Rundskriv

§ 14-7 Beregning av foreldrepenger

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 16.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for inntektssikring jf. overskriften:

§ 14-7 Andre ledd - Særbestemmelse for arbeidsløse

 

§ 14-7 Første ledd - Inntektsgrunnlaget

[Endret 7/08, 7/12]

Loven henviser foreldrepengeberegningen til “på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8.” Det er derfor bare sykepengeordningens grunnlagsbestemmelser som er anvendelige. Andre bestemmelser om sykepenger kan ikke benyttes tilsvarende. De begrensningsregler som er gitt i forhold til utbetaling av sykepenger under opphold i utlandet (§ 8‑9 ), ved selvvalgt tilbaketrekning fra yrkeslivet ( § 8‑3 tredje ledd) samt under ferie og permisjon ( § 8‑17 andre ledd), gjelder ikke for foreldrepenger.

Dette medfører at foreldrepenger kan utbetales under utenlandsopphold under forutsetning av at mottakeren fortsatt er medlem av folketrygden, jf. § 14‑2 . Ved flytting til EØS-land gjelder særlige regler. Vi viser til merknader under § 14‑2.

Ovennevnte standpunkt medfører at retten til foreldrepenger ikke tapes selv om stønadsmottakeren hadde planer om å trekke seg tilbake fra yrkeslivet. Foreldrepengene stanses ikke i forbindelse med ferie i foreldrepengeperioden, med mindre stønadsperioden for foreldrepenger ønskes utsatt, jf. § 14‑11 første ledd, bokstav a).

Henvisningen innebærer videre at bestemmelsen om ventetid for selvstendig næringsdrivende i § 8‑34 andre ledd og for  frilansere i § 8-38, ikke gjelder for foreldrepenger. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere utbetales derfor fra stønadsperiodens begynnelse.

Selvstendig næringsdrivende har etter folketrygdloven § 14-7 første ledd, rett til foreldrepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget uten krav til tegning av frivillig tilleggsforsikring.

Foreldrepengegrunnlaget skal i samsvar med det som gjelder foreldrepenger generelt, fastsettes ut fra de opplysninger som er tilgjengelige på det tidspunkt foreldrepengeutbetalingen starter.

Eksempel:

Mor gjenopptar foreldrepengeperioden etter at far har avviklet fedrekvoten. Selv om mor har hatt lønnsendring i perioden, skal det ikke skje noen omregning av mors foreldrepengegrunnlag ved gjenopptak.

Foreldrepengegrunnlaget til faren fastsettes ut i fra de opplysninger som er tilgjengelige når han faktisk går ut i foreldrepermisjon. Dette gjelder selv om faren tar ut foreldrepenger fordelt på enkeltdager, eller over flere perioder. Dersom det skjer endringer i lønnen hans i en periode han er på jobb mellom uttakene av foreldrepenger, skal grunnlaget ikke endres.

Foreldrepenger til hver av foreldrene skal som hovedregel beregnes etter § § 8‑28 til 8‑30, § 8‑35, § 8‑38 og § § 8‑40 til 8‑43. Dette gjelder også kvinner som slutter i arbeid inntil 12 uker før fødselen etter å ha opptjent rett til foreldrepenger.

Vi gjør særlig oppmerksom på 25 prosent-regelen i § 8‑30 andre ledd, som kan medføre at en arbeidstaker får fastsatt foreldrepengegrunnlaget etter bestemmelsene i § 8‑30 tredje og fjerde ledd.

Redusert yrkesaktivitet før fødselen

Det er ganske vanlig at en kvinne på grunn av svangerskapet reduserer yrkesaktiviteten i den siste tiden før fødselen. Dette vil kunne resultere i at inntekten de siste fire uker før foreldrepengene begynner å løpe, blir lavere i forhold til den inntekten hun vanligvis har. Også i slike tilfeller skal beregningsbestemmelsene i kapittel 8 anvendes konsekvent.

Delvis arbeidstaker og delvis arbeidsløs

[Endret 7/12]

For kvinner som er delvis arbeidstakere og delvis arbeidsløse på det tidspunkt foreldrepengeutbetalingen ved fødsel starter, gjelder den særlige beregningsregelen i § 14‑7 andre ledd. I slike tilfeller er det derfor ikke spørsmål om å bruke 25 prosent regelen. Vi viser til § 14‑7 andre ledd med merknader.

