Rundskriv

§ 14-12 Uttak av kvotene

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret  28.05.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret jf. overskrift:

§ 14-12 Første ledd - Vilkår + mødrekvoten + fedrekvoten + felles for kvotene

§ 14-12 Andre ledd

§ 14-12 Tredje ledd - Unntak

 §14-12 Første ledd - Vilkår

[Endret 8/07, 10/07, 11/07, 6/09, 6/10, 6/11, 7/12, 6/13, 3/14, 5/14]

Loven ble endret fra 1. juli 2013. Endringen innebar at det ble innført en mødrekvote av samme lengde som fedrekvoten. Dette medførte en tredeling av foreldrepengeperioden og tydeliggjorde at permisjonen tilhører begge foreldrene og kan deles mellom dem. Med en mødrekvote og en fedrekvote blir det klarere at den resterende del av perioden er til valgfri fordeling. Lovendringen innebar også at kvotene ble utvidet med to uker til 14 uker. (Det vises til Prop.64 L (2011-2012) fra BLD vedrørende "Tredelingen" og Prop.79 L (2012-2013) vedrørende utvidelse av støandsperioden). Lovendringen gjaldt for fødsler/omsorgsovertakelser ved adopsjon 1. juli 2013 eller senere.

Loven er igjen endret fra 1. juli 2014. Mødrekvoten og fedrekvoten er redusert med 4 uker slik at kvotene blir på 10 uker hver. Reduksjonen i kvotene på 8 uker tilsammen legges til fellesperioden, slik at den totale stønadsperioden ikke reduseres. Lovendringen gjelder for fødsler/omsorgsovertakelser ved adopsjon fra 1. juli 2014 og senere.

Vilkårene for at det skal foreligge rett og plikt til mødrekvote og fedrekvote:

• For å få rett til mødrekvote må mor fylle vilkårene for foreldrepenger, se § 14-6,
• For å få rett til fedrekvote må far må fylle vilkårene for foreldrepenger, se § 14‑6

Mødrekvoten

[Endret 5/14]

En mødrekvote innebærer at alle mødre må ta ut mødrekvoteukene etter fødselen. Ellers faller ukene bort, på samme måte som fedrekvoteukene faller bort hvis ikke far benytter seg av dem. De første seks ukene etter fødsel inngår i mors kvote. Mor skal altså ha de første seks ukene pluss de resterende mødrekvote-ukene av stønadsperioden etter fødsel. Mor behøver ikke ta de siste ukene av sin kvote i forlengelsen av de første seks ukene etter fødsel, se kommentarer til § 14-9 femte ledd.

Mor må starte sitt uttak av foreldrepenger senest tre uker før termin. Disse ukene inngår ikke som en del av mors kvote. Kvotene skal sikre begge foreldrene like mange uker sammen med barnet. Hvis fødselen skjer en eller flere dager etter termin, går derfor heller ikke disse dagene av mødrekvoten, men perioden som er til fri fordeling (fellesperioden) mellom foreldrene blir redusert med tilsvarende antall dager.

Mor kan også velge å starte uttaket av foreldrepenger inntil 12 uker før fødselen. Heller ikke denne perioden skal gå av mødrekvoten, men av den perioden som er til fri fordeling (fellesperioden) mellom foreldrene.

Fedrekvoten

[Endret 5/14]

Far må fylle opptjeningsvilkåret om å ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene, på det tidspunktet han skal ta ut fedrekvoten. Han kan således opptjene seg rett mens mor mottar foreldrepenger, i prinsippet helt fram til nærmere barnets fylte tre år eller tre år etter omsorgsovertakelsen der foreldrepenger til mor har vært tatt ut gradert og eller utsatt. Foreldrene kan derfor på et senere tidspunkt i stønadsperioden opplyse om at far likevel skal ha fedrekvoten, selv om denne i utgangspunktet var overført moren, da det ved stønadsperiodens start ikke forelå rett til fedrekvote. Det vil likevel ikke være slik at NAV har noen plikt til å følge dette opp under stønadsperioden. Når det gjelder hvilken inntekt som skal legges til grunn for fars beregningsgrunnlag, vil utgangspunktet være den inntekten han har når han starter sitt uttak av fedrekvoten. Selv om han velger å ta ut fedrekvoten over ulike perioder, ligger beregningsgrunnlaget fast som ved første gangs utbetaling. Dette gjelder også dersom inntekten har endret seg vesentlig.

