Rundskriv
§ 12-15 Barnetillegg
Utarbeidet 20.02.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Sist endret 24.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser, jf. overskriftene:
§ 12-15 andre ledd første punktum - Barnetilleggets størrelse og reduksjon på grunn av manglende trygdetid
§ 5-3 Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon (i forskriftskommentarene)
Innhold
Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-15
Generell kommentar
Bestemmelsen gjelder inngangsvilkår og beregning av barnetillegg til en person som mottar uføretrygd og som forsørger barn. Det innvilges ikke barnetillegg for ektefelle/samboers særkullsbarn.
Etter § 1-6 er personer under 18 år definert som barn i folketrygdloven. Retten til å motta barnetillegg opphører derfor fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år.
Etter første ledd gis det ikke barnetillegg dersom barnet har pensjonsgivende inntekt og kapitalinntekt som til sammen er større enn folketrygdens grunnbeløp (G).
Det fremkommer av andre ledd at barnetillegg utgjør 40 prosent av G for hvert barn. Tillegget reduseres dersom trygdetiden til en person som mottar uføretrygd er kortere enn 40 år. Dette gjelder likevel ikke for flyktninger eller for personer som er innvilget uføretrygd etter særbestemmelsene for yrkesskade i § 12-17. Barnetillegg justeres ikke ut fra uføregrad.
Etter tredje ledd første punktum kan ikke uføretrygd og barnetillegg til sammen utgjøre mer enn 95 prosent (øvre tak) av oppjustert inntekt før uførhet. Det er dermed innført et øvre tak for størrelsen på barnetillegget. Med uføretrygd menes personens uføretrygd med 100 prosent uføregrad tillagt eventuelt gjenlevendetillegg.
Behovsprøving av barnetillegget, jf. § 12-16, skal foretas etter vurderingen mot taket.
For tilfeller hvor begge forsørgerne mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, er det i fjerde ledd regulert hvem av forsørgerne det gis barnetillegg til.Etter femte ledd kan det innvilges barnetillegg for fosterbarn.
Det er i sjette ledd gitt forskriftshjemmel til § 12-15.
§ 12-15 første ledd – Inngangsvilkår for barnetillegg
Det fremkommer av første ledd at det er et vilkår for rett til barnetillegg at den uføretrygdede forsørger barnet.
§ 12-15 første ledd første punktum - Vilkår for forsørgelse
Barnetillegg kan gis når den uføretrygdede forsørger barn. Med forsørgelse menes at barnet er bosatt hos den uføretrygdede, eller at vedkommende på annen måte bidrar til forsørgelsen av barnet. Det gis imidlertid ikke barnetillegg for ektefelle/samboers særkullsbarn selv om den uføretrygdede bidrar til forsørgelsen av barnet.
Barnetillegg og virkningstidspunkt
For å ha rett til barnetillegg må vilkårene for rett til uføretrygd være oppfylt. Barnetillegg kan tidligst gis fra samme måned som det gis uføretrygd.
Barnetillegget gis fra og med måneden etter at vilkåret for tillegget er oppfylt, dette betyr at barnetillegg tidligst kan gis fra og med måneden etter at barnet er født. Barnetillegget opphører senest fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år, se § 22-12.
Dersom uføretrygden opphører faller også retten til barnetillegg bort. Når det gjelder tidspunktet for endring av barnetillegg etter reglene om behovsprøving, se § 12-16 og rundskrivet til den bestemmelsen.
§ 12-15 første ledd andre punktum - Det gis ikke barnetillegg når barnet har inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp
Barn som har egen pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15 og kapitalinntekt, jf. skatteloven §§ 5-20 til 5-22, som til sammen overstiger folketrygdens grunnbeløp (G) regnes som selvforsørget. Det gis ikke barnetillegg til barn som er selvforsørget. Det er barnets samlede inntekt i kalenderåret som er avgjørende. Barnetillegget opphøres fra måneden etter at inntekten overstiger 1G.
Det kan gis barnetillegg for barn som mottar barnepensjon etter bestemmelsene i folketrygdlovens kapittel 18. Barnepensjon er ikke pensjonsgivende inntekt eller kapitalinntekt og har ikke betydning for retten til barnetillegg.
