Rundskriv

§ 11-23 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

Sist endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriftene:

Innledning
§ 11-23 første ledd - bruker som har rett til flere fulle ytelser fra folketrygden i samme tidsrom
Uføretrygd – kapittel 12

 

Innledning 

[Endret 4/14, 12/14]

I noen tilfeller kan en bruker samtidig fylle vilkårene for flere folketrygdytelser som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom.

Reglene i folketrygdloven skal sikre at det lønner seg å være i arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Derfor er det en grunnleggende forutsetning i regelverket at en bruker ikke kan motta mer enn en full folketrygdytelse av gangen for samme periode.

Samtidig må det gjennom samordningsreglene sikres at brukere som har krav på flere folketrygdytelser i samme tidsrom ikke kommer dårligere ut enn hvis vedkommende bare har rett til en ytelse.

Det har vært et ønske om tydelighet i forhold til fremgangsmåten for samordningen, og derfor er reguleringen av hele ytelser og reduserte ytelser delt i to bestemmelser, henholdsvis §§ 11-23 og 11-24.

Personer som er tilstått uføretrygd har rett til å beholde denne ytelsen under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak.

§ 11-23 første ledd - bruker som har rett til flere fulle ytelser fra folketrygden i samme tidsrom

[Endret 1/11, 4/14, 12/14]

Brukere som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen folketrygdytelse som skal dekke samme inntektstap for samme tidsrom kan velge ytelse.

For at bruker skal kunne velge med hjemmel i § 11-23 må begge ytelsene ha som formål å dekke inntektstap ved sykdom. Dersom bruker er i en situasjon som gir rett til andre fulle ytelser som ikke har som formål å dekke inntektstap ved sykdom (men andre livssituasjoner), har det formodningen mot seg at vilkårene for fulle arbeidsavklaringspenger er oppfylt samtidig. Det betyr at bruker ikke har rett til å velge mellom fulle arbeidsavklaringspenger og fulle ytelser etter folketrygdloven som har til formål å dekke inntektstap ved andre forhold enn sykdom.

 I praksis betyr dette at valgretten begrenser seg til arbeidsavklaringspenger og sykepenger, fordi disse ytelsene har til formål å dekke samme forhold.   Merk at det kan forekomme tilfeller hvor bruker fyller vilkårene for sykepenger, men ikke for arbeidsavklaringspenger.

Beregning av høyeste ytelse

Hvilken ytelse som vil gi den høyeste utbetalingen må beregnes i hvert enkelt tilfelle. 
 

Ytelse der man kan velge

Sykepenger - kapittel 8

[Endret 1/11, 4/14]

Sykepenger etter § 8-4 første ledd ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. I de tilfellene bruker må være borte fra arbeidet, kan det ytes sykepenger også når vedkommende deltar på et arbeidsrettet tiltak, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav c).

Folketrygdloven § 8-48 andre ledd hjemler en  rett til den høyeste ytelsene av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 11-23, som hjemler en valgrett mellom de to livsoppholdsytelsene uavhengig av hvilken ytelse som er høyest.

Dersom en sykepengemottaker har søkt om arbeidsavklaringspenger, skal valgretten ivaretas ved at NAV Forvaltning vurderer hva som vil være den gunstigste livsoppholdsytelsen for bruker ut fra en totalvurdering. Sammenligningsgrunnlaget skal være dagsats basert på faktisk sykepengegrunnlag sammenholdt med dagsats basert på fulle arbeidsavklaringspenger inklusiv barnetillegg. Dersom NAV kommer til at sykepenger er gunstigst for bruker, skal NAV Forvaltning gi bruker et skriftlig avslag (midlertidig) på arbeidsavklaringspenger. Bruker skal med virkning framover i tid ha rett til å velge en annen løsning enn den NAV har kommet til.

Bruker skal ikke behøve å sette fram en ny søknad om arbeidsavklaringspenger i slike tilfeller. Når saken nærmer seg maksdato for sykepenger, skal NAV Forvaltning på eget initiativ ta opp igjen saken (på bakgrunn av oppfølgingsoppgave) og behandle brukers søknad om arbeidsavklaringspenger dersom dette fortsatt er aktuelt. NAV Forvaltning bør innhente informasjon fra NAV-kontoret, for å avklare hvorvidt det vil være aktuelt med arbeidsavklaringspenger etter utløp av sykepenger.

Dersom arbeidsavklaringspengene isolert sett er den høyeste livsoppholdsytelsen, skal valgretten ivaretas ved at NAV fatter vedtak om arbeidsavklaringspenger. Dersom kombinasjonen av arbeidsavklaringspenger  inklusiv barnetillegg og tilleggsstønader etter § 11-12 vil gjøre at bruker kommer bedre ut enn med sykepenger (uten tilleggsstønader), skal NAV velge arbeidsavklaringspenger. Dette selv om arbeidsavklaringspengene  er den laveste livsoppholdsytelsen. I vedtaket om arbeidsavklaringspenger må det framgå at konsekvensen av valget vil være at maksimal stønadsperiode på 4 år begynner å løpe fra fra-dato på vedtak om arbeidsavklaringspenger, jf. §11-10. Bruker skal med virkning framover i tid ha rett til å velge en annen løsning enn den NAV har kommet til.

Dersom bruker har en gjenværende rett til sykepenger når det arbeidsrettede tiltaket etter § 8-4 c) er over, skal bruker ha rett til å velge sykepenger igjen etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader under gjennomføring av tiltak. Dette såframt vilkårene for sykepenger fortsatt er oppfylt. 

