Rundskriv

§ 12-11 Grunnlaget for beregning av uføretrygd

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Endret 30.05.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen jf. overskriften:

§ 12-11 femte ledd - Begrensning i pensjongivende inntekt som tas med i beregningen

Innhold

Generell kommentar
§ 12-11 første ledd - Beregningsgrunnlag for uføretrygd
Første ledd første punktum - Utgangspunkt for beregningen
Første ledd andre punktum - Fastsettelse av beregningsgrunnlaget
§ 12-11 andre ledd - Beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uføretrygd
Andre ledd første punktum - Inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget
Andre ledd andre punktum - Begrensningsregel
Andre ledd tredje punktum - forskriftshjemmel
§ 12-11 tredje ledd - År med pensjonsopptjening på grunnlag av førstegangstjeneste
Tredje ledd første punktum - Inntekt på tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp legges til grunn
Tredje ledd andre punktum - Høyere inntekt året før tjenesten tok til
§ 12-11 fjerde ledd - År med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid
Fjerde ledd første punktum - I beregningen ses det bort fra år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid
Fjerde ledd andre punktum - År som brukes i beregningen
§ 12-11 femte ledd - Begrensning i pensjonsgivende inntekt som tas med i beregningen
§ 12-11 sjette ledd - Regulering av pensjonsgivende inntekt
§ 12-11 syvende ledd - Regulering av uføretrygd

Kommentarer til forskriftsbestemmelse til § 12-11

Generell kommentar

§ 12-11 omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd. Hovedregelen er at den gjennomsnittlige inntekten de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet etter § 12-8, legges til grunn og utgjør beregningsgrunnlaget. Med inntekt menes pensjonsgivende inntekt, som medregnes uavhengig av om dette er arbeidsinntekt eller næringsinntekt, jf. § 3-15. Uføretrygdens størrelse er som hovedregel 66 prosent av beregningsgrunnlaget, justert for trygdetid og uføregrad, se § 12-13.

Det er gitt egne beregningsregler for år hvor personen har mottatt uføretrygd. I slike tilfeller skal pensjonsgivende inntekt og inntekt lik tidligere fastsatt beregningsgrunnlag justert for uføregrad, inngå i det nye beregningsgrunnlaget. Den samlede inntekten kan likevel ikke overstige det høyeste av tidligere fastsatt beregningsgrunnlag og pensjonsgivende inntekt.

For år hvor personen har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste skal det minst legges til grunn en inntekt tilsvarende tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp.

År hvor personen har hatt pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid tas bare med i beregningen dersom dette er en fordel for vedkommende.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp regnes ikke med ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for uføretrygd. Begrensningen gjelder for hvert inntektsår i grunnlaget.

Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget skal den pensjonsgivende inntekten for hvert kalenderår reguleres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidspunktet.

Beregningsgrunnlaget reguleres ut fra senere endringer i folketrygdens grunnbeløp.

§ 12-11 første ledd - Beregningsgrunnlag for uføretrygd

Første ledd inneholder hovedregelen for fastsettelse av beregningsgrunnlaget for uføretrygd. Det er en persons pensjonsgivende inntekt før uføretidspunktet fastsatt etter § 12-8 som er avgjørende for beregningen.

Første ledd første punktum – Utgangspunktet for beregningen

[Endret 4/16]

I første ledd første punktum fremkommer at utgangspunktet for beregningen av uføretrygd er den pensjonsgivende inntekten de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Det kan tas hensyn til pensjonsgivende inntekt fra og med det året medlemmet fyller 13 år, se rundskriv til § 3-15, tredje ledd. Uføretidspunktet fastsettes som hovedregel til da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten, se § 12-8 og rundskrivet til den bestemmelsen. Hva som omfattes av pensjonsgivende inntekt fremkommer av § 3-15. I utgangspunktet er dette personinntekt etter skatteloven§ 12-2. Det har ingen betydning for beregningen om den pensjonsgivende inntekten består av arbeidsinntekt eller næringsinntekt.

Første ledd andre punktum – Fastsettelse av beregningsgrunnlaget

Det fremkommer av første ledd andre punktum at det er de tre beste av de fem årene nevnt i første ledd første punktum som skal legges til grunn. I beregningen brukes gjennomsnittlig inntekt i disse tre årene.

Ved å bruke et gjennomsnitt vil det ikke gi for store utslag dersom personen har hatt inntekter av mer tilfeldig art i noen kortere perioder. Dette medfører at de to årene med lavest inntekt ikke vil komme med i gjennomsnittet av de tre beste årene, mens enkeltstående år med høy inntekt bare vil ha begrenset betydning for det samme gjennomsnittet. Dessuten skal hvert år begrenses til seks ganger det gjennomsnittlige grunnbeløpet for det enkelte år, se femte ledd. En person som har hatt en gradvis reduksjon av inntekten over flere år grunnet sykdomsutvikling, vil også ivaretas av bestemmelsen fordi gjennomsnittet av de tre eldste årene i femårsperioden da vil brukes.