Slutter i arbeid før fødselen

[Endret 7/12]

En del kvinner slutter i arbeid etter at de har opptjent retten til foreldrepenger ved fødsel og er uten inntekt en tid før de tar ut foreldrepenger. Dette er fullt mulig i henhold til regelverket.

Når retten til foreldrepenger er opptjent, tapes ikke arbeidstakerstatus ved avbrudd i arbeidsforholdet, slik som for sykepenger. Dette skyldes at § 14‑7 første ledd som nevnt bare gjelder beregningsgrunnlaget, og ikke bestemmelsen i § 8‑15 andre ledd om opphør av arbeidstakerstatus ved avbrudd. Når kvinnen begynner å ta ut foreldrepenger etter et opphold i yrkesaktivitet, skal derfor foreldrepengene beregnes som for arbeidstakere. Utgangspunktet for foreldrepengegrunnlaget blir inntekten i det tidligere arbeidsforholdet. Også i slike tilfeller skal beregningsbestemmelsene i kapittel 8 anvendes konsekvent.

Når det gjelder foreldrepengegrunnlaget for øvrig, viser vi til bestemmelsene om sykepengegrunnlaget i § § 8‑10 , 8‑28 til 8‑30, 8‑35, 8‑38, 8‑40 til 8‑43 med merknader.

Foreldrepenger umiddelbart etter en foreldrepengeperiode

[Endret 10/07, 7/12,12/12]

Ved kort tidsrom mellom fødsler og adopsjoner opphører det løpende foreldre­pengetilfellet så snart ny fødsel eller adopsjon medfører start av ny foreldrepengeperiode. Hovedregelen er at det skal  foretas en ny beregning av grunnlaget for «de nye» foreldrepengene. Dersom vedkommende ikke har hatt annen opptjening mellom stønadsperiodene er utgangspunktet for beregningen av grunnlaget for ”nye” foreldrepenger faktiske utbetalte foreldrepenger fra forrige stønadsperiode. Dersom vedkommende ved forrige periode hadde valgt 80 prosent dekningsgrad for utbetalingen, blir denne utbetalingen også utgangspunktet for ny beregning. Det er denne inntekten vedkommende nå anses å kunne godtgjøre å ha ved oppstart av ny periode med foreldrepenger. Det er ikke nødvendig med en ny vurdering etter folketrygdloven kapittel 8 hvis det er opplagt at grunnlaget for den nye stønadsperioden ikke kan bli noe annet enn faktiske utbetalte foreldrepenger for det første barnet.

Hvis vedkommende derimot utsetter deler av perioden med foreldrepenger på grunn av fulltidsarbeid for igjen å motta fulle foreldrepenger i en periode før ny stønadsperiode starter, skal det alltid foretas en ny vurdering etter folketrygdloven kapittel 8. Hvorvidt vurderingen vil føre til et annet grunnlag, vil være avhengig av hvor lang utsettelsen har vært, inntektens størrelse mm.

Trygderetten uttaler blant annet i kjennelse 12/00274:

«Det følger av folketrygdloven § 8-30 første ledd at utgangspunktet for beregningen av sykepenger for arbeidstakere, er den aktuelle ukeinntekten, det vil si ukeinntekten på sykemeldingstidspunktet. For foreldrepenger vil tidspunktet være når uttak av foreldrepenger starter. Under henvisning til ovenstående finner retten at rundskrivet gir en anvisning på at utgangspunktet for beregningen etter § 8-30 skal være NN faktiske inntekt på uttakstidspunktet, det vil si ukeinntekten ut fra dagsatsen omregnet til årsinntekt.

Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 prosent fra pensjonsgivende årsinntekt beregnet ut i fra gjennomsnittet av poengtallene fra de siste tre år, skal denne gjennomsnittsinntekten legges til grunn, jf § 8-30 andre og tredje ledd. I henhold til folketrygdloven fjerde ledd skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykemeldingstidspunktet, dersom inntekten etter pensjonstallene ikke er representative for den pensjonsgivende inntekten på sykemeldingstidspunktet, eller vedkommende ikke har hatt pensjonspoeng for de siste tre årene på grunn av for lav inntekt.»

