Rundskriv

§ 14-13 Generelle vilkår for farens uttak av foreldrepenger

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag, drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 04.07.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, kontor for inntektssikring jf. overskriften:

§ 14-13 Første ledd a - Mor går ut i arbeid, underoverskriftene "Ferie" og "Avspasering" (tilføyd)

§ 14-13 Første ledd - Vilkår

[Endret 7/12, 12/15]

Bestemmelsen inneholder vilkår for farens rett til fødselspenger. Ytterligere vilkår fremgår av § 14‑6 .

Vilkårene i bokstav a - e skal bare vurderes dersom faren skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote. I forbindelse med innføringen av fedrekvote (lov av 22. januar 1993 nr. 25) bygget man på de gjeldende vilkår for overføring av fødselspenger fra moren til faren, bl.a. om at moren måtte gjenoppta arbeidet. Ved lov av 24. juni 1994 nr. 25 ble dette endret. Endringen gjaldt imidlertid bare for avvikling av fedrekvoten, jf. nå § 14‑12 andre ledd. I alle andre tilfeller der stønadsperioden deles mellom foreldrene, må farens rett til foreldrepenger vurderes i forhold til bestemmelsene i § 14‑13.

EU-domstolen avsa den 16. juli 2015 en dom (Maistrellis-dommen) som gjaldt en gresk ordning for foreldrepermisjon. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet den 17.11.2015 uttalt at folketrygdloven §§ 14-13 og 14-14 fortsatt gjelder. Dagens ordning for foreldrepenger er vedtatt av Stortinget, og NAV skal behandle saker i tråd med gjeldende folketrygdlov. Aktivitetskravet i § 14-13 er således fortsatt gjeldende.

§ 14-13 Første ledd a - Mor går ut i arbeid

Sykmelding

Dersom moren blir sykmeldt fra et arbeidsforhold hun faktisk har tiltrådt, likestilles dette med å være i arbeid.

Jobbtrening

Dersom moren er på jobbtrening utenfor hjemmet, kan dette likestilles med gjenopptakelse av arbeidet. Forutsetningen er at aktiviteten er av en slik art at den kan likestilles med arbeid og eller utdanning.

Selvstendig næringsdrivende

[Tilføyd 10/07]

Dersom mor er i etableringsfasen av sin virksomhet eller inntekten er lav av andre grunner, må det spesielt dokumenteres fra regnskapsfører el.l den stillingsprosent mor arbeider i som selvstendig næringsdrivende.

Permisjon

Permisjon fra arbeidet likestilles ikke med å gjenoppta arbeidet.

Ferie

[Endret 10/07, 7/16]

Ferie (også ut over lovbestemt ferie) likestilles ikke med å gjenoppta arbeidet.

Har moren imidlertid gjenopptatt arbeidet, og deretter tar ferie, anses faren for å beholde omsorgen for barnet og retten til foreldrepenger.

Avspasering

[Tilføyd 07/16]

Tar mor ut opptjent avspasering likestilles det med å gjenoppta arbeidet. Far anses å beholde omsorgen for barnet og retten til foreldrepenger i samme stillingsprosent som mor avspaserer. Det er en forutsetning at stillingsprosent og avspaseringsperiode er dokumentert av mors arbeidsgiver

Opphør av arbeidsforhold

Når moren ikke gjenopptar arbeidet fordi arbeidsforholdet er opphørt, kan faren ikke ta ut foreldrepenger.

Arbeidsløshet

[Endret 10/07]

Arbeidsløshet likestilles ikke med å gjenoppta arbeidet . Dersom moren, etter at hun faktisk har vært i arbeid en periode og uforutsett blir arbeidsledig likestilles dette med å være i arbeid. Har moren inngått en arbeidsavtale om å arbeide i et begrenset tidsrom, vil det ikke være uforutsett om hun blir arbeidsledig etter at denne perioden er over. Bakgrunnen for å likestille uforutsett arbeidsledighet med å være i arbeid, er for å avhjelpe familien i en vanskelig situasjon som kan oppstå i slike tilfeller, eksempelvis far har avtalt permisjon fra sitt arbeid og får ikke begynne igjen før utløpet av denne og mor har dagpenger. Ved uforutsett arbeidsledighet hos mor, anses hun fortsatt å være i arbeid, i tilfeller der far også har valgt graderte eller utsatte foreldrepenger.