§ 12-15 andre ledd – Barnetilleggets størrelse
Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn vedkommende forsørger.
Tillegget reduseres dersom trygdetiden er kortere enn 40 år. Barnetillegg til en flyktning skal ikke reduseres på grunn av kortere trygdetid enn 40 år, se andre ledd andre punktum. Når uføretrygden er innvilget med yrkesskadefordeler, reduseres ikke barnetillegget på grunn av manglende trygdetid, se § 12-17 fjerde ledd. Barnetilleggets størrelse er ikke avhengig av uføregrad.
§ 12-15 andre ledd første punktum - Barnetilleggets størrelse og reduksjon på grunn av manglende trygdetid
[Endret 6/16]
Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn. Barnetillegget reduseres dersom trygdetiden til en person som mottar uføretrygd er kortere enn 40 år.
Eksempel:
En person får innvilget barnetillegg for ett barn. Trygdetiden i uføretrygden er fastsatt til 25 år. Barnetillegget utgjør 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det er grunnbeløpet per 1. mai 2015 som brukes i eksempelet.
Barnetillegget med reduksjon for trygdetid utgjør:
36 027 / 40 x 25 = 22 517 kr per år.
Når trygdetiden i uføretrygden reduseres ved eksport etter § 12-3, reduseres barnetillegget tilsvarende.
Det følger av bestemmelsen at barnetillegg til en flyktning ikke skal reduseres på grunn av manglende trygdetid. Dette gjelder så lenge personen er medlem av trygden. Dersom uføretrygden til en flyktning er beregnet etter ordinære regler da dette er til gunst for personen, legges anvendt trygdetid i uføretrygden også til grunn i beregningen av barnetillegget.
Barnetillegget skal heller ikke reduseres grunnet manglende trygdetid når personen har fått innvilget hele eller deler av uføretrygden med yrkesskadefordeler.
Det fremkommer av andre ledd tredje punktum at barnetillegget ikke påvirkes av uføregrad under 100 prosent. Dette betyr at en person som for eksempel har fått innvilget 50 prosent uføretrygd, vil ha rett til samme beregning av barnetillegget som en person som har fått innvilget 100 prosent uføregrad. Barnetillegget skal dermed ikke reduseres som følge av uføregraden.
§ 12-15 tredje ledd – Øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg
I tredje ledd fremkommer det at uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Dersom summen av uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg utgjør mer enn 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet, så skal barnetillegget reduseres.
§ 12-15 tredje ledd første punktum – Øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg
Det er i tredje ledd første punktum hjemlet et øvre tak for hvor mye uføretrygd og barnetillegg til sammen kan utgjøre. Med uføretrygd menes personens uføretrygd med 100 prosent uføregrad tillagt eventuelt gjenlevendetillegg.
Det fremkommer at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet. Når summen av uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg overstiger 95 prosent av inntekt før uførhet, blir barnetillegget redusert. Det er inntekt før uførhet oppjustert ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp som brukes i beregningen.
Følgende endringer fører til ny vurdering mot taket:
- Endring i størrelsen på uføretrygd
- Endring i størrelsen på gjenlevendetillegg
- Endring i størrelsen på barnetillegg
Størrelsen på det øvre taket endres dersom det blir fastsatt ny inntekt før uførhet, jf. § 12-9.
I beregningen av taket brukes to desimaler. Det betyr at en person omfattes av taket dersom uføretrygd og barnetillegg til sammen for eksempel utgjør 95, 01 prosent av inntekt før uførhet.
Det er 100 prosent uføretrygd tillagt eventuelt gjenlevendetillegg som brukes i vurderingen av om vedkommende omfattes av taket. Dette betyr at en person som for eksempel mottar 50 prosent uføretrygd, vil få denne fiktivt justert opp til 100 prosent før samlet uføretrygd og barnetillegg brukes i vurderingen.
