Rundskriv

§ 14-11 Utsettelse av uttak av foreldrepenger

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 10.09.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsefag, Regelverkskontoret,  jf. overskriften: 

§ 14-11 første ledd bokstav b) – utsettelse på grunn av inntektsgivende arbeid på heltid

 

 

§ 14-11 Første ledd bokstav a) - utsettelse på grunn av lovbestemt ferie

[Endret 6/09, 7/12,10/12, 6/13, 5/14]

Foreldrepengeperioden kan utsettes på grunn av lovbestemt ferie. Med lovbestemt ferie menes ferie som følger av ferieloven. Avtalefestet ferie, som for eksempel tariff-festet ferie, gir ikke rett til utsettelse.

Ferie overført fra året før og forskuddsferie må dokumenteres fra arbeidsgiver.

Ferien kan tas ut når som helst i løpet av stønadsperioden, med unntak av tre uker før og seks uker etter fødselen. Har moren tatt ut foreldrepenger i den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene, kan hun i henhold til denne bestemmelsen avbryte stønadsperioden ved avvikling av lovbestemt ferie, før faren begynner på sin fedrekvote ( § 14‑12 ).

Eksempel:

Mor har tariff-festet ferie i fem uker og søker om å få utsatt perioden med foreldrepenger tilsvarende. Hun kan bare få utsatt ferien med fire uker og en dag, jf ferieloven.

Eksempel:

Mor ønsker å ha ferie i femte og sjette uke etter fødselen og søker om utsettelse av perioden med foreldrepenger. Hun får avslag.

Ved søknad om utsettelse av perioden bør søknadsskjema 14-16.05 benyttes. Det er imidlertid ikke formkrav til hvordan søknaden skal settes frem. Dersom NAV har de nødvendige dokumenterte opplysningene for å fatte vedtak, skal ikke NAV be brukeren om å fylle ut skjemaet. I tilfeller der det kun fremkommer på skjemaet "Inntekts- og skatteopplysninger" fra arbeidsgiver at vedkommende skal ha ferie i stønadsperioden, må brukeren kontaktes. Det er brukeren som må søke om utsettelse av stønadsperioden. Arbeidsgiver skal dokumentere brukerens opplysninger. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å be brukeren om å fylle ut søknadsskjema 14-16.05. I de fleste tilfeller kan for eksempel være tilstrekkelig å ringe vedkommende og lage notat fra samtalen.

Dersom det søkes om utsettelse av stønadsperioden på grunn av lovbestemt ferie etter at foreldrepengeperioden er påbegynt, må det søkes skriftlig med dokumentasjon fra arbeidsgiver. Det er da ønskelig at skjema 14-16.05 benyttes.

 

Særlig om stortingsrepresentanter og ferieavvikling

I det tidsrom Stortinget sitter samlet, reguleres representantenes rett til permisjon av i Ot.prp. 104 (2004-2005), Grunnloven og Stortingets forretningsorden. Permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon gis for inntil ett år og regnes sammenhengende fra fødselen eller omsorgsovertakelsen uavhengig av om Stortinget er samlet eller ikke. Stortingsrepresentanter er ikke arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand og kommer derfor ikke inn under ferielovens bestemmelser. Stortingsrepresentantenes ferie faller derfor utenfor den direkte ordlyden i folketrygdloven. For at stortingsrepresentanter ikke skal komme dårligere ut enn øvrige medlemmer, skal denne foreldrepermisjonen kunne avbrytes med en beregnet ferieperiode i sommerperioden tilsvarende den lovbestemte ferie.

Vi viser i denne forbindelse til Barne- og familiedepartementets brev av 18. juni 1999 der det uttales følgende:

“Departementet legger til grunn at stortingsrepresentanter bør ha samme mulighet til utsettelse av stønadsperioden som arbeidstakere. Etter departementets oppfatning kan denne utsettelsesadgangen hjemles i en utvidende fortolkning av § 14‑7 fjerde ledd andre setning om utsettelse av stønadsperioden på grunn av lovbestemt ferie. Departementet ber herved Rikstrygdeverket om å innrette sin praksis slik at stortingsrepresentanter på dette grunnlaget gis rett til utsettelse av stønadsperioden ved avvikling av beregnet ferie. Departementet forutsetter at perioden for beregnet ferie ikke går ut over “lovbestemt” ferie etter ferieloven.”

