Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet
Sist endret 14.06.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet
jf overskriften:
§ 6 andre ledd - Beregning av kompensasjonen
Det fremgår av forskrift om overgangsregler for personer som ved innføringen av arbeidsavklaringspenger mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader eller tidsbegrenset uførestønad av 15.09.2009 (overgangsforskriften) at mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og/eller attføringsstønader, eller tidsbegrenset uførestønad skal overføres til arbeidsavklaringspenger fra og med 01.03.2010.
Videre angir overgangsforskriften særlige beregningsregler for overgangstilfellene.
Der det ikke er fastsatt særskilte overgangsregler vil beregning og utbetaling skje etter de nye reglene i folketrygdloven kap. 11.
Bokstav a – Løpende saker
Bruker som pr. 28.02.10 har et løpende vedtak om rehabiliteringspenger, attføringspenger og/eller attføringsstønader, eller tidsbegrenset uførestønad omfattes av overgangsreglene.
Bokstav b - Restansesaker
Det har blitt satt fram krav om rehabiliteringspenger, attføringspenger og/eller attføringsstønader, eller tidsbegrenset uførestønad, men kravet er pr 28.02.10 ikke ferdig behandlet. Det er en forutsetning at brukeren fylte vilkårene for stønaden det var søkt om før 1. mars 2010.
Forlengelse av rehabiliteringspenger
For brukere som har et vedtak som var opphørt pr. 01.03.10 må det vurderes om disse ville blitt innvilget forlengelse av rehabiliteringspengene om forlengelsen hadde blitt vurdert etter gammelt regelverk. Hvis det etter gammelt regelverk ville blitt gitt en sammenhengende periode med rehabiliteringspenger må disse likestilles med brukere som har søkt om rehabiliteringspenger før 01.03.2010, selv om det ikke er satt fram en uttrykkelig søknad. Dette gjelder ikke hvis det er fattet et vedtak om avslag på rehabiliteringspenger før 01.03.10.
Krav om uføreytelser og rehabiliteringspenger
Krav om den ene ytelsen kan oppfattes som krav om den andre ytelsen, hvis vilkårene for den første ytelsen ikke er oppfylt. Brukere som har søkt om den ene ytelsen før 01.03.10 og som fyller vilkårene for den andre må derfor oppfattes som et overgangstilfelle etter bokstav b.
Bokstav c – Klage-/ankesaker/omgjøring
Bestemmelsen gjelder de situasjoner hvor brukeren har søkt om og fått avslag på krav om rehabiliteringspenger, attføringsytelser, eller tidsbegrenset uførepensjon. Deretter blir avslaget omgjort, for eksempel i en klagesaksbehandling. Dersom klageren får fullt medhold i klagen og blir ansett for å fylle vilkårene for den påklagede ytelsen før 01.03.10, er det overgangssak. Dette vil si at brukeren innvilges den påklagede ytelsen med de særlige overgangsreglene som fremgår av forskriften.
Dersom brukeren får delvis medhold, blir bruker ansett for å fylle vilkårene etter 010310, så er det ikke overgangssak. I sistnevnte tilfelle innvilges brukeren arbeidsavklaringspenger etter 01.03.10 uten de særlige overgangsreglene.
Bestemmelsen omfatter alle typer av omgjøringer, inkludert tilfeller der et vedtak omgjøres av NAV etter eget tiltak samt etter klage/anke.
Bokstav d – Hvilende pensjonsrett
Bruker som tidligere er innvilget tidsbegrenset uførestønad og som pr. 28.02.10 har hvilende pensjonsrett etter § 12-12 tredje ledd, vil ved søknad om gjenopptak av uførestønaden bli innvilget arbeidsavklaringspenger ut vedtaksperioden etter overgangsreglene. For at brukeren skal få innvilget arbeidsavklaringspenger etter overgangsreglene, må søknad om gjenopptak av uførestønaden være fremmet innen 31.12.12. Dersom søknad om gjenopptak av uførestønaden fremmes etter utløpet av overgangsperioden (etter 31.12.12) innvilges brukeren arbeidsavklaringspenger uten de særlige overgangsreglene.
Bokstav e – Institusjonsopphold og straffegjennomføring
Bruker som oppholder seg i helseinstitusjon med fri kost og losji kan få reduserte livsoppholdsytelser, men det anses uansett for å foreligge et løpende stønadsforhold slik at disse er overgangstilfeller etter bokstav a.