Dersom far søker om utsettelse av fedrekvoten, må vilkårene for fedrekvote være oppfylt på dette tidspunktet. Dette innebærer at han må ha opptjent rett til foreldrepenger på dette tidspunktet og at inntekten far har på dette tidspunktet blir utgangspunktet for beregningen av hva foreldrepengeutbetalingen blir. Far kan således ikke opptjene seg rett til fedrekvote eller et høyere grunnlag (inntektsøkning) ved å utsette perioden. En utsettelse av perioden innebærer bare en forskyvning av en allerede foreliggende rett. I slike tilfeller må derfor inntektsopplysningsskjema fra arbeidsgiver innhentes og oppbevares i saken.

Fedrekvoten utgjøre 14 uker dersom fødsel/omsorgsovertakelse ved adopsjon skjedde i perioden 1. juli 2013 tom 30. juni 2014, og er redusert til 10 uker for fødsel/omsorgsovertakelse ved adopsjon fra og med 1. juli 2014. Faren er ikke forpliktet til å ta sin del av permisjonen som sammenhengende heltidspermisjon. Fedrekvoten kan også fordeles på flere perioder. Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig, f.eks. slik at begge arbeider halv tid og mottar 50 prosent foreldrepenger hver. I så fall må faren ta ut foreldrepenger i 28/20 uker (avhengig av tidspunktet for fødsel/omsorgsovertakelse ved adopsjon) for at fedrekvoten anses avviklet. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 13 (1992‑93) side 9.

Dersom det er til fordel for far kan de første ukene av fars stønadsperiode anses som uttak av fedrekvote. Ved flerbarnsfødsel gjelder dette også i tiden rett etter fødselen. Vi viser nærmere til § 14‑9 fjerde ledd med merknader. Fedrekvoten kan imidlertid anses avviklet på et senere tidspunkt av stønadsperioden dersom det er mer hensiktsmessig for far.

Felles for kvotene

[endret 5/14]

Kvotene må avvikles innen barnets fylte tre år eller tre år etter adopsjonen fant sted. Kvotene faller som hovedregel bort i den utstrekning de ikke benyttes eller det ikke settes frem krav om utsettelse. For spørsmål om overføring av fedrekvoten til moren eller mødrekvoten til far, vises det til merknadene til § 14-12 tredje ledd.

Etter gjeldende bestemmelser i folketrygdloven er det ikke noe hinder for at far eller mor kan avvikle fedrekvote eller mødrekvote samtidig som de avvikler ferie. Det innebærer f.eks. at far samtidig som han tar ut fedrekvoten vil kunne motta feriepenger fra arbeidsforholdet. Det samme vil gjelde for mor. Begrunnelsen for dette er at det ikke foreligger noen hjemmel i kapittel 14 for å avskjære uttak av foreldrepenger samtidig som vedkommende avvikler ferie.

Det samme gjelder dersom mor eller far ønsker å avvikle kvoten ved å ta ut enkeltdager på ukedager de vanligvis ikke arbeider. Dette kan være aktuelt dersom de arbeider deltid.

Eksempel:

Faren arbeider deltid, slik at han arbeider kun fire ukedager. Han har krav på 70/50 dager fedrekvote uavhengig av sin stillingsandel, såfremt vilkårene ellers er tilstede. Han kan velge å ta ut sine 70/50 stønadsdager sammenhengende i 14/10 uker eller ta enkeltdager i til sammen 70/50 dager.

§ 14-12 Andre ledd

[Endret 6/09, 6/11, 7/12, 6/13, 5/14]

Etter denne bestemmelsen kan faren ta ut fedrekvoten uavhengig av de vanlige vilkårene for rett til å overta foreldrepenger. Det stilles således ikke krav til at mor skal være i aktivitet eller på grunn av sykdom eller skade være helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om moren f.eks. har permisjon, avvikler ferie, er arbeidsløs eller om hennes arbeidsforhold er opphørt helt eller delvis. Summen av foreldrepengedekningen skal ikke overstige 100 prosent. Unntak fra dette er gitt i § 14‑12 andre ledd, andre punktum, se merknadene nedenfor.