Det gjelder altså ulike regler for mottak av dagpenger før og etter fødsel. Når det gjelder opptjening, er dagpenger under arbeidsløshet nevnt særskilt som likestilt med yrkesaktivitet, jf. § 14‑6 tredje ledd, mens dagpenger som hovedregel ikke er likestilt med yrkesaktivitet når det gjelder gjenopptak av arbeid.

§ 14-13 Første ledd bokstav b - Mor tar offentlig godkjent utdanning på heltid

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) følgende når det gjelder fars rett til fødselspenger der mor påbegynner og gjenopptar utdanning om typer utdanning som er godkjent:

“Ut fra kontrollhensyn mener departementet at ordningen bør avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse. Punkt 3.1 i forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1999-2000 og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 1999, fastsatt av Kirke- og utdannings- og forskningsdepartementet i samsvar med lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter lyder:

“Det kan tildeles støtte til videregående opplæring og høgre utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Støtte kan også bli tildelt lærlinger som har godkjent lærekontrakt. Til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner kan det tildeles støtte dersom utdanningen faglig sett tilfredsstiller de kravene som blir stilt til videregående utdanning i lov av 14. juni 1985 - privatskulelova, § 4 og 5, eller de kravene som blir stilt til eksamensrett i lov av 11. juli 1986 - privathøyskoleloven, § 9. Det kan også tildeles støtte til kompetansegivende utdanning ved studieforbund som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 10. Det samme gjelder utdanning ved de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjent etter voksenopplæringslovens § 11.”

Når det gjelder hva som skal regnes som offentlig utdanning, foreslår Barne- og familiedepartementet at det tas utgangspunkt i de utdanninger som gir rett til støtte fra Lånekassen.

Dersom moren utelukkende er student, må utdanningen foregå på heltid. Heltidsutdanning tilsvarer hva som er normert studietid på heltid for den aktuelle utdanningen. Det åpnes imidlertid for deltidsstudier i kombinasjon med arbeid....”

Når det gjelder NAVs kontroll, uttalte departementet følgende:

“Departementet mener at det for trygdeetatens kontroll vil være tilstrekkelig at det i forbindelse med fremsettelse av krav om fødselspenger til far fremlegges opptaksbevis og utdanningsstedets bekreftelse av at mor har påbegynt en utdanning. Trygdeetaten vil uansett ikke ha mulighet til å føre kontroll utover det å oppstille krav om dokumentasjon for opptak/registrering samt betalt semesteravgift/ skolepenger og å avkreve egenerklæring ved fremsettelse av krav. Stønadsmottaker forplikter seg ved egenerklæring i form av underskrift på skjemaet for krav om fødsels- og adopsjonspenger til å gi beskjed om endringer i blant annet studiesituasjonen.”

I situasjoner der mor tar utdanning på heltid, vil far få foreldrepenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk.

Dersom moren er under utdanning som strekker seg over flere skoleår, anses hun også for å være under utdanning i sommerferien mellom to skoleår.

§ 14-13 Første ledd bokstav c - Mor tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid

Dersom mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen kombinerer arbeid og utdanning, vil det kunne foreligge et fullt omsorgsbehov.

Departementet uttalte i Ot.prp nr. 52 (1999-2000) følgende om kombinasjonen arbeid og utdanning for rett til fødselspenger:

“Departementet har vurdert om det bør åpnes for at mor skal kunne ta utdanning på deltid og om det skal åpnes for deltidsstudier i kombinasjon med arbeid. En slik differensiering vil kunne føre til vanskelige avgrensnings- og kontrollspørsmål i forhold til hvor mye mor faktisk studerer. Departementet mener derfor at det ikke bør åpnes for at fars rett til fødselspenger skal utløses når mor er deltidsstudent. Imidlertid mener departementet at gode grunner taler for å inkludere tilfeller der mor kombinerer arbeid og utdanning, såfremt dette i sum tilsvarer heltid. Departementet vil ikke oppstille noen grense for hvor mye mor må studere.

Ut fra kontrollhensynet, bør ordningen avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse. Dette betyr at ordningen omfatter både offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Ordningen omfatter også lærlinger med godkjent lærekontrakt. Hobbypregede kurs som for eksempel rosemaling og gitarspilling, vil helt klart falle utenfor.

I henhold til fars rettigheter er det ikke relevant å legge til grunn at utdanningen må være nødvendig for at mor skal bli i stand til å forsørge seg selv. Det er således uten betydning om mor allerede har oppnådd yrkeskompetanse.

