Rundskriv

14-6 Opptjening av rett til foreldrepenger

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 17.11.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriften:

§ 14-6 Andre ledd - Krav til inntektens størrelse

31.12.2014: Begrepet "Uførepensjon korrigert til "Uføretrygd" 

 

Generell kommentar

Denne paragrafen omhandler de generelle vilkårene for rett til foreldrepenger.

§ 14-6 Første ledd - Krav til yrkesaktivitet

[Endret 3/07, 10/07, 11/07, 11/11, 7/12, 6/13]

Retten til foreldrepenger opptjenes ved yrkesaktivitet. Begge foreldrene kan opptjene rett til foreldrepenger ved å ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene (opptjeningstiden) før vedkommende starter sitt uttak av foreldrepenger. Ved fødsel starter morens stønadsperiode senest tre uker før fødsel. Hun kan således ikke opptjene seg rett til foreldrepenger etter dette tidspunkt. Foreldrepenger kan på visse vilkår utbetales før fødselen, se § 14‑10 første og annet ledd. I henhold til denne bestemmelsen kan mor ta ut foreldrepenger opptil 12 uker før fødselen. Dette har hun anledning til selv om hun ikke ville ha fylt kravet til opptjening senest tre uker før fødsel. Dette vil for eksempel være aktuelt der det har gått noe tid fra mor sluttet i arbeid.

Også ved adopsjon ligger det en forutsetning om at adoptivmoren må fylle kravet til opptjening senest på tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Dette gjelder selv om hun ønsker å starte sitt uttak av foreldrepenger på et senere tidspunkt.

Når det gjelder kravet til opptjening i forhold til far, kan han imidlertid opptjene seg rett til foreldrepenger helt fram til tidspunktet han skal ta ut fedrekvote eller ordinære foreldrepenger.

Eksempel

Ved stønadsperiodens start for foreldrepenger er det bare mor som har opptjent rett til foreldrepenger. Far er fulltidsstudent. Etter en kort periode med fulle foreldrepenger gjenopptar mor sitt arbeid i kombinasjon med graderte foreldrepenger. Hun begynner deretter i full jobb når det gjenstår fire fulle uker av stønadsperioden. Far som i mellomtiden har arbeidet i seks måneder, kan nå ta ut de siste 4 ukene av perioden med foreldrepenger (eventuelt forlenge disse med gradert uttak/utsettelse).

Dersom faren skal ta ut foreldrepenger utover fedrekvoten må vilkårene i § 14‑13 være oppfylt. Se også § 14‑14 andre ledd.

Dersom far ønsker å utsette perioden med foreldrepenger (ordinære foreldrepenger eller fedrekvoten), må han fylle kravet til opptjening på det tidspunktet utsettelsen gjelder fra. NAV må således når de mottar søknaden om utsettelse vurdere om vilkårene for rett til foreldrepenger/fedrekvote er oppfylt, før eventuell utsettelse innvilges. Herunder må inntekts - og skattopplysningsblanketten innhentes. Den inntekten far har på dette tidspunktet skal legges til grunn når foreldrepengegrunnlaget skal fastsettes. Eventuelle lønnsforhøyelser i utsettelsesperioden, får således ingen betydning for utbetalingen av foreldrepenger etter at utsettelsen er over.

Alle dager vedkommende har vært i inntektsgivende arbeid før stønadsperioden starter teller med ved beregning av opptjeningstiden.

Det kan ikke oppstilles som et vilkår at de separate dagene skal utgjøre 31 dager for at disse dagene til sammen skal svare til en måned. Et slikt krav ville medføre at det kreves flere dager i opptjeningstiden for f.eks. en oppdragstaker enn en som har et løpende arbeidsforhold. Rikstrygdeverket kom i kjennelse i sak nr. 93/12500 til at 26 dager må anses å være innenfor det antall dager som utgjør en normal arbeidsmåned. Kvinnen som hadde 5 måneder og 26 dager som godskrevet opptjeningstid, ble derfor ansett for å ha opptjent retten til fødselspenger.

I tillegg til de dager vedkommende har vært i arbeid, kan også dager uten arbeid regnes med i opptjeningstiden, dersom to vilkår er oppfylt:

• vedkommende må ha vært i arbeid i fire uker i henhold til § 8‑2 .
• det mellomliggende tidsrom, regnet fra siste faktiske arbeidsdag, må ikke være på mer enn to uker.

Er det mellomliggende tidsrom på mer enn to uker, anses arbeidsforholdet for opphørt.