Foreldrepenger umiddelbart etter en sykmelding

[Endret 9/13]

En foreldrepengeperiode som følger umiddelbart etter en sykmeldingsperiode, anses som én sammenhengende periode. Både sykepenge- og foreldrepengegrunnlaget fastsettes da på bakgrunn av de opplysninger som er tilgjengelige på sykmeldings­tidspunktet. Det skal ikke foretas noen endring av grunnlaget i perioden. Også når foreldrepenger velges med redusert dekningsgrad, blir grunnlaget det samme som på sykmeldings­tidspunktet. Vedkommende vil imidlertid bare få utbetalt 80 prosent av dette.

En selvstendig næringsdrivende som får sykepenger, vil få 65 prosent av beregningsgrunnlaget. Foreldrepenger ytes derimot med 100 prosent, evt. 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Hvis en foreldrepengeperiode følger direkte etter en sykmeldingsperiode, benyttes det samme beregningsgrunnlaget. Dekningen er imidlertid høyere for foreldrepenger.

Dette får også betydning for en stønadsmottaker som får sykepenger før fødselen/adopsjonen etter § 8‑47 første ledd bokstav a og går direkte over på foreldrepenger. Vedkommende får bare rett til foreldrepenger med den samme dekningsgrad (65 prosent). Dersom vedkommende har valgt 80 prosent  , får hun 80  prosent av 65 prosent .

Eksempel:

En kvinne er sykmeldt fra sin 70  prosent  stilling og mottar sykepenger. Samme dag som hun starter sin stønadsperiode skulle hun, etter avtale med arbeidsgiver, ha økt sin stillingsandel til 100  prosent . Da hun rent faktisk ikke har begynt i den forhøyede stillingsandelen (ikke har vært fysisk på arbeidet), får hun foreldrepenger tilsvarende hva sykepengene utgjorde.

Forholdet mellom foreldrepenger og sykepenger i perioden tre uker før fødselen

[Endret 7/12]

Etter folketrygdloven § 14‑10 første ledd starter foreldrepengeperioden ved fødsel senest tre uker før fødselen. I praksis er dette forstått som tre uker før termin. For kvinner som er sykmeldt, gjelder i utgangspunktet tilsvarende. Foreldrepengene skal tre inn tre uker før forventet termin, selv om kvinnen i prinsippet fortsatt er arbeidsufør pga. sykdom.

Føder kvinnen før tre ukers perioden før termin starter stønadsperioden fra fødselstidspunktet, eventuelt fra det tidspunkt kvinnen har avtalt med sin arbeidsgiver. Det vises i denne forbindelse til merknadene til § 14‑10 første ledd. Det skal ikke foretas noen omregning fra sykepenger til foreldrepenger i disse tilfellene, da perioden faktisk starter på fødselsdatoen eller det avtalte tidspunktet.

Hvis fødselen skjer før termindato har Arbeids- og velferdsdirektoratet i samråd med departementet gitt anvisning på hvordan disse sakene skal behandles.

1.      Kvinnen har mottatt sykepenger fram til tre uker før termin. Fra dette tidspunktet skal sykepenger erstattes med foreldrepenger. Kvinnen føder imidlertid før termin. Det legges til grunn at faktisk fødselsdato ikke lenger skal ha betydning for forholdet mellom sykepenger og foreldrepenger i tre ukers perioden før faktisk fødsel. Det skal derfor ikke foretas noen omregning fra sykepenger til foreldrepenger i perioden tre uker før fødselsdatoen. Det forutsettes at kvinnen har satt fram krav om foreldrepenger før hun føder.

2.      Kvinnen har mottatt sykepenger fram til faktisk fødsel og setter først fram krav om foreldrepenger etter at fødselen har skjedd. I slike tilfeller skal det fortsatt foretas en omregning fra sykepenger til foreldrepenger i tre ukers perioden før fødselsdatoen. Sosialdepartementet har blant annet uttalt:

”Man bør i slike tilfeller ikke legge opp til en ordning hvor det ”lønner seg” å motta sykepenger frem til termindato fordi det ikke er fremmet krav om fødselspenger. Trygdekontorene bør i slike saker sørge for å innhente opplysninger om termindato i forbindelse med behandlingen av sykepengesaken, slik at sykepengene stanses tre uker før termin. Det vil da være i den gravides egeninteresse å sørge for at krav om fødselspenger blir fremsatt i tide for å unngå stans i ytelser. En slik praksis vil også medføre at omregningsspørsmålet ikke blir aktuelt.”