Inntekten for alle fem årene må justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidspunktet, jf. sjette ledd. I justeringen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte år og grunnbeløpet på virkningstidspunktet.

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til juli 2010 og virkningstidspunktet for uføretrygden er februar 2015. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner, og det blir brukt sammen med gjennomsnittlig grunnbeløp for de ulike årene som er brukt i beregningen på følgende måte:

Pensjonsgivende inntekt x grunnbeløp på virkningstidspunktet / gjennomsnittlig grunnbeløp = inntekt for det enkelte kalenderår

2009: 350 200 x 88 370 / 72 006 = 429 786 kr

2008: 358 709 x 88 370 / 69 108 = 458 690 kr

2007: 301 558 x 88 370 / 65 505 = 406 819 kr

2006: 221 209 x 88 370 / 62 161 = 314 478 kr

2005: 317 182 x 88 370 / 60 059 = 466 697 kr

Inntektene i årene 2009, 2008 og 2005 blir brukt i beregningen av uføretrygd fordi disse er de tre beste av de fem siste årene.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(429 786 + 458 690 + 466 697) / 3 = 451 724 kroner

§ 12-11 andre ledd - Beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uføretrygd

I år hvor en person har mottatt uføretrygd vil den pensjonsgivende inntekten som regel være lavere enn det den var før uførheten oppsto. I andre ledd er det gitt egne regler for beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uføretrygd. Kalenderår fra og med året for uføretidspunktet og fram til uføretrygden blir utbetalt regnes også som slike år. Bestemmelsen får anvendelse når det innvilges økt uføregrad og når personen tidligere har mottatt uføretrygd for senere å innvilges dette på nytt.

Bestemmelsen i andre ledd brukes for de enkelte årene hvor personen mottok uføretrygd. Har vedkommende for eksempel vært ufør i fire av de fem årene som etter første ledd skal være med i utgangspunktet for beregningen, skal bare disse fire årene beregnes etter andre ledd.

Det er i forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 6- 3 gitt egne regler for beregning av uføretrygd for år hvor en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade. Regler for beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uførepensjon er gitt i forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 7- 4. Se kommentar til disse bestemmelsene nedenfor..

Andre ledd første punktum – Inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget

I andre ledd første punktum fremkommer at for år hvor en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende inntekt og inntekt lik tidligere fastsatt beregningsgrunnlag justert for uføregrad inngå i det nye beregningsgrunnlaget. Hele den pensjonsgivende inntekten for hvert kalenderår skal medregnes. Det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget justeres for uføregrad for ikke å overkompensere.

Pensjonsgivende inntekt i kalenderåret + (forrige beregningsgrunnlag x uføregrad) = inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget.

Det er i andre punktum gitt en begrensning i inntekt som kan medregnes.

Eksempel:

En person har tidligere mottatt 50 prosent uføretrygd. Beregningsgrunnlaget for denne uføretrygden var 400 000 kroner. Pensjonsgivende inntekt for det aktuelle kalenderåret i det nye beregningsgrunnlaget er 180 000 kroner. Beregningen blir slik:

180 000 + (400 000 x 0,5) = 380 000 kr

Deretter anvendes begrensningsregelen i andre punktum.

Andre ledd andre punktum - Begrensningsregel

Det er i andre ledd andre punktum gitt en begrensning i inntekt som kan medregnes. Samlet inntekt kan ikke overstige det beløpet som er høyest av beregningsgrunnlaget knyttet til det forrige uføretidspunktet (oppregulert) og den pensjonsgivende inntekten for kalenderåret. I slike tilfeller skal det høyeste av beregningsgrunnlaget og den pensjonsgivende inntekten legges til grunn for beregningen. Bestemmelsen forhindrer at inntekten for det aktuelle kalenderåret blir satt for høyt.

Eksempel:

En person mottar 60 prosent uføretrygd. Det oppregulerte beregningsgrunnlaget for denne uføretrygden er 350 000 kroner. Pensjonsgivende inntekt er 250 000 kroner. Beregningen blir slik:

250 000 + (350 000 x 0,6) = 460 000 kr

Den samlede inntekten er høyere enn både beregningsgrunnlaget og pensjonsgivende inntekt. Inntekten for kalenderåret begrenses og settes her lik det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget på 350 000 kroner fordi dette var høyere enn den pensjonsgivende inntekten.

Andre ledd tredje punktum - forskriftshjemmel

Det er i andre ledd tredje punktum gitt en forskriftshjemmel for fastsettelse av hvilken inntekt som skal legges til grunn for år da en person har mottatt uførepensjon. Denne hjemler også fastsettelse av inntekt som skal legges til grunn for år der en person har mottatt uføretrygd med yrkesskade. Slik forskrift er gitt 5. desember 2014, hvor § 6-3 omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade, og § 7-4 omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for år hvor personen har mottatt uførepensjon.