§ 14-11 Første ledd bokstav b) - utsettelse på grunn av inntektsgivende arbeid på heltid

[Endret 6/11, 7/12, 6/13, 5/14, 9/15]

Når den som mottar foreldrepenger midlertidig er i inntektsgivende arbeid på heltid, kan uttaket av foreldrepengene utsettes. Utsettelsen innebærer at uttaket avbrytes og forskyves i sin helhet i den perioden arbeidet varer fordi ingen av foreldrene mottar foreldrepenger i denne perioden.

Hele perioden med foreldrepenger kan utsettes, med unntak av tre uker før og seks uker etter fødselen. Fedrekvoten og den resterende delen av mødrekvoten som ikke må tas rett etter fødselen kan også utsettes. Antall uker med foreldrepenger som far kan ha rett på hvis mor mottar uføretrygd, kan også utsettes.

I Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) skriver departementet:

”Departementet antar at slik utsettelse vanligvis bare vil gjelde for korte perioder. Departementet foreslår derfor ingen egen grense for hvor lang utsettelsen kan være utover hva som følger av den foreslåtte alminnelige grensen på 3 år jf. Lovforslaget § 14‑10 tredje ledd.”

I lovteksten stilles det ikke krav til varigheten av heltidsarbeidet for at utsettelse skal finne sted. I brev av 30. november 2006 til Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserer departementet at § 14‑11 åpner for utsettelse av stønadsperioden som følge av heltidsarbeid helt ned til en enkelt dag.

I § 14-11 annet ledd siste punktum fremgår at stønadsperioden må tas ut sammenhengende i minst seks uker før uttak kan utsettes. Dette vilkåret kommer imidlertid bare til anvendelse hvis stønadsperioden skal utsettes sammenhengende i to uker eller mer. Det vises her til brev 30. november 2006 til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor departementet presiserer følgende:

”Etter endringsloven § 14‑11 annet ledd siste setning er det et vilkår at stønadsperioden må tas ut sammenhengende i minst seks uker før uttak kan utsettes. Uttaket må altså være påbegynt før det kan utsettes. Et slikt vilkår stilles ikke for gradert uttak jf § 14‑16. Grensene mellom heltidsarbeid i enkeltdager og deltidsarbeid i en kort periode kan imidlertid i enkelte tilfeller være uklare. I forarbeidene er det derfor presisert i hvilke tilfeller kravet om seks ukers forutgående uttak skal gjelde jf uttalelsen på s. 30 i Ot.prp. nr 104 (2004-2005) der det uttales at det med utsettelse her menes sammenhengende heltidsarbeid av en viss varighet, i utgangspunktet minst to uker. Departementet legger til grunn at kravet om seks ukers forutgående sammenhengende uttak gjelder heltidsarbeid av en viss varighet, i utgangspunktet minst to uker."

”Enkeltdager med fulltidsarbeid skal på denne bakgrunn behandles etter reglene om utsettelse jf, § 14‑11, men slik at kravet om seks ukers forutgående uttak først trer inn hvis heltidsarbeidet er på to uker eller mer. Utsettelse på grunn av arbeid i enkeltdager eller kortere perioder enn to uker kan altså gis selv om stønadsperioden ikke er tatt ut i seks uker.”

Det presiseres at foreldrepenger i de første seks uker etter fødsel ikke kan benyttes til fleksibelt uttak (utsettelse av stønadsperioden og gradering). Regelen om seks ukers forutgående sammenhengende uttak får praktisk betydning ved adopsjon og i tilfeller der mor ikke har rett og far tar ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag.

For arbeidstakere stilles det krav om skriftlig arbeidsavtale med arbeidsgiver og selvstendig næringsdrivende må inngå en utbetalingsavtale med NAV for å kunne utsette perioden. Se kommentarer til § 14‑11 andre ledd.

Dersom stønadsmottakeren blir sykmeldt under utsettelsen består retten til utsettelse så lenge fulltidsarbeidet opprinnelig var avtalt. I tilfeller hvor sykemeldingen strekker seg ut over dette tidspunktet må det vurderes om foreldrepengene kan utsettes på grunn av sykdom, jf. § 14‑11 første ledd, bokstav c).