Som det fremgår av punkt 2, må det tilstrebes at disse sakene blir fulgt opp. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider, på sykepengeområdet, med å få laget rutiner for å fange opp tilfeller der den sykmeldte er gravid, slik at sykepengene kan stanses i rett tid. Målet er at slike saker ikke skal oppstå. Skulle likevel enkelte slike saker oppstå, blir disse å behandle som en eventuell feilutbetalingssak på vanlig måte.

Arbeidsavklaringspenger

[Endret 11/11]

Barne – og likestillingsdepartementet uttaler blant annet i brev av 19. oktober 2009 til Arbeids- og velferdsdirektoratet:

”Departementet er av den oppfatning at foreldrepengeytelsen i størst mulig grad bør gjenspeile arbeidsavklaringspengeytelsen. Vi foreslår derfor at utgangspunktet for beregningen skal være utbetalte arbeidsavklaringspenger, med tillegg for eventuelt arbeid ved siden av ytelsen. Departementet ser imidlertid at i gruppen som til vanlig er i delvis arbeid ved siden av arbeidsavklaringspenger kan det for noen by på problemer å stå i arbeid helt fram til fødsel. Ettersom et flertall av arbeidsavklaringspengemottakerne ikke vil ha rett på sykepenger etter folketrygdloven § 8-12, kan disse komme dårlig ut. VI har derfor vurdert om det er grunnlag for en særlig regel for å tilgodese denne gruppen, for eksempel en regel tilsvarende de særlige beregningsregelen for dagpengemottakere i folketrygdloven § 14-7. En slik regel vil imidlertid kunne medføre at en del mottakere får et grunnlag for foreldrepenger som er høyere enn summen av arbeidsavklaringspenger og lønnsinntekt på permisjonstidspunktet, for eksempel ved at tidligere sykepengeperiode blir lagt til grunn i beregningen. Departementet oppfatter dette som lite ønskelig, og vi har derfor kommet fram til at vi ikke ønsker særregler for beregningen for å tilgodese denne gruppen.

Det gjøres spesielt oppmerksom på 25 prosentregelen i § 8‑30 andre ledd i tilfeller der stønadsmottakeren forut for foreldreperioden har mottatt arbeidsavklaringspenger i en kort periode.

§ 14-7 Andre ledd - Særbestemmelse for arbeidsløse

[Endret 7/12, 12/14, 6/16]

Andre ledd inneholder en særbestemmelse for fastsettelse av foreldrepengegrunnlaget til kvinner som er blitt helt eller delvis arbeidsløse før fødselen og mottar dagpenger eller sykepenger etter folketrygdloven § 8‑49 på permisjonstidspunktet. Formålet med bestemmelsen er å gi mulighet til å oppjustere foreldrepengegrunnlaget til det som ville vært kvinnens normale arbeidsinntekt dersom hun ikke var blitt gravid. En gravid kvinne som er eller blir arbeidsledig vil ofte ha svært vanskelig for å finne seg nytt arbeid mens hun er gravid. Det er en av årsakene til at bestemmelsen kun er gjort gjeldende for kvinner og ikke for hver av foreldrene.

Fra 1.1.2015 vedtok Stortinget å fjerne ferietilleggsordningen for arbeidsledige som har mottatt dagpenger. Dette får betydning for kvinner som får beregning etter særbestemmelsen i § 14‑7 andre ledd. Ved beregning av de seks beste av de siste ti månedene før stønadsperiodens start, skal det for perioder med dagpenger eller sykepenger etter § 8-49 som tas med, ikke lenger legges til med et ferietillegg på 9,5 prosent når grunnlaget skal fastsettes. Dette gjelder for tilfeller med identdato 1.1.15 eller senere.

Se for øvrig om feriepenger i rundskrivet til § 14‑8.

I praksis har det vist seg at fastsettelse etter særregelen har medført at enkelte kvinner har fått et lavere grunnlag enn de ville ha fått dersom hovedregelen i første leddet hadde vært benyttet.