§ 12-11 tredje ledd - År med pensjonsopptjening på grunnlag av førstegangstjeneste

Tredje ledd hjemler unntak fra hovedregelen i første ledd om hvilken inntekt som legges til grunn for beregningen. Unntaket gjelder for år hvor en person har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste.

Tredje ledd første punktum – Inntekt på tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp legges til grunn

I tredje ledd første punktum fremkommer at det for år hvor en person har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste skal legges til grunn en inntekt tilsvarende tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp. Det er tilstrekkelig med én dags tjeneste i et kalenderår for at dette skal regnes som et tjenesteår. En person som for eksempel avtjente førstegangstjeneste i perioden fra 1. desember 2009 til 30. april 2010, får medregnet en inntekt på minst tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp for både 2009 og 2010. Dersom personen hadde pensjonsgivende inntekt større enn tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp i disse årene, legges den inntekten til grunn i stedet. For inntekt året før tjenesten tok til, se andre punktum.

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til mai 2014 og virkningstidspunktet for uføretrygden er januar 2015. Vedkommende avtjente førstegangstjeneste i perioden fra 20. august 2011 til 12. februar 2012.

År	Pensjonsgivende inntekt	Inntekt justert med folke-trygdens grunnbeløp på virkningstidspunkt	År med pensjonsopptjening på grl av førstegangstjeneste	3 ganger gjennomsnittelig grunnbeløp på virkningstidspunkt	Valgte år
2013	402 332	422 237			X
2012	359 400	391 362	Ja	261 984	X
2011	0	0	Ja	261 984	X
2010	0	0
2009	92 146	113 087

Årene 2013, 2012 og 2011 blir brukt i beregningsgrunnlaget. Året 2013 er det beste inntektsåret i femårsperioden. I 2012 har personen både hatt pensjonsgivende inntekt og avtjent førstegangstjeneste. Inntekten er høyere enn tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, og legges derfor til grunn for det året. I 2011 skal tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp brukes fordi personen ikke hadde pensjonsgivende inntekt det året.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(422 237 + 391 362 + 261 984) / 3 = 358 528 kr

Tredje ledd andre punktum – Høyere inntekt året før tjenesten tok til

Det fremkommer av tredje ledd andre punktum at inntekten personen hadde året før tjenesten tok til skal brukes dersom denne er høyere og samtidig overstiger tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Inntekten i året før må justeres for endringer i grunnbeløpet. En person som for eksempel hadde en oppjustert inntekt på 320 000 kroner året før tjenesten tok til, vil få medregnet denne i beregningen dersom inntekten i år med tjeneste, og tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, er lavere enn dette.

Inntekten i året før tjenesten tok til kan benyttes for flere kalenderår dersom tjenesten har vart over flere år.

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til desember 2013 og virkningstidspunktet for uføretrygden er april 2015. Vedkommende avtjente førstegangstjeneste i perioden fra 1. september 2009 til 30. november 2009.

År	Pensjonsgivende inntekt	Inntekt justert med folketrygdens grunnbeløp på virkningstidspunkt	År med pensjonsopptjening på grl. av førstegangstjeneste	3 ganger gjennomsnittelig grunnbeløp på virkningstidspunkt	Benyttet inntekt	Valgte år
2012	250 333	272 595
2011	370 119	419 197				x
2010	252 000	298 032
2009	199 552	244 902	Ja	261 984	397 551	x
2008	310 897	397 551				x

Årene 2011, 2009 og 2008 blir brukt i beregningsgrunnlaget. Inntekten i året før tjenesten tok til er høyere enn inntekten i tjenesteåret og den skal derfor legges til grunn for 2009. Etter at inntekten for 2008 er justert ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp, blir året 2009 blant de tre beste.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(419 197 + 397 551 + 397 551) / 3 = 404 766 kr

§ 12-11 fjerde ledd - År med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid

Fjerde ledd hjemler unntak fra hovedregelen i første ledd om hvilken inntekt som legges til grunn for beregning av uføretrygd. I år hvor en person har utført omsorgsarbeid vil inntekten ofte være lavere enn i andre år. For at vedkommende ikke skal komme uheldig ut på grunn av omsorgsarbeid, er det gitt unntak fra hovedregelen om beregning i første ledd.

Fjerde ledd første punktum – I beregningen ses det bort fra år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid

Det fremkommer av fjerde ledd første punktum at det skal ses bort fra år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid etter §§ 3-16 eller 20-8 dersom dette er til fordel for vedkommende.

Dersom personen har pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i et eller flere av de fem siste årene før uføretidspunktet, må flere år bakover i tid tas med i beregningen. Hvert år med omsorgsarbeid medfører behov for å utvide antallet år som skal vurderes. Antallet år utvides bakover i tid inntil år uten omsorgsarbeid er fem til sammen. Hadde personen for eksempel pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid kun i året før uføretidspunktet, skal de seks siste årene før dette legges til grunn for fastsettingen av beregningsgrunnlaget. Dersom personen har pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i de tre siste årene før uføretidspunktet, skal de åtte siste årene før dette legges til grunn.