Bruker som er under straffegjennomføring, herunder opphold i fengsel, vil ikke ha rett til utbetaling av ytelsen. Ytelsen vil midlertidig stanses ved de fleste former for straffegjennomføring, men brukeren har likevel et underliggende stønadsforhold.
Dersom den innvilgede stønadsperioden opphører før endt soning er det ikke et overgangstilfelle. Brukeren må da fremme nytt krav etter at han har fullført straffegjennomføringen.
Andre ledd slår fast at brukere som omfattes av forskrift av 11. september 2001 nr 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – ytelser under yrkesrettet attføring (attføringsovergangsforskriften), ikke omfattes av overgangsforskriften for arbeidsavklaringspenger.
Attføringsovergangsforskriftene oppheves fra 01.03.2010, jf § 11. Dette vil si at disse brukerne skal overføres til arbeidsavklaringspenger og få beregnet ytelsene på nytt etter de nye reglene ftrl. kap. 11. Disse brukerne får ikke ta med seg de gamle overgangsreglene som de hadde med hjemmel i attføringsovergangsforskriftene, inn i arbeidsavklaringspengesaken. Eksempelvis vil reglene om dekning av husholdsutgifter opphøre fra og med 01.03.2010.
Pr 01.03.2010 skal disse derfor få utbetalt stønad etter kapittel 11, uten de gamle attføringsovergangsreglene.
Brukere som har overgangssak, jf. § 1, skal overføres til arbeidsavklaringspenger fra og med 01.03.2010.
Brukere som har overgangssak, jf. § 1, skal få fastsatt og beregnet sine arbeidsavklaringspenger etter særreglene i overgangsforskriften. Dette vil særlig være av betydning for tidligere mottakere av rehabiliteringspenger (se blant annet §§ 8, 9 og 10) og tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad (se blant annet §§ 5, 6, 7, 8 og 10). For tidligere mottakere av attføringsytelser er det mindre endringer.
Brukeren skal ha samme dagsats i livsoppholdsytelsen (arbeidsavklaringspengene) som han/hun hadde pr 28.02.2010.
For tidligere mottakere av tidsbegrenset uførstønad gis det en kompensasjon for bortfall av behovsprøvd barnetillegg og skattemessig
særfradrag, jf. denne forskriften §§ 5 og 6.
Overgangsperioden er det tidsrom brukeren har vedtak om rehabiliteringspenger, attføringspenger/attføringsstønader eller tidsbegrenset uførestønad, men maksimalt til og med 31.12.2012.
Dette vil si at bruker som eksempelvis har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad til og med 30.06.2013, vil fra og med 01.03.2010 til og med 31.12.2012 (overgangsperioden) ha arbeidsavklaringspenger etter overgangsreglene i forskriften. I tidsrommet fra og med 01.01.2013 vil vedkommende ha arbeidsavklaringspenger etter de ordinære reglene i kap. 11.
Etter andre ledd skal overgangsperioden for rehabiliteringspenger minst settes til 52 uker fra virkningstidspunkt for første vedtak om rehabiliteringspenger. Hvis brukeren pr. 01.03.2010 allerede har mottatt rehabiliteringspenger i 52 uker eller mer settes overgangsperioden lik vedtaket om rehabiliteringspenger ved overgangen til arbeidsavklaringspenger.
Der hvor forsørgeransvaret er oppstått etter 28.02.2010, enten fordi barnet er født etter 28.02.2010 eller barnet er født tidligere, men forsørgeransvaret oppstod først etter 28.02.2010, skal barnetillegget beregnes etter de ordinære reglene i kap 11.
Dersom forsørgeransvaret var oppstått før 28.02.2010 i en løpende ytelse og brukeren allerede mottok barnetillegg, skal dette barnetillegget fortsatt beregnes etter de gamle beregningsreglene for den ytelsen som brukeren da mottok. Dette vil gjelde for barnetillegg til rehabiliteringspenger, attføringspenger, og standardisert (ikke behovsprøvd) barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad. Når det gjelder det behovsprøvde barnetillegget til tidsbegrenset uførestønad, så faller denne ordningen bort fra og med 01.03.2010. Det blir derfor gitt en særlig kompensasjon for bortfallet av det behovsprøvde barnetillegget til tidsbegrenset uførestønad, jf § 5.