Barnetillegget må beregnes på nytt når det skjer endringer i uføretrygden. Når en person for eksempel har uføretrygd med minsteytelse, kan endring av sivilstand ha betydning for beregningen av barnetillegget fordi uføretrygdens størrelse i slike tilfeller er avhengig av sivilstand, jf. folketrygdloven § 12-13 andre ledd. Det foretas også ny beregning når det er økning eller reduksjon av antall barn det er innvilget barnetillegg for. I tillegg vil endring av tidligere fastsatt inntekt før uførhet medføre ny beregning av barnetillegget.
Eksempel 1:
En person mottar en 100 prosent uføretrygd på 290 000 kroner og har barnetillegg for fire barn. Barnetillegg for hvert barn utgjør 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Vedkommende har en oppjustert inntekt før uførhet på 450 000 kroner. Det er G per 1. mai 2015 som brukes i eksempelet.
Slik regnes barnetillegget ut:
0,4 x 4 x 90 068 = 144 109 kroner.
Uføretrygd og barnetillegg:
290 000 + 144 109 = 434 109 kroner
95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er:
450 000 x 95 /100 = 427 500 kroner
Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor reduseres.
Overskytende beløp som skal trekkes fra barnetillegget:
434 109 - 427 500 = 6 609 kroner
Dette beløpet trekkes fra barnetillegget.
144 109 – 6 609 = 137 500 kroner
Det er etter dette beregnet et barnetillegg på 137 500 kroner per år for fire barn.
Eksempel 2:
En person mottar 50 prosent uføretrygd på 130 000 kroner og har barnetillegg for tre barn. Barnetillegg for hvert barn utgjør 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Vedkommende har en oppjustert inntekt før uførhet på 390 000 kroner. Det er G per 1. mai.2015 som brukes i eksemplet.
Uføretrygden må fiktivt justeres for uføregrad og blir fastsatt til:
130 000 x 100/ 50 = 260 000 kroner
Slik regnes barnetillegget ut:
0,4 x 3 x 90 068 = 108 082 kroner.
Uføretrygd og barnetillegg:
260 000 + 108 082 = 368 082 kroner
95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er:
390 000 x 95 /100 = 370 500 kroner
Summen av uføretrygd og barnetillegg er lavere enn 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor ikke reduseres og beregnes til 108 082 kroner per år for tre barn.
Eksempel 3:
En gift person er innvilget 100 prosent uføretrygd med rettighet som ung ufør. Vedkommende har etter § 12-13 tredje ledd rett til en uføretrygd på 2,66 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det er G per 1. mai 2015 som brukes i eksempelet. Uføretrygden utgjør 239 581 kroner. Vedkommende har barnetillegg for fire barn. Barnetillegg for hvert barn utgjør 0,4G.
Vedkommende har fastsatt minstenivå på inntekt før uførhet for de som er innvilget rettighet som ufør. Etter § 12-9 andre ledd bokstav c er dette 4,5 G og det utgjør 405 306 kroner.
Samlet barnetillegg:
0, 4 x 4 x 90 068 = 144 109 kroner
Uføretrygd og barnetillegg:
239 581 + 144 109 = 383 690 kroner
95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er:
405 306 x 95/ 100 = 385 041 kroner
Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger ikke 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor ikke reduseres.
Fra 1. mars 2016 innvilges det barnetillegg for et barn til, slik at det samlet er innvilget barnetillegg for fem barn.
Samlet barnetillegg fra 1. mars 2016:
0,4 x 5 x 90 068 = 180 136 kroner
Uføretrygd og barnetillegg:
239 581 + 180 136 = 419 717 kroner
Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger nå 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor reduseres fra 1. mars 2016.
Overskytende beløp som skal trekkes fra barnetillegget:
419 717 – 385 041 = 34 676 kroner
Dette beløpet trekkes fra barnetilleggene.
180 136 – 34 676 = 145 460 kroner
Det er etter dette beregnet et barnetillegg på 145 460 kroner per år for fem barn.
Personen blir så enslig og skal ha endret uføretrygden fra 1. april 2016. Uføretrygden skal etter § 12-13 tredje ledd nå være 2,91 G og dette utgjør 262 098 kroner.
Uføretrygd og barnetillegg er fra 1.april 2016:
262 098 + 180 136 = 442 234 kroner
Summen av uføretrygd og barnetillegg overstiger 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet. Barnetillegget skal derfor fortsatt reduseres.