Fjerde ledd andre punktum - År som brukes i beregningen

Når en person har hatt pensjonsopptjening som nevnt i første punktum, kan år før og etter slike år anses å følge umiddelbart etter hverandre når det skal avgjøres hvilke fem år som skal legges til grunn for beregningen av uføretrygd.

I vurderingen må det først avgjøres hvor mange gyldige kombinasjoner av fem år det er mulig å oppnå innenfor antall år som er fastsatt etter første punktum. I kombinasjonene kan det ikke ses bort fra år uten omsorgsarbeid. Dersom personen for eksempel har pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid kun i året før uføretidspunktet, vil det foreligge to alternativer for en kombinasjon av fem år – én hvor de fem siste årene før uføretidspunktet er medregnet, og én hvor året med omsorgsarbeid er sett bort fra og de fem siste årene før dette året er medregnet.

Inntekten må justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til virkningstidspunktet, jf. sjette ledd. I justeringen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte år og grunnbeløpet på virkningstidspunktet.

Eksempel 1:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til august 2012 og virkningstidspunktet for uføretrygden er mars 2015. Vedkommende hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i årene 2008, 2009 og 2010.

År	Pensjonsgivende inntekt	Inntekt justert med folketrygdens grunnbeløp på virkningstidspunktet	Pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid
2011	401 200	454 399
2010	345 452	408 554	Ja
2009	334 604	410 646	Ja
2008	330 531	422 658	Ja
2007	262 143	353 646
2006	220 342	313 245
2005	80 877	119 001
2004	132 457	201 332

Fordi personen hadde tre år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er det nødvendig å gå tilbake til 2004 for å oppnå en kombinasjon av fem år uten omsorgsopptjening. I dette tilfellet finnes det åtte gyldige kombinasjoner av fem år som enten medregner eller ikke medregner år med omsorgsopptjening. Tabellen under viser alle de åtte kombinasjonene, med utheving av de tre beste inntektsårene i hver kombinasjon.

År	1	2	3	4	5	6	7	8
2011	454 399	454 399	454 399	454 399	454 399	454 399	454 399	454 399
2010	408 554		408 554	408 554		408 554
2009	410 646	410 646		410 646			410 646
2008	422 658	422 658	422 658		422 658
2007	353 646	353 646	353 646	353 646	353 646	353 646	353 646	353 646
2006		313 245	313 245	313 245	313 245	313 245	313 245	313 245
2005					119 001	119 001	119 001	119 001
2004								201 332

I dette eksemplet er 2011, året før uføretidspunktet, med i alle gyldige kombinasjoner. Årsaken til dette er at det ikke er et år med omsorgsopptjening, og kan derfor heller ikke ses bort fra. Årene 2011, 2009 og 2008 er de tre beste inntektsårene, og inngår i to av de gyldige kombinasjonene. Disse blir derfor brukt i beregningsgrunnlaget. Personen hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i 2010, 2009 og 2008. Årene 2009 og 2008 er blant de tre beste og skal derfor tas med i beregningen.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(454 399 + 410 646 + 422 658) / 3 = 429 234 kr

Eksempel 2:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til juni 2011 og virkningstidspunktet for uføretrygden er januar 2015. Vedkommende hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i årene 2006 og 2007.

År	Pensjonsgivende inntekt	Inntekt justert med folketrygdens grunnbeløp på virkningstidspunktet	Pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid
2010	409 100	483 829
2009	371 234	455 600
2008	372 965	476 919
2007	318 003	429 004	Ja
2006	310 218	441 016	Ja
2005	250 999	369 317
2004	340 875	518 122

Fordi personen hadde to år med pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er det nødvendig å gå tilbake til 2004 for å oppnå en kombinasjon av fem år uten omsorgsopptjening. I dette tilfellet finnes det fire gyldige kombinasjoner av fem år som enten medregner eller ikke medregner år med omsorgsopptjening. Tabellen under viser alle de fire kombinasjonene, med utheving av de tre beste inntektsårene i hver kombinasjon.

År	1	2	3	4
2010	483 829	483 829	483 829	483 829
2009	455 600	455 600	455 600	455 600
2008	476 919	476 919	476 919	476 919
2007	429 004		429 004
2006	441 016	441 016
2005		369 317	369 317	369 317
2004				518 122

Årene 2010, 2008 og 2004 er de tre beste inntektsårene, og inngår i bare én av de gyldige kombinasjonene. Disse blir derfor brukt i beregningsgrunnlaget. Personen hadde pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid i 2006 og 2007, men disse årene ses det bort fra i den vinnende kombinasjonen.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(483 829 + 476 919 + 518 122) / 3 = 492 957 kr

§ 12-11 femte ledd - Begrensning i pensjonsgivende inntekt som tas med i beregningen

I femte ledd fremkommer en begrensning på hvor høy pensjonsgivende inntekt som kan tas med i beregning av uføretrygd. Pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp i et kalenderår regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygd. Etter at inntekten er sammenliknet med seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for kalenderåret, oppjusteres det laveste av disse beløpene til virkningstidspunktet.