Eksempel:

Kvinnen er gravid med termin 14. august og stønadsperioden skulle vært startet 25. juli. Hun fullførte utdanningen sin i desember året før, og har frem til 25. juli hatt to forskjellige vikariater. Det første vikariatet startet 25. januar og varte til 25. mai. Det neste vikariatet startet 12. juni og varte frem til 25. juli. Vilkåret om å ha vært yrkesaktiv i seks av de siste ti månedene er ikke oppfylt fordi perioden fra 25. mai til 12. juni ikke kan medregnes.

Avvikling av lovbestemt ferie og avspasering av opptjent fritid regnes med i opptjeningstiden når de inngår i et arbeidsforhold. Dette gjelder også når ferie og avspasering avvikles på slutten av oppsigelsestiden.

Oppsigelsestid medregnes i opptjeningstiden. Under forutsetning av at arbeidstaker har krav på lønn (pensjonsgivende inntekt) er det ikke et vilkår at vedkommende faktisk utfører arbeid i oppsigelsestiden. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker er urettmessig utestengt fra arbeidet med oppsigelsessak.

Arbeid i et annet EØS-land i opptjeningstiden kan legges sammen med senere arbeidsperiode i Norge, se Hovednr. 45 kapittel 14 pkt. 14.3.

Fosterhjem Fosterforeldre som mottar fosterhjemsgodtgjørelse anses som frilansere, jf. § 1‑9. Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en utgiftsdel og en arbeidsgodtgjørelsesdel. Utgiftsdelen gir ikke grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger. Når det gjelder arbeidsgodtgjørelsesdelen gir denne grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger. Dette gjelder både for de ordinære fosterhjem og de forsterkede fosterhjem. Det vil være den som faktisk får utbetalt godtgjørelsen til seg som opptjener eventuelt rett til foreldrepenger.

For fosterforeldre i forsterkede fosterhjem blir det krevd ingen eller redusert yrkesaktivitet hos en eller begge fosterforeldrene. Det gis i slike tilfeller ekstra arbeidsgodtgjørelse utover hva som gis i ordinære fosterhjem, hvor det ikke stilles vilkår til foreldrenes yrkesaktivitet.

Det er tidligere lagt til grunn at det kun er arbeidsgodtgjørelse fra såkalte forsterkede fosterhjem som har gitt grunnlag for opptjening av foreldrepenger. Etter ny vurdering og på linje med opptjening av sykepenger skal arbeidsgodtgjørelsen for både ordinære og forsterkede fosterhjem gi opptjening av foreldrepenger.

Det er et vilkår for utbetalingen av foreldrepengene at utbetalingen av arbeids­godtgjørelses­delen overføres til den andre av fosterforeldrene eller at foreldrepengene graderes. Dersom arbeidsgodtgjørelsen overføres til den andre av fosterforeldrene må det vurderes om denne forelderen har muligheter for reell omsorg av barnet.

Når det gjelder beregningen av foreldrepengegrunnlaget vises det til § 8‑38.

Eksempel

Mor har sluttet i sitt tidligere arbeid og har mottatt arbeidsgodtgjørelse for forsterket fosterhjem i ett år før fødselen. På bakgrunn av arbeidsgodtgjørelsen har mor opptjent rett til foreldrepenger ved fødsel og setter fram krav om dette. Hva mor vil kunne få i foreldrepenger avhenger av fosterhjemssituasjonen etter fødselen. Dersom mor fortsetter å motta arbeidsgodtgjørelsen vil hun anses for fortsatt å være i arbeid og kravet må avslås. Dersom far skal overta arbeidsgodtgjørelsen og det er dokumentert at han har permisjon fra sitt arbeidsforhold, vil mor kunne få fulle foreldrepenger.

Eksempel

Mor har mottatt forsterket fosterhjemgodtgjørelse fram til fødselen. Etter fødselen går fosterhjemmet over til å bli ordinært fosterhjem. Mor står fortsatt som mottaker av arbeidsgodtgjørelsen. Det må her undersøkes hvor mye arbeidstidsgodtgjørelsen kan sies å utgjøre i forhold til hva godtgjørelsen utgjorde når fosterhjemmet var forsterket. Fra kommunen opplyses det om at dette utgjør 20 prosent. Mors foreldrepenger må da graderes i forhold til arbeid i 20 prosent stilling, og permisjonen blir tilsvarende forlenget. Dersom foreldrene i stedet velger at far skal motta godtgjørelsen, vil morens foreldrepenger ikke graderes. Det må imidlertid undersøkes om faren kan sies å ha mulighet for faktisk omsorg for fosterbarnet. Det kreves ikke at han slutter/reduserer sitt arbeid, men at han har mulighet for omsorg når han er ferdig med sin arbeidsdag. Arbeider for eksempel far i utenriksfart og er borte store deler av tiden, anses ikke dette oppfylt.

