Rundskriv

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for arbeid og aktivitet 

Sist endret 01.06.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet jf. overskriftene:

Innledning
§ 11- andre ledd – Unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet
§ 11-3 tredje ledd – Unntak for utenlandsopphold som ikke følger av aktivitetsplanen

 

Innledning

[Endret 6/12]

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader stilles det krav om opphold i Norge. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er behovet for å kunne følge opp bruker i forhold til riktig ytelse og arbeidsrettet aktivitet og til enhver tid vite om vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. 

Arbeidsavklaringspenger anses som en kontantytelse under sykdom i henhold til EØS-forordning 883/2004. 

I de tilfellene en bruker flytter til et annet EØS-land, kan vedkommende fortsatt anses for å være omfattet av norsk lovgivning (medlem i trygden) etter EØS-reglene. Arbeidsavklaringspenger kan derfor på visse vilkår eksporteres til et annet EØS-land. Forutsetningen er at vedkommende var i arbeid og medlem i folketrygden på tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet). Se rundskriv til hovednr. 40 – kapittel 11 pkt. 11.3.3. for nærmere beskrivelse av vilkårene. 

Det vises for øvrig til EØS-avtalens trygdedel og tilhørende rundskriv, samt til trygdeavtaler Norge har med andre land og egne rundskriv om dette. Dersom det er motstrid mellom de norske reglene og bestemmelsene i trygdeavtaler, herunder EØS-avtalen, går avtalens regler foran, jf. ftrl. § 1-3. 

§ 11-3 første ledd - Hovedregel om opphold i Norge

Som hovedregel må bruker oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. 

§ 11-3 andre ledd - Unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak i utlandet

[Endret 6/12]

Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader kan unntaksvis gis til bruker som i henhold til sin aktivitetsplan, jf. arbeids og velferdsforvaltningsloven § 14a, får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. 

Medisinsk behandling i utlandet

Det følger av unntaksbestemmelsen i andre ledd at ytelser likevel kan gis til personer som får medisinsk behandling i utlandet. Det er en forutsetning at det foreligger medisinske uttalelser fra behandler som begrunner behovet for en slik behandling, herunder en behandlings- og oppfølgingsplan. Videre må det forutsettes at behandlingen er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis her i Norge. 

Behandling der folketrygden dekker utgiftene

Dersom behandling i utlandet dekkes av folketrygden, skal behandlingen godkjennes som en del av aktivitetsplanen og gi dispensasjon fra hovedregelen om opphold i Norge for å ha krav på ytelser etter kap. 11. 

Det skal legges en plan for hvordan oppfølgingen i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. 

Behandling der folketrygden ikke dekker utgiftene

Dersom folketrygden ikke dekker behandlingen vil det kun være i følgende spesielle tilfeller at en slik behandling kan godkjennes som en del av aktivitetsplanen og gi dispensasjon fra kravet om opphold i Norge for å ha krav på ytelser etter kap. 11:

Behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet)

Ved behandlingsreiser i regi av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), kan det gis dispensasjon fra kravet om opphold i Norge for å ha krav på ytelser etter kap. 11. 

Det må foreligge medisinske opplysninger som redegjør for hvorfor behandlingen skal skje i utlandet og en behandlingsplan. 

Tilbudet om behandlingsreiser til utlandet gjelder for barn, ungdom og voksne som har inflammatoriske (betennelsesaktige) revmatiske leddsykdommer, psoriasis, voksne med senskader etter poliomyelitt samt barn og ungdom med kronisk lungesykdom og/eller atopisk eksem. Behandlingene består av tre til fire ukers behandling i varmt klima med fysikalsk og medisinskfaglig oppfølging. 

Dette vil typisk være tre til fire ukers behandling i varmt klima med fysikalsk og medisinskfaglig oppfølging. 

Behandlingen finansieres gjennom en egen tilskuddsordning på statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for ordningen. Den daglige administrasjon er delegert til Rikshospitalet HF, revmatologisk avdeling, seksjon for behandlingsreiser. 

Det skal legges en plan for hvordan oppfølgingen i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. 

Behandlingsreiser i regi av helseforetakene, pasientrettighetsloven § 2-1, 5 ledd

I tilfeller der bruker får dekket utgifter til behandlingsreiser til utlandet i regi av helseforetakene, bør dette gi grunnlag for å gi ytelser etter kap. 11 under opphold i utlandet. Dette vil omfatte nødvendig behandling som ikke kan gis i Norge. Det må foreligge medisinske opplysninger som redegjør for hvorfor behandlingen skal skje i utlandet og en behandlingsplan. 

Det skal legges en plan for hvordan oppfølgingen i best mulig grad kan ivaretas under utenlandsoppholdet. 