Begrensningen i inntekt gjelder for hvert enkelt kalenderår. Begrensningen gjelder også for samlet inntekt for år hvor personen har mottatt uføretrygd.

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til oktober 2012 og virkningstidspunktet for uføretrygden er april 2015.

År	Pensjonsgivende inntekt	*6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i kalenderåret*	*Pensjonsgivende inntekt oppjustert til virkningstidspunkt*	Valgte år
2011	573 522	468 144	530 220	x
2010	474 321	448 326	530 220	x
2009	350 894	432 036	430 638
2008	382 468	414 648	489 071
2007	380 006	393 030	512 650	x

Årene 2011, 2010 og 2007 er de tre beste inntektsårene og disse blir brukt i beregningsgrunnlaget. Fordi inntekten i årene 2011 og 2010 etter oppjustering overstiger seks ganger grunnbeløpet på virkningstidspunktet, vil ikke hele inntekten være med i beregningen av uføretrygden.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(530 220 + 530 220 + 512 650 ) / 3 = 524 363 kr

§ 12-11 sjette ledd - Regulering av pensjonsgivende inntekt

Etter sjette ledd skal den pensjonsgivende inntekten i det enkelte kalenderåret reguleres i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp frem til det tidspunktet uføretrygden gis virkning fra.

Før de tre beste årene i femårsperioden velges ut og gjennomsnittet av årene beregnes, skal inntekten i det enkelte året oppjusteres med endringer i grunnbeløpet. Dette gjøres ved at inntekten i det enkelte kalenderåret multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på virkningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp i det enkelte kalenderåret. Inntektene for de ulike årene blir da sammenlignbare, og beregningsgrunnlaget blir uttrykt i det gjeldende grunnbeløpet på virkningstidspunktet.

§ 12-11 syvende ledd - Regulering av uføretrygd

Det fremkommer av syvende ledd at grunnlaget for uføretrygd reguleres i samsvar med senere endringer i folketrygdens grunnbeløp. Bestemmelsen omhandler justering av beregningsgrunnlaget fra og med virkningstidspunktet for uføretrygden.

Løpende uføretrygd blir regulert i takt med endringer i grunnbeløpet som følge av reguleringen av beregningsgrunnlaget. Etter § 1-4 andre ledd skal folketrygdens grunnbeløp reguleres med lønnsvekst med virkning fra 1. mai hvert år.

Kommentarer til forskriftsbestemmelse til § 12-11

Forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 6-3 og § 7-4 er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 12-11 andre ledd tredje punktum.

§ 6-3 Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som helt eller delvis skyldes yrkesskade

Bestemmelsen omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uføretrygd som skyldes godkjent yrkesskade.

Første ledd - År da personen har mottatt uføretrygd som helt skyldes yrkesskade

For år da en person har mottatt uføretrygd hvor hele uførheten skyldes yrkesskade, skal pensjonsgivende inntekt, og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet justert for uføregraden, inngå ved fastsetting av beregningsgrunnlaget knyttet til det nye uføretidspunktet. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet er lagt til grunn dersom beregningsgrunnlaget etter § 12-11 knyttet til det forrige uføretidspunktet er lavere, se § 12-17 tredje ledd. Se også § 12-11 andre ledd og rundskriv til disse bestemmelsene.

Eksempel

En person har 50 prosent uføregrad beregnet etter særreglene for yrkesskade. Tilstanden forverrer seg og uføregraden forhøyes til 100 prosent. Det skal fastsettes et nytt uføretidspunkt i mai 2013 dersom dette er til fordel for vedkommende. For å vurdere om det nye uføretidspunktet er til fordel, må det fastsettes tilhørende nytt beregningsgrunnlag og trygdetid. I dette eksemplet ser vi kun på inntektsåret 2012, som ett av fem år som inngår i fastsettingen av det nye grunnlaget.

Den pensjonsgivende inntekten i 2012 er 180 000 kroner. Det forrige beregningsgrunnlaget etter § 12-11 tilsvarer 350 000 kroner. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet i den løpende uføretrygden er fastsatt til 400 000 kroner. I dette tilfellet er antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet høyere enn beregningsgrunnlaget, slik at det er antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet som legges til grunn.

Inntektsåret 2012 blir i det nye beregningsgrunnlaget da fastsatt til:

Inntekt = Pensjonsgivende inntekt + Uføregrad x Antatt årlig inntekt på skadetidspunktet

Inntekt = 180 000 kr + 0,5 x 400 000 kr = 380 000 kr

Dette beløpet overstiger ikke begrensning gitt i tredje ledd - her 400 000 kroner - slik at inntekten for 2012 som skal inngå i det nye beregningsgrunnlaget blir 380 000 kroner.