Eksempel:

Mor og far har arbeidet full tid i opptjeningstiden. Far ønsker å ta 14/10 uker permisjon før moren gjenopptar arbeidet. I disse 14/10 ukene vil far ha rett til å ta ut fedrekvoten, mens mor verken vil ha arbeidsinntekt eller rett til foreldrepenger.

Samtidig uttak av mødrekvote eller fedrekvote i kombinasjon med graderte foreldrepenger

[Endret 6/13, 12/13]

Som omtalt i merknadene ovenfor skal den totale foreldrepengedekningen ikke overstige 100 prosent . Andre ledd, andre punktum gir imidlertid hjemmel for en total foreldrepengedekning på opptil 150 prosent. Det vil si at far kan ta ut 100% fedrekvote samtidig med at mor tar graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent kombinert med 50% arbeid. Lovendringen fra 1. juli 2013 medfører også at mor kan ta ut 100 % mødrekvote samtidig med at far tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent, kombinert med 50% arbeid. Det stilles ikke krav til mors aktivitet når far tar ut inntil 50% foreldrepenger samtidig som mor tar 100% mødrekvote.

§ 14-12 Tredje ledd - Unntak

[Endret 6/09, 6/10, 6/11, 6/13, 5/14]

I henhold til § 14‑12 første ledd er fedrekvoten forbeholdt faren og mødrekvoten forbeholdt moren dersom både moren og faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. I visse tilfeller er det ikke noen fedrekvote. Fedrekvoteukene kan da tas ut av moren.

Tilfeller der det ikke er fedrekvote:

• Når faren ikke har rett til foreldrepenger, jf. § 14‑12 første ledd og § 14‑6,
• når moren er alene om omsorgen for barnet, jf. § 14‑15,

I tilfeller der det ikke er fedrekvote, overføres fedrekvoteukene til mor.

Når moren er alene om omsorgen for barnet, kan faren likevel ta ut fedrekvote dersom foreldrene er enige om det, og vilkårene for øvrig er oppfylt.

Tilfeller der det ikke er mødrekvote:

• Når foreldrene bor sammen, men moren ikke har rett til foreldrepenger, jf. 14-12 første ledd og § 14-6
• Når faren er alene om omsorgen for barnet, jf. § 14-15

I de tilfeller der det bare er faren som har rett til foreldrepenger, overføres mødrekvoten minus seks uker til faren. Inkludert i mødrekvoten er de første seks ukene etter fødselen. Disse ukene kan kun overføres til faren dersom moren er innlagt på helseinstitusjon eller er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom. Når det bare er faren som har rett til foreldrepenger, faller derfor disse ukene bort. Dette gjelder også ved adopsjon.

 I tilfeller der faren er alene om omsorgen for barnet, kan hele mødrekvoten inngå i farens maksimale stønadsperiode. Det forutsetter at moren ikke har mottatt foreldrepenger rett etter fødselen/adopsjonen.

Unntak på grunn av sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon

I de tilfeller der faren på grunn av egen sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, er det ikke et krav til at han må ta ut fedrekvoteukene. I slike tilfeller kan perioden overføres til moren. Det er krav til særskilt legeerklæring, se kommentarene til § 14‑11 tredje ledd.

Det er det samme sykdomsbegrepet som gjelder etter dette leddet som ved utsettelse på grunn av sykdom i § 14‑11 første ledd bokstav c). Det vises derfor i sin helhet til kommentarene til § 14‑11 første ledd bokstav c).

Intensjonen bak ordningen med fedrekvote og at det er et fleksibelt uttak tilsier at det ikke er behov for omfattende unntaksbestemmelser.

Departementet uttaler bl.a. følgende i Ot.prp. 104 (2004‑2005):

”Fedrekvoten ble innført for at fedre skulle ta mer aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Formålet med fedrekvoten taler for at unntaksadgangen er snever. ”

Departementet uttaler videre:

”Etter departementets oppfatning må imidlertid behovet for en unntaksadgang ses i lys av muligheten til å fordele fedrekvoteuttaket over en lengre periode. Fedre kan i dag fordele uttaket som separate uker eller dager. Denne muligheten utvides betraktelig ved forslaget om å inkludere fedrekvoten i en ny ordning med gradert uttak av foreldrepenger.”

Det gjøres oppmerksom på at far kan søke om utsettelse av perioden med fedrekvote, dersom foreldrene ikke finner det hensiktsmessig at perioden overføres til mor.
 