Forholdet til sykepengedager (§ 8-12)

[Endret 11/11]

Det er ikke et vilkår i loven at vedkommende har hatt rett til sykepenger etter lovens kapittel 8 i opptjeningstiden. Selv om stønadsperioden for sykepenger er oppbrukt, kan vedkommende opptjene rett til foreldrepenger på grunnlag av yrkesaktivitet, ytelser fra folketrygden som nevnt i § 14‑4 fjerde ledd eller sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden.

Spesielt om tilfeller der mor føder for tidlig i forhold til ”inntektsgivende arbeid i seks av de siste ti månedene”

[Endret 11/11, 12/13]

I tilfeller der mor har liten tilknytning til yrkeslivet, vil det være tilfeller der hun akkurat fyller vilkåret om å ha vært i arbeid i seks av de siste månedene når stønadsperioden starter tre uker før termindato. Stønaden kan da settes i gang. Mor føder imidlertid to og en halv uke før termindatoen. Mor kan likevel få stønad, da hun fyller vilkåret om opptjening på det tidspunktet hun starter sin permisjon. Føder hun imidlertid mer enn tre uker før termin, vil stønadsperioden starte på fødselsdatoen, og mor vil ikke ha rett til foreldrepenger. Mor må, på det tidspunktet permisjonen starter (som er enten tre uker før termin eller på fødselsdato dersom fødsel skjer mer enn tre uker før termin) ha vært i inntektsgivende arbeid  i minst 6 av de siste 10 måneder.  

§ 14-6 Andre ledd - Krav til inntektens størrelse

[Endret 11/14]

Dersom det i opptjeningsperioden foreligger inntekt fra flere arbeidsforhold, er det den samlede inntekten i opptjeningsperioden som er avgjørende, ikke inntekten i det enkelte arbeidsforhold. Det vises her til Trygderettens kjennelser, ankenummer 13/02130 og 14/01727.  

Eksempel: Mor har hatt tre arbeidsforhold i opptjeningsperioden på henholdsvis fire, tre og to måneder. I det siste arbeidsforholdet har hun arbeidet 8 timer i uken med en timelønn på kr 250. Inntekten fra dette arbeidsforholdet skal medregnes selv om den isolert sett ikke utgjør et halvt grunnbeløp.

§ 14-6 Tredje ledd - Likestilt med yrkesaktivitet

[Endret 04/10, 11/11]

Spesielt om dagpenger under arbeidsløshet

Perioder med dagpenger etter kapittel 4 likestilles med yrkesaktivitet.

Kursstønad etter dette kapitlet kan bare regnes med så lenge dagpengeretten er i behold.

Spesielt om arbeidsavklaringspenger

Perioder med arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 likestilles med yrkesaktivitet.

I henhold til reglene om arbeidsavklaringspenger er ikke aktivitetsvilkåret oppfylt når stønadsmottakeren mottar foreldrepenger. Arbeidsavklaringspenger utbetales derfor ikke samtidig med foreldrepenger. Det er ikke hjemmel i folketrygdloven kapittel 14 for å avkorte foreldrepengene mot arbeidsavklaringspengene.

Spesielt om medlemmer i forliksråd

[Endret 11/11]

Medlemmene i forliksrådene har rett til foreldrepenger som frilanser.

Situasjoner som ikke gir opptjeningsrett av foreldrepenger

Uføretrygd gir ikke grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger.

Permisjon, med eller uten lønn, er ikke likestilt med yrkesaktivitet, med mindre tidsrommet går inn under bestemmelsen i § 14‑6 fjerde ledd.

Streik gir ikke grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger. Vedkommende anses ikke for å være i arbeid.

§ 14-6 Fjerde ledd - Likestilt med yrkesaktivitet

Følgende tidsrom er også likestilt med yrkesaktivitet i forhold til opptjeningsbestemmelsene i første ledd:

§ 14-6 Fjerde ledd bokstav a – lønn under permisjon i forbindelse med videre – og etterutdanning

[Endret 11/11]

Departementet uttalte i forbindelse med innføringen følgende i Ot.prp nr. 62 (1997-98) side 3:

“Etter- og videreutdanning ser ut til å bli stadig mer utbredt, og betydningen av å ha en faglig oppdatert arbeidsstyrke fremheves som viktig. Dette tilsier at en legger til rette for at arbeidstakere som velger dette får beholde sine rettigheter som yrkesaktive, og at en endrer folketrygdlovens bestemmelse om krav til yrkesaktivitet for å få rett til fødsels- og adopsjonspenger.