Andre ledd - År da personen har mottatt uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade

I de tilfeller hvor en person har mottatt uføretrygd og bare deler av uførheten skyldes yrkesskade, skal grunnlaget fastsettes med bakgrunn i:

a) den pensjonsgivende inntekten,

b) en inntekt som tilsvarer beregningsgrunnlaget for uføretrygden, justert for fastsatt uføregrad som ikke skyldes yrkesskade, og

c) antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet fastsatt etter folketrygdloven § 12-17, justert for endringer i grunnbeløpet, og for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade.

Dersom inntekt som tilsvarer beregningsgrunnlaget for uføretrygden overstiger antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, begge justert for endringer i grunnbeløpet, skal grunnlaget fastsettes med bakgrunn i bokstav a og b.

Eksempel

En person har 50 prosent uføregrad. Halvparten av uførheten skyldes godkjent yrkesskade, det vil si 25 prosent. Den pensjonsgivende inntekten for ett av de fem inntektsårene som skal fastsettes i et nytt beregningsgrunnlag er 200 000 kroner. Det forrige beregningsgrunnlaget etter § 12-11 er 370 000 kroner. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet i den løpende uføretrygden er fastsatt til 400 000 kroner.

Inntektsåret i det nye beregningsgrunnlaget:

Inntekt = Pensjonsgivende inntekt + Yrkesskadegrad x Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet + (Uføregrad – Yrkesskadegrad) x Inntekt som beregningsgrunnlag § 12-11

Inntekt = 200 000 kr + 0,25 x 400 000 kr + (0,5 - 0,25) x 370 000 kr = 392 500 kr

Inntekten overstiger ikke begrensningen i tredje ledd - her 400 000 kroner.

Tredje ledd - Samlet inntekt for hvert kalenderår kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet

Etter tredje ledd skal samlet inntekt for hvert kalenderår fastsatt etter første og andre ledd ikke overstige det som høyest av den pensjonsgivende inntekten, den ugraderte inntekten i andre ledd bokstav b, og ugradert antatt årlig arbeidsinntekt justert med endringer i grunnbeløpet. Inntekten for hvert kalenderår skal heller ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. I denne vurderingen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for året.

Eksempel

En person har 60 prosent uføregrad. Halvparten av uførheten skyldes godkjent yrkesskade, slik at yrkesskadegraden utgjør 30 prosent. Den pensjonsgivende inntekten for ett av de fem inntektsårene som skal fastsettes i et nytt beregningsgrunnlag er 260 000 kroner. Det forrige beregningsgrunnlaget etter § 12-11 er 400 000 kroner. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet i den løpende uføretrygden er fastsatt til 350 000 kroner.

Fordi antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet er lavere enn beregningsgrunnlaget etter § 12-11, skal det nye grunnlaget fastsettes etter bokstav a og b i andre ledd.

Inntektsåret i det nye beregningsgrunnlaget:

Inntekt = Pensjonsgivende inntekt + Uføregrad x Inntekt som beregningsgrunnlag § 12-11

Inntekt = 260 000 kr + 0,6 x 400 000 kr = 500 000 kr

Denne inntekten overstiger den ugraderte inntekten i andre ledd bokstav b på 400 000 kroner. Inntekten overstiger ikke seks ganger grunnbeløpet.

Inntekten som skal inngå i det nye beregningsgrunnlaget blir 400 000 kroner.

§ 7-4 Grunnlaget for beregning av uføretrygd for år da en person har mottatt uførepensjon

Bestemmelsen omhandler grunnlaget for beregning av uføretrygd for år hvor en person har mottatt uførepensjon.

Første ledd – År hvor personen har mottatt uførepensjon

I første ledd fremkommer hva grunnlaget for uføretrygden skal være. For år hvor det er mottatt uførepensjon skal beregningsgrunnlaget være summen av:

pensjonsgivende inntekt, og
inntekt som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget fastsatt i tilleggspensjonen, justert for uføregrad.

Eksempel:

En person har hatt 50 prosent omregnet uførepensjon. Det innvilges økning til 100 prosent uføregrad fra januar 2015. Nytt uføretidspunkt fastsettes til februar 2013.

Det er de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet som skal brukes i beregningen av uføretrygd, jf. folketrygdloven § 12-11 første ledd. Dette er 2008-2012. Vedkommende har mottatt uførepensjon i 2011 og 2012. Inntekt i disse årene var henholdsvis 150 000 kroner og 170 000 kroner. Inntekt i årene uten uførepensjon 2008, 2009 og 2010 var på henholdsvis 280 000 kroner, 310 000 kroner og 318 000 kroner.

Det framtidige pensjonspoenget fastsatt i tilleggspensjonen er 4,28. Gjennomsnittlig grunnbeløp for årene brukes i utregningen av inntektene.

