Rundskriv

§ 15-3 Opphold i Norge. 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 

§ 15-3 Første ledd - Krav om opphold i Norge

Bestemmelsen setter som vilkår at forsørgeren må være medlem av trygden og at vedkommende og barnet (barna) må oppholde seg i Norge for å få rett til ytelser etter dette kapitlet.

Regler om hvem som er medlem er gitt i lovens kapittel 2. Det vises til omtale av disse bestemmelsene.

Dersom forsørgeren ikke er nordisk statsborger må det fremlegges dokumentasjon på oppholdstillatelser i Norge. For EØS-borgere er det tilstrekkelig å dokumentere et arbeidsforhold i Norge. Når det gjelder flyktninger vises det til kommentarene til § 15-2 andre ledd.

Dersom forsørgeren tar opphold i utlandet ut over en utbetalingstermin, skal stønaden stanses, med mindre tilfellet kommer inn under en av unntaksbestemmelsene som er nevnt i paragrafens andre ledd.

§ 15-3 Andre ledd - Stønad under utenlandsopphold

Det en forutsetning for å gi stønad både etter bokstav a og b, at forsørgeren har medlemskap som omfatter ytelser etter pensjonskapitlene i folketrygdloven.

Bokstav a

Etter bestemmelsens bokstav a skal stønad gis under utenlandsopphold dersom forsørgeren oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode. Etter at det yngste barnet har fylt ett år, stilles det krav til yrkesrettet aktivitet, noe som også må hensyntas ved utenlandsoppholdet, jf. § 15-6.

Arbeids- og sosialdepartementet uttalte i forbindelse med lovendringen 1. januar 2016, Prop. 115 L (2014-2015) følgende:

«For å sikre at den yrkesrettede aktiviteten gjennomføres som forutsatt og for å kunne følge opp stønadsmottakerne på en god måte, er det en forutsetning at stønadsmottakerne oppholder seg i Norge.

Departementet mener at en periode på seks uker innenfor en periode på tolv måneder bør være tilstrekkelig for å ivareta familiens behov for å kunne reise til utlandet i forbindelse med ferier eller høytider. En periode på seks uker er også mer i samsvar med andre familiers muligheter for besøks- og feriereiser.

På bakgrunn av dette foreslår departementet å redusere den perioden hvor man kan få utbetalt stønader i utlandet til seks uker innenfor en periode på tolv måneder.»

Ordlyden i § 15-3 andre ledd bokstav a «mindre enn seks uker» tilsier at forsørgeren ikke fyller vilkårene for stønad under hele utenlandsoppholdet dersom det skal vare seks uker eller mer. På bakgrunn av omtalen i forarbeidene legges det til grunn at meningen har vært at forsørgeren skal få stønad under opphold i seks uker i løpet av 12 måneder og at det lovteksten har ment å ivareta er at det ikke kan gis stønad under utenlandsopphold i mer enn seks uker. Forsørgeren skal således kunne oppholde seg i utlandet i seks hele uker før retten til stønad faller bort. Det er uten betydning hvor lenge utenlandsoppholdet skal vare.

Beregning av de seks ukene

Et enkeltstående helgeopphold på inntil to netter regnes ikke som utenlandsopphold i denne sammenheng.

For øvrig skal alle utenlandsopphold, foruten enkeltstående helgeopphold, telles med ved beregningen av seks uker slik:

• Det faktiske antall dager forsørgeren har eller skal oppholde seg i utlandet skal inngå i beregningen.
• Dersom forsørgeren har eller skal oppholde seg i utlandet en helg ut over to overnattinger, skal hele oppholdet regnes med.
• Det er bare dager forsørgeren har rett til stønad under utenlandsoppholdet som skal inngå i beregningen. «Med rett til stønad» menes det antall uker forsørgeren har rett til å motta stønad i utlandet. Det vises til at vedkommende på grunn av utbetalingsbestemmelsene kan få utbetalt stønad ut over dette. Det vises til det som er sagt om forholdet til utbetalingsreglene nedenfor.
• Seks uker er 42 dager (6x7 dager uavhengig av kalenderuker). 

Beregning av 12 måneders perioden

Beregning av 12 måneders perioden er aktuelt når det skal vurderes om forsørgeren i forbindelse med et nytt utenlandsopphold allerede har opphold seg i utlandet i seks uker i løpet av de siste 12 månedene før utreisedato. Dersom forsørgeren har det og likevel velger å reise til utlandet, skal stønaden stanses. Tilsvarende må det i forbindelse med et nytt utenlandsopphold vurderes om forsørgeren i løpet av det siste utenlandsoppholdet vil ha oppholdt seg i utlandet i seks uker i løpet av de siste 12 månedene. Stønaden skal da stanses hvis forsørgeren fortsatt oppholder seg i utlandet. Det presiseres at det er uten betydning om forsørgeren har oppholdt seg i utlandet, dersom hun/han ikke har mottatt stønad til enslig mor eller far. 

Hvilke utenlandsopphold forsørgeren skal melde fra til NAV om

Forsørgerens plikt til å melde fra ved utenlandsopphold er utfyllende omtalt i Vedlegg til melding om vedtak. Kapittel 15 (NAV 15-00.05).

