Rundskriv

§ 15-12 Sanksjonsregler. 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret

 

 

§ 15-12 første ledd – Midlertidig bortfall av stønad til enslig mor eller far i en måned

Generelt

Paragraf 15-12 første ledd gir regler om midlertidig bortfall av retten til stønad til enslig mor eller far ved nærmere bestemte forhold.

Departementet har i Prop. 115 L (2014-2015) uttalt følgende:

«Arbeids- og velferdsetaten har ikke mange virkemidler for å få passive stønadsmottakere over i aktivitet. Departementet foreslår derfor å innføre sanksjonsregler som innebærer at de stønadene som er innvilget etter folketrygdloven kapittel 15, faller helt bort i en måned dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt fødselspermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til NAV-kontoret. Departementet legger ikke opp til at de foreslåtte sanksjonsreglene bare skal gjelde når stønadsmottakeren har krav om å gjennomføre yrkesrettet aktivitet. Bortfallsperioder vil inngå i den innvilgede stønadsperioden og dermed medføre at denne vil bli forkortet.»

Bestemmelsen om midlertidig bortfall kommer til anvendelse når nærmere bestemte forhold inntrer under et løpende stønadstilfelle. Dette i motsetning til vilkåret om uforskyldt ledighet § 15-5 tredje ledd, som fastslår at overgangsstønad ikke kan gis dersom forsørgeren uten rimelig grunn har sagt opp sitt arbeidsforhold i de siste seks månedene før søknadstidspunktet.

Det er alle stønadene etter folketrygdloven kapittel 15 som skal falle bort i en måned, herunder tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 15-11. Paragraf 15-12 gir ikke hjemmel for å avslå en stønad som ikke allerede er innvilget.

Forhold som kan medføre midlertidig bortfall i en måned

Stønaden kan falle bort i en måned dersom forsørgeren uten rimelig grunn

• har sagt opp sin stilling,
• nekter å ta i mot tilbud om arbeid,
• unnlater å gjenoppta arbeidsforholdet etter endt foreldrepermisjon,
• nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak eller
• unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten.

Det er et vilkår for midlertidig bortfall at den enslige moren eller faren ikke hadde rimelig grunn til å slutte i arbeid, ikke ta i mot tiltak osv.

Uten rimelig grunn har sagt opp sin stilling

Det er ikke nærmere omtalt i proposisjonen hvordan dette punktet skal forstås. Vurderingstemaet under dette punktet vil i hovedsak være sammenfallende med vurderingstemaet under § 15-5 tredje ledd. Dette gjelder både stillingens art og omfang og hva som skal anses som rimelig grunn for oppsigelsen.

Det må kunne legges til grunn at «sier opp sin stilling» i § 15-12 første ledd og «sagt opp et arbeidsforhold» i § 15-5 tredje ledd skal fortolkes på samme måte. Det må dermed kunne legges til grunn en tilsvarende vurdering som etter § 15-5 når det gjelder hva som anses for å slutte i arbeid og vurderingen av om forsørgeren hadde rimelig grunn for å slutte i arbeidet.  

Det vil først og fremst være i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-6 første ledd bokstav a fordi vedkommende er i arbeid det vil være aktuelt å stanse overgangsstønaden i en måned dersom hun/han slutter i arbeid. Stønad til barnetilsyn vil opphøre fordi forsørgeren ikke lenger er i arbeid.  

Eksempel:

• Forsørgeren mottar redusert overgangsstønad. Hun velger å slutte i arbeid uten å ha rimelig grunn til dette for i stedet å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det kan i et slikt tilfelle fattes vedtak om midlertidig bortfall av retten til overgangsstønad i en måned, selv om forsørgeren fyller vilkårene for å motta overgangsstønad etter § 15-6 bokstav b om å være reell arbeidssøker.

I henhold til § 15-6 første ledd, stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet når barnet er under ett år. Dersom vedkommende likevel er i arbeid og slutter i dette arbeidet, må det antas at vedkommende i de fleste tilfeller må anses å ha rimelig grunn til dette på grunn av omsorgen for barnet. Det kan stille seg annerledes dersom forsørgeren velger å avslutte et arbeidsforhold kort tid før barnet fyller ett år og kravet om yrkesrettet aktivitet inntreffer. Også i tilfeller hvor det ikke stilles krav om yrkesrettet aktivitet fordi forsørgeren har omsorg for barn som krever særlig tilsyn (§ 15-6 fjerde ledd) må det antas at det som regel vil foreligge en rimelig grunn for å avslutte arbeidsforholdet. I tilfeller hvor forsørgeren eller barnet er sykt (§ 15-6 femte ledd) og der forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning (§ 15-6 femte ledd), vil det måtte vurderes om vedkommende hadde rimelig grunn til å avslutte arbeidsforholdet.