Grunnlaget for de enkelte årene med uførepensjon blir fastsatt slik:

(Framtidig pensjonspoeng fastsatt i tilleggspensjonen x gjennomsnittlig grunnbeløp) + gjennomsnittlig grunnbeløp = grunnlag for beregning av uføretrygd

2011:

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (4,28 x 78 024) + 78 024 = 411 967 kr

Justering for uføregrad: 411 967 x 0,50 = 205 984 kr

Samlet inntekt: 150 000 + 205 984 = 355 984 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2011 blir: 355 984 kr

2012:

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (4,28 x 81 153) + 81 153 = 428 488 kr

Justering for uføregrad: 428 488 x 0,50 = 214 244 kr

Samlet inntekt: 170 000 + 214 244 = 384 244 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2012 blir: 384 244 kr

Inntektene for de enkelte årene med uførepensjon brukes deretter sammen med inntektene for årene uten uførepensjon for å komme frem til beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Dette gjøres slik:

Pensjonsgivende inntekt x grunnbeløp på virkningstidspunktet / gjennomsnittlig grunnbeløp = inntekt for året

2012: 384 244 x 88 370/ 81 153 = 418 415 kr

2011: 355 984 x 88 370 / 78 024 = 403 188 kr

2010: 318 000 x 88 370 / 74 721 = 376 088 kr

2009: 310 000 x 88 370 / 72 006 = 380 450 kr

2008: 280 000 x 88 370 / 69 108 = 358 042 kr

Inntektene i årene 2012, 2011 og 2009 blir brukt i beregningen av uføretrygd fordi disse er de tre beste av de fem siste årene.

Beregningsgrunnlaget blir fastsatt til:

(418 415 + 403 188 + 380 450) / 3 = 400 684 kr

Etter folketrygdloven § 12-13 første ledd skal uføretrygden utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Uføretrygden blir:

400 684 x 0,66 = 264 451 kr

Andre ledd - Hele uførepensjonen er gitt på grunnlag av yrkesskade

Andre ledd hjemler hvordan grunnlaget for beregningen skal fastsettes når hele uførheten skyldes yrkesskade og den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet er lagt til grunn for beregningen. I disse tilfellene skal grunnlaget etter første ledd utgjøre summen av pensjonsgivende inntekt og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet. Inntekt på skadetidspunktet skal justeres for endringer i folketrygdens grunnbeløp og den fastsatte uføregraden.

Eksempel:

En person har hatt 60 prosent omregnet uførepensjon. Uføregraden forhøyes til 80 prosent fra mai 2015. Skadetidspunktet er 25. oktober 2009 og nytt uføretidspunkt er mai 2014.

Vedkommende har mottatt uførepensjon i 2011, 2012 og 2013. Hele uførheten skyldes yrkesskade og beregningen er gjort ut fra antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet. Inntekt på skadetidspunktet er 385 000 kroner. Inntekt i 2011, 2012 og 2013 var på henholdsvis 100 000 kroner, 120 000 kroner og 150 000 kroner. Justeringen for endringer i grunnbeløpet gjøres ut fra grunnbeløpet på skadetidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte årene.

Grunnlaget for de enkelte årene med uførepensjon blir fastsatt slik:

Inntekt på skadetidspunkt x gjennomsnittlig grunnbeløp / grunnbeløp på skadetidspunktet = grunnlag for beregning av uføretrygd.

2011:

Justering av inntekt på skadetidspunktet: 385 000 x 78 024 / 72 881 = 412 168 kr

Justering for uføregrad: 412 168 x 0,60 = 247 301 kr

Samlet inntekt: 100 000 + 247 301 = 347 301 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2011 blir: 347 301 kr

2012:

Justering av inntekt på skadetidspunktet: 385 000 x 81 153 / 72 881 = 428 698 kr

Justering for uføregrad: 428 698 x 0,60 = 257 219 kr

Samlet inntekt: 120 000 + 257 219 = 377 219 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2012 blir: 377 219 kr

2013:

Justering av inntekt på skadetidspunktet: 385 000 x 84 204 / 72 881 = 444 815 kr

Justering for uføregrad: 444 815 x 0,60 = 266 889 kr

Samlet inntekt: 150 000 + 266 889 = 416 889 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2013 blir: 416 889 kr

Tredje ledd - Deler av uførepensjonen er gitt på grunnlag yrkesskade

Tredje ledd hjemler fastsettelse av grunnlaget for beregningen når deler av uførepensjonen er gitt på grunnlag av yrkesskade. Grunnlaget etter første ledd skal da utgjøre summen av:

pensjonsgivende inntekt, og
inntekt som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget fastsatt i tilleggspensjonen, justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp og uføregrad som ikke skyldes yrkesskade, og
antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet etter justeringer for fastsatt uføregrad som skyldes yrkesskade (yrkesskadegrad).