I tilfeller hvor bruker blir syk i en deltidsstilling som bruker har ved siden av arbeidsavklaringspengene, kan bruker i enkelte tilfeller motta en kombinasjon av begge ytelsene (samordning). Dette forutsetter at sykepengerett for deltidsstillingen er i behold og at vilkårene for sykepenger er oppfylt. Se rundskrivet til § 8-12 for opptjening av ny sykepengerett og rundskrivet til § 11-24 om hvordan samordningen skal skje.

Uføretrygd – kapittel 12

[Tilføyd 4/14. Endret 12/14 ]

Personer som har uføretrygd med 100 prosent uføregrad anses for å ha full uføretrygd i denne sammenhengen, selv om de ikke får utbetalt full uføretrygd fordi utbetalingsgraden er redusert.

Personer som er tilstått uføretrygd har rett til å beholde denne ytelsen under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak som sannsynligvis vil øke arbeidsinntekten utover beløpsgrensen. Det er viktig å være oppmerksom på at det  ikke er nødvendig å overføre bruker til arbeidsavklaringspenger for at vedkommende  skal få tilgang til tiltak, virkemidler og tilleggsstønader etter § 11-12.

Tiltaksdeltaker bør derfor som utgangspunkt ikke overføres til kap. 11, såframt vedkommende ikke velger å sette fram søknad om arbeidsavklaringspenger istedenfor uføretrygd. Dersom medlemmet velger å søke og får innvilget  arbeidsavklaringspenger i en slik situasjon, må vedkommende si fra seg retten til uføretrygd fra det tidspunktet arbeidsavklaringspenger blir tilstått.  Dersom personen igjen ønsker å motta uføretrygd, må vedkommende sette fram ny søknad. 
 

Ytelser som fører til bortfall av arbeidsavklaringspenger 

Dagpenger

[Tilføyd 4/14]

Bruker kan ikke velge mellom arbeidsavklaringspenger og dagpenger etter folketrygdloven kap. 4. Regelverkene for de to livsoppholdsytelsene utelukker hverandre gjensidig.

Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger - kapittel 9

[Endret 1/11]

Dersom brukeren mottar fulle omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. Vilkårene for arbeidsavklaringspenger anses ikke å være oppfylt samtidig fordi omsorgspenger forutsetter en annen aktivitet enn behandling eller arbeidsrettede tiltak.

Foreldrepenger - kapittel 14

[Endret 1/11]

Dersom brukeren mottar fulle foreldrepenger eller adopsjonspenger etter kapittel 14 faller retten til arbeidsavklaringspenger bort. Vilkårene for arbeidsavklaringspenger anses ikke å være oppfylt samtidig fordi de nevnte ytelsene forutsetter en annen aktivitet enn behandling eller arbeidsrettede tiltak.

Både redusert sats for foreldrepenger (det vil si 80 prosent dekning i 54 uker) og 100 prosent dekning i 44 uker anses i denne sammenheng som full ytelse. 

Gradert uttak (delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid) etter § 14-16 regnes som redusert ytelse, men slikt gradert uttak kan bare gjøres i kombinasjon med arbeid. Aktiviteter som bruker gjør mens han mottar arbeidsavklaringspenger, kan ikke likestilles med arbeid i relasjon til § 14-16. Derfor kan foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger aldri kombineres. Det kan se ut som om dette kan kombineres, jf. ordlyden i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 13 bokstav d, men disse ytelsene kan ikke kombineres. Forskriften vil bli endret på dette punkt, da den i realiteten er en nullitet.

Engangsstønad etter § 14-17 skal ikke samordnes med arbeidsavklaringspenger. Begge ytelser kan mottas fullt ut samtidig.
 

Ytelser hvor det skal foretas samordning etter særlige regler

Overgangsstønad - kapittel 15

Dersom brukeren mottar overgangsstønad etter kapittel 15, foretas samordningen ut i fra reglene i § 15-9.

Ytelser til familiepleier - kapittel 16

[Endret 1/11]

Dersom brukeren mottar full pensjon, overgangsstønad eller utdanningsstønad etter kapittel 16, foretas samordningen etter reglene i § 16-8. 

Ytelser til gjenlevende ektefelle - kapittel 17

Dersom brukeren mottar ytelser til etterlatte etter kapittel 17 foretas samordningen etter reglene i § 17-8.

 

§ 11-23 andre ledd - alderspensjon eller barnepensjon

[Endret 1/11]

Innføring av ny fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, innebærer en valgfrihet i forhold til uttakstidspunkt for alderspensjon, og full frihet til å kombinere arbeids- og pensjonsinntekter uten avkorting. Arbeidsavklaringspenger skal derfor ikke falle bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter lovens kapittel 19 og 20. Se også § 11-4 tredje ledd for krav om inntektsbortfall.

Arbeidsavklaringspenger skal reduseres hvis bruker mottar barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. 

For brukere som mottar full barnepensjon sier § 11-23 andre ledd at arbeidsavklaringspenger skal reduseres med tilsvarende beløp, det vil si at det beløpet som mottas etter kapittel 18 går til fradrag krone for krone i arbeidsavklaringspengene.

 

§ 11-23 tredje ledd - forskriftshjemmel

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 omhandler forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden. Det fremgår av § 12 at foreldrepenger alltid anses som en full ytelse, uavhengig av om de er tatt ut med full eller redusert sats.