Lønnet etatsutdanning på heltid likestilles med inntektsgivende arbeid på heltid. En slik utdanningstype skiller seg fra annen type utdanning, ved at studenten har et arbeidsforhold ved utdanningsinstitusjonen og mottar lønn.

Hvor vedkommende er i tiltak i regi av NAV, vil dette uten videre ikke gi rett til utsettelse av uttak av foreldrepenger. Det vil føre til urimelig forskjellsbehandling hvis en person under opplæring i regi av NAV gis rett til utsettelse, og en student i samme studiesituasjon ikke gis rett til utsettelse. Kun dersom det aktuelle tiltaket i regi av NAV medfører at vedkommende faktisk er i inntektsgivende arbeid på heltid, kan det gis rett til utsettelse etter § 14-11.

Spesielt når far skal ha utsettelse

[Endret 6/09, 6/11, 2/12, 6/13, 5/14, 5/15]

Når både mor og far har rett til foreldrepenger er det krav til mors aktivitet når far skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, Det er imidlertid  ikke krav til mor i den perioden far utsetter perioden. Det er heller ikke krav til mor når far utsetter fedrekvoten eller den perioden med foreldrepenger far kan ha rett til hvis mor mottar uføretrygd.

Når bare far har rett til foreldrepenger er det krav til mors aktivitet både når far skal ha foreldrepenger og når han utsetter perioden med foreldrepenger. Dersom far ønsker å utsette perioden med foreldrepenger utover ordinær stønadsperiode  etter fødselen/adopsjonen stilles det ikke krav om at mor er i aktivitet når far er i arbeid. Det er slike tilfeller tilstrekkelig at mor er i aktivitet når far faktisk mottar foreldrepenger.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skriver i brev av 16. desember 2011 blant annet:

”Det framgår av § 14-13 at det stilles krav til mors aktivitet når far skal ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Bestemmelsen regulerer etter sin ordlyd bare mors aktivitet i den perioden far faktisk tar ut foreldrepenger, og stiller ikke krav til mors aktivitet mens far utsetter uttak av foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Der bare far har opptjent seg rett til foreldrepenger, er det gitt særregler i § 14-14. Det framgår av bestemmelsens første ledd at mor må oppfylle aktivitetskravene i § 14-13 både innenfor stønadsperioden og når far faktisk tar ut foreldrepenger. Lovteksten skiller altså mellom tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger og situasjoner der begge foreldrene har rett. ”

Eksempel

Begge foreldrene har rett til foreldrepenger. De skal dele stønadsperioden mellom seg. Mor skal ha de første 31 ukene og far de neste 18 ukene. Far ønsker å utsette sitt uttak i 10 uker på grunn av fulltidsarbeid. Det er ingen opplysninger om hva mor skal gjøre i den perioden far utsetter foreldrepengene.  Det er ikke aktivitetskrav til mor i den perioden far utsetter, slik at det er når far faktisk mottar foreldrepenger at vi skal ha dokumentasjon på mors aktivitetskrav. Far kan dermed få utsettelse.

Eksempel

Bare far har rett til foreldrepenger. Mor begynner i fullt arbeid når det har gått seks uker etter fødselen. Far har da rett til fulle foreldrepenger. Når det gjenstår 20 dager av stønadsperioden, reduserer mor sin stilling og arbeider 50 prosent.

Mors 50 prosent stilling medfører at utsettelsesperioden på 20 dager blir redusert til ti dager. Regnestykket nedenfor viser dette:

50 % stilling x 20 dager = 10 dager
100 %

Eksempel

Bare  far har rett til foreldrepenger. Han velger 80 prosent dekningsgrad. Etter 38 uker inngår han en avtale med arbeidsgiver om at han i 50 uker skal arbeide heltid. I et slikt tilfelle må mor arbeide heltid til det er gått 56 uker etter fødselen for at far skal få utsettelse. Det er ikke krav til mors aktivitet etter at det er gått 56 uker etter fødselen. Men mor må være i aktivitet når far faktisk tar ut foreldepengene etter 50 uker med fulltidsarbeid.