Loven ble derfor endret slik at personer som oppebærer lønn fra arbeidsgiver mens de har permisjon for å etter- og videreutdanne seg, gis rett til foreldrepenger. Det må imidlertid være et vilkår at ytelsen fra arbeidsgiver er pensjonsgivende inntekt. Dersom dette vilkåret er oppfylt, vil dermed lønnet utdanningspermisjon sidestilles med yrkesaktivitet slik at ytelsen gir opptjeningsrett til foreldrepenger.”

§ 14-6 Fjerde ledd bokstav b – ventelønn etter tjenestemannsloven

[Endret 11/11]

Departementet uttalte i forbindelse med innføringen følgende i Ot.prp nr. 62 (1997-98) side 3:

“Etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6 har statsansatte som mister arbeidet uten egen skyld og der nytt arbeid ikke kan skaffes, rett til ventelønn. For å motta ventelønn er det et vilkår at mottakeren er aktivt arbeidssøkende. Ventelønnen bortfaller når dette vilkåret ikke er oppfylt. Det er dermed ikke mulig å opprettholde ventelønnen og samtidig være hjemmeværende for å ta seg av et nyfødt barn.”

§ 14-6 Fjerde ledd bokstav c – vartpenger fra Statens pensjonskasse

[Endret 11/11]

Departementet uttalte i forbindelse med innføringen følgende i Ot.prp nr. 62 (1997-98) side 3:

“Etter lov om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd ytes det vartpenger til tilsatte i medlemsvirksomheter i Pensjonskassen utenom staten etter de samme formål og kriterier som for ventelønn etter tjenestemannsloven.”

§ 14-6 Fjerde ledd bokstav d – etterlønn fra arbeidsgiver

[Endret 11/11]

Etterlønn fra arbeidsgiver likestilles med yrkesaktivitet. Det skilles ikke mellom løpende etterlønn og etterlønn gitt som engangsutbetaling. Etterlønn gis både av private og offentlige arbeidsgivere.

Departementet uttalte i Ot.prp nr. 104 (2004-2005):

”Departementet viser til at det kan være tilfeldigheter som avgjør om etterlønn blir utbetalt løpende eller som en engangssum. Formålet med etterlønnen er imidlertid den samme. Departementet viser for øvrig til at utbetalt etterlønn behandles likt etter dagpengeregelverket, uavhengig av om etterlønnen er utbetalt som løpende ytelse eller som en engangssum.”

”Hensynet til et helthetlig rettighetssystem taler for at også etterlønn utbetalt som engangssum bør gi slik opptjening.”

”Departementet foreslår at etterlønn utbetalt som en engangssum skal danne grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger. Vilkåret må være at utbetalingen skattemessig regnes som lønn.”

Det er et vilkår at etterlønn skattemessig er å regne som lønn.

Når det gjelder etterlønn utbetalt som engangsutbetaling, må utbetalingen deles på en nærmere angitt periode slik at det kan vurderes om vilkåret til yrkesaktivitet er oppfylt. Dersom perioden framgår av avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal denne legges til grunn. Dersom avtalen ikke angir hvilken periode etterlønnen skal gjelde for må engangssummen divideres på den månedslønnen i den stillingen vedkommende hadde umiddelbart før arbeidsforholdet opphørte.

Eksempel:

Kvinnen skal starte sin periode med foreldrepenger i oktober. Hun har den siste tiden ikke vært i arbeid, etter at hun ble sluttet i februar. Da hun sluttet i arbeidet mottok hun en engangsutbetaling på 216 000 kroner. Det framgår ikke av avtalen hvilken periode etterlønnen er ment å dekke. Arbeidsgiver opplyser imidlertid at hun tidligere hadde 18 000 kroner i månedslønn. Etterlønnen tilsvarer månedslønn i 12 måneder, og hun oppfyller dermed vilkårene til opptjeningstid.

Det er ikke hjemmel for å avkorte foreldrepengeutbetalingen mot etterlønn som utbetales i stønadsperioden. Departementet vil vurdere dette spørsmålet i forbindelse med den forestående gjennomgangen av beregningsreglene.

§ 14-6 Fjerde ledd bokstav e – avtjening av militær-, sivil – eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste

[Endret 11/11]

Departementet uttalte i forbindelse med innføringen av lovendringen at siden verneplikten er en lovpålagt samfunnsplikt og fordi den vernepliktige i mange tilfeller hindres i å skaffe ordinært inntektsgivende arbeid som ville ha gitt opptjeningsrett til foreldrepenger, er det naturlig å likestille slik verneplikt med arbeid i forhold til opptjening av rett til foreldrepenger.