Nekter å ta imot tilbud om arbeid

Midlertidig bortfall i en måned når forsørgeren ikke tar imot tilbud om arbeid vil først og fremst være aktuelt når vedkommende står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker.     

Hensikten med å stå tilmeldt er å komme i arbeid. I tilfeller hvor forsørgeren står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, skal NAV-kontoret følge opp tilsvarende som for dagpenger. NAV-kontoret skal sende oppgave til NAV Forvaltning dersom forsørgeren ikke tar imot tilbud om arbeid uten å ha rimelig grunn til dette. NAV-kontoret må i forbindelse med hva som skal anses som rimelig grunn ta hensyn til at enslig mor eller far fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker dersom de er lokal- og deltidsarbeidssøker. Forsørgeren kan foruten geografi og arbeidstid reservere seg mot kvelds-, natt-, skift-, og helgearbeid. Det kreves at de må kunne tiltre arbeid innen en uke. Det er NAV-kontoret som på bakgrunn av de forpliktelsene som følger med det å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker vurderer om forsørgeren hadde rimelig grunn til å takke nei til arbeid og sender oppgave til NAV Forvaltning.

NAV Forvaltning må i tillegg alltid vurdere om forsørgeren var forhindret fra å ta i mot tilbudet på grunn av sykdom eller manglende barnetilsynsordning og dermed hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbudet. Det skal i utgangspunktet legges til grunn den samme vurderingen som i § 15-6 femte ledd. Som manglende barnetilsynsordning regnes også tilfeller hvor det aktuelle tilbudet (for eksempel på grunn av lang reisevei) ikke lar seg forene med den tilsynsordningen forsørgeren har.

Sykdom eller manglende tilsynsordning kan ikke godtas ukritisk, men må ses i sammenheng med hva forsørgeren har takket nei til og på hvilket tidspunkt i prosessen dette har skjedd. Det vil for eksempel være tilfeller hvor sykdom, på det tidspunkt NAV-kontoret tar kontakt med forsørgeren om en stilling, ikke vil være relevant med hensyn til om vedkommende kunne ha tatt jobben. Når det gjelder manglende barnetilsynsordning vil det for eksempel ikke kunne godtas at en forsørger som selvforskyldt bare har halv barnehageplass og ingen mulighet for å ordne tilsyn ut over dette, takker nei til 50 prosent arbeid fordi arbeidstiden ikke passer med tilsynsordningen.

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren takker nei til tilbud om arbeid, men hvor det kommer fram at det ikke lenger er aktuelt for vedkommende å stå tilmeldt NAV. Det kan ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt under overskriften ”Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag” i rundskrivet til § 15-6. Det må i slike tilfeller vurderes om de aktuelle endringene i forsørgerens situasjon må anses å være en rimelig grunn til å takke nei til tilbud om arbeid.

I henhold til § 15-6 første ledd, stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet når barnet er under ett år.  Det må dermed antas at vedkommende i de fleste tilfeller må anses å ha rimelig grunn til å takke nei til eventuelt tilbud om arbeid på grunn av omsorgen for barnet. Det kan stille seg annerledes dersom forsørgeren velger å takke nei til et arbeidstilbud kort tid før kravet om yrkesrettet aktivitet inntreffer. Også i tilfeller hvor det ikke stilles krav om yrkesrettet aktivitet fordi forsørgeren har omsorg for barn som krever særlig tilsyn (§ 15-6 fjerde ledd) må det antas at det vil foreligge en rimelig grunn for å takke nei til tilbud om arbeid. I tilfeller hvor forsørgeren eller barnet er sykt (§ 15-6 femte ledd) og der forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning (§ 15-6 femte ledd), må vurderes om forsørgeren hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbud om arbeid.  

Unnlater å gjenoppta arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon

Enslig mor eller far har i henhold til arbeidsmiljøloven rett til permisjon i inntil tre år i forbindelse med fødsel. Det er først når forsørgeren ikke gjenopptar arbeidet etter slik avtalt permisjon det er aktuelt med midlertidig bortfall av eventuelle ytelser forsørgeren mottar som enslig mor eller far.

I disse tilfellene må det vurderes om forsørgeren hadde rimelig grunn til ikke å gå tilbake til arbeidet, herunder om dette skyldes sykdom eller manglende barnetilsynsordning. Dette vil i hovedsak være sammenfallende med vurderingen som foretas når slutter i arbeid.

Siden det er et vilkår for overgangsstønad at forsørgeren er i yrkesrettet aktivitet fra barnet fyller ett år, vil det sannsynligvis ikke være aktuelt for mange å ta ut ulønnet permisjon.

Nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak

Midlertidig bortfall i en måned når forsørgeren ikke tar imot tilbud om arbeidsmarkedstiltak vil også først og fremst være aktuelt når vedkommende står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Også i slike tilfeller skal NAV-kontoret sende oppgave til NAV Forvaltning dersom forsørgeren ikke hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbudet. Vurderingene i NAV-kontoret og forvaltningsenheten blir tilsvarende som nevnt under overskriften «nekter å ta imot tilbud om arbeid» ovenfor.

Unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten

NAV har ansvar for å følge opp den enslige moren eller faren, kalle vedkommende inn til samtale og sette i verk tiltak dersom dette er nødvendig for å komme i aktivitet. Dette ansvaret er lovfestet i § 15-6 andre ledd. Selv om NAVs ansvar er tatt inn i bestemmelsen om yrkesrettet aktivitet, gjelder den generelt for tilfeller hvor forsørgeren trenger bistand fra NAV for å bli selvforsørget.

Midlertidig bortfall av stønadene forsørgeren mottar etter folketrygdloven kapittel 15 i en måned vil derfor være aktuelt i alle saker hvor forsørgeren ikke møter hos NAV etter innkalling og ikke hadde rimelig grunn til dette.

Saksbehandling

Forsørgeren må varsles om at NAV vurderer å stanse stønadene i en måned.

Dersom det besluttes at retten til stønad skal falle bort i en måned, skal stønadene stanses i måneden etter den måneden vedtaket om midlertidig bortfall ble fattet. Stønaden skal iverksettes igjen uten nytt krav. Det må etableres rutiner som sikrer at utbetalingen blir igangsatt igjen.

Dersom fortsatt stønad etter bortfallsmåneden skal gis på et annet grunnlag, må det fattes nytt vedtak. Det vises til at forsørgeren til enhver tid skal vite på hvilket grunnlag stønaden er innvilget.

Bortfallsperioden skal gå til fradrag i den innvilgede stønadsperioden slik at denne blir forkortet.

Da det vil kunne gå noe tid frem til vedtak om stans i en måned er fattet, kan det ha skjedd endringer av betydning for retten til stønad. Stønadene skal stanses i en måned selv om forsørgeren i den aktuelle måneden har rett til stønaden på et annet grunnlag. Dersom forsørgeren i den aktuelle måneden ikke har rett til stønaden, skal likevel midlertidig bortfall gjennomføres ved at den totale stønadsperioden blir forkortet. Dette må hensyntas ved eventuell behandling av ny søknad fra forsørgeren.

Overgangsregler

Paragraf15-12 gjelder for alle som mottar stønad til enslig mor eller far etter 1. januar 2016. Det er vedtatt overgangsregler for tilfeller der forholdet som kunne ha medført stans inntrådte før 1. januar 2016. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.    

§ 15-12 andre ledd - Utestengning fra retten til stønad etter folketrygdloven kapittel 15

Folketrygdloven § 15-12 gir rettslig grunnlag for å utestenge den enslige moren eller faren fra retten til stønad etter folketrygdloven kapittel 15. Den enslige moren eller faren kan utestenges fra retten til stønad i inntil tre måneder første gang og i inntil seks måneder ved gjentakelser i løpet av de siste tre årene.

Utestengning kan ilegges når forsørgeren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger til NAV om forhold som har betydning for retten til stønad for enslig mor eller far. Videre kan utestengning også ilegges dersom forsørgeren forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.

På grunn av forbud mot dobbelstraff, kan det ikke både utestenges og anmeldes/begjæres påtale i samme sak, Dette er fastslått av Høyesterett i kjennelse av 28. februar2003, se Rt. 2003 side 262. Det vises for øvrig til retningslinjene for når en sak skal oversendes til NAV Kontroll for strafferettslig vurdering. 

Ordlyden i § 15-12 andre ledd er identisk med bestemmelsen i § 4-28 om utestenging fra retten til dagpenger. Det vises derfor til rundskrivet til § 4-28 når det gjelder vurdering av utestenging, saksbehandlingen og utestengingens lengde.  

Perioden for utestenging trer i kraft fra og med måneden etter den måneden vedtak om utestenging er fattet.  

Det kan ikke innvilges stønad til enslig mor eller far i utestengingsperioden, selv om det ikke er noe tvil om at de øvrige vilkårene for rett til stønad er oppfylt. Stønad til enslig mor eller far kan først innvilges fra måneden etter at utestengingsperioden er over. 

Overgangsregler

Paragraf15-12 gjelder for alle som mottar stønad til enslig mor eller far etter 1. januar 2016. Det er vedtatt overgangsregler for tilfeller der forholdet som kunne ha medført utestenging inntrådte før 1. januar 2016. Se forskrift om overgangsregler og tilhørende rundskriv.    

§ 15-12 tredje ledd – Forskriftshjemmel

Det er gitt hjemmel for forskrifter om utestengingens lengde. Slik forskrift er ikke gitt.