Rundskriv

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

Sist endret 14.01.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriften:
AFP i offentlig og privat sektor

Første ledd - bortfall av arbeidsavklaringspenger

Retten til ytelser etter kapittel 11 faller bort i den utstrekning slik ytelse omfattes av ansvarsområdet i annen lovgivning. Hensynet bak regelen er at utgifter som andre instanser har hovedansvar for å dekke skal ikke dekkes av folketrygden. Dersom to ytelser har overlappende formål skal ytelser etter kapittel 11 falle bort.

Opplæringslovgivningen

[Endret 1/11]

Opplæringslovgivningen vil i en del tilfeller være overlappende i forhold til enkelte ytelser etter § 11-12. I slike tilfeller faller retten til ytelser etter kapittel 11 bort.

Offentlige tjenestepensjonsordninger

[Endret 1/11]

Hvis en bruker mottar ytelser fra andre pensjonsordninger enn folketrygden, er det pensjonsordningen og ikke NAV som skal foreta samordning. Ytelser etter folketrygdloven skal derfor utbetales fullt ut.

Etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) § 25 plikter NAV å informere offentlige tjenestepensjonsordninger om ytelser etter kapittel 11 som utbetales av NAV. Se Rutine for utveksling av opplysninger om arbeidsavklaringspenger (AAP) med offentlige tjenestepensjonsordninger .

Utbetaling av arbeidsavklaringspenger for perioder tilbake i tid (etterbetalinger) skal også samordnes etter samordningsloven. Dersom tjenestepensjonsordningen har utbetalt for mye tjenestepensjon i etterbetalingsperioden, kan tjenestepensjonsordningen fremme refusjonskrav overfor NAV, jf. samordningsloven § 26. Se Rutine for refusjonskrav i AAP fra TP-ordning .

Stønad til livsopphold

[Endret 1/11]

I noen tilfeller kan en bruker som mottar stønad til livsopphold etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 få etterbetalt ytelser blant annet etter folketrygdloven, herunder arbeidsavklaringspenger.

Kommunen kan da kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 26. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

Kvalifiseringsstønad

[Endret 1/11]

Kvalifiseringsstønad er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 35. En bruker vil i utgangspunktet ikke kunne fylle vilkårene for kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger samtidig. Samordning vil derfor ikke være aktuelt.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 38 regulerer kommunens rett til å kreve refusjon i ytelser fra folketrygdloven. Hvis en bruker får innvilget ytelser etter kapittel 4, 8 og 14 kan kommunen kreve refusjon i etterbetalingen. Kommunen kan altså ikke kreve refusjon i ytelser etter kapittel 11 ved utbetaling av kvalifiseringsstønad.

Lønnsgaranti

[Tilføyd 1/11]


Når en bruker mottar arbeidsavklaringspenger og samtidig mottar lønn fra en deltidsstilling i en bedrift som går konkurs, vil bruker kunne rette et krav mot den statlige lønnsgarantiordningen. Bruker som mottar AAP kan imidlertid ikke søke om forskutterte dagpenger i konkurs, slik tilfellet vil være for ordinære arbeidssøkere. Det er ikke anledning til å kombinere dagpenger og AAP, jf. folketrygdloven § 11-23.

Når bruker ikke lenger utfører lønnet arbeid, vil vedkommende få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger. Det følger av dekningsloven § 9-3 nr. 1 femte ledd at det skal gjøres fradrag i lønnsgarantikravet dersom bruker har hatt annen inntekt i søknadsperioden. Arbeidsavklaringspenger vil falle inn under definisjonen av ”annen inntekt”, og skal oppgis på søknadsskjema om lønnsgaranti (A-skjema), jf. forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 3-2.

Bruker vil imidlertid kunne ha et krav på lønn for perioden forut for konkursen. Dersom det er ført arbeidstimer på meldekortene for denne perioden, skal en eventuell etterbetaling av lønn ikke føre til avkorting av arbeidsavklaringspengene, jf. folketrygdloven § 11-19.

AFP i offentlig og privat sektor

[Endret 1/12, 1/13]

Arbeidsavklaringspenger kan ikke kombineres med avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. For privat sektor kan gammel AFP heller ikke kombineres med arbeidsavklaringspenger. Dette er tilfeller der AFP privat er tatt ut med virkning før 1.1.2011.

Ny AFP i privat sektor er den eneste AFP som kan kombineres med arbeidsavklaringspenger. Ny AFP i privat sektor skal ikke føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene.

Dersom det har blitt innvilget både AFP og AAP i en ugyldig kombinasjon og dette har ført til feilutbetaling, skal ytelsen som er innvilget sist anses som feilutbetalt og skal behandles etter rutiner for feilutbetaling.

Andre ledd - forskriftshjemmel

Det er ikke gitt forskrifter til bestemmelsen.