Behandlingsreiser i regi av ulike pasientorganisasjoner

Helt unntaksvis vil det kunne gis ytelser under gjennomføring av behandlingsreiser i utlandet i regi av pasientorganisasjoner. Det vil i disse tilfeller være spesielt viktig å få dokumentert hva slags behandling det er snakk om, hvorfor behandlingen skal skje i utlandet og en behandlingsplan. Behandlingen må være vitenskapelig basert og allment anerkjent i medisinsk praksis og fagmiljø i Norge. Videre må behandlingsplanen vurderes mot annen arbeidsrettet aktivitet i Norge. Behandling i utlandet bør ikke godkjennes hvis det er aktuelt med arbeidsrettede tiltak i samme periode, og behandlingen vil forsinke arbeidsavklaringsløpet vesentlig. 

Arbeidsrettet tiltak i utlandet

Det følger av unntaksbestemmelsen i andre ledd at ytelse også kan gis til bruker som i henhold til sin aktivitetsplan deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. Det avgjørende er at dersom et arbeidsrettet tiltak i utlandet er godkjent etter forskrift om arbeidsrettede tiltak mv., kan bruker få beholde arbeidsavklaringspenger under gjennomføring av det arbeidsrettede tiltaket i utlandet etter § 11-3 andre ledd. 

Når denne muligheten er åpnet, blir det avgjørende om det er behov/nødvendig og hensiktsmessig å gjennomføre det arbeidsrettede tiltak i utlandet for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre, jf. ftrl. § 11-6 og forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. 

Arbeidsrettet tiltak i utlandet kan i enkelte tilfeller være hensiktsmessig av medisinske årsaker, hvor arbeidsrettet tiltak og aktiv behandling foregår parallelt. 

Dersom et arbeidsrettet tiltak i utlandet blir godkjent innebærer dette samtidig en dispensasjon fra vilkåret om opphold i Norge for tilleggsstønader etter ftrl. § 11-12 og arbeidsavklaringspenger etter ftrl. § 11-13. Personer som gjennomfører arbeidsrettet tiltak i utlandet, må henvende seg til NAV for å få utstedt de nødvendige attester (EØS) eller andre dokumenter i forbindelse med trygdedekning for andre ytelser (f. eks. eventuell legehjelp) i utlandet. NAV bør gi opplysning om dette i vedtak om godkjenning av arbeidsrettet tiltak i utlandet. 

Konsekvenser for medlemskap

[Tilføyd 6/12]
 
Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes bruker fortsatt som bosatt i Norge. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år, jf. folketrygdloven § 2-1.

Medlemskapet i folketrygden opphører som hovedregel dersom bruker tar opphold i utlandet, og oppholdet er ment å vare mer enn 12 måneder, jf. § 2-14 første ledd. Medlemskapet varer likevel så lenge bruker mottar sykepenger, er under behandling i sykehus eller er godtatt som arbeidssøkende hos NAV jf. § 2-14 tredje ledd bokstav a) og b).

En person som oppholder seg i utlandet for eksempel på grunn av studier (uten lån og stipend fra Lånekassen), kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden, jf. § 2-8. Frivillig medlemskap etter § 2-9 bokstav b) omfatter dekning etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 11-3 tredje ledd - Unntak for utenlandsopphold som ikke følger av aktivitetsplanen

[Endret 6/12]

I utgangspunktet er det ikke adgang til å oppholde seg i utlandet og samtidig motta arbeidsavklarings­penger og tilleggsstønader. Dersom bruker oppholder seg i utlandet og slikt sett ikke er tilgjengelig for NAV, medfører dette at ytelsen bortfaller i perioden. 

Tredje ledd i bestemmelsen åpner opp for at det unntaksvis også kan gis ytelser i begrensede perioder under opphold i utlandet, eksempelvis ved midlertidige pauser mellom tiltak eller i ventetid på behandling/tiltak. 

Det bør vanligvis ikke utbetales ytelser utover tidsrommet for en vanlig feriereise. Med vanlig feriereise menes en periode på inntil fire uker. Dette forutsetter imidlertid at det kan godtgjøres at utenlandsoppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer NAVs oppfølging og kontroll. Det sentrale element i denne sammenheng er at utarbeidingen eller gjennomføringen av aktivitetsplanen ikke påvirkes negativt av utenlandsoppholdet. 

Bruker må søke NAV-kontoret om forhåndsgodkjenning før han kan ta med seg arbeidsavklaringspengene under midlertidig opphold i andre land. Skjemaet 11-03.07 bør benyttes, forutsatt at tidsmessige årsaker ikke gjør dette umulig. Dersom NAV ikke har noen aktuelle aktiviteter å tilby i perioden, skal dette ikke regnes som perioder med fravær, jf. §§ 11-8 og 11-9.

Dersom NAV-kontoret innvilger søknaden, kan tillatelse gis muntlig og notatføres i Arena. Konsekvenser for oppfølging må vurderes, herunder innsending av meldekort. Bruker må informeres om innsendingsmåter (meldeform) og konsekvenser av for sent innsendte kort. Dersom NAV-kontoret ikke innvilger søknaden, skal bruker ha skriftlig avslagsbrev med begrunnelse og informasjon om alminnelig klageadgang, jf. forvaltningsloven § 29. Dersom bruker velger å reise til utlandet til tross for at NAV ikke har innvilget søknaden, må stans av arbeidsavklaringspengene vurderes jf. §§ 11-8 og/eller 11-9.