Trygderetten har behandlet to slike saker (Trygderettens kjennelser nr 99-02854 og 01-00232). Trygderetten fortolket tidligere § 14‑5 andre leddet (tilsvarer dagens § 14‑7 andre ledd) innskrenkende, slik at grunnlaget ble fastsatt etter hovedregelen i tidligere § 14‑5 første ledd (tilsvarer dagens § 14‑7 første ledd) som ga et høyere grunnlag.

I påvente av en lovendring endres praksis, slik at helt eller delvis arbeidsledige gravide med dagpenger, kan få grunnlaget fastsatt etter hovedregelen i § 14‑7 første ledd dersom dette gir et høyere grunnlag.

I saker hvor den gravide på permisjonstidspunktet for foreldrepengene er helt eller delvis arbeidsledig og mottar dagpenger, eventuelt mottar sykepenger etter § 8-49, må NAV vurdere om foreldrepengegrunnlaget skal fastsettes etter første eller andre ledd i § 14‑7, ut fra hva som er mest gunstig for vedkommende.

25 prosent regelen

[Endret 7/12]

Om praktiseringen av 25 prosent regelen for delvis arbeidstakere - delvis arbeidsløse, se merknadene til paragrafens første ledd.

Avstengningsperiode for dagpenger

For at bestemmelsen i andre ledd skal komme til anvendelse er det et vilkår at kvinnen mottar dagpenger under arbeidsløshet på permisjonstidspunktet. Den som er i en avstengningsperiode, kan derfor ikke få fastsatt foreldrepengegrunnlaget etter særbestemmelsen. Grunnlaget må i slike tilfeller fastsettes etter første ledd, dvs. etter de samme regler som for sykepenger, som her må bli å beregne etter § 8‑47 første ledd bokstav a.

Kursstønad

Kursstønad er likestilt med mottakelse av dagpenger, forutsatt at dagpengeretten er i behold, når det gjelder opptjening av rett til foreldrepenger. Når det gjelder beregnings­grunnlaget for foreldrepenger skal imidlertid dagpengene (før vedkommende gikk over på kursstønad) og ikke kursstønaden, legges til grunn. Kursstønaden er ikke pensjonsgivende inntekt og er en sammensatt ytelse som skal dekke utgifter både til livsopphold og utgifter i forbindelse med kurset/arbeidstreningen. I de månedene vedkommende har mottatt kursstønad skal derfor dagpengene legges til grunn. Dette samsvarer også med § 8‑49.

Forsørgingstillegg

Det skal ikke legges til noe forsørgingstillegg for det nye barnet, idet loven bare gir anvisning på å ta hensyn til inntekten før fødselen.

Arbeidsledige adoptivforeldre og arbeidsledig biologisk far

Det fremgår klart av forarbeidene til særbestemmelsen for gravide arbeidsledige kvinner, at den ikke kommer til anvendelse på adoptivforeldre eller biologiske fedre. I Ot prp nr 41 (1990-91) sidene 6 og 7 står det:

“Som nevnt mener departementet at det er den gravide kvinnen som står i en spesiell stilling fordi det gjerne vil være omtrent umulig for henne å skaffe seg arbeid dersom hun blir arbeidsledig eller permittert under svangerskapet. Departementet foreslår ingen tilsvarende unntaksregel når det gjelder beregningsgrunnlaget for omsorgspenger ved adopsjon. Her har begge adoptivforeldrene like rettigheter.”

Adoptivforeldre og biologiske fedre som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8‑49 på det tidspunktet de går over på foreldrepenger, skal ha ytelsen beregnet som for sykepenger etter § 8‑49. Vi viser her til § 8‑49 med merknader.

§ 14-7 Tredje ledd - Avtjening av verneplikt

Inntektsgrunnlaget skal minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller er ment å vare mer enn 28 dager. Opptjeningsgrunnlaget er en parallell til det som gjelder ved utbetaling av dagpenger ved arbeidsledighet. Hensikten er å sikre et minstegrunnlag. Dersom yrkesaktiviteten i opptjeningsperioden fører til et høyere grunnlag, skal foreldrepenger ytes etter vanlige regler da disse vil gi et gunstigere resultat. Bestemmelsen gjelder også for kvinner som avtjener verneplikt.

§ 14-7 Fjerde ledd - Foreldrepengedager

Ingen merknader.