Rundskriv

§ 14-10 Generelle bestemmelser om uttak av foreldrepenger

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 07.03.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for arbeid og inntektssikring, Kontor for inntektssikring, overskriften:  

Adopsjon fra utlandet 

 

§14-10 Første ledd - Når foreldrepengeperioden ved fødsel starter

Foreldrepengeperioden begynner i alle tilfeller senest å løpe tre uker før fødselen. Dette gjelder også i de tilfeller der moren ønsker å være i arbeid i hele eller deler av tre ukers perioden før fødselen. Arbeid i dette tidsrommet gir derfor heller ikke opptjening av rett til foreldrepenger.

I perioden fra 12 uker til tre uker før fødsel:

I tilfeller der det er inngått avtale om permisjon, begynner foreldrepengeperioden å løpe fra det avtalte tidspunkt. I praksis avtales som oftest permisjon fra tre ukerstidspunktet før forventet termin. Dersom fødselen inntrer før det avtalte tidspunkt, starter foreldrepengeperioden fra fødselsdatoen.

Har moren faktisk gått ut i foreldrepermisjon på et tidspunkt før det avtalte tidspunkt for permisjonens begynnelse, blir dette tidspunktet avgjørende.

Innhenting av dokumentasjon  

[Tilføyd 6/15]

Kommer søknaden etter at fødsel har skjedd skal det ikke bes om terminbekreftelse hvis det ikke er nødvendig.  Det skal legges til grunn at startdato for permisjonen, som arbeidsgiver har oppgitt, er minst tre uker før termindato. Dette er hjemlet i arbeidsmiljøloven og arbeidsgiver er pliktig til å følge denne. Disse opplysningene gir den informasjonen som er nødvendig for å fatte riktig vedtak etter hjemlene i kapittel 14.

Hvis forvaltning, etter en konkret vurdering i enkelte saker, ser at bekreftelse på termindato er nødvendig, skal denne bli innhentet på vanlig måte.

I enkelte tilfeller skal det fortsatt kreves bekreftelse på termindato selv om fødsel har skjedd:

• For selvstendig næringsdrivende. I slike tilfeller er det ingen arbeidsgiver som bekrefter dato for permisjonstart.
• Ved mottak av stønader fra NAV i perioden før fødselen, og det ikke er noen arbeidsgiver som kan bekrefte dato for permisjonsstart. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det har vært mottatt sykepenger, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.  
• Ved dødfødsler rundt 26. svangerskapsuke vil det kunne være behov for terminbekreftelse, men behovet skal vurderes i hver enkelt sak.

Bestemmelsen i fjerde punktum fastslår at far, som hovedregel, ikke kan ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen. Faren kan heller ikke ta ut foreldrepenger før fødselen. Dette følger av bestemmelsens andre punktum.

Far vil imidlertid kunne ta ut utvidelsen ved flerbarnsfødsler i de første seks ukene etter fødselen. Dette følger av bestemmelsens femte punktum. Det gjøres også unntak fra hovedregelen dersom vilkår i § 14‑13 fjerde ledd er oppfylt. Se merknadene til denne bestemmelsen.

§ 14-10 Andre ledd - Når foreldrepengeperioden ved adopsjon starter

[Endret 7/12, 10/12, 12/12, 3/16]

Adopsjon fra utlandet

Ved adopsjon fra utlandet regnes omsorgsovertakelsen som hovedregel å finne sted når foreldrene kommer til Norge sammen med barnet og har den daglige omsorgen for det.

Dersom omsorgsovertakelsen skjer under oppholdet i utlandet, kan omsorgsovertakelsen anses for å ha funnet sted fra den dato som fremgår av adopsjonspapirene. NAV kan da yte foreldrepenger fra det tidspunktet.

Uttak av foreldrepenger ved adopsjon kan tidligst starte når foreldrene overtar omsorgen for barnet. Dette innebærer at foreldrene kan velge om de vil starte perioden med en gang de overtar omsorgen eller om de av ulike årsaker ønsker å vente med å starte uttaket til de kommer til Norge. Det følger av ordlyden at hvis foreldrene velger å vente med uttaket til de kommer til Norge, er ikke dette en utsettelse etter folketrygdloven § 14- 11. Det er først når uttaket av foreldrepenger er påbegynt at § 14-11 kommer til anvendelse. Hvis foreldrepengeperioden begynner senere enn ankomsten til Norge så faller disse dagene bort. Det er viktig å være oppmerksom på at vilkårene om opptjeningstid må være oppfylte på det tidspunktet foreldrene starter uttaket.