Overskytende beløp som skal trekkes fra barnetillegget:
442 234 – 385 041 = 57 193 kroner
Dette beløpet trekkes fra barnetillegget:
180 136 – 57 193 = 122 943 kroner
Det er etter dette beregnet et barnetillegg på 122 943 kroner per år for fem barn.
Barnetillegget blir i eksempelet endret fordi størrelsen på uføretrygden endres ved sivilstansendringen. Uføretrygd og barnetillegg vil likevel til sammen bli beregnet til 385 041 kroner både før og etter sivilstandsendringen. Imidlertid vil inntektsavkortingen av uføretrygd etter § 12-14 og behovsprøvingen av barnetillegg i § 12-16 være ulik ut fra størrelsen på uføretrygd og barnetillegg. Den samlede utbetalingen kan derfor likevel bli endret.
§ 12-15 tredje ledd andre punktum - Uføretrygd omfatter også gjenlevendetillegg
Når vedkommende har gjenlevendetillegg i sin uføretrygd inngår også gjenlevendetillegget i vurderingen av taket i tredje ledd første punktum. Dersom uføretrygden, gjenlevendetillegget og barnetillegget utgjør mer enn 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet er det kun barnetillegget som skal reduseres. Utgjør uføretrygd og gjenlevendetillegg til sammen mer enn det øvre taket, skal hverken gjenlevendetillegget eller uføretrygden reduseres.
§ 12-15 tredje ledd tredje punktum – Behovsprøving av barnetillegget skal foretas etter vurderingen mot taket
Itredje ledd tredje punktum understrekes det at behovsprøvingen i § 12-16 skal gjennomføres etter vurderingen mot taket i første punktum. Behovsprøvingen skal dermed gjøres i forhold til et barnetillegg som allerede kan være redusert etter første punktum.
§ 12-15 fjerde ledd- Barnetillegg når barnet forsørges av flere som mottar uføretrygd og /eller alderspensjon
Det er i fjerde ledd gitt regler for tilfeller hvor barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/ eller alderspensjon.
§ 12-15 fjerde ledd første punktum - Barnet bor sammen med begge foreldrene
Når barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, skal barnetillegget gis til den personen som har rett til det høyeste tillegget. Det er ikke anledning til å dele barnetillegget mellom foreldrene.
Se nærmere om dette i kommentaren til forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 5-4.
§ 12-15 fjerde ledd andrepunktum – Barnet bor ikke sammen med begge foreldrene
Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene og begge foreldrene har rett til barnetillegg, gis barnetillegget til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet. I praksis betyr dette at barnetillegget gis til den av foreldrene som bor på samme folkeregistrerte bostedsadresse som barnet. Selv om det er avtalt delt bosted etter barneloven § 36 kan barnetillegget ikke deles mellom foreldrene. Det er ikke anledning til å gi barnetillegget til den andre forsørgeren når det ikke blir noen utbetaling på grunn av reglene om inntektsprøving i § 12-16.
Barnetillegg kan tilstås til en uføretrygdet som ikke bor sammen med barnet, forutsatt at den som har den daglige omsorgen for barnet ikke er innvilget tillegget. Det avgjørende for retten til barnetillegg i slike tilfelle er at personen bidrar til forsørgelse av barnet. Se kommentaren til første ledd første punktum angående forsørgelse.
For tilfeller hvor forsørgerne har uføretrygd og alderspensjon, se også kommentar til forskriften § 5-4 nedenfor.
§ 12-15 femte ledd - Barnetillegg for fosterbarn
Femte ledd inneholder hjemmel for innvilgelse av barnetillegg for fosterbarn.
§ 12-15 femte ledd første punktum – Krav til to år med forsørgelse av fosterbarnet
Det fremkommer av femte ledd første punktum at det kan gis barnetillegg for fosterbarn når personen har forsørget barnet de siste to årene før krav om barnetillegg blir satt fram.
Med fosterbarn menes barn som er plassert utenfor hjemmet i fosterhjem i forbindelse med omsorgsovertakelse, se barnevernloven § 4‑22.