Folketrygdloven § 11-16 femte ledd bestemmer at arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegget ikke kan utgjøre mer enn 90 % av brukeren sitt grunnlag for arbeidsavklaringspengene jf § 11-15 (beregningsgrunnlaget).
Selv om barnetillegg etter bestemmelsen i § 4 første ledd skal beregnes etter de ordinære reglene i kap. 11, er det gjort unntak fra denne bestemmelsen i § 11-16 femte ledd. Dette vil si at arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegg, kan utgjøre mer enn 90 % av beregningsgrunnlaget i overgangsperioden.
Mottakere av tidsbegrenset uførestønad kan ha rett til behovsprøvd barnetillegg. Mottakere av arbeidsavklaringspenger har ikke rett til slikt behovsprøvd barnetillegg da det her kun gis et standardisert barnetillegg. Dette vil si at mottakere av tidsbegrenset uførestønad ved overgangen til arbeidsavklaringspenger den 01.03.2010, vil miste det behovsprøvde barnetillegget. For å kompensere for dette tapet, er det gitt særlige regler om kompensasjon i § 5. Det ytes ikke barnetillegg etter § 11-16 fjerde ledd for samme barn.
Tidligere behovsprøvd barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad blir erstattet med et tillegg i arbeidsavklaringspengene som svarer til det behovsprøvde barnetillegget som brukeren mottok eller ville ha krav på pr 28.02.2010. Tillegget utbetales som arbeidsavklaringspenger, spesifiseres ikke spesielt og innberettes/skattlegges som ordinære arbeidsavklaringspenger.
Dersom brukeren allerede var innvilget barnetillegg pr 28.02.2010 blir kompensasjonen lik barnetillegg som brukeren mottok pr 28.02.2010. Dersom brukeren har søkt om og fyller vilkårene, men enda ikke er blitt innvilget barnetillegget pr 28.02.2010, skal kompensasjonen beregnes med grunnlag i brukers og ektefelle/samboer sin inntekt på det tidspunkt da kravet om behovsprøvd barnetillegg ble satt frem.
Tillegget skal kun endres dersom det forsørgede barnet fyller 18 år, blir selvforsørget eller forsørgelsen opphører. Med selvforsørget menes at barnet oppebærer inntekt, herunder kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter ftl. Kap. 18.
Dersom bruker har flere barn som det gis barnetillegg for og det ikke lenger skal gis barnetillegg for et av barna, vil ytelsen bli redusert med kr 17 for hvert barn som det ikke lenger skal gis tillegg for. Det yngste barnet vil få restbeløpet, som vil opphøre når det ikke lenger skal gis tillegg for dette barnet heller.
Eksempel:
Bruker mottar tidsbegrenset uførestønad og barnetillegg for tre barn. Det gis behovsprøvd barnetillegg for de to eldste barna med kr 108 for hvert barn. Det yngste barnet gis det standard barnetillegg for på kr 17. Barnetillegg totalt utgjør kr 233. Når det eldste barnet for eksempel fyller 18 år, reduseres tillegget med kr 17. Totalbeløp blir da kr 216. Når nest eldste barn fyller 18 år, reduseres tillegget med kr 17. Totalbeløpet blir da kr 199.
Dersom barnetillegget totalt er mindre enn kr 17 per barn, vil det eldste barnet stå med kr 0 i barnetilleggskompensasjon
Eksempel:
Bruker mottar behovsprøvd barnetillegg for tre barn med kr 8 pr barn, totalt kr 24. Når eldste barn fyller 18 år, reduseres ikke tillegget. Nest eldste barn vil redusere tillegget med kr 7 når det ikke lenger skal gis tillegg for barnet. Yngste barn får da kr 17.
Tredje ledd slår fast at kompensasjonen skal behandles som barnetillegg i forhold til annen lovgivning. Dette gjelder særlig
i forhold til bidrag etter barneloven hvor minimums barnebidrag skal tilsvare beregnet barnetillegg etter overgangsforskriften.