De fleste land som Norge har adopsjonssamarbeid med har en prøveperiode før adopsjonsbevilling gis. I de fleste tilfellene kan prøvetiden skje i Norge. Noen land krever imidlertid at prøveperioden skal skje i det landet barnet adopteres fra. Lengden på prøvetiden varierer også. Prøvetiden kan i noen tilfeller være på mange måneder. Uavhengig av hvilket land prøvetiden foregår i og lengden på den, kan det tilstås foreldrepenger under utenlandsoppholdet. Forutsetningen er at foreldrene overtar omsorgen med sikte på adopsjon og det er grunnlag for å anta at adopsjonen vil gå i orden.   

I de tilfellene der prøvetiden i utlandet er lang, er det spesielt viktig at foreldrene gis god informasjon og veiledning slik at de ikke mister rettigheter. For eksempel kan retten til foreldrepenger falle bort fordi vilkåret om arbeid i minst seks av de siste ti månedene ikke er oppfylt. Dersom begge foreldrene skal oppholde seg i utlandet i "prøvetiden" og bare en av dem skal motta foreldrepenger, vil ikke vilkåret om arbeid i minst seks av de siste ti månedene være oppfylt for den forelderen som har permisjon fra jobben uten å motta foreldrepenger. Dersom det er mor som skal motta foreldrepenger først, kan far risikere å miste retten til foreldrepenger/fedrekvote dersom han skal ta ut stønad når han kommer tilbake til Norge. Et annet eksempel er at far ikke kan ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote med mindre mor er i aktivitet, jf § 14-13. Det er usikkert om mors eventuelle aktivitet under utenlandsoppholdet vil kunne komme inn under loven § 14-13.

Eksempel 1:

Foreldrene skal adoptere fra Colombia. De skal være der i fem uker og overtar omsorgen for barnet i den perioden. Foreldrene ønsker å ta ut ferie når de er i Colombia slik at de vil vente med å starte stønadsperioden til de kommer tilbake til Norge. Uttaket av foreldrepenger kan da starte når de kommer tilbake til Norge.

Eksempel 2:

Foreldrene skal adoptere et barn fra Kenya. Det forutsettes at prøvetiden etter omsorgsovertakelsen foregår i Kenya og den er på mellom seks og ni måneder. Foreldrene ønsker ikke å ta ut foreldrepengene før fem måneder etter omsorgsovertakelsen. Mor skal ha permisjon uten lønn og far skal ha permisjon med lønn. Foreldrene kan velge å starte med foreldrepenger senere enn tidspunktet for omsorgsovertakelsen. I dette tilfellet medfører det imidlertid at retten til foreldepenger faller bort. Årsaken er at verken ulønnet eller lønnet permisjon likestilles med yrkesaktivitet. 

Adopsjonsbevilling etter omsorgsovertakelse

Det kan forekomme at adopsjonsbevillingen først kommer lenge etter omsorgsovertakelsen. Ved fosterhjemsplassering overtas først omsorgen, deretter kommer kanskje spørsmålet om adopsjon opp. Bestemmelsen bør tolkes slik at retten til adopsjonspenger inntrer når det foreligger omsorgsovertakelse med sikte på adopsjon, og det er grunnlag for å anta at adopsjon vil gå i orden.

Adopsjon etter utenlandsk rett som krever etterfølgende anerkjennelse etter norsk rett

[Tilføyd 9/15]

I enkelte tilfeller er adopsjon gjennomført etter utenlandsk rett og det vil kreves en etterfølgende anerkjennelse av adopsjonen etter norsk rett for å være gyldig i Norge. Når adopsjonen er godkjent etter norsk rett, kan foreldrepenger innvilges tilbake til tidspunktet for omsorgsovertakelse.

