Rundskriv

§ 15-2 Forutgående medlemskap. Gjelder fra

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret

Aktuelle forskrifter

Med hjemmel i paragrafens tredje ledd kan departementet ved forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd om forutgående medlemskap. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften §§ 1 og 2.

Med hjemmel i lovens § 21-12 fjerde ledd kan departementet bestemme at visse vedtak etter folketrygdloven skal unntas fra anke til Trygderetten. Sosial- og helsedepartementet ga den 15. april 1997 “Forskrift om unntak fra anke til Trygderetten”. Forskriften er endret ved endringsforskrift gitt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015.

§ 15-2 Første ledd - Krav om tre års forutgående medlemskap

Etter denne bestemmelsen er det et vilkår for rett til stønad at forsørgeren har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene umiddelbart før krav om ytelser settes frem. Har vedkommende oppholdt seg i utlandet, og vært medlem i folketrygden under utenlandsoppholdet, regnes dette med i de tre årene.

Regler om hvem som er medlem er gitt i lovens kapittel 2. Det vises til omtale av disse bestemmelsene.

Dersom forsørgeren ikke er nordisk statsborger må det fremlegges dokumentasjon på oppholdstillatelser i Norge. For EØS-borgere er det tilstrekkelig å dokumentere et arbeidsforhold i Norge. Når det gjelder flyktninger vises det til kommentarene til § 15-2 andre ledd.

Unntak fra kravet om forutgående medlemskap

Bestemmelsene i forannevnte forskrift er noe skjønnsmessig utformet. Forståelsen av dem er derfor utviklet gjennom praksis. I samsvar med dette deles fremstillingen nedenfor inn i tre hovedgrupper.

Sterk tilknytning til Norge, uavhengig av hvor stønadstilfellet har oppstått

Den som etter fylte 16 år har vært medlem i trygden i minst tre år når krav settes frem, gis fravik dersom vedkommende igjen er medlem etter et avbrudd på mindre enn 10 år. Fravik gis også hvis avbruddet har vart lenger enn 10 år og vedkommende har vært medlem i til sammen minst syv år. Har avbruddet vært kortere enn 10 år, gis fravik med hjemmel i forskriften § 1, ved lengre avbrudd gis fravik med hjemmel i forskriften § 2.

Stønadstilfellet har oppstått i Norge

Fravik gis hvis forsørgeren er medlem og bosatt i Norge når stønadstilfellet oppstår, og den andre av foreldrene er bosatt i Norge og har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene. Fravik gis også dersom den andre av foreldrene ville fått fravik etter avsnittet foran. Hjemmelen er forskriften § 2.

Forsørgeren kan således gis fravik dersom

den andre av barnets foreldre er bosatt i Norge og har vært medlem i folketrygden i de siste tre årene. Har vedkommende oppholdt seg i utlandet, og vært medlem i folketrygden under utenlandsoppholdet, regnes dette med i de tre årene.
den andre av barnets foreldre etter fylte 16 år har vært medlem i folketrygden i minst tre år, dersom vedkommende igjen er medlem etter et avbrudd på mindre enn 10 år.
den andre av foreldrenes avbrudd har vart lenger enn 10 år og vedkommende har vært medlem i til sammen minst syv år.

Hvis søker kom til landet på grunn av gjenforening med ektefelle/barn eller for å gifte seg med en som er bosatt i Norge, kan fravik gis uavhengig av tidligere medlemskap. Det forutsettes at vedkommende hadde gyldig oppholdstillatelse ved ankomst. Hjemmelen er forskriften § 2.

Andre tilfeller

I tillegg til det som er nevnt ovenfor, kan det også gis fravik i andre tilfeller, hvis man etter en totalvurdering finner at forholdene går inn under forskriften. Dette kan f.eks. være aktuelt hvis søker har medlemskap som i tid ligger nær opp til de grenser som er fastsatt, og i tillegg har sterk sosial/familiemessig tilknytning til Norge.

Det skal også ved vurderingen legges særlig vekt på om stønadstilfellet er oppstått i Norge.

§ 15-2 Andre ledd - Flyktninger

Vilkåret om forutgående medlemskap skal ikke gjøres gjeldende for utenlandske flyktninger i riket. Det samme gjelder for statsløse. Det vises til omtale under § 1-7.

Den som har fått status som flyktning får utstedt grønt reisebevis.

Stønadsretten er avhengig av når vedkommende får flyktningstatus (f.eks. “kvoteflyktning”, eller når det er fattet vedtak om politisk asyl).

Det understrekes at vedkommende må ha oppholdstillatelse i Norge fordi han eller hun er flyktning.

Eksempler:

Søkeren har fått oppholdstillatelse som flyktning i et annet land, men ønsker å bosette seg i Norge. Vedkommende er da ikke flyktning i Norge. En eventuell oppholdstillatelse i Norge vil i et slikt tilfelle være gitt på et annet grunnlag. Vedkommende omfattes da ikke av bestemmelsen i andre ledd.
En asylsøker får oppholdstillatelse på “humanitært grunnlag”. Vedkommende er ikke flyktning og omfattes ikke av bestemmelsen i andre ledd.

Den som har fått opphold på humanitært grunnlag får blått reisebevis.

Opplysninger om flyktningstatus/oppholdstillatelse kan NAV få ved å henvende seg til Utlendingsdirektoratet eller til fremmedpolitiet i eget politidistrikt.

§ 15-2 Tredje ledd - Forskriftshjemmel

Med hjemmel i denne bestemmelsen kan departementet ved forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd om forutgående medlemskap. Arbeids- og sosialdepartementet har den 21. november 2015 gitt Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15, se forskriften §§ 1 og 2.

Klage

I henhold til ovennevnte forskrift kan ikke vedtak etter folketrygdloven § 15-2 med tilhørende forskrifter om unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap ankes inn for Trygderetten. Slike vedtak påklages etter forvaltningslovens bestemmelser til overordnet forvaltningsorgan. Klagefristen er imidlertid seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12 syvende ledd. Klageorganets avgjørelse er endelig og kan ikke overprøves av Trygderetten.