Mottakere av tidsbegrenset uførestønad har rett til et skattemessig særfradrag, jf skatteloven § 6-81 andre ledd. Mottakere av arbeidsavklaringspenger har ikke rett til slikt skattemessig særfradrag, og dette vil si at mottakere av tidsbegrenset uførestønad vil ved overgangen til arbeidsavklaringspenger den 01.03.2010 miste det skattemessige særfradraget. For å kompensere for dette tapet, er det gitt særlige regler om kompensasjon i § 6.
Hvor stort det skattemessige særfradraget er, vil avhenge av hvor stor uføregraden er, jf. skatteloven § 6-81 andre ledd sammenholdt med tredje ledd. Det fremgår av andre ledd at dersom ervervsevnen er nedsatt med minst 2/3 (66,67%) gis det fullt fradrag (p.t. 1.614,- i månedsfradrag). Videre fremgår det av tredje ledd at dersom ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 2/3 gis det et skattemessig særfradrag som er lik halvparten av fradraget som gis etter andre ledd.
Det gjøres oppmerksom på at mottakere av tidsbegrenset uførestønad som samtidig mottar rehabiliterings- eller attføringspenger, ikke har rett til slikt skattemessig særfradrag jf skatteloven § 6-81 andre ledd siste punktum. Dette vil si at disse ikke vil få kompensasjon etter overgangsforskriften her, da det ikke er noe bortfall å kompensere for.
Bruker som mottar tidsbegrenset uførestønad før 01.03.2010 og som ville hatt krav på det skattemessige særfradraget, jf. skatteloven § 6-81, har rett til et tillegg til arbeidsavklaringspengene tilsvarende det skattemessige særfradraget.
[Endret 6/11]
Dersom uføregraden per 28.2.2010 var 67 prosent eller mer, utgjør kompensasjonen 39 prosent av særfradraget for 2010 pr år. Dersom uføregraden var mindre enn 67 prosent, utgjør kompensasjonen 19,5 prosent av særfradraget for 2010 pr år. Senere endringer i særfradragssatsene i skatteloven fører ikke til endringer i kompensasjonsgraden etter overgangsforskriften.
Kompensasjonen utbetales som arbeidsavklaringspenger og innberettes og skattlegges som ordinære arbeidsavklaringspenger.
Mottaker av tidsbegrenset uførestønad kan, når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, ha en årlig inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen.
Mottakere av arbeidsavklaringspenger har ikke rett til slik friinntekt, da all pensjonsgivende inntekt fører til reduksjon i ytelsen. Dette vil si at mottakere av tidsbegrenset uførestønad vil ved overgangen til arbeidsavklaringspenger 01.03.2010 miste denne friinntekten. For å kompensere for bortfall av bestemmelsen, er det gitt særlige regler om kompensasjon i § 7.
Bortfall av friinntekt kompenseres ved at brukere som mottar tidsbegrenset uførestønad pr. 28.02.2010 gis rett til å arbeide 16 timer pr. meldeperiode uten at arbeidsavklaringspenger blir redusert. En meldeperiode er den 14-dagers perioden som det aktuelle meldekortet knytter seg til, jf § 11-7. På meldekortet skal brukere som har kompensasjon for bortfalt friinntekt, alltid føre opp alle timer de arbeider. Deretter vil det i Arena bli foretatt en reduksjon av antall oppgitte timer. Brukeren skal ikke selv trekke fra 16 timer fra faktisk antall timer arbeidet i meldeperioden.
Det er viktig å merke seg at i motsetning til ftrl § 12-12 er det ikke gitt regler om inntektstak for arbeidsavklaringspengene.
I overgangsperioden kan derfor stønad/ytelse og inntekt fra arbeid til sammen overstige tidligere inntekt, uten at dette har
noen konsekvens for stønaden/ytelsen.
Mottakere av rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad kan, når de først har fylt inngangsvilkåret om minst 50 % reduksjon i arbeidsevnen, motta ytelsen helt ned til 20 % reduksjon i arbeidsevnen. Dette vil si at mottaker av rehabiliteringspenger / tidsbegrenset uførestønad, kan arbeide i inntil 80 % stilling uten at ytelsen faller bort.
Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan arbeide inntil 60 prosent stilling uten at arbeidsavklaringspengene bortfaller.
