.

Yrkeskompetanse anses oppnådd dersom forsørgeren har en utdanning som kvalifiserer for et yrke eller kan benyttes i flere yrker. Yrkeskompetanse i forskriften § 5 har ikke samme meningsinnhold som samme begrep i opplæringsloven, hvor «yrkeskompetanse” har et bestemt innhold etter reform 94, og brukes om kompetanse som gir rett til fagbrev etter videregående opplæring.

Yrkeskompetanse kan være knyttet til et bestemt yrke, for eksempel sykepleier. Yrkeskompetanse anses imidlertid også oppnådd selv om den ikke er knyttet til et bestemt yrke, men er av mer generell karakter slik at den kan anvendes på flere yrker.

Eksempel:

Stønadsmottakeren har fullført master i rettsvitenskap. Yrkeskompetanse er oppnådd selv om utdanningen ikke er rettet inn mot et spesielt yrke.

Det er langvarig praksis for å godkjenne utdanning på videregående skoles nivå og for eksamener i lavere grader på høyskole- og universitetsnivå opptil bachelorgrad. De lengste utdanningsløpene, som f eks mastergrad, må imidlertid finansieres av forsørgeren selv. Det kan godkjennes utdanning som gir kompetanse som kan brukes i flere yrker og ikke nødvendigvis i ett spesielt yrke. De færreste studier gir kompetanse til ett bestemt yrke.

Dersom forsørgeren har yrkeskompetanse på videregående skoles nivå, gis det ikke stønad til andre/videre studier, forutsatt at det dreier seg om yrkeskompetanse i opplæringslovens forstand. Grunnkompetanse etter opplæringsloven anses ikke å gi yrkeskompetanse. Dersom forsørgeren har allmennutdannelse/studiekompetanse på videregående skoles nivå vil det normalt være nødvendig med tilleggsutdannelse.

Det vil være tilfeller der forsørgeren har eller vil oppnå en ”utilsiktet” yrkeskompetanse på veien til et planlagt yrke. Dersom utdanningen er lagt opp slik at det oppnås yrkeskompetanse underveis i utdanningen, kan ikke utdanning ut over dette anses som nødvendig.

Eksempel:

Forsørgerens valg på videregående skole medfører at vedkommende i tillegg til generell studiekompetanse også oppnår yrkeskompetanse fra videregående skole. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utdanning.
Målet er graden master. Underveis oppnås graden bachelor. Utdanning ut over graden bachelor anses ikke nødvendig.

Dersom forsørgeren til tross for oppnådd yrkeskompetanse har vanskeligheter med å skaffe seg arbeid, må slike problemer løses ved arbeidsmarkedstiltak.

Spesielt om enslig mor eller far som tar høyskolenes grunnskolelærerutdanning

Når det gjelder fireårig lærerutdanning, har det vært lagt til grunn at yrkeskompetanse ikke anses oppnådd før etter det fjerde året. Dette gjelder selv om forsørgeren kan be om å få utstedt et bevis på at de har oppnådd bachelorgraden etter tre år og selv om det fjerde året kan godkjennes som en del av masterstudiet.

Utdanning ut over det tidspunkt yrkeskompetanse er oppnådd.

Forskriften § 5 første ledd slår fast at utdanningen likevel kan anses nødvendig dersom yrkeskompetansen er utdatert eller ikke forenlig med omsorgen for små barn.

NAV har langvarig praksis for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i de tilfeller der yrkeskompetansen er oppnådd tilbake i tid, og vedkommende har liten eller ingen relevant praksis slik at utdanningen ikke lenger er aktuell i forhold til kravene som stilles på arbeidsmarkedet. Det vil også være tilfeller der det er blitt endringer i det aktuelle yrket etter at yrkeskompetanse er oppnådd som er så omfattende at tidligere utdanning ikke kan praktiseres.

Enkelte yrker vil ikke være forenlig med omsorgen for små barn eller tyngende omsorg for barn. Dette vil først og fremst gjelde yrker med ugunstig arbeidstid eller langvarig fravær fra hjemmet. Det vil i slike tilfeller kunne være aktuelt å godkjenne utdanning selv om forsørgeren allerede har en yrkeskompetanse. Det må i slike tilfeller foretas en konkret vurdering av muligheten for arbeid på dagtid innen yrket eller tilgrensende områder. Det vil også være av betydning at det ikke kan etableres tilfredsstillende tilsynsordninger.