Ved adopsjon i utlandet som krever etterfølgende anerkjennelse etter norsk rett, løper stønadsperioden fra omsorgsovertakelsen. Retten til foreldrepenger må være opptjent på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, jfr. § 14-6, Krav om foreldrepenger må være fremsatt senest tre måneder etter omsorgsovertakelsen, jfr. § 22-13, ellers mister man dager. Stønadsperioden vil maksimalt være på 46/56 uker og løper fra omsorgsovertakelsen, jfr. §§ 14-9 og 14-10.

Eksempel

En person adopterer et barn etter utenlandsk rett. Ved hjemkomst til Norge må adopsjonen anerkjennes etter norsk adopsjonslovgivning for å kunne legges til grunn som gyldig her i landet. Foreldrepenger kan ikke innvilges før adopsjonen er anerkjent etter norsk rett. Hvis anerkjennelsen etter norsk rett skjer senere enn omsorgsovertakelsen, kan altså foreldrepenger innvilges med tilbakevirkende kraft. Dette forutsetter at vilkårene for rett til foreldrepenger var oppfylt på tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Krav om foreldrepenger må være fremsatt senest tre måneder etter omsorgsovertakelsen, jfr. § 22-13, ellers mister man dager.

En person har adoptert et barn i utlandet etter utenlandsk rett. Adopsjonen er anerkjent etter norsk rett etter at omsorgsovertakelsen fant sted. I perioden mellom omsorgsovertakelsen og anerkjennelsen etter norsk rett har hun arbeidet gradert. Hvis mor har søkt om gradert uttak i sin opprinnelige søknad aksepteres dette også tilbake i tid. Hvis personen i dette eksempelet f.eks. går tilbake i full jobb etter å ha vært hjemme med barnet i seks uker etter omsorgsovertakelsen gjelder det samme. For at hun ikke skal miste dager må søknaden om utsettelse være fremmet før hun begynner på jobb.

§ 14-10 Tredje ledd - Tre års frist for uttak av foreldrepenger

Foreldrepenger ytes ikke etter at barnet er fylt tre år eller etter at det har gått tre år etter omsorgsovertakelsen. Denne grensen er absolutt. Grensen gjelder også ved gradert uttak jf. § 14‑16 og ved utsettelse jf. § 14‑11.

§ 14-10 Fjerde ledd - Omsorg for barnet

Kravet til omsorg bør ikke fortolkes slik at stønadsmottaker er helt avskåret fra andre aktiviteter. Vedkommende kan f.eks. gå på skole, eventuelt heldagsskole, eller kurs. Avgjørende er at mor eller far har det daglige ansvar for barnet og ikke har gjenopptatt sin yrkesaktivitet (se nedenfor).

Blir barnet innlagt på sykehus, anses vilkåret om å ha omsorg for barnet oppfylt når barnet besøkes jevnlig. Foreldrepengeperioden kan imidlertid utsettes i slike tilfeller, jf. § 14‑11 første ledd. Under barnets sykehusopphold kan det foreligge rett til pleiepenger for omsorgspersonen, jf. kapittel 9 med merknader.

§ 14-10 Femte ledd - Fravær fra arbeidet

[Endret 5/14]

Vilkåret om fravær i denne bestemmelsen, gjelder hele stønadsperioden, også tidsrom før fødselen.

Gjenopptar den som mottar foreldrepenger arbeidet på fulltid, og det ikke søkes eller ønskes utsettelse etter § 14‑11 første ledd, bokstav b), faller retten til foreldrepenger bort, dersom foreldrepengene ikke utbetales til den andre av foreldrene. Slutter vedkommende i arbeidet igjen før stønadsperioden er over, vil foreldrepenger på nytt kunne ytes.

Dersom vedkommende delvis gjenopptar arbeidet, før stønadstiden for foreldrepenger er utløpt, kan det ytes graderte foreldrepenger. Stønadsperioden blir i så fall tilsvarende forlenget. Det kan også ytes graderte foreldrepenger i kombinasjon med graderte foreldrepenger til den andre av foreldrene. Stønadsperioden vil ikke bli forlenget ved samtidig uttak som i sum utgjør fulle foreldrepenger. Dersom vedkommende begynner i en annen deltidsjobb, tar noen ekstravakter, har betalt styreverv e.l., gjelder tilsvarende gradering som nevnt. Jf. § 14‑16.

Når det gjelder andre typer inntekter i form av for eksempel utbytte, etterlønn eller lignende som vedkommende ikke fysisk har arbeidet for, anses ikke dette som arbeid og foreldrepengene reduseres ikke.