For å sikre tidligere mottakere av rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad en fortsatt mulighet til å kombinere arbeid i høy stillingsprosent (inntil 80 %) med delvis ytelse, er det gitt særlige regler i § 8. Etter bestemmelsen kan brukere som mottok rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad pr 28.02.2010 motta arbeidsavklaringspenger i overgangsperioden med uføregrader helt ned til 20 % ut vedtaksperioden.
Barnetillegg kompensert som arbeidsavklaringspenger, jf. § 5, reduseres ved arbeid ut over 16 timer per meldeperiode.
Barnetillegg utbetalt for overgangstilfeller fra rehabiliteringspenger, vil også bli redusert ved innrapporterte arbeidede
timer.
Mottakere av rehabiliteringspenger kan motta økonomiske ytelser, for eksempel etterlønn, fra sin arbeidsgiver uten at ytelsen blir redusert tilsvarende. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan ikke motta ytelser fra arbeidsgiver uten at ytelsen blir redusert tilsvarende. Dette vil si at mottakere av rehabiliteringspenger, ved overgangen til arbeidsavklaringspenger 01.03.2010, vil miste retten til å beholde ytelsen ubeskåret ved økonomiske ytelser fra arbeidsgiver. For å kompensere for bortfallet, er det gitt særlige regler i § 9.
Etter bestemmelsen blir ikke arbeidsavklaringspenger redusert med ytelser fra arbeidsgiver i overgangsperioden. Det vil si at arbeidstakere som mottar gavepensjon og lignende fra arbeidsgiver likevel vil motta ureduserte arbeidsavklaringspenger i overgangsperioden.
Det kan ha vært gjort avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som gjør at bruker mottar full lønn, mot at rehabiliteringspengene blir utbetalt til arbeidsgiver etter fullmakt. Slik fullmakt gjelder kun i forhold til rehabiliteringspenger, og fullmakten opphører ved overgangen til arbeidsavklaringspenger den 01.03.2010. Dette vil si at bruker kan fortsatt motta ytelser fra arbeidsgiver, men arbeidsgiver sin rett til utbetaling av brukeren sin ytelse opphører.
Mottakere av rehabiliteringspenger med yrkesskadefordel har rett til å oppholde seg i utlandet uten restriksjoner. Mottakere av tidsbegrenset uførestønad har rett til å oppholde seg i utlandet så lenge de er medlemmer i folketrygden. For mottakere av arbeidsavklaringspenger er derimot hovedregelen den at vedkommende må oppholde seg i Norge, jf § 11-3. For å sikre mottakere av de tidligere ytelsene en fortsatt rett til å oppholde seg i utlandet, er det gitt særlige regler i § 10.
Etter bestemmelsen videreføres tidligere regler om utenlandsopphold for brukere som har mottatt rehabiliteringspenger etter reglene om yrkesskade eller tidsbegrenset uførestønad. Disse gis rett til å oppholde seg i utlandet uavhengig av § 11-3. Det må likevel presiseres at øvrige vilkår for arbeidsavklaringspenger fortsatt må være oppfylt.
For brukere som pr. 28.02.2010 mottar rehabiliteringspenger uten yrkesskadefordel, er reglene om utenlandsopphold de samme som for arbeidsavklaringspenger. Dette vil si at dersom det foreligger vedtak om rehabiliteringspenger i utlandet pr. 28.02.2010 må dette også regnes som vedtak om arbeidsavklaringspenger i utlandet fra 01.03.2010 for den perioden vedtaket gjelder.
§ 11 - Kompensasjon for nedgang i dagsats
På bakgrunn av denne bestemmelsen skal det gis kompensasjon til tidligere mottakerne av attføringspenger som har gått ned i ytelse pga regel endringen for samordning. Tidligere mottakere av attføringspenger fikk ytelsen samordnet krone for krone, mens for arbeidsavklaringspenger skal det utføres en prosentvis samordning. Den nye § 11 bestemmelsen sikrer at brukene som går ned i ytelse på grunn av denne omleggingen skal gis en kompensasjon. Gruppen dette gjelder er hovedsakelig de som mottar en kombinasjon av attføringspenger og uførepensjon. Tidligere dagsats etter samordning skal settes lik ny dagsats etter samordning.
§ 12 - Ikrafttredelse
Forskrift trer i kraft 1. mars 2010.
Samtidig oppheves Forskrift 11. september 2001 nr. 1078 og forskrift 30. september 1993 nr. 917.