Justeringen for endringer i grunnbeløpet gjøres ut fra grunnbeløpet på henholdsvis uføretidspunktet og skadetidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for de enkelte årene.

Eksempel:

En person har en 80 prosent omregnet uførepensjon hvor halvparten er innvilget med yrkesskadefordeler. Det innvilges økt uføregrad til 100 prosent fra mars 2015. Skadetidspunktet er 2. mai 2007 og nytt uføretidspunkt er november 2012.

Vedkommende har mottatt uførepensjon i 2010 og 2011. Inntekt på skadetidspunktet er 298 000 kroner. Inntekt i 2010 og 2011 var på henholdsvis 20 000 kroner og 0 kroner. Det framtidige pensjonspoenget fastsatt i tilleggspensjonen er 3,23. Grunnlaget for de enkelte årene med uførepensjon blir fastsatt slik:

(Framtidig pensjonspoeng fastsatt i tilleggspensjonen x gjennomsnittlig grunnbeløp) + gjennomsnittlig grunnbeløp = grunnlag for beregning av uføretrygd

2010:

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (3,23 x 74 721) + 74 721 = 316 070 kr

Justering for uføregrad: 316 070 x 0,80 x 0,50 = 126 428 kr

Justering av inntekt på skadetidspunktet: 298 000 x 74 721 / 66 812 = 333 276 kr

Justering for yrkesskadegrad: 333 276 x 0,80 x 0,50 = 133 310 kr

Samlet inntekt: 20 000 + 138 950 + 133 310 = 292 260 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2010 blir: 292 260 kr

2011:

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (3,23 x 78 024) + 78 024 = 330 042

Justering for uføregrad: 330 042 x 0,80 x 0,50 = 132 017 kr

Justering av inntekt på skadetidspunktet: 298 000 x 78 024 / 66 812 = 348 009 kr

Justering for yrkesskadegrad: 348 009 x 0,80 x 0,50 = 139 204 kr

Samlet inntekt: 0 + 138 951 + 139 204 = 278 155 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2011 blir: 278 155 kr

Fjerde ledd – Antatt årlig arbeidsinntekt er ikke lagt til grunn for beregningen

I noen tilfeller skyldes uførheten yrkesskade, men uførepensjonen er likevel beregnet etter de ordinære reglene. Antatt årlig arbeidsinntekt er i slike tilfeller ikke lagt til grunn for beregningen. Fjerde ledd hjemler hvordan grunnlaget for beregningen skal fastsettes i disse tilfellene. Grunnlaget skal fastsettes etter regelen i første ledd. Det vises til kommentaren til første ledd.

Femte ledd – Begrensninger i inntekt som kan legges til grunn

I femte ledd er det hjemlet begrensninger i hvor høy inntekt som kan legges til grunn for beregningen. Inntekten kan ikke overstige det høyeste av den pensjonsgivende inntekten, den ugraderte inntekten i første ledd bokstav b) eller ugradert antatt årlig arbeidsinntekt etter justeringer for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Inntekten kan heller ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp. I denne vurderingen brukes gjennomsnittlig grunnbeløp for året.

Eksempel:

En person har en 50 prosent omregnet uførepensjon. Det innvilges økt uføregrad til 100 prosent fra mai 2015. Uførepensjonen er ikke beregnet etter særreglene for yrkesskade. Nytt uføretidspunkt er august 2010. Vedkommende har mottatt uførepensjon i 2007, 2008 og 2009. Inntekt i 2007, 2008 og 2009 var på henholdsvis 150 000 kroner, 290 000 kroner og 200 000 kroner. Det framtidige pensjonspoenget fastsatt i tilleggspensjonen er 4,99. Grunnlaget for de enkelte årene med uførepensjon blir fastsatt slik:

2007:

Seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp: 6 x 65 505 = 393 030 kr

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (4,99 x 65 505) + 65 505 = 392 375 kr

Justering for uføregrad: 392 375 x 0,50 = 196 188 kr

Samlet inntekt: 150 000 + 196 188 = 346 188 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2007 blir: 346 188 kr

2008:

Seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp: 6 x 69 108 = 414 648 kr

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (4,99 x 69 108) + 69 108 = 413 957 kr

Justering for uføregrad: 413 957 x 0,50 = 206 279 kr

Samlet inntekt: 290 000 + 206 279 = 496 279 kr

Samlet inntekt overstiger seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Det ses bort fra den overskytende delen. Grunnlaget for beregningen blir dermed fastsatt til seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for dette året.

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2008 blir: 414 648 kr

2009:

Seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp: 6 x 72 006 = 432 036 kr

Inntekt basert på det framtidige pensjonspoenget: (4,99 x 72 006) + 72 006 = 431 316 kr

Justering for uføregrad: 431 316 x 0,50 = 215 658 kr

Samlet inntekt: 200 000 + 215 658 = 415 658 kr

Grunnlaget for beregning av uføretrygd for 2009 blir: 415 658