Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet
Bestemmelsen regulerer retten til arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon med fri kost og losji.
Som hovedregel skal arbeidsavklaringspengene avkortes ved lengre opphold i helseinstitusjon for personer som ikke har forsørgeransvar.
Ved kortere institusjonsopphold gis det unntak fra reduksjonsregelen. Hensikten er å unngå at brukeren får økonomiske problemer i tillegg til helseproblemene. Med kortere institusjonsopphold menes opphold som varer under fire måneder, se bestemmelsen i andre ledd.
Bestemmelsen gjelder kun for livsoppholdsytelsen, ikke for tilleggsstønadene etter
§ 11-12. Tilleggstønadene kan gis uten reduksjon selv om vedkommende er innlagt i institusjon med fri kost og losji da tilleggsstønadene
knytter seg til gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet (utredning/behandling/tiltak) og så lenge vedkommende gjennomfører
aktiviteten kan han/han gis full stønad knyttet til aktiviteten.
Reduksjonen skal skje uavhengig av type institusjon, og den skal være felles for alle personer/grupper. Med institusjon menes
derfor både offentlig og privat institusjon.
Første ledd angir reduksjonsbestemmelsens anvendelsesområde.
Dersom brukeren oppholder seg i institusjon med fri kost og losji, blir arbeidsavklaringspengene som hovedregel redusert ved lengre institusjonsopphold.
Det er en forutsetning for reduksjon av arbeidsavklaringspengene etter § 11-21 at institusjonen yter fri kost og losji. Krever institusjonen betaling av NAV eller brukeren for kost og/eller losji medfører dette at arbeidsavklaringspengene ikke kan reduseres etter denne bestemmelsen. Dette gjelder blant annet folkehøyskole.
Arbeidsavklaringspenger reduseres ikke dersom brukeren forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg. Med ektefelle menes
også samboer eller registrert partner, jf § 1-5. Det er ikke krav til at ektefellen eller barnet selv skal være medlem i folketrygden.
Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden samt de tre påfølgende månedene. Deretter blir de redusert med halvparten.
Eksempel:
Odin blir innlagt på Åssiden opptreningssenter den 15-10-09, og han blir der til 15-04-10. For oktober, som er innleggelsesmåneden, utbetales det fulle arbeidsavklaringspenger. Videre utbetales det fulle arbeidsavklaringspenger for november, desember og januar. Fra og med 01-02-10 og frem til 15-04-10 utbetales det arbeidsavklaringspenger med halvert beløp.
Dersom vedkommende igjen blir innlagt på institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen, uansett årsak (samme/ny sykdom) og uansett om det er samme eller ny institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger fra og med måneden etter at det nye oppholdet tok til. Forutsetningene er her, som ellers, at brukeren også ved dette institusjonsoppholdet ytes fri kost og losji.
Eksempel:
Odin har vært på Åssiden frem til og med den 15-04-10. Den 10-07-10 innlegges han på Universitetssykehuset og der blir han
liggende til den 10-08-10. Odin ytes da arbeidsavklaringspenger uten reduksjon i tidsrommet 10-07-10, og frem til 31-07-10.
Fra 01-08-10 og frem til utskrivelsen den 10-08-10 reduseres arbeidsavklaringspengene med halvparten.
Det gis fulle arbeidsavklaringspenger fra og med dagen etter utskrivningsdagen. Dette gjelder
også
dersom oppholdet avbrytes uten at vedkommende er utskrevet. Dersom institusjonen yter ”dagpenger” under feriefravær, regnes
dette ikke som avbrudd i oppholdet.
Dersom brukeren har faste og nødvendige utgifter til bolig og annet, kan NAV bestemme at arbeidsavklaringspengene likevel ikke skal reduseres.
Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene. Hensikten med bestemmelsen er at brukeren skal kunne beholde bolig og andre eiendeler så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Tilsvarende vurdering som beskrevet til § 3-28 fjerde ledd kan nyttes.
Utgiftene må dokumenteres.