Deltidsutdanning regnes ut fra hva som er normert studietid på heltid for den aktuelle utdanning.

Den enkelte sak må imidlertid vurderes konkret. NAV vil så langt det passer ellers kunne bygge på de kriteriene som er lagt til grunn i forbindelse med stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven § 15‑12 .”

For øvrig vises det til det som er nevnt i merknadene til § 14‑13 første ledd bokstav b om når mor går ut i arbeid på heltid etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

§ 14-13 Første ledd bokstav d - Mor er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller skade

Faren kan ha rett til foreldrepenger når moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Dette gjelder også i tilfeller der moren er delvis syk. Det er krav til særskilt legeerklæring, se kommentarene til § 14‑11 tredje ledd.

Det er det samme sykdomsbegrepet som gjelder etter dette leddet som ved utsettelse på grunn av sykdom i § 14‑11 første ledd bokstav c). Det vises derfor i sin helhet til kommentarene § 14‑11 første ledd bokstav c).

Det er opp til foreldrene selv å bestemme om de ønsker å overføre perioden til far eller om mor ønsker å utsette perioden, jf kommentarene til § 14‑11 første ledd bokstav c).

§ 14-13 Første ledd bokstav e - Mor er innlagt i helseinstitusjon

Ingen merknader.

Krav om legeerklæring

Det stilles krav om legeerklæring ved søknad om overførsel etter denne bestemmelsen. Se kommentarene til bestemmelsenes femte ledd.

§ 14-13 Første ledd bokstav f – mor deltar på heltid i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven kapittel 2

[Tilføyd 6/09]

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 56 (2008-2009 følgende når det gjelder fars rett til foreldrepenger der mor deltar på heltid i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere:

” Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er rettet mot å styrke nyankomne innvandreres mulighet for å deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Programmet legger til rette for en bedre integrering av innvandrere som kommer til Norge, og bidrar også til økt mangfold i arbeids- og samfunnslivet. For å kunne styrke kvinners integrering i det norske samfunnet, er det viktig å motivere kvinner til å delta i introduksjonsprogram. Det vil som regel være en fordel med kontinuitet i deltakelsen. Departementet mener at det å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger mens mor deltar i et introduksjonsprogram vil gjøre det enklere for kvinner som får barn å delta i programmet, samtidig som det vil styrke fedres rett til foreldrepenger…”

”…Utvidelsen av fedres rett til foreldrepenger vil gi fedre der mor deltar i enten introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram rett til å ta ut foreldrepenger i inntil 37/47 uker…” ….” Far kan ikke ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen, jf folketrygdloven §14 -10 første ledd. Endringen vil omfatte både familier der mor ved fødselen eller omsorgsovertakelsen deltar i et program, og familier der mor starter i et program før det har gått 43/53 uker fødselen eller omsorgsovertakelsen. For å kunne ta 37/47 uker fullt ut, må faren påbegynne uttaket senest seks uker fødselen…”

Departementet uttaler videre:

”… Det er i utgangspunktet bare der mor rent faktisk deltar i program som gir far rett til foreldrepenger. Endringen vil gi flere fedre enn i dag rett til å ta ut foreldrepenger.

Det følger av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) og Ot.prp. nr.70 (2006-2007) at introduksjonsprogrammet eller kvalifiseringsprogrammet skal være på full tid. Det er således ikke åpnet for deltakelse på deltid. Hva som anses som heltid i programmene, kan avvike noe fra det som anses som heltid etter folketrygdloven § 14-13 bokstav b) og c). I forslag til endringer er det derfor presisert at det bare er deltakelse på heltid som gir fra rett til å ta ut foreldrepenger. Der mor dokumenterer at hun deltar i et av programmene legges det ikke opp til at NAV skal foreta en nærmere vurdering av programmet innhold og omfang. Det skal da legges til grunn at kravet til deltakelse på heltid er oppfylt.