Forskriften § 5 andre ledd

I forbindelse med vurderingen av om en utdanning er nødvendig og hensiktsmessig, skal det også vurderes om den aktuelle utdanningen er offentlig godkjent og om det eventuelt er nødvendig å ta utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.

Offentlige utdanningsinstitusjoner

I forskriftens § 5 andre ledd slås det fast at utdanningen eller opplæringen som hovedregel skal gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette gjelder videregående skole, fagskole, høyskole og universitet. Det kan også gis utdanningsstønad til lærlinger med godkjent lærekontrakt.

Private utdanningsinstitusjoner

Når det gjelder utdanning ved private utdanningsinstitusjoner kan dette bare godkjennes i særlige tilfeller, jf. forskriftens § 5 andre ledd.

Det finnes en rekke utdanninger og kurs i privat regi på alle nivåer og av forskjellig varighet. Det må legges til grunn at det offentlige skoletilbud er tilstrekkelig. Det vil derfor bare være aktuelt å godkjenne en utdanning som nødvendig og hensiktsmessig dersom forsørgeren har en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet.

En del private utdanninger har paralleller til offentlig skole. Det kan likevel være grunner som gjør at forsørgeren velger å gå på privat skole. En særlig grunn kan f.eks. være at vedkommende ikke er kommet inn ved offentlig skole, at privat skole er nærmere hjemstedet eller at privat utdanning passer bedre med tilsynsordning for barn. Det må også kunne tillegges vekt at forsørgeren har begynt på den private utdanningen før vedkommende ble enslig mor eller far.

Med mindre det foreligger en særlig grunn til å ta privat utdanning, kan ikke utdanningen godtas som nødvendig og hensiktsmessig utdanning.

Eksempel:

Forsørgeren ønsker å ta grunnkurs allmennfag ved privat skole. Vedkommende oppgir at hun bare søker privat utdanning. Det er i dette tilfellet ingen særlig grunn for å velge privat skole. Det finnes tilsvarende utdanning i offentlig skoleverk. Vilkåret om å være under nødvendig og hensiktsmessig utdanning er derfor ikke oppfylt.
Forsørgeren ønsker å ta tre-årig økonomisk utdanning ved privat skole. Det finnes tilsvarende offentlig utdanning. Søkeren mener at den private utdanningen er bedre. Det er i dette tilfellet ingen særlig grunn for å velge privat skole. Det finnes tilsvarende utdanning i offentlig skoleverk. Vilkåret om å være under nødvendig og hensiktsmessig utdanning er derfor ikke oppfylt.

Det kan forekomme private utdanninger som ikke uten videre kan sammenlignes med tilsvarende utdanning i det offentlige skoleverk. Dette kan være på grunn av faglig innhold eller lengden på utdanningen. Utdanning ved slike utdanningsinstitusjoner vurderes på lik linje med utdanninger innenfor offentlig skoleverk.

Som nevnt ovenfor, legges det til grunn at det offentlige skoletilbud er tilstrekkelig. Dersom det finnes tilsvarende utdanning innenfor det offentlige skoleverket, anses ikke den private utdanningen som nødvendig og hensiktsmessig, med mindre søkeren godtgjør å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet.

Når det gjelder utdanning ved BI, er ettårsenhetene avsluttende eksamener. Samtidig utgjør ettårsenhetene det første året i bachelorgradene. Det finnes til en viss grad tilsvarende tilbud i det offentlige skoleverk.

Ettårsenhetene ved BI, kan derfor godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning. Det kan videre godkjennes påbygging til bachelorgrad. Den enslige moren eller faren må godtgjøre å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet, jf. kriteriene som er nevnt ovenfor for at den private utdanningen skal kunne anses som nødvendig og hensiktsmessig.

Denne praksisen må også gjelde for utdanning ved andre private skoler med tilsvarende utdanningsløp hvor det oppnås en kompetanse etter for eksempel ett år og med mulighet for påbygging til bachelor.