Det som er sagt over må ses adskilt fra ordningen med gradert uttak av foreldrepenger etter § 14‑16 , som kan gi foreldrene et forlenget uttak i kombinasjon med delvis gjenopptak av arbeid.

Spesielt om uttak av foreldrepenger i friperioder

[Tilføyd 3/14, Endret 5/14]

I følge folketrygdlovens § 14-10 femte ledd er det et vilkår for foreldrepenger at mottakeren ikke er i arbeid. Det er likevel ikke et vilkår i kap. 14 om at det skal foreligge inntektsbortfall for rett til foreldrepenger, jfr. formålsbestemmelsen i § 14-1 »Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt…» Det presiseres at formålsbestemmelsen for foreldrepenger ikke er den samme som for sykepenger, jf. § 8-1«Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt…»

Fedre/mødre som jobber turnus innenfor offshore eller landanlegg har hatt mulighet til å ta ut foreldrepenger i sine friperioder. Retningslinjer for andre yrkesgrupper som har tilnærmet lik arbeidstidsordning har vært uavklart.

Direktoratet har nå avklart dette med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Foreldre som tar ut foreldrepenger i friperioder vil motta lønn og foreldrepenger samtidig, selv om dette kan synes i strid med intensjonene i foreldrepengeordningen. Praksis skal være at alle foreldre som arbeider i fast turnus bestående av intensive arbeidsperioder med varighet et visst antall uker etterfulgt av en sammenhengende friperiode med varighet et visst antall uker innenfor alle ulike yrkesgrupper/bransjer vil kunne ta ut foreldrepenger i friperioder. Med begrepet «intensiv arbeidsperiode» menes en sammenhengende periode på minst en uke. Det er ikke krav om at man bor borte fra hjemmet i den intensive arbeidsperioden.

NAV kan kreve at foreldrene dokumenterer arbeidstidsordningen med arbeidsavtale eller tilsvarende dokumentasjon.

Dersom arbeidsgiver krever refusjon av foreldrepengene, må NAV få dokumentasjon på hva som faktisk er utbetalt i lønn før vi refunderer. Hjemmel for dette er folketrygdlovens § 22-3, tredje ledd: «Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn utbetalt lønn, utbetales differanse til den som har rett til ytelsen».

§ 14-10 Sjette ledd - Samtidig uttak av foreldrepenger

[Endret 6/13]

Som hovedregel kan ikke foreldrene motta mer enn 100 prosent foreldrepenger til sammen når de tar ut foreldrepenger samtidig.

Dette gjelder imidlertid ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller adopsjon av flere barn samtidig, se kommentarene til § 14-9 fjerde ledd. Fra denne hovedregelen gjelder det også unntak ved avvikling av fedrekvote eller mødrekvote samtidig med at moren eller faren mottar graderte foreldrepenger med opptil 50 prosent, se kommentarene til § 14-12 andre ledd.

§ 14-10 Sjuende ledd - Sammenhengende periode

[Endret 6/09, 6/13, 5/14]

I og med at stønadsperioden regnes sammenhengende, kan den ikke strekke seg utover det tidspunkt som beregnes etter § 14‑9 første og andre ledd, med mindre perioden utsettes i henhold til § 14‑11 eller ved gradert uttak etter § 14‑16. Stønadsperioden kan uansett ikke strekke seg utover tre års fristen i tredje ledd.

Bestemmelsen må imidlertid tolkes slik at selv om stønadsperioden må løpe sammenhengende, foreligger det ingen plikt til å være stønadsmottaker på ethvert tidspunkt i perioden. Opphold i stønadsperioden som ikke gir rett til forlengelse fører imidlertid til at man mister stønadsuker. Vi viser for øvrig til merknadene til femte ledd.

Eksempel

Far skal avvikle fedrekvote fra og med uke 46 og til og med uke 55 i stønadsperioden. På grunn av uforutsette forhold blir det vanskelig for ham å ta fri i uke 46. Han kan da unnlate å ta ut fedrekvote i uke 46, for så å ta ut fedrekvote i ukene 47,48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55. Han får altså ingen ytelse i uke 46, men uken regnes med i den løpende foreldrepengeperioden.