§ 14-11 Første ledd bokstav c) - utsettelse på grunn av sykdom, skade eller innleggelse i helseinstitusjon

[Endret 12/12]

Stønadsperioden kan utsettes dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Departementets uttalelser i Ot.prp. nr 104 (2004/2005), som viser til uttalelser i Ot.prp. nr 52 (1999-2000) og Ot.prp. nr 7 (1993-94) skal legges til grunn for vurderingen.

Departementet uttaler i Ot.prp. nr 104 (2004-2005):

”Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, og foreslår at formuleringen i nåværende § 14‑9 brukes både med hensyn til utsettelse av stønadsperioden og med hensyn til unntak fra fedrekvoten. Det legges opp til at sykdomsbegrepet etter endringen skal praktiseres på samme måte som sykdomsbegrepet i nåværende § 14‑9 femte ledd bokstav d og e har blitt praktisert. Endringen vil innebære at det blir noe enklere å få utsatt stønadsperioden på grunn av sykdom enn det er etter gjeldende rett.”

Departementet uttaler i Ot.prp. nr. 7 (1993-94):

"Kortvarige sykdomstilfeller på grunn av influensa o.l. skal ikke gi rett til overføring av fødsels- eller adopsjonspenger. Behovet må dokumenteres med særskilt legeerklæring.

Departementet har kommet til at en ikke på nytt bør innføre formuleringen “helt avskåret fra å dra omsorg for barnet på grunn av egen sykdom”. Den formuleringen som velges bør gi anvisning på en restriktiv praksis, samtidig som den er mer fleksibel enn tidligere lovbestemmelser. Den bør kunne åpne for at far er til stede selv om mor f.eks. evner å gi barnet mat, men må ha hjelp for å få lagt barnet til seg. Med andre ord kan det ikke være en betingelse at mor er “helt avskåret” fra å dra omsorgen. Det kan ikke kreves at mor er helt ute av stand til å gi barnet mat, fysisk stell eller psykisk stimulans. Hensikten må være å fange opp situasjoner der moren er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet. Det kan for eksempel være snakk om alvorlige bekkenløsningsplager, revmatiske lidelser, gjentatte besvimelsesanfall eller annen sykdom.”

Videre uttaler departementet i Ot. prp. nr. 52 (1999-2000):

“Imidlertid [kan det] foreligge et omsorgsbehov etter fødselen på grunn av sykdom eller skade også i situasjoner der mor ikke har opptjent rett til fødselspenger. ...

Departementet finner at det ved innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre også bør åpnes for at far kan ta ut sine rettigheter når det etter fødselen foreligger et omsorgsbehov fordi mor på grunn av fysisk eller psykisk sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon ikke er i stand til å ta seg av barnet.

I situasjoner der mor er syk etter fødselen, vil far få fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsdel.

Ved vurderingen av om det foreligger et omsorgsbehov, vil det være naturlig å bygge på de kriteriene som etter ftrl § § 14‑9 første ledd og 14-17 andre ledd er lagt til grunn i situasjoner der mor eller adoptivmor har opptjent rett til fødsels- eller adopsjonspenger.

Bestemmelsen må også kunne fange opp situasjoner der mor på grunn av funksjonshemming eller uførhet er helt avhengig av hjelp for å kunne ta seg av barnet etter fødselen. I så fall vil det foreligge et omsorgsbehov som bør kunne utløse farens rett til fødselspenger på linje med sykdom. Det at mor er uføretrygdet vil imidlertid ikke i seg selv utløse en rett for far. Behovet må i disse situasjonene dokumenteres med særskilt legeerklæring.”

Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle basert på legeerklæringen/funksjonsbeskrivelse, se kommentarer til § 14‑11 tredje ledd. Det skal foreligge en beskrivelse fra legen som forklarer hvorfor vedkommende er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at legen bare skriver at vedkommende er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet.

Eksempel

Stønadsmottakeren brekker begge armene og må gå med gips i seks uker. Funksjonsbeskrivelsen fra legen inneholder opplysninger om at vedkommende på grunn av gipsede armer ikke kan løfte barnet, skifte bleier, vaske barnet osv. I et slikt tilfelle ville stønadsmottakeren være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet.

Eksempel

Stønadsmottakeren forstuer foten og må gå med støttebandasje. Funksjonsbeskrivelsen fra legen inneholder opplysninger om at vedkommende må bruke krykke utendørs, men at vedkommende fungerer bra innendørs hvis vedkommende kan hvile benet en gang i blant i løpet av dagen. I et slikt tilfelle ville stønadsmottakeren klare å ta seg av barnet selv uten hjelp fra andre.