Ikke offentlig godkjent utdanning

Utdanninger som ikke er offentlig godkjente anses som hovedregel ikke egnet til å bedre ervervsevnen, jf. forskriften § 5 andre ledd. Det avgjørende må imidlertid være om forsørgeren kan komme i arbeid med den aktuelle utdanningen Det har vært gjort unntak dersom forsørgeren er garantert arbeid etter endt utdanning. Dette må dokumenteres .

Spesielt om ikke offentlig godkjente utdanninger innen helsefag

Trygderetten har i kjennelse av 25. mai 1989 i ankesak nr. 2408/88 angående støtte til helseutdanninger som ikke er offentlig godkjent av ansvarlig myndighet uttalt:

“........På enkelte områder må manglende offentlig godkjenning etter rettens mening også alene kunne være avgjørende for ikke å tilstå stønad selv om det dreier seg om en utdanning som i og for seg vil kunne gi grunnlag for selvforsørgelse. Det tenkes her spesielt på forskjellig slags utdanninger innen helsefag og tilgrensede områder som retten finner står i en særstilling. I tidligere kjennelser i Trygderetten er såldes stønad avslått til f.eks. homøopatutdanning og til utdanning ved skolen for helsepraktikere med den begrunnelse at utdanningen ikke er offentlig godkjent.”

På områder innenfor helsefag og tilgrensede områder skal derfor manglende offentlig godkjenning alltid før til avslag. Det vises for øvrig også til kommentarene til lovens første ledd; “nødvendig utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid”.

Forskriften § 5 tredje ledd

Bestemmelsen slår fast at etatsutdanning ikke kan godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. Det samme gjelder utdanning ved militære skoler. Enslig mor eller far som er i slik utdanning vil dermed ikke ha rett til overgangsstønad etter § 15-6 første ledd bokstav c og heller ikke tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter § 15-11.

Forskriften § 5 fjerde ledd

Bestemmelsen slår fast at det i forbindelse med godkjenning av utdanningen/opplæringen skal utarbeides en aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14.a. Det vises i denne forbindelse til retningslinjene til § 14a.

Det fremgår av forskriften at aktivitetsplanen skal danne grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning.

Vedtak om at utdanning godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig vil være en del av vedtaket om overgangsstønad, eventuelt vedtak om tilleggsstønader og stønad til skolepenger. Det skal ikke fattes noe eget vedtak om at utdanningen godkjennes.

Spesielt om godkjenning av utdanning, vedtak og oppfølging av stønadssaken i tilfeller hvor forsørgeren er i utdanning

I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å fatte vedtak om at utdanning godkjennes eller ikke i vedtaket om overgangsstønad etter § 15-8, første og andre ledd, jf. § 15-6. Dersom forsørgeren ikke har søkt om overgangsstønad, vil det være aktuelt å fatte vedtaket i vedtaket om stønad til skolepenger etter § 15-11. I noen saker vil forsørgeren bare ha søkt om tilleggsstønader. I slike tilfeller må NAV Forvaltning vurdere utdanningen i saksbehandlingsblanketten og i notat. Det vises til grensesnittrutinene.

I alle saker hvor utdanningen godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig, må forvaltningsenheten registrere godkjenningen i Arena. Det vises til «Veiledning for registrering av godkjent utdanningsaktivitet i Arena». Dette gjelder uavhengig av om forsørgeren har søkt om tilleggsstønader eller ikke.

NAV Forvaltning skal fatte vedtak hvor det fremgår at vilkåret for overgangsstønad er oppfylt fordi forsørgeren er i utdanning. Saken må følges opp hvert skoleår, eventuelt etter kortere tid dersom utdanningen ikke følger skoleåret. Det er ikke nødvendig å fatte nytt vedtak om overgangsstønad med mindre det er endringer i forbindelse med utdanningen. Dersom det ikke fattes nytt vedtak, må det dokumenteres i et forvaltningsnotat i saken at vilkårene for overgangsstønad fortsatt er oppfylt. Dersom det innhentes opplysninger fra forsørgeren skal vedkommende informeres om at NAV kun fatter nytt vedtak om overgangsstønad dersom det er endringer i forhold til tidligere vedtak.