Spesielt om saksbehandlingen av fedrekvotesakene

[Tilføyd 12/12]

Alle nye saker og alle saker som ikke er ferdig behandlet omfattes av presiseringene nedenfor. Dette inkluderer også klagesaker og saker der fedre ber om å få sin sak vurdert på nytt. En ny vurdering vil da kunne gjøres ut fra disse presiseringene og på individuelt grunnlag.  

Saker som oppstod i NAV før november 2010

Dette gjelder saker som oppstod i NAV før november 2010 da far ikke fikk NAVs generelle informasjonsbrev. All informasjonen til far ble gitt i vedtaket til mor. Dette gjelder både saker der tidspunktet for når far skulle ta ut fedrekvoten fremgikk av søknadsskjemaet og saker der dette ikke fremgikk av søknadsskjemaet.

Dette kan være:

• Saker hvor far tidligere har fått avslag, og klaget på dette avslaget. Saken ligger til behandling i forvaltning, men er foreløpig ikke ferdigbehandlet.
• Saker hvor far har fått avslag, men ikke har påklaget vedtaket.
• Saker der far først nå setter frem krav om fedrekvoten og det er lenge siden siste dag i fellesperioden.

I saker der barnet nå er fylt tre år eller familien har fått et barn til, må det innhentes opplysninger om far til tross for avslaget eller for sen søknad, har hatt permisjon før barnet fylte tre år eller før familien fikk et barn til.

Saker fra før november 2010 hvor det helt tydelig fremgår av dokumentene (elektronisk eller i saksmappen) at far har fått helt konkret og individuell informasjon (ikke bare i mors vedtak) om hvordan han skal gå frem for å søke om utsettelse av fedrekvoten omfattes ikke av ovennevnte presiseringer.  

Saker som oppstod i NAV i november 2010 og senere hvor far har fått NAVs generelle informasjonsbrev.

Det understrekes at far må fylle de øvrige vilkårene for rett til foreldrepenger (for eksempel at barnet er under tre år eller at foreldrene ikke har fått et barn til) og at han ikke har fått konkret og individuell informasjon for at presiseringene nedenfor kan anvendes.

Far har ikke søkt og har ikke vært i kontakt med NAV

I tilfeller der familien ikke har gitt NAV noen form for opplysninger om fars uttak av fedrekvoten, verken på søknadsskjema eller i annen kontakt med NAV, anses ikke far for å ha søkt om fedrekvote, eventuelt søkt om utsettelse. Det forutsettes at far i god tid før fristen går ut har fått NAVs generelle informasjonsbrev og ikke i tillegg har fått motstridende eller villedende informasjon fra NAV.

Tilfeller der far kun har signert sammen med mor på mors søknad, og der det i søknadsskjemaet ikke finnes noen påskrift og det heller ikke er gitt NAV annen informasjon som viser at far fremmer eget krav (om foreldrepenger eller om utsettelse), anses det ikke som søknad fra far.

Hvis far i disse tilfellene framsetter søknad om utsettelse for sent, vil hovedregelen være at retten til å ta ut fedrekvote helt eller delvis har falt bort.

Far har ikke søkt, men det fremgår av familiens informasjon til NAV at far skal avvikle fedrekvoten i sammenheng med eller innenfor fellesperioden

I tilfeller der NAV har fått opplysninger fra familien (for eksempel på mors søknad) om at far skal avvikle fedrekvoten i sammenheng med eller innenfor fellesperioden, skal det anses som at far har søkt om fedrekvote.

Når saken skal behandles og den ikke er fullt opplyst, må manglende informasjon innhentes.

Far har søkt og undertegnet, men ikke benyttet «riktig» skjema

Dersom far har benyttet feil skjema (for eksempel søkt/fremmet krav på mors søknad) eller det på annen måte er gitt informasjon (for eksempel vil ta ut foreldrepenger «senere», «neste sommer» eller lignende) til NAV om uttaket av fedrekvoten, skal det anses som en søknad om fedrekvote eller om utsettelse av den.

Når saken skal behandles og den ikke er fullt opplyst, må manglende informasjon innhentes.

Far har ikke søkt om utsettelse innen fristen, men det fremgår av familiens informasjon til NAV at far skal utsette uttaket

I tilfeller der NAV har fått opplysninger fra familien (for eksempel på mors søknad ) om at far skal utsette sitt uttak av fedrekvote, skal det anses som at far har søkt om utsettelse.