Felles sykdomsbegrep

[Tilføyd 6/13]

Sykdomsbegrepet etter dette leddet gjelder også ved utsettelse fedrekvote eller mødrekvote (§ 14‑12) og ved fars rett til å ta ut foreldepenger (§ 14‑13).

Konsekvensen ved felles sykdomsbegrep i paragrafene 14‑11, 14‑12 og 14‑13 er at foreldrene kan velge om stønadsperioden skal overføres til den andre forelderen eller om stønadsmottakeren vil utsette perioden.

Delvis sykdom

Det kan være tilfeller der stønadsmottakeren dokumenterer sykdom og er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet for eksempel to til tre dager i uken. Dersom vedkommende får hjelp disse dagene, klarer vedkommende omsorgen de resterende dagene i uken. Dette er ofte tilfeller der vedkommende har vært syk en lenger periode og gradvis blir bedre.

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 104 (2004-2005):

”Når det gjelder delvis sykdom, er departementet enig med Rikstrygdeverket i at det vil kunne være aktuelt å overføre foreldrepenger til far noen dager i uken. På samme måte må stønadsperioden kunne utsettes med noen dager per uke i denne type situasjoner.”

Eksempel

Mor har alvorlig bekkenløsning, men er på bedringens vei. Funksjonsbeskrivelsen viser at mor klarer omsorgen dersom hun to dager i uken, får hjelp til omsorgen. I et slikt tilfelle ville stønadsmottakeren kunne få utsettelse av stønadsperioden de dagene hun er avhengig av hjelp.

§ 14-11 Første ledd bokstav d) - utsettelse på grunn av at barnet er innlagt i helseinstitusjon

Når barnet det ytes foreldrepenger for er formelt innlagt i helseinstitusjon kan perioden med foreldrepenger utsettes. Perioden kan utsettes tilsvarende perioden barnet var innlagt i helseinstitusjon I slike tilfeller kan det foreligge rett til pleiepenger for foreldrene etter kapittel 9. Vi viser til merknadene til kapittel 9.

§ 14-11 Andre ledd - vilkår for utsettelse på grunn av inntektsgivende arbeid på heltid

Når det søkes om utsettelse på grunn av heltidsarbeid er det et vilkår at det foreligger en skriftlig arbeidsavtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I denne avtalen må det framgå at vedkommende skal jobbe heltid og i hvilken periode han eller hun skal jobbe, samt antall uker/dager med fulle foreldrepenger som skal benyttes til utsettelse. Begge parter skal underskrive avtalen. Den originale avtalen leveres NAV. Partene beholder hver sin kopi. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan inngå en tilsvarende skriftlig avtale med NAV.

Stønadsmottakeren kan inngå avtale om utsettelse etter at stønadsperioden er startet. Stønadsmottakeren kan også avslutte avtalen tidligere enn planlagt, dersom arbeidsgiver er enig. Det kan også inngås flere avtaler i løpet av en stønadsperiode.

Avtalen leveres/avtales med NAV i god tid før stønadsmottakeren skal begynne i arbeid. I de tilfeller der avtalen blir levert etter at arbeidsforholdet har startet, må NAV på vanlig måte vurdere om det er feilutbetalt stønad.

§ 14-11 Tredje ledd - vilkår for utsettelse på grunn av sykdom, skade eller innleggelse i helseinstitusjon

[Endret 12/12]

Det er et vilkår for utsettelse/overføring av stønadsperioden på grunn av sykdom eller skade at det foreligger en særskilt legeerklæring. Denne legeerklæringen må inneholde en funksjonsbeskrivelse hvor det konkret fremgår:

•        hvordan sykdommen/skaden påvirker evnen til å ta seg av barnet

•        i hvilken grad stønadsmottaker er avhengig av hjelp

•        antatt varighet av sykdommen.

 Det er ikke tilstrekkelig at legen skriver at vedkommende er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet.

Når det gjelder utsettelse/overføring av stønadsperioden på grunn av at barnet er innlagt i helseinstitusjon, må institusjonen bekrefte innleggelsen og perioden for den.