§ 15-6 Første ledd bokstav d - Etablerer egen virksomhet

Kravet til yrkesrettet aktivitet skal uten nærmere vurdering anses oppfylt dersom den enslige moren eller faren etablerer egen virksomhet og dette er godkjent etter § 4-6 tredje ledd etter samme praksis som for dagpenger.

§ 15-6 Andre ledd – NAVs oppfølgingsansvar

Bestemmelsen lovfester NAVs ansvar for å følge opp den enslige moren eller faren og sette i verk tiltak dersom det er behov for det.

NAV skal ved behov innkalle forsørgeren til samtale med tanke på arbeid og aktivitet. I praksis vil det være NAV-kontoret som innkaller til samtale.

Dette forutsetter at NAV Forvaltning sender oppgaver til NAV-kontoret som forutsatt.

Spesielt om oppfølgingen av enslig mor eller far i NAV-kontoret

Så lenge barnet er under ett år stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad i hovedperioden. Når det yngste barnet har fylt ett år, stilles det imidlertid krav om aktivitet for at overgangsstønad skal kunne gis, se kommentarene til § 15-6 første ledd . Selv om det ikke er aktivitetskrav før barnet er fylt ett år, skal forsørgeren følges opp med tanke på arbeid og aktivitet. Avhengig av forsørgerens situasjon, bør eventuelt generell kartlegging og oppfølging starte allerede i første møte med bruker. Når NAV-kontoret får beskjed om kravet om overgangsstønad er avgjort og antatt stønadstid, må videre oppfølging vurderes på nytt. Forsørgeren må alltid informeres om sine rettigheter som enslig forsørger, spesielt mulighetene for stønader under utdanning og stønad til barnetilsyn. Det vises imidlertid til at forsørgeren ikke lenger uten videre kan slutte i arbeid for i stedet å motta overgangsstønad og stønader under utdanning , se omtale i rundskrivet til § 15-5 tredje ledd om uforskyldt ledighet. Det er viktig å gjøre forsørgeren oppmerksom på at når vedkommende bare mottar stønad til barnetilsyn også bruker av stønadstiden for overgangsstønad.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at enslig mor eller far med rett til overgangsstønad kan ha rett til tilleggsstønader og stønad til skolepenger under utdanning se kommentarene til § 15-6 bokstav c. Da tilleggsstønader og stønad til skolepenger bare kan gis i perioder med rett til overgangsstønad, er det spesielt viktig at stønadsmottakeren så tidlig som mulig får informasjon og oppfølging slik at stønadsperioden kan utnyttes best mulig. Selv om enslig mor eller far med omsorg for særlig tilsynskrevende barn ikke har krav til yrkesrettet aktivitet, er ikke dette til hinder for at vedkommende kan være i aktivitet og for eksempel ta utdanning. Det vises til kommentarene til fjerde ledd nedenfor.

I tilfeller der stønadsperioden starter ved fødsel, anses det naturlig at forsørgeren er hjemme med barnet det første året. Siden aktivitetskravet inntrer når barnet fyller ett år, må oppfølging/planlegging likevel komme i gang rundt det tidspunktet barnet fyller ½ år,. Innkalling med tanke på å planlegge aktivitet bør ta utgangspunkt i søknadsfrister for skoler og barnehager. Dersom barnet har fylt ett år når stønadsretten inntrer, må oppfølgingen starte umiddelbart. Det vises ellers til kommentarene til § 15-6 første ledd og at det er lagt til grunn at det i “startfasen” kan innfortolkes et visst slingringsmonn knyttet til at det vil kunne ta noe tid før planlagt aktivitet er i gang.

NAV-kontoret må derfor allerede når vedtak om overgangsstønad foreligger fastsette oppfølgingspunkter i Arena for informasjon og videre oppfølging. Det er etablert en egen rutine for å registrere forsørgeren i Arena uten at det genereres meldekort, se «Brukerveiledning – Oppfølging av enslige forsørgere i Arena». Det skal alltid settes et oppfølgingspunkt når barnet fyller ½ år, jf. kravet til yrkesrettet aktivitet.

Selv om kravet om minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet er oppfylt, må forsørgeren likevel følges opp med tanke på selvforsørgelse når stønadsperioden er over.

I saker hvor det ikke er krav til yrkesrettet aktivitet, får det ingen konsekvenser for retten til overgangsstønad dersom forsørgeren ikke ønsker å være i aktivitet. I saker med krav til yrkesrettet aktivitet, faller overgangsstønaden bort når aktivitetskravet ikke er oppfylt.

Enslig mor eller far som står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å motta overgangsstønad skal følges opp i NAV-kontoret tilsvarende som for dagpenger.

Det vises for øvrig til at enslig mor eller far også skal få tilbud om generell oppfølging i NAV avhengig av forsørgeren totale situasjon, og ikke kun ut i fra situasjonen som enslig forsørger.

Fra 2013 er det kommunale tiltaket Jobbsjansen innført. Målet er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, blant annet hjemmeværende innvandrerkvinner med overgangsstønad. Arbeidsdepartementet har besluttet at de som deltar i Jobbsjansen skal anses å fylle aktivitetskravet. . Departementet har da forutsatt at deltakelsen i Jobbsjansen er helårlig og på full tid.

En enslig mor eller far som er i en situasjon hvor deltagelse i kvalifiseringsprogrammet kan være aktuelt etter at retten til overgangsstønad er opphørt, bør følges opp på en måte som sikrer at eventuell deltagelse er avklart før retten til overgangsstønad faller bort. Det vises til kommentarene til § 15-8 femte ledd og muligheten for forlenget tid med overgangsstønad i seks måneder. Den som er ansvarlig for oppfølgingen av den enslige moren/faren må derfor i god tid før overgangsstønaden opphører avklare mulige rettigheter og hvilken bistand vedkommende vil ha behov for når retten til overgangsstønad faller bort – herunder om det er aktuelt med deltagelse på kvalifiseringsprogrammet. Selv om personer med rett til overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15 i utgangspunktet ikke er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, er ikke dette til hinder for at avklaring og søknadsprosess kan komme i gang før overgangsstønaden er endelig opphørt.

§ 15-6 Tredje ledd - Meldeplikten

Forsørgeren må i tillegg til å være reell arbeidssøker, jf. omtale under § 15-6 første ledd bokstav b ovenfor, sende meldekort hver 14. dag. Orientering om melde- og møteplikten og hvilke krav det ellers settes til vedkommende som reell arbeidssøker fremgår av skjema NAV 15-08.01.

Når det gjelder dagpenger, stanses dagpengene automatisk når meldekort ikke blir sendt eller dersom forsørgeren blir inaktiv av andre årsaker. Når det gjelder opphør av overgangsstønaden skal dette skje etter de alminnelige bestemmelsene i folketrygdloven § 22-12, også i tilfeller som skyldes manglende innsending av meldekort.

I stedet for automatisk stans må overgangsstønaden følges opp manuelt hver måned. Rapport P43 viser blant annet om den enslige forsørgeren har oppfylt meldeplikten. NAV Forvaltning må derfor en gang i måneden gjennomgå rapport P43.

Oppfølging av rapporten (P43) som viser om stønadsmottakeren er aktiv eller inaktiv i Arena

Som nevnt ovenfor vil NAV Forvaltning en gang i måneden få rapport over de stønadsmottakere som står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å ha rett til stønad. Rapporten skrives ut i begynnelsen av hver kalendermåned og det må legges opp til rutiner slik at den gjennomgås raskt. Av rapporten vil det fremgå om det har skjedd endringer i tilmeldingen forrige kalendermåned - om forsørgeren har vært såkalt inaktiv i perioder og om vedkommende er aktiv eller inaktiv i Arena ved månedens slutt.

Det er ikke nødvendig å fatte nytt vedtak i saken så lenge det fremgår av P43 at forsørgeren er aktiv arbeidssøker. P43 vil være tilstrekkelig dokumentasjon for at vilkårene for stønad fortsatt er oppfylt.

Inaktivitet kan skyldes flere forhold

Forsørgeren har ikke sendt meldekort som forutsatt
Forsørgeren har sendt meldekort, men opplysninger gitt på meldekortet medfører at vedkommende blir inaktiv (begynt i arbeid, ferie, sykdom)
Forsørgeren er satt manuelt inaktiv

At forsørgeren er inaktiv medfører at vedkommende ikke får tilbud om arbeid eller annen oppfølging og vedkommende fyller i utgangspunktet ikke lenger vilkårene i § 15-6 første ledd bokstav b. Stønaden skal imidlertid ikke stanses uten videre. I Ot prp nr 4 (2001-2002) uttales følgende:

”.....En mer hensiktsmessig reaksjonsform kan være å anvende de alminnelige bestemmelsene i folketrygdloven § 22-12 om tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører. Det vil i denne sammenheng si at trygdekontoret etter varsel kan stanse overgangsstønaden når stønadsmottakeren ikke fyller aktivitetsvilkårene for stønad. Med varsel menes her at vedkommende skal få rimelig tid og anledning til å rette opp ”feilen”, og bli mer aktiv. Dette krever at det åpnes for å gjøre unntak fra utbetalingsbestemmelsene i § 22-12 slik at stønaden ikke uten videre stanses selv om vilkårene ikke har vært oppfylt i en periode.”

Det vil med utgangspunkt i ovennevnte ikke få noen betydning for retten til stønad at forsørgeren har vært inaktiv i en periode av måneden, så lenge vedkommende er aktiv arbeidssøker igjen ved månedens slutt.

Eksempler:

Rapport P43 som skrives ut i begynnelsen av oktober viser tilmeldingen i september. Av denne fremgår det at NN har vært inaktiv i to uker midt i september. NN er imidlertid aktiv arbeidssøker ved månedens slutt og perioden med inaktivitet får i utgangspunktet ingen betydning for retten til stønad.

Dersom stønadsmottakeren er inaktiv ved månedens slutt, fyller vedkommende i utgangspunktet ikke lenger vilkårene for stønad. Stønaden skal imidlertid fortsatt utbetales til og med måneden etter den måneden endringen ble registrert i Arena før den eventuelt stanses. NAV Forvaltning skal i denne måneden varsle vedkommende om at hun/han er inaktiv og at det er en forutsetning for fortsatt stønad som reell arbeidssøker at vedkommende i løpet av inneværende måned fyller ut skjema 15-08.01 på nytt og returnerer dette til NAV. Det er i denne forbindelse lagt til grunn at forsørgeren som reell arbeidssøker skal være tilgjengelig og dermed kan gjøre dette uten særlig frist. Dersom NAV Forvaltning mottar skjemaet i tide, utbetales stønaden fortløpende. I motsatt fall skal stønaden stanses.

Eksempel:

Rapport P43 som skrives ut i begynnelsen av oktober viser tilmeldingen i september. Av denne fremgår det at NN har vært inaktiv fra midt i september og fortsatt er det ved utgangen av måneden. NAV Forvaltning skal da ikke stanse stønaden fra oktober. I stedet skal NN varsles og gjøres oppmerksom på at hun må fylle ut og returnere skjema 15-08.01 innen utløpet av oktober. Gjør hun ikke det, skal stønaden stanses fra november.

I tilfeller hvor stønaden er stanset, skal den tidligst iverksettes igjen fra måneden etter den måneden vedkommende igjen er registrert som aktiv arbeidssøker.

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren er inaktiv, men hvor det ikke lenger er aktuelt for vedkommende å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det kan ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt under ”Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag” i kommentarene til § 15-6 første ledd bokstav b. I slike tilfeller må forsørgeren ta kontakt med NAV — dette må fremgå av det varselet som sendes.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren ikke overholder sine forpliktelser ovenfor NAV og som følge av dette gjentatte ganger er inaktiv i Arena.

Det vil forekomme tilfeller hvor den enslige moren eller faren forholder seg slik at vedkommende til stadighet er inaktiv. Dette vil først og fremst være tilfeller hvor forsørgeren stadig slurver med meldekortene, men også tilfeller hvor forsørgeren blir satt manuell inaktiv fordi vedkommende ikke overholder sine forpliktelser (for eksempel: ikke møter til informasjonsmøter, ikke tilgjengelig ved henvendelse mv.) I utgangspunktet vil ikke dette medføre noen reaksjon, enten fordi vedkommende er aktiv igjen ved månedens slutt eller fordi vedkommende etterkommer oppfordring om å få gjenopptatt tilmeldingen.

Selv om det ikke er aktuelt å iverksette noen reaksjon, bør NAV-kontoret følge opp slike tilfeller i samtaler med tanke på motivasjon for arbeid eller utdanning.

§ 15-6 fjerde ledd - Unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet ved omsorg for barn som krever særlig tilsyn

Bestemmelsen slår fast at det ikke stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å motta overgangsstønad når forsørgeren er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn, jf. § 15-8 tredje ledd.

Selv om det ikke stilles krav til aktivitet, er ikke dette til hinder for at forsørgeren kan velge å være i yrkesrettet aktivitet dersom dette kan kombineres med omsorgen for barn, se kommentarene til § 15-8 tredje ledd om tilfeller hvor forsørgeren er i arbeid eller utdanning.

§ 15-6 femte ledd Unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet ved sykdom og manglende barnetilsynsordning

Generelt

Det vil være tilfeller hvor det er umulig for den enslige moren eller faren å fylle vilkåret om yrkesrettet aktivitet. I § 15-6 femte ledd er det derfor gitt regler om i hvilke tilfeller det ikke skal stilles aktivitetskrav for rett til overgangsstønad .

Manglende barnetilsynsordning

Kravet om yrkesrettet aktivitet skal ikke gjøres gjeldende dersom forsørgeren mangler tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det må tas utgangspunkt i objektive vurderinger, ikke i hva forsørgeren selv mener. Det må også tas hensyn til lokale forhold. Plass i kommunal eller privat barnehage må anses som tilfredsstillende tilsyn i denne sammenheng, og det må som minimum kreves at forsørgeren har søkt om plass i aktuelle barnehager/skolefritidsordninger. Det er først i tilfeller hvor forsørgeren har gjort det som er mulig for å skaffe tilsyn med barnet uten at dette har lykkes at det kan gis overgangsstønad selv om kravet til yrkesrettet aktivitet ikke er oppfylt. Det er NAV forvaltning som avgjør om stønad skal tilstås fordi forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning.

Unntak på grunn av manglende barnetilsyn revurderes i tilknytning til opptak i barnehage/SFO, minimum årlig.

I tilfeller hvor forsørgeren har barn i skolealder, blir det et spørsmål om manglende tilsyn før og etter skoletid skal føre til at det gjøres unntak fra aktivitetskravet og tilstås full overgangsstønad. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak. Manglende tilsyn kan føre til at forsørgeren ikke kan fylle vilkårene om yrkesrettet aktivitet i minst 50 prosent Som det fremgår av kommentarene til første ledd bokstav b, er det et krav for å kunne anses som reell arbeidssøker at vedkommende kan ta minst 50 prosent arbeid. Dersom manglende tilsyn fører til at vedkommende ikke kan stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, kan overgangsstønad tilstås dersom manglende tilsyn ikke kan tilskrives forsørgeren selv.

Sykdom hos forsørgeren eller barnet

Kravet om yrkesrettet aktivitet skal ikke gjøres gjeldende dersom forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Det stilles ikke nærmere krav til sykdommens art eller om den er varig eller forbigående. Det er tilstrekkelig at vedkommende fremlegger dokumentasjon på at hun/han ikke kan ta arbeid/utdanning og årsaken til dette.

Unntak på grunn av sykdom hos forsørgeren eller barnet revurderes årlig. Dersom det ut fra opprinnelig dokumentasjon kan legges til grunn at bedring ikke kan forventes innen et år, skal det imidlertid ikke være nødvendig for forsørgeren å levere ny dokumentasjon årlig. NAV Forvaltning må på bakgrunn av den enkelte sak vurdere hvor ofte saken bør revurderes med tanke på ny dokumentasjon.

Dersom den enslige moren eller faren er minst 50 prosent arbeidsufør og mottar andre ytelser etter folketrygdloven på grunn av dette, anses vedkommende for å være forhindret fra å kunne ta arbeid/utdanning. Det anses ikke rimelig at det skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet i slike tilfeller.

§ 15-6 sjette ledd - Forskriftshjemmel

Det er gitt hjemmel for forskrift med nærmere regler om hvilken utdanning som kan godkjennes og om kravet om å være reell arbeidssøker. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften § 4 og 5.