Når mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen faktisk har startet i et introduksjons- eller kvalifiseringsprogram, bør fravær fra programmet i forbindelse med for eksempel sykdom, ferie eller permisjon, behandles på samme måte som fravær fra arbeid/utdanning der mor går ut i arbeid/utdanning, jf folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav a) eller b)…”

§ 14-13 Første ledd bokstav g – mor deltar på heltid i kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5 A

[Endret 6/09]

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 56 (2008-2009) følgende når det gjelder fars rett til foreldrepenger der mor deltar på heltid i kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne:

”…Målgruppen for kvalifiseringsprogram er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Å gi fedre rett til foreldrepenger når mor deltar i et kvalifiseringsprogram, vil støtte opp om arbeidet for å få flere kvinner med vesentlig nedsatt arbeids- eller inntektsevne i arbeid og bedre fedres foreldrepengerettigheter…”

”…Utvidelsen av fedres rett til foreldrepenger vil gi fedre der mor deltar i enten introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram rett til å ta ut foreldrepenger i inntil 37/47 uker…” ( ) ” Far kan ikke ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen, jf folketrygdloven §14-10 første ledd. Endringen vil omfatte både familier der mor ved fødselen eller omsorgsovertakelsen deltar i et program, og familier der mor starter i et program før det har gått 43/53 uker fødselen eller omsorgsovertakelsen. For å kunne ta 37/47 uker fullt ut, må faren påbegynne uttaket senest seks uker fødselen…”

Departementet uttaler videre:

”… Det er i utgangspunktet bare der mor rent faktisk deltar i program som gir far rett til foreldrepenger. Endringen vil gi flere fedre enn i dag rett til å ta ut foreldrepenger.

§ 14-13 Andre ledd - Delvis gjenopptakelse av arbeid

Morens arbeidsforhold etter fødselen eller omsorgsovertakelsen har betydning for utmålingen av stønaden til far. Foreldrepengene skal reduseres i samme grad som mors arbeid er redusert, dersom hun arbeider under 75 prosent av full stilling. Arbeider mor 75 prosent eller mer av full stilling vil far beholde foreldrepenger beregnet etter hva han tjener i sitt arbeid. Det er morens formelle stillingsandel som er avgjørende.

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 52 (1999 - 2000) følgende vedrørende fars rett til fødselspenger der mor går ut i deltidsstilling etter fødselen:

“Departementet har kommet til at grensen bør settes til 75 prosent av stillingens ordinære arbeidstid i tråd med Fedreutvalgets forslag. Forslaget innebærer at far i prinsippet bare er berettiget reduserte fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i en deltidsstilling som tilsvarer mindre enn 75 prosent av full arbeidstid. Når mor arbeider minst 75 prosent stilling, får imidlertid far fødselspenger basert på egen stillingsbrøk. Dette vil åpne for en viss grad av dobbeltomsorg, som må kunne aksepteres på bakgrunn av at deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner og at det i enkelte bransjer kan være vanskelig å få full stilling”.

For at far skal kunne få fulle foreldrepenger forutsettes det at mor ikke mottar foreldrepenger for den delen hun ikke arbeider.

§ 14-13 Tredje ledd - Graderte foreldrepenger

Dersom også faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, kan moren og faren dele på å motta foreldrepenger, slik at foreldrepenger til hver av foreldrene tilsvarer den tid de er borte fra arbeidet på grunn av omsorgen for barnet. Det samlede uttak av foreldrepenger må imidlertid ikke overstige 100 prosent. Bare på visse vilkår kan det samlede uttak av foreldrepenger overskride 100 prosent, se § 14‑12 andre ledd med merknader.

Eksempel:

Mor har opptjent rett til foreldrepenger i henhold til § 14‑6 i full stilling. Far fyller også vilkårene for rett til foreldrepenger. Etter fødselen har mor bare 50 % arbeid å gå tilbake til. I tillegg får hun 50 prosent dagpenger under arbeidsløshet. Far får da rett til foreldrepenger, men bare for den delen som tilsvarer den stillingsandel mor har gjenopptatt (50 prosent).

Se kommentarene til § 14‑16 om gradert uttak.

§ 14-13 Fjerde ledd - Fars rett første seks uker etter fødselen

Ingen merknader.

§ 14-13 Femte ledd - Krav til legeerklæring

Det er et vilkår at sykdom eller skade dokumenteres med en særskilt legeerklæring. Det vises til kommentarene til § 14‑11 tredje ledd.

§ 14-13 Sjette ledd - Fedrekvote og utvidelsen som følge av flerbarnsfødsel eller adopsjon av flere barn samtidig

Bestemmelsen presiserer at vilkårene i denne bestemmelsen ikke gjelder ved uttak av fedrekvote (se merknadene til § 14‑12) eller ved uttak av utvidelsen som følge av flerbarnsfødsel eller adopsjon av flere barn samtidig (se merknadene til § 14‑9 fjerde ledd).