Det gis fosterhjemsgodtgjørelse til personer som har fosterbarn. Fosterhjemsgodtgjørelse består av utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som lønn og anses som personinntekt. Det er personinntekt etter skatteloven § 12-2 som har betydning for reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt, se § 12-16.
§ 12-15 femte ledd andre punktum - Tilfeller hvor det kan ses bort fra kravet om to år med forsørgelse
I femte ledd andre punktum fremkommer det at det kan ses bort fra kravet om at barnet må ha vært forsørget av fosterforeldre i de to siste årene før barnetillegg kan gis. Det må i slike tilfeller foreligge særlige grunner.
Slike særlige grunner vil foreligge i de fleste tilfeller. Dette er fordi barnet anses å bli forsørget av fosterforeldrene, og fordi fosterhjemsordningen er av varig karakter.
Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er i fosterhjem
I tilfeller der både biologiske foreldre og fosterforeldre oppfyller vilkårene for rett til barnetillegg, skal barnetillegget utbetales til biologiske foreldre.
§ 12-15 sjette ledd - forskriftshjemmel
[Tilføyd 4/16]
Departementet er i sjette ledd gitt en forskriftshjemmel for regler om barnetillegg. Forskrift er gitt fra 1. januar 2016, og det er i kapittel 5 bestemmelser om henholdsvis type barnetillegg og bestemmelser om barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon.
Kommentarer til forskriftsbestemmelser til § 12-15 - Forskrift om uføretrygd fra folketrygden, § 5-2 type barnetillegg, og § 5-3 barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon.
[Tilføyd 4/16]
Generell kommentar
Bestemmelsene i kapittel 5 i forskriften er hjemlet i folketrygdlovens § 12-15 sjette ledd.
- § 5-2 Type barnetillegg
- § 5-3 Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon
§ 5-2 Type barnetillegg
Bestemmelsen omhandler at det innvilges ett felles barnetillegg for ett barnekull.
Det gis eksempelvis ett barnetillegg til en person som er innvilget barnetillegg for tre fellesbarn, beregningen av barnetillegget legger til grunn at tillegget gjelder for tre barn. En person som er innvilget barnetillegg for tre særkullsbarn gis ett barnetillegg, beregningen legger til grunn at tillegget gjelder for tre barn.
Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn innvilges det to barnetillegg. Et som gjelder for fellesbarn, og et som gjelder for særkullsbarn.
Eksempel:
En person har rett til barnetillegg for to fellesbarn og ett særkullsbarn. Det innvilges ett barnetillegg som gjeler for to fellesbarn, og ett barnetillegg som gjelder for særkullsbarnet.
Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med én av sine foreldre.
§ 5-3 Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon
[Endret 6/16]
Bestemmelsen omhandler barnetillegg for fellesbarn som blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon.
Folketrygdlovens § 12-15 fjerde ledd andre punktum inneholder regler om barnetillegg til særkullsbarn som blir forsørget av foreldre som begge mottar uføretrygd eller alderspensjon.
Første ledd – Tillegget gis til den som har rett til det høyeste tillegget
Det fremkommer at tillegget skal gis til den som har rett til det høyeste tillegget. Ved innvilgelse av barnetillegg skal det tas hensyn til størrelsen på barnetillegg etter eventuell reduksjon på grunn av inntekt.
Andre ledd – Overføring av barnetillegg til annen forelder
Dersom et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, og foreldrene ønsker å flytte tillegget til den andre forsørgeren, kan dette gjøres etter søknad og samtykke fra begge foreldrene. Hele tillegget må flyttes, det er ikke mulig å splitte ett barnetillegg for fellesbarn mellom to personer.
Ønsker forsørgerne å flytte barnetillegget tilbake til den som opprinnelig hadde tillegget, kan det søkes om ny overføring når det har gått ett år siden tidligere overføring. Tilsvarende gjelder for eventuelle senere overføringer av barnetillegget mellom forsørgerne. Hvis retten til uføretrygd opphører for den som mottar tillegget, gis tillegget i stedet til den andre forelderen som har uføretrygd eller alderspensjon.