Forsørgeren skal melde fra til NAV dersom vedkommende

• skal oppholde seg i utlandet i mer enn seks uker
• i forbindelse med et nytt utenlandsopphold allerede har oppholdt seg i utlandet i seks uker i løpet av de siste 12 månedene regnet fra utreisedato
• i løpet av et utenlandsopphold vil ha oppholdt seg i utlandet i seks uker i løpet av de siste 12 månedene

Eksempler:

• Forsørgeren skal på hytta i Sverige en helg. Dette anses ikke som et utenlandsopphold etter bestemmelsen og vedkommende trenger ikke melde i fra til NAV om dette. 
• Forsørgeren skal på hytta i Sverige seks dager i vinterferien. Vedkommende har ikke vært i utlandet tidligere. Barnet er 6 måneder. Forsørgeren har rett til å beholde stønaden under utenlandsoppholdet. 

Forsørgeren trenger ikke melde fra om dette til NAV før utreise. Først der senere utenlandsopphold fører til at vedkommende de siste 12 månedene har vært i utlandet i mer enn seks uker må vedkommende melde fra om dette oppholdet også. 

• Forsørgeren opplyser at vedkommende skal oppholde seg i England i tre uker. Vedkommende har ikke vært i utlandet tidligere. Barnet er 6 måneder. Forsørgeren har rett til å beholde stønaden under utenlandsoppholdet. 

Forsørgeren trenger ikke melde fra om dette til NAV før utreise. Først der senere utenlandsopphold fører til at vedkommende de siste 12 månedene har vært i utlandet i mer enn seks uker må vedkommende melde fra om dette oppholdet også. 

• Forsørgeren opplyser hun skal oppholde seg i Spania i tre måneder. Vedkommende har ikke vært i utlandet tidligere. Barnet er 6 måneder. Forsørgeren har rett til stønad i seks uker av utenlandsoppholdet. 

Forsørgeren skal melde fra til NAV om oppholdet slik at stønaden kan stanses når hun har oppholdt seg i utlandet i seks uker.  

• Forsørgeren opplyser hun skal oppholde seg i USA i fem uker. Vedkommende har ikke vært i utlandet tidligere. Barnet er seks måneder.  Forsørgeren har rett til stønad under utenlandsoppholdet. Tre måneder senere opplyser forsørgeren at hun skal reise til USA igjen i tre uker. Vedkommende har ikke rett til stønad mer enn en uke da vedkommende allerede har vært i utlandet i fem uker de siste tolv månedene. 

Forsørgeren skal melde fra til NAV om det nye oppholdet slik at stønaden kan stanses når hun har oppholdt seg i utlandet i seks uker.  

Særlig om forholdet til utbetalingsbestemmelsen i § 22-12

Stønaden utbetales fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til ytelsen. Utbetalingen stanses ved utgangen av den måneden retten til ytelsen faller bort. Dette får betydning for når stønadsmottakerne i eksemplene over faktisk får utbetalt stønad.

En enslig mor eller far som reiser til utlandet 1. januar til 28. februar, har rett til stønad de første seks ukene, altså til 11. februar. Men på grunn av utbetalingsreglene i § 22-12 får vedkommende utbetalt stønad ut februar, altså i realiteten mer enn seks uker.

Selv om forsørgeren i ovennevnte tilfelle får utbetalt stønad i mer enn seks uker under utenlandsoppholdet, må det legges til grunn at perioden med stønad som skyldes utbetalingsreglene, ikke skal regnes med ved beregning av de seks ukene og heller ikke ved beregning av tolv måneders perioden ved et senere utenlandsopphold.

Spesielt om vedtak og oppfølging av forvaltningssaken

Stønaden skal stanses fra det tidspunkt forsørgeren har oppholdt seg eller vil ha oppholdt seg i utlandet i seks uker i løpet av de siste 12 månedene, forutsatt at hun/han fortsatt oppholder seg i utlandet. Forsørgeren må i vedtaket orienteres om at fortsatt stønad avhenger av at hun/han etter hjemkomst til Norge henvender seg til NAV med opplysninger/dokumentasjon/ny søknad. Det er ikke noe krav at forsørgeren sender inn nytt søknadsskjema. Dersom det har gått lang tid eller kan være endringer i forsørgerens situasjon for øvrig, må søknadskjema innhentes. Dersom det er mistanke om at forsørgeren fortsatt oppholder seg i utlandet, kan det kreves at vedkommende møter personlig på NAV-kontoret.

Overgangsregler

Adgangen til å beholde stønaden under utenlandsopphold er endret fra 6 måneder til seks uker i løpet av en tolv måneders periode. Endringen gjelder for enslig mor eller far som reiser ut av landet 1. januar 2016 eller senere. Alle utenlandsopphold etter 1. januar 2016 skal imidlertid tas med i beregningen når det skal vurderes om forsørgeren i forbindelse med et nytt utenlandsopphold har oppholdt seg i utlandet i seks uker i løpet av de siste 12 månedene. Dette medfører at utenlandsopphold som godkjennes etter gamle regler, men som går ut over årsskiftet 2015/2016 får betydning for om og i hvilken utstrekning forsørgeren kan motta stønad under utenlandsopphold ved en senere anledning. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv. 

Bokstav b

Etter bestemmelsens bokstav b skal stønad også gis under utenlandsopphold dersom oppholdet skyldes arbeid